Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 27. -30.09.10 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010
Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 OM SKOLEN... 4 3 VURDERINGSOMRÅDE... 5 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE 5 5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET... 7 6 TIDSBRUK... 7 7 METODER... 9 8 SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET... 10 9 SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER... 12 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE... 14 11 RAPPORTERING TIL SKOLEEIER... 16 12 VEDLEGG... 17 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-2/21-
1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-3/21-
Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 Om skolen Visjon: Rennebu et godt sted å være. Fakta: Berkåk skole/rennebu ungdomsskole er en 1.-10.skole med ca 200 elever. Ungdomsskolen har et stort opptaksområde med elever fra hele Rennebu kommune. Skolen er opprinnelig fra 1954, men har siden blitt utvidet i mange byggetrinn. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-4/21-
Skolen har vært gjennom en stor rehabiliteringsprosess de siste 2 årene. Nybygget sto ferdig til skolestart -10, men det foregår fortsatt rehabliitering i HK-bygg og formingsbygg. Dette har gitt skolen større fleksibilitet og muligheter når det gjelder både det pedagogiske og det organisatoriske, spesielt på 5.-7.trinn. Skolen ligger i sentrum av Berkåk, med Rennebuhallen og kunstgressbane som nærmeste nabo. Skolen har et stort og flott nærområdet som innbyr til uteleik og friluftsaktiviteter. Vi kan nevne spesielt Buvatnet og NM-anlegg for ski. Skolen har 32 pedagoger, 6 assistenter, 2 i administrasjonen og 2 skolesekretærer. Nerskogen skole er en egen enhet, men med felles administrasjon med Berkåk skole, med rektor på Berkåk skole som leder for begge skolene. 3 Vurderingsområde Berkåk skole/rennebu ungdomsskole har bedt om vurdering på følgende område: Elevvurdering. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjent av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-5/21-
Glansbilde: TEMA: ELEVVURDERING KRITERIUM 1. Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid OPL 1-3, 2-3 Forskrift 3-1 til 3-4 LK06 Prinsipper for opplæringen 2. Læreren gir eleven tilbakemelding som fører til videre læring Opplæringsloven 2-3 LK06 Forskrifter til opplæringslover 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 LK 06: Prinsipper for opplæringen. 3. Foreldre får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Opplæringsloven 2-3 Forskriften 3-4, 3-5, 3-8, 3-9 4. Skolen er en lærende organisasjon Opplæringsloven Kap 10, 10-8 LK 06:Prinsipper for opplæringen. Forskriften 3 TEGN PÅ GOD PRAKSIS a. Elevene kjenner læringsmålene b. Elevene kjenner vurderingskriteriene i fagene og orden og oppførsel c. Vurderinga fremmer elevens evne til å gjøre bevisste valg d. Elevene får opplæring i egenvurdering e. Elevene gis mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling a. Vurderinga motiverer eleven til videre læring b. Det blir gjennomført elevsamtaler/utviklingssamtaler/halvårsvurdering 2 ganger i året c. Eleven får underveisvurdering slik at han/hun vet hva han/hun kan forbedre d. Vurderinga gir eleven kunnskap om sine sterke sider e. Kunnskap fra vurdering blir brukt i planlegging av læringsarbeidet for at elevene skal få maksimalt læringsutbytte f. Det er tydelige mål for undervisningsøktene og de blir vurdert på slutten av økta a. Foreldre kjenner læringsmålene elevene arbeider etter i alle fag b. Foreldre får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring på i utviklingssamtalen c. Skolen og foreldre blir enig om hva det skal fokuseres på i det videre læringsarbeidet d. Foreldre vet hvordan læreren vurderer elevens arbeid e. Foreldre møter forberedt til utviklingssamtalen a. Skolen har felles forståelse for forskrift for vurdering b. Det er lagt til rette for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling c. Skolen vurderer jevnlig sin egen virksomhet d. Ledelsen gir god informasjon e. De ansatte søker selv informasjon f. Skolen har felles mal og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen og for halvårsvurdering uten karakter g. Skolen har gode rutiner og system for dokumentasjon av vurdering h. Skolen har system for kartlegging og oppfølging av resultat Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-6/21-
5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Elever, personale, ledelsen og foresatte. Tema for vurderingen er elevvurderingmed fokus på læring, mestring og måloppnåelse. Temaet griper inn i skolehverdagen både for elever, personale, ledelse og foresatte, og vi har valgt å inkludere disse i vår informasjonsinnhenting. Eksterne deltakere: Helle Vollan og Frode Gjengaar fra Malvik kommune, Nearegionen. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar April Informasjon ut til kommunene/skolene Regionen 1.mai Melde inn vurderingsområde Skolen Uke 22 Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 24 Valg av vurderere Regionene Uke 24 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 31 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurdererne Uke 33 Utarbeidelse av skjema, påstand, Vurdererne intervjuguide, observasjonsskjema etc Uke 36 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 36 Overlevering av etterspurt dokumentasjon Skolen Uke 37 Skolen lager en plan for vurderingsuka sendes Skolen Vurdererne (elektronisk) Uke 39 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurdererne Uke 40 Tilbakemelding til vurdererne sendes vurdererne el regionskonsulentene Skolen Uke 14 2011 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka sendes kommunal ledelse Skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-7/21-
