Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n
2 Rapprtansvarlig: Ulf Bragvin Kvalitetssikret: Per Jstein Matre Endelig rapprt 14.11.05 Institusjn / virksmhet: Stiftelsen Hvasser Dat: 14. nvember 2005 Metde Semistrukturert intervju basert på Gal Attainment Scalling GAS Lcke g Latham spørreundersøkelse i persnalet. Intervjuet er gjennmført med ni infrmanter. Det er gjennmført intervju med sju miljøterapeuter/ miljøarbeidere ved de fire avdelingene Sevika, Firing, Putten g Kjellenga. En av disse var nyansatt, mens de andre hadde minst ett års arbeidserfaring ved Hvasser. Den sm hadde jbbet lengst, hadde vært ansatt seks år i stiftelsen. I tillegg ble avdelingsleder g en fra hvedkntret intervjuet sammen. Gjennmgått dkumentasjn: Praksis håndbk fr stiftelsen Hvasser, med dkumentasjn av MSMT
3 Innhldsfrtegnelse INNLEDNING 4 Mandatet 4 Annet 4 METODE 4 ANALYSE 6 ERFARINGER MED Å ARBEIDE ETTER MANDATET 8 Erfaringene med infrmasjnsinnhentingen 8 OPPSUMMERING HOVEDPUNKTER GAS OG LOCKE & LATHAM 8 HOVEDKONKLUSJONER 10 Vurderinger g råd ut fra det ttale materialet 10 VEDLEGG 1 VEDLEGG II FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
4 Innledning Rapprten bygger på intervju av ni infrmanter. Sju av disse er miljøpersnale. Ledende miljøterapeuter, miljøterapeuter g miljøarbeidere er relativt likt representert. Det er både nyansatte g ansatte med lang erfaring blant de sm er intervjuet. I tillegg er det gjennmført en spørreundersøkelse i persnalet (Lcke & Latham). Her har til sammen 27 persner svart. Videre er praksishåndbk fr Stiftelsen Hvasser med gjennmgang av systematikk g rutiner knyttet til MSMT gjennmgått. Persnalets kjennskap, kunnskap g kmpetanse knyttet til MSMT metdens innhld har stått sentralt under intervjuene. Det skriftlige materialet g freliggende infrmasjn fra infrmanter blir i analyse delen vurdert pp mt den faktisk utøvde praksisen ved Stiftelsen Hvasser. I analysen legges det spesiell vekt på praksis mråder sm har betydning fr kntrll med frløp, metder, behandlingsintegritet g rettsikkerhet. Mandatet Denne rapprten er utarbeidet med bakgrunn i det mandatet sm freligger i kntrakt av første juni 2005 mellm Pega human as g Stiftelsen Hvasser. Arbeidet er gjennmført i henhld til fastsatt framdriftsplan. Annet 1. Dersm Pega Human ønsker å benytte materialet fra vennevnte arbeid i en eventuell publikasjn følges frskningsetiske knvensjner. 2. Pega Human har taushetsplikt når det gjelder pågående arbeid, frhld knyttet til klienter g til persnalet ved Stiftelsen Hvasser. Metde I infrmasjnsinnhentingen er Gal Attainment Scaling - GAS (Smith, Kiresuk, Cardill 19..), brukt sm hvedverktøy fr å strukturere intervjuene g fr å sikre at del - elementene i mandatet ble dekket. Metden består av at inntil 15 nøkkelfaktrer i rganisasjnens / tiltakets faglige praksis frhåndsdefineres. Dette kan være praksis ved henvendelse, inntak, samarbeid med førstelinjetjenesten, etablering av barnet / ungdmmen i institusjnen, handlingsplanarbeidet, ansvarsgruppemøter, rutiner, prsedyrer, regimer, regler, kartlegging g utredningsarbeidet, metder i hverdagen, verføring av effekter til nærmiljø, invlvering av fresatte, ettervern, rekruttering av medarbeidere, beslutningshierarki, veiledning, knsultasjn med mer. Intervjuene rettes mt disse nøkkelmrådene. Infrmasjnsinnhentingen er gjennmført sm et strukturert intervju med mulighet fr utdyping i selve intervjusituasjnen. GAS brukes deskriptivt fr å få fram eksisterende praksis g utviklingsptensialer ved denne. GAS brukes gså fr å identifisere uakseptabel praksis. En versikt ver knkrete funn følger av vedlagte GAS tabell (vedlegg 1). Praksisgjennmgangen innebærer at det per i dag er etablert et 0 punkt, eller basislinje fr eksisterende praksis. Denne, skal ved senere gjennmganger (i september 2006 g 2007)
