TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Langmoen industri/avfalls område GNR. 45, BNR. 14, 184, 172
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Langmoen Gardsnummer: 45 Bruksnummer: 14, 184, 172 Tiltakshaver: Adresse: Nissedal kommune V \Sveinung Seljås Nissedal kommune, 3855 Treungen Navn på sak: Reguleringsplan for Langmoen industriområde - Nissedal Saksnummer: 09/1532 Registrering utført: 12-13.08.2009 Ved: Bjørn Christian Edvardsen og Anja Nordvik Sæter Rapport utført: 14.08.2009 Ved: Bjørn Christian Edvardsen Undersøkelsestype Autom. fredete kulturminner i området: Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Fornminnetype Ingen X Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C): Ingen Ingen Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 5 Merknader: - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 5 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 5 Datering... 6 OMRÅDET... 7 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 8 UNDERSØKELSEN... 8 deltagere og tidsrom... 8 Automatisk fredete kulturminner... 9 KONKLUSJON... 9 Ingen kulturminner... 9-2 -
Kart 1. Viser lokalisering av planområdet for Langmoen industriområde i Nissedal kommune ved fylkesgrensen mellom Telemark og Aust-Agder fylke. - 3 -
Kart 2. Viser et detaljkart over planområdet for Langemoen industriområde, vest for riksveg 41 i Nissedal kommune. - 4 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med reguleringsplanen ved Langmoen industriområde gnr 45 bnr 14,172 og 184 i Nissedal kommune ble det gjennomført er kulturhistorisk registrering av planområdet jf 9 av Kulturminneloven av 9. juni 1978. Tiltakshaver for reguleringsplanen er Nissedal kommune v / Sveinung Seljås. Reguleringsplanen skal tilrettelegge for utbygging av eksisterende industri og avfallsområde med tilhørende anlegg. Da tidligere registreringer uført av økonomisk kartverk ofte er mangelfulle var det nødvendig med en kulturhistorisk registrering av planområdet før Telemark fylkeskommune kunne uttale seg til planen. Planområdet er lokalisert i et område sør i Nissedal kommune, omtrentlig 1 kilometer nord for fylkesgrensa mellom Aust-Agder og Telemark (kart 1). Det er tidligere ikke registrert kulturminner i området rundt tiltenkt regulert område. Reguleringsområdet består av en stor silt/grusavsetting og vegetasjonen har tidligere bestått av furuskog. I slike områder med bestående av lette masser i undergrunnen kombinert med lett tilgjengelig trevirke har det tradisjonelt vært registret flere anlegg tilknyttet kullproduksjon i form av kullmiler og kullgroper. Det aktuelle området hadde med andre ord et visst potensial for nyregistrering av automatisk fredete kulturminner. Det ble under undersøkelsen søkt etter synlige kulturminner som kullframstillingsanlegg/ jernframstillingsplasser, fossil åkermark og andre typer utmarksminner. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor tiltenkt regulert område Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden - 5 -
(http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 2 for en mer detaljert inndeling. Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 8250 6350 fvt Ca 6350 4650 fvt Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca 3300 2350 fvt Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Ca 1000 500 fvt - 6 -
Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Figur 2: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling (fvt.= før vår tidsregning). Området Planområdet måler omtrentlig 400 dekar i flatemål er lokalisert i et område sør i Nissedal kommune. Området er lokalisert 1 kilometer nord for fylkesgrensa mellom Aust-Agder og Telemark på vestsiden av riksvei 41, 7 kilometer sør for Tjønnfoss (kart 1 og 2). Innenfor tiltenkt reguleringsområde er det i dag et eksisterende avfallsforbrenningsanlegg / avfallsmottak, samt et pågående jordsmonnsprosjekt i forbindelse med furumoen i regi av Norsk institutt for skogforskning. TERRENGET Reguleringsområdet består av en stor flat silt/grusavsetting og vegetasjonen har tidligere bestått av furuskog. Deler av furumoen ble hogd i 2007/2008. I dag eksisterer det bare lommer igjen av denne slik at det meste av området danner en hogstflate. Høydeforskjellen innenfor området er omtrentlig 5 meter. I slike områder med bestående av lette masser i undergrunnen kombinert med lett tilgjengelig trevirke har det tradisjonelt vært registret flere anlegg tilknyttet kullproduksjon i form av kullmiler og kullgroper. Bilde 1. Informasjon fra NIFS. Bilde 2. Viser Terrenget og hogstflata sør i planområdet. - 7 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere blitt registrert automatisk fredete kulturminner innefor eller i umiddelbar nærhet av tiltenkt regulert område. Strategi og metode I og med at man ikke hadde påvist noen tidligere registrerte kulturminner i området eller områdene rundt, ble målet for undersøkelsen å avdekke eventuelle kulturminner fra flere mulige epoker. Vi ville her først og fremst sjekke hogstflata/furumoen for kullframstillingsanlegg. Dette da områder med bestående av lette masser i undergrunnen kombinert med lett tilgjengelig trevirke har det tradisjonelt vært registret flere anlegg tilknyttet jakt og fangst i form ab fangstgropanlegg, samt kullproduksjon i form av kullmiler og kullgroper. Prøvestikking ble ikke sett på som et matnyttig alternativ, da hele reguleringsområdet var flatt uten noe terrengmessige formasjoner å jobbe ut ifra med tanke på boplasser fra steinalder. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode/metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område systematisk for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Eventuelle funn og prøvestikk skal måles inn med GPS. Feilmarginen til denne kan være opp til 2 meter altså ikke nøyaktig nok for å kalle det en innmåling men fungerer heller som en indikasjon i registreringssammenheng. I tillegg ble det gjort foto dokumentasjon av området gjennom hele registreringen. Bilde 3. Viser eksisterende avfallsanlegg nordvest i området. Bilde 4. Illustrerer hogstflata sentralt i tiltenkt regulert område. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført av undertegnede og Anja Nordvik Sætre. Undersøkelsen startet 12.08.2009 kl 09 00 og ble avsluttet 13.08.2009 kl 1430 i felt. I alt gikk det med 4 dagsverk til undersøkelsen og ytterligere 1 dagsverk til skriving av rapport og etterarbeid. Totalt ble 5 dagsverk brukt på området. Rapporten ble skrevet av undertegnede og ferdigstilt 14.08.2009. - 8 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble under undersøkelsen søkt etter synlige kulturminner som kullframstillingsanlegg/ jernframstillingsplasser, fossil åkermark, fangstanlegg og andre typer utmarksminner. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor tiltenkt regulert område INGEN KULTURMINNER Konklusjon I forbindelse med reguleringsplanen ved Langmoen industriområde gnr 45 bnr 14,172 og 184 i Nissedal kommune ble det gjennomført er kulturhistorisk registrering av planområdet jf 9 av Kulturminneloven av 9. juni 1978. Det ble under registreringen ikke gjort funn av automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor tiltenkt regulert område. SKIEN 14.08.2009 Bjørn Christian Edvardsen / Åsne Dolve Meyer Feltleder / Saksbehandler - 9 -