Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Like dokumenter
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Overvåking som følge av Vannforskriften

Overvåking av vann og vassdrag

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Klassifisering av planteplankton,

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Tiltaksrettet overvåking

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking)

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget Hemnessjøen, Foto: NIVA

Overvåkingsveileder for vann

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Hvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt

Miljøgifter i vannforvaltningen

Miljøtilstand og miljømål i planene

Planteplankton og støtteparametere

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Overvåkingsveileder for vann

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

RAPPORT L.NR Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet

Norsk vann i en Europeisk ramme

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen

Økologisk tilstand i PURA

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Jo Halvard Halleraker

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

RAPPORT L.NR Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Klassifisering av miljøtilstand i vann

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Planteplankton i innsjøer

Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Vannforskriften i en kortversjon

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Miljøfaglige oppgaver hos FM

Karakterisering Hjelmeland

Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)

Karakterisering Suldal innsjø

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Erfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A

Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer?

Transkript:

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012

SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen Tilstand (5 klasser) Forurensningsgrad (5 klasser) Egnethet (4 klasser) 1992 kortversjonen 1997 revidert utgave Tilstand (5 klasser) Egnethet (4 klasser) Egen veileder om miljømål og forventet naturtilstand

Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning SVÆRT GOD GOD MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG Kilde: Omarbeidet fra EUkommisjonen

SFT systemet og Vannforskrift-systemet Enkelt og oversiktlig, én vanntype Mange vanntyper, 24, 16, 24 Enkle kjemiske parametre Knyttet til bruk - egnethet Mer biologi, beholde kjemi, utvikle hydromorfologi Bruk?

Klassifisering av tilstand avhenger av vanntypen SFT - SYSTEMET FOR BESTEMMELSE AV TILSTAND SFT 97:04 Likt for alle vanntyper KLASSIFISERING AV ØKOLOGISK TILSTAND Fjell-stor-kalkfattig-klar KLASSIFISERING AV ØKOLOGISK TILSTAND Lavland-mellomstor-kalkrik-klar SVÆRT GOD Meget god GOD 7 God MODERAT SVÆRT GOD 11 Mindre god DÅRLIG GOD 20 Dårlig SVÆRT DÅRLIG MODERAT 50 Meget dårlig DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG

Photos by Josje Snoek and Petra Visser Compilation by Ellen Spanjaard Biologiske kvalitetselementer

Økologisk overvåking og klassifisering Består av biologiske parametere (planteplankton/påvekstalgerbunndyr strandvegetasjon-fisk) + støtteparametere som er kjemiske, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske BioIogiske parametere er ikke nytt! Planteplankton innsjøer siden 60-tallet, eks Mjøsa Bunndyr i resipienter (vannforekomster) til treforedlingsbedrifter Biodiversitetsindekser før følsomhetsindekser nå

Klassifisering miljøgiftene skal med også! Biologiske kvalitetselementer Lavest Klassifisering Økologisk tilstand høy Økologisk Tilstand Fysisk kjemiske kvalitatselementer Lavest Laveste god mod Nasjonale stoffer Bakgrunn Over EQS Over/under EQS dårlig svært dårlig Under EQS Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand EUs prioriterte stoffer Over/under EQS http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=43073

Blir dette bare et ekspertsystem? Nei, ikke bare. Videre utvikling: Indikatororganismer som er følsomme og som folk kjenner Brukerkrav/egnethet

Elvemuslingen som indikatororganisme Foto: Paul Aspholm, Bioforsk

Hva med brukermål/egnethetsmål? Det er satt en rekke brukermål allerede rundt omkring i kommunene de nære ting Kgl. Res. ved godkjenning av første forvaltningsplaner oppfordrer til å sette brukermål Hva betyr det for meg at det er god økologisk tilstand? Egner vannet seg til å bade i? Drikkevannskilde? Kan det brukes til jordvanning? Kan man spise fisken?

Kan økologisk tilstand oversettes til brukermål? SVÆRT GOD GOD? Drikkevann MODERAT DÅRLI G SVÆRT DÅRLIG Tja, men vanntypeavhengig

Er god økologisk tilstand godt nok til å vanne med? planteplankton i innsjøer, klorofyll a (µg/l) Typebeskrivelse Naturtilstand Referanseverdi Svært god/ God God/Moderat Moderat/Dårlig Dårlig/Svært dårlig klfa klfa klfa klfa klfa Kalkfattige, klare, grunne 1,5 3 5 10 20 Kalkfattige, klare, dype 1,2 2,5 4 7 15 Kalkfattige, humøse 2,5 5 7,5 15 30 Kalkrike, klare 2,5 5 7,5 15 30 Kalkrike, humøse 3,5 7 10,5 20 40 Kalkfattige, klare 1 2 3 7 15 Kalkfattige, humøse 2 4 6 12 25 Kalkfattige, klare 0,8 1,5 2,5 6 12 Nesten alle vanntypene klarer grensa for klorofyll til jordvanning, men for få parametere

Er klassifisering og karakterisering det samme? NEI.. Men hva er forskjellen da?

Karakterisering Faktainnhenting Inndeling i vannforekomster Inndeling i vanntype Analyse av påvirkninger Tilstandsvurdering/klassifiserin g Risikoanalyse

Karakterisering Faktainnhenting Inndeling i vannforekomster Inndeling i vanntype Analyse av påvirkninger Klassifisering Risikoanalyse

Klassifisering av en vannforekomst forutsetter at du har et verktøy som oversetter biologiske og kjemiske data til en økologisk tilstandsklasse Overvåkingsdata ph: 6,2 TP: 15 µg/l Planteplankton: 6,0 µg/l klfa Vannplanter: TIc = 40 Aure: CPUE = 20.. Klassifiseringssystem Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

Klassifiseringssystemet Klassifiseringssystemet gir oss: Naturtilstand (referansetilstand) for ulike vanntyper og alle økologiske kvalitetselementer Klassegrenser for alle kvalitetselementer Miljømål og tiltaksgrenser for alle vanlige vanntyper Klassegrenser som er interkalibrert i Europa Systemet er fortsatt under utvikling

Prinsipper for klassifisering (1) Kan dokumentere at vannforekomsten er uten menneskelige påvirkninger Alle kvalitetselement: Svært god tilstand Vannforekomsten: Svært god økologisk tilstand Gode data for alle økologiske kvalitetselement Vannforekomsten kan klassifiseres etter det dårligste styrer - prinsippet

Prinsipper for klassifisering Dersom det mangler data for enkelte biologiske kvalitetselementer vil klassifisering være avhengig av om vi kjenner: 1. hvilke påvirkninger vannforekomsten er utsatt for. 2. om vi har data for de(t) kvalitetselement som er mest følsomme for vedkommende påvirkning.

Mest følsomme kvalitetselement Kategori Påvirkningstype Mest følsomme kvalitetselement Elv Eutrofiering Næringsstofftilstand Begroingsalger Organisk belastning Bunndyr Forsuring Kjemiske forsuringsparametre Bunndyr Vannføringsendring Fisk Vannvegetasjon

Mest følsomme kvalitetselement Kategori Påvirkningstype Mest følsomme kvalitetselement Innsjø Eutrofiering Næringsstofftilstand (tot P, N) Forsuring Vannstandsendring Morfologiske endringer Planteplankton Forsuringstilstand (ph, ANC) (Dyreplankton) Fisk Vannvegetasjon Fisk Vannvegetasjon/Bunndyr

Takk for oppmerksomheten!