5 tjene sm sammenligningsgrunnlag fr å dkumentere m praksis utvikles i psitiv eller negativ retning. I freliggende arbeid er frhåndsdefinering i samsvar med mandat g bestilling g avstemt gjennm utdyping g diskusjn med bestiller g virksmheten selv. Infrmantene infrmeres m nøkkelfaktrene g hva sm vil bli fkusert i det aktuelle intervjuet. Faktrene i freliggende arbeid har vært Freliggende praksisdkumentasjn tekster kunnskap m g bruken av freliggende dkumentasjn Frløp i pphld / behandlingen klarhet fr den enkelte medarbeideren g dennes innsikt Håndtering av kritiske situasjner kmpetanse g bakgrunn fr håndtering av kritiske situasjner Bebernes rettigheter kunnskap m g håndtering av bebernes rettigheter Skle / aktiviteter / jbb g praksistilbud tilrettelegging fr g gjennmføring av Ansvarsfrdeling / kmmunikasjn innad i rganisasjnene g samarbeidet med eksterne samarbeidsparter Frhldet til eksterne samarbeidsparter samarbeidet g kmmunikasjnen med Daglige rutiner systemer fr g håndtering av Administrative rutiner Persnalppfølging innad i virksmheten Fellesfaglig plattfrm utarbeidet fellesfaglig plattfrm, persnalets kunnskap m, grad av implementering Metder hvilke spesifikke metder, spesielt knyttet til kartlegging, endring g generalisering Rapprtering utad g innad i virksmheten Overganger i plasseringen tilbakeføring til pprinnelig / naturlig miljø, etablering av nytt / nye miljøer
6 I frbindelse med mandatet er Lcke & Latham spørreundersøkelse brukt (Lcke, E. A. & Latham, G.P. (1990) A thery f Gal setting & Task perfrmance. Englewd Cliffs, NJ: Prentice Hall). Spørreundersøkelsen består i bearbeidet versjn av ttalt 88 spørsmål g tapper infrmasjn innenfr klarhet i mål fr egen arbeidssituasjn klarhet i mål knyttet til egne arbeidsppgaver klarhet i g støtte fr egne prfesjnelle mål egen pplevd lederstøtte egen pplevd kllegastøtte frventninger til egen innsats g hva sm kan ppnåes med brukerne egne erfaringer knytte til metdebruk i det daglige arbeidet egen erfart fellesfaglig metdikk erfaringer g nytte av veiledning g knsultasjn Analyse Selve skåringen av GAS gjennmføres langs et kntinuum fra ufrsvarlig/ uakseptabel praksis til fullt ut frsvarlig g fullt ut akseptabel praksis / situasjn / nåværende status. Dette gir grunnlag framtidig fr å beskrive eventuelle endringer. Graderingen mellm ytterpunktene er ment sm hjelp fr å slå fast, eller gi retning fr hva i, g hva ved praksis sm bør utvikles / etableres. Graderingen skal gså bidra til å slå fast uegnede tiltak, samt til priritering av utviklingsbehv g utviklingsptensial fr tiltaket. Grensen fr uakseptabel praksis går ved skåring av en (1) g null (0), hvr både en g null anses uegnede fr bruk. Skåring t (2) indikerer svak, men akseptabel g frsvarlig praksis, sm, avhengig av identifiserte svake mråder bør eller kan utvikles. Skåring med tre (3) g fire (4) indikerer at praksis er gd eller svært gd g baserer seg på høy grad av individualisering, differensiering i tilnærming g at tiltaket bruker veldkumenterte metder i det daglige arbeidet sitt. 0 1 2 3 4 ufrsvarlig uakseptabel praksis UA = Uaktuelt frsvarlig g fullt ut akseptabel praksis Analysen av Lcke g Latham følger anbefalinger fra frfatterne. Analysen er gjennmført på enkelt nivå g illustreres med tendenser (se vedlegg 2). Ved bearbeiding av data settes skåring i negativ retning til 25 % (fra midtskår g mt negativt funn) sm en gul pil. Rød pil indikeres ved at 40 % eller flere skårer fra midtskår til negativt. Av 27 stykker utgjør dette 7 g 11 infrmanter. Undersøkelsen vil på et senere tidspunkt bli behandlet ved hjelp av NSD stat. Dette er ikke gjrt ved avlevering av rapprten.
7 Det understrekes at Lcke & Latham er et øyeblikksbilde. Svarene kan påvirkes av mange g sammensatte faktrer mellm annet: Tidligere hendelser i rganisasjnen Kulturen Knflikter sm har vert eller pågår Ulike interessemtsigelser sm har vert eller pågår Tendensene i undersøkelsen styrkes ved at den gjentas fr å bekrefte avkrefte i flere mganger. Lcke g Latham gir dermed ikke en sannhet, - men et utgangspunkt fr diskusjn m utvikling av sentrale deler ved praksis. Klart psitiv tendens. Fkuseres g vedlikehldes. Klart psitiv tendens. Fkuseres g vedlikehldes. Uklar tendens. Bør undersøkes nærmere. Nødvendige tiltak igangsettes innen maksimum tre til seks måneder fr å frbedre g utvikle mrådet. Tendens med klart utviklingsptensial sm bør startes arbeid med innen maksimum tre måneder Tendens, med klart utviklingsptensial sm bør startes arbeid med innen maksimum tre måneder I undersøkelsen er det ttalt 88 undersøkelsesspørsmål (spørsmål nummer 26 består av underspørmål fra a i). Oppsummeringen viser at 65 - mråder har klar psitiv tendens. 12 - mråder har en psitiv karakter, men med et innslag av negativ tendens det er viktig å starte arbeid med innen maksimum tre måneder. Elleve 11 mråder med strt utviklingsptensial fr frbedring g endring er funnet. Det er viktig å starte arbeid med pririterte mråder så snart sm mulig g innen maksimum en måned. I materialet er det et strt innslag av psitive tendenser. Samtidig viser nærmere analyse av freliggende data at flere av disse har negativ tendens sm ligger marginalt under cut ff. Av mrådene med klart negativ tendens er det verdt å merke seg at dette i hvedsak er mråder sm dreier seg m manglende tilbakemelding på utøvelse i eget arbeid, manglende kllegatilbakemelding, mulig manglende lederstøtte, samt egne manglende målsettinger g
8 tilbakemelding på egne prfesjnelle mål. I tillegg må det merkes at medarbeidesamtaler kmmer svakt ut. Erfaringer med å arbeide etter mandatet I kntrakten mellm Pega human as g Stiftelsen Hvasser settes det klart fkus på at det skal arbeides med praksisutøvelsen ved Stiftelsen Hvasser. I tillegg settes det ved valg av metder fkus på lederstøtte, klarhet i arbeidsppgaver, kllegastøtte, frventninger til egen innsats, egenvurdering g resultatrientering. I mandatet ligger gså at det skal settes et fkus på behandlingsklima g måten ungdmmene invlveres g myndiggjøres på i frhld til egen sak. Mandatet er ikke endret underveis. Frespørselen i mandatet ppleves sm klart g de mrådene bestiller av rapprten ønsker klarhet i kmmer tydelig fram. Erfaringene med infrmasjnsinnhentingen Samarbeidet med Stiftelsen Hvasser har vært svært psitivt. Det har vært en imøtekmmende hldning leder sin side, g avdelingsleder har administrert tilgang til de sm er blitt intervjuet på en psitiv måte. Vi har så selv administrert avtalene direkte med de enkelte tiltakene. Vi erfarte samtlige infrmanter sm åpne g direkte i intervjuene. Ved et sted tødde man først skikkelig pp i løpet av intervjuet. Administrering av Lcke g Latham frløp svært greit. Ved verlevering var besvarelsene systematisert g rdnet slik at det var lett å finne fram. Oppsummering hvedpunkter GAS g Lcke & Latham Hvedknklusjnen etter en gjennmgang av praksis ved Stiftelsen Hvasser er at det er etablert svært gde systemer g rutiner i g rundt virksmheten. Disse er gdt dkumentert gjennm skriftlige praksisbeskrivelser g er perative g hensiktsmessige i frhld til den daglige praksisutøvelsen. Freløpige data er presentert med hvedfunn fr ledelsen den 02. nvember 2005. Ved Stiftelsen Hvasser er det i følge GAS Gde praksisbeskrivelser sm er kjent av persnalet g sm følges pp i det daglige arbeidet med ungdmmene Gd g tydelig ansvarsfrdeling både knyttet til MSMT metdikken g administrative ppgaver Gde systemer fr målstyring, veiledning g rapprtering gjennm MSMT En høy grad av behandlingsintegritet knyttet til MSMT Stiftelsen Hvasser kan videreutvikle g frbedre sin praksis på følgende mråder: Gjøre tydeligere valg mht. hva sm skal utgjøre den fellesfaglig teretisk analytiske plattfrmen
9 Sikre at persnalet læres pp g trenes i en praktisk håndterbar analysemdell sm både mfatter MSMT g daglig miljøterapi Legge til rette fr innføring av en mdell fr kgnitiv tilnærming til miljøterapi, økt utviklingsfrståelse g økte prblemløsningsferdigheter med det nevnte sm basis Innarbeide i MSMT systematikken en fellesfaglig frståelsesramme fr å analysere prblemer, ressurser g behv hs ungdmmene Videreutvikle kartleggingsmetdikken slik at innhenting av en bredere infrmasjn gjennmføres g kvalitetssikres ne sm vil gi et enda bedre grunnlag fr prblemfrståelse g versikt ver ungdmmenes ressurser. Benytte CBCL aktivt sm et kartleggingsverktøy hvr infrmasjn rutinemessig innhentes både fra fresatte, ungdmmen selv g lærere. Utvikle systematikk knyttet til å ppsummere resultatene fra kartleggingen dvs. ppsummere i frm av kartleggingsrapprt Utvikle lkalt tilpassede prsedyrer fr hvrdan en skal håndtere mistanker m seksuelle vergrep Ved Stiftelsen Hvasser kmmer det i Lcke g Latham fram at 65 mråder har psitiv tendens g vervåkes 12 mråder har uklar tendens med strt innslag av negativ sm må bearbeides g medfører økt lederstøtte knyttet til klargjøring av arbeidsmål økt g mer presis tilbakemelding fra leder i frhld til utøveres eget prfesjnelle arbeid økt fkus på, g dermed knkretisering av den enkeltes egne prfesjnelle målsettinger å hjelpe g tilrettelegge fr den enkelte en plan fr egen prfesjnell utvikling økt ppfølging etter medarbeidersamtaler økt hjelp til å priritere mellm daglige målsettinger i det faglige arbeidet at krav stilles g hjelp gis til medarbeidere fr å utarbeide sin egen prfesjnelle plan økt invlvering av ungdmmene i frhld til utfrming av mål at man sikrer spredning av infrmasjn i tilknytting til evaluering av tiltak på den enkelte ungdmmen g dens system 11 mråder har klar negativ tendens g bør bearbeides umiddelbart ved at økt tilbakemelding gis til medarbeidere m deres prfesjnelle utvikling, - se ver ledelsen infrmerer bedre m ressurser sm brukes i rganisasjnen, - på alle nivå ledelsen sikrer at det etter medarbeidersamtaler, prblemløsningssituasjner med mer avtales hva man trenger ppmerksmhet g ppmuntring på ledelsen følger pp det vernevnte ledelsen sammen med medarbeidere avklarer frventninger til seg selv g hva man skal kunne ppnå med brukere g hvrledes den enkelte kan etablere g følge pp sin egen plan fr egen prfesjnell utvikling man beskriver g gir tilstrekkelig infrmasjn m det kmmende fagutviklingsarbeidet
10 Hvedknklusjner Det er gdt samsvar mellm funnene i GAS g det sm framkmmer i Lcke & Latham. Dette antyder at materialet kan frståes relativt knsistent. Hvedknklusjnene trekkes på bakgrunn av mandatet sm er gitt g avgrenses til kritiske g sentrale mråder sm bør pririteres. Etter nærmere vurdering g priritering er disse At ledelsen i Stiftelsen Hvasser beslutter en tydelig faglig plattfrm sm kan bidra til at medarbeiderne, i høyere grad anvender en fellesfaglig analytisk framgangsmåte / praksis At ledelsen i et avgrenset tidsrm implementerer den beslutta plattfrmen At den beslutta plattfrmen inkluderer hele Stiftelsen Hvasser sin utøvelse, både MSMT, miljøterapien, familiearbeidet g aktivitetsdelen At medarbeidere gis en innføring i bakgrunn, anvendelse g krav til egen utvikling innenfr plattfrmen At ledelsen i Stiftelsen Hvasser tar i bruk g følger pp en frløps kntrll, - fra inntak til utskriving At evaluering av utøvd praksis knyttes til det sm faktisk utøves av den enkelte medarbeider, i tillegg til det å bruke målppnåelsen fr brukerne sm indikatr fr egen utøvelse At ledelsen sikrer seg innsikt i m intervensjner sm er bestemt gjennmføres i følge plan eller ikke At kartleggingsinfrmasjn i høyere grad knyttes til de mål sm skal gjelde fr brukerne At ungdmmene trekkes inn i eget handlingsplanarbeid på en systematisk måte, - å eie sin egen sak At medarbeidere får økt tilbakemelding på egen utøvelse At det sammen med medarbeidere uarbeides planer fr egen prfesjnell utvikling, - kan inngå i en kmpetanse undervisningsplan, men må være slik at den enkelte er frpliktet g har tydelige egne mål Vurderinger g råd ut fra det ttale materialet Tiltak sm iverksettes umiddelbart Utvikler lkalt tilpassede prsedyrer fr hvrdan en skal håndtere mistanker m seksuelle vergrep Tiltak sm iverksettes innen 3 måneder Tar i bruk sjekkliste fr å kvalitetssikre sentrale arbeidsppgaver fr den enkelte ungdmmens frløp fra inntak til avslutning av pphldet Videreutvikler kartleggingsmetdikken slik at innhenting av en bredere infrmasjn kvalitetssikres bl.a. tar aktivt i bruk CBCL sm et kartleggingsverktøy hvr infrmasjn rutinemessig innhentes både fra fresatte, ungdmmen selv g lærere. Innfører skriving av kartleggingsrapprt. Beskriver hvrdan ungdmmen skal invlveres i egen sak knyttet til handlingsplanarbeidet
11 Tiltak sm iverksettes innen 6 måneder implementerer en fellesfaglig analytisk teriplattfrm sm vil gjøre innhldet i det miljøterapeutiske arbeidet tydeligere Sikrer at spesifikke mråder fra Lcke g Latham følges pp, - videreføres fra fregående punkter