Timeplan for vurderingsuka: MANDAG: 8.00-8.45: Info til personalet 9.00 9.45: Samtale med rektor 9.45 10.30: Observasjon i 1. kl + 2.kl 11.20 12.50: Intervju med elever 11.20-11.50: Elever 1.-2. trinn 11.50-12.20:Elever 3.-4. trinn 13.15-14.00: Observasjon 3. kl + 4.kl 14.00 14.45: Observasjon i 5. og 6. trinn 15.00 16.00: Samtale 1.-7. team 17.30 19.00: Møte i FAU TIRSDAG: 8.00 8.45: Samtale 8. team 9.00 9.45: Observasjon 5. og 7. trinn 9.45 10.30: Observasjon i 9. trinn 11.20 12.05: Observasjon 2. og 4.trinn 12.05 12.50: Intervju elever 5.trinn 13.15 13.45: Observasjon 3.trinn 13.45-14.45: Intervju med elever: 13.45 14.15: Intervju med elever 7. trinn 14.15 14.45: Intervju med elever 6.trinn 15.00 15.45: Samtale med rektor ONSDAG: 8.00 8.45: Samtale 9. og 10.team 9.00 9.45: Observasjon 9.trinn 9.45 10.30: Observasjon 8.trinn 11.20 12.50: Observasjon 10. trinn og 8.trinn 13.15-13: 45: Intervju med elever 10. trinn 13.45 14.15: Intervju med elever 9. trinn 14.15 14.45: Intervju elever 8. trinn TORSDAG Vurdererne jobber med rapporten 13.00 14.00: Gjennomgang med rektor 14.50 16.00: Framlegg av rapport for personalet Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-8/21-
7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Vurdererne har innhentet diverse relevante dokumenter som er analysert i forhold til Glansbildet, for eksempel arbeidsplaner, årsplaner, informasjonshefte, virksomhetsplan, elevundersøkelse, eksempel på skjema for utviklingssamtale, vurderingskriterier for orden og oppførsel. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Vurdererne har med utgangspunkt i skolens valg av vurderingstema utarbeidet et Glansbilde bestående av kriterier og tegn på god praksis. Kriteriene og tegnene er utarbeidet med bakgrunn i lov og rammeverk for grunnskolen og relevant teori knyttet opp i mot temaet. Bruk av samtaleguider Vurdererne har utarbeidet intervjuguider på bakgrunn av Glansbildet. Vi har intervjuet et tilfeldig utvalg av elever, en stor del av lærerstaben (team), ledelsen og foreldrekontakter/fau. Observasjon Vurdererne har foretatt observasjon av undervisningssituasjoner med utgangspunkt i en observasjonsguide basert på glansbildet. Vi har bl.a sett på start og slutt av undervisningsøkter, sett etter spor av elevvurdering og god praksis, læringsaktivitet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-9/21-
8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid Tegn: Elevene kjenner læringsmålene Gjennom tilsendt dokumentasjon ser vi at læringsmålene er synliggjort på arbeidsplanene fra 4.trinn og oppover. Ledelsen, lærere og elevene bekrefter dette. Vi har hørt og sett at de er kommunisert i starten av flere undervisningsøkter, også på 1.-3.trinn. Tegn: Elevene kjenner vurderingskriteriene i fagene og i orden og oppførsel Vi har sett og hørt at vurderingskriteriene i orden og oppførsel er synliggjort gjennom en standard som gjelder både elever og lærere. Standard for elev- og voksenadferd er laget med en progresjon 1.-4., 5.-7. og 8.-10.trinn. Standardene er sendt hjem til foreldrene slik at også de er kjent med vurderingskriteriene i orden og oppførsel. Kriterium: Læreren gir eleven tilbakemelding som fører til videre læring. Tegn: Det blir gjennomført elevsamtaler, utviklingssamtaler og halvårsvurdering 2 ganger i året Vi har hørt fra elevene, lærerne, foreldrene og ledelsen at samtaler blir gjennomført 2 ganger i året. Elevsamtalen blir gjennomført før utviklingssamtalen, og danner grunnlaget for innholdet i denne. Utviklingssamtalen og halvårsvurderinga blir på de fleste trinn sett i sammenheng, og finner sted på samme tid på året. Lærerne påpeker at samtalene og halvårsvurderinga er satt i system. Tegn: Kunnskap fra vurdering blir brukt i planlegging av læringsarbeidet for at elevene skal få maksimalt læringsutbytte Elevene på mange av trinnene sier at de gjennom tilbakemelding etter endt arbeidsplanperiode får veiledning på hvilket nivå de skal velge i det videre arbeidet (f eks gul, grønn, blå). Flere av lærerne mener at kunnskap fra vurdering av læringsarbeid gir dem hjelp i det videre planleggingsarbeidet. Tegn: Det er tydelige mål for undervisningsøktene og de blir vurdert på slutten av økta Ledelsen har vært tydelig på at alle undervisningsøkter skal starte med mål for økta og avsluttes med en vurdering av måloppnåelse. Lærerne sier at dette gjennomføres i stor grad, men at det ikke alltid føles like naturlig. Vi oppfatter og ser en stor bevissthet rundt dette. Vi har sett gode eksempler på slike økter, men også at skolen har et potensial til å utvikle denne praksisen. Elevene underbygger dette når de sier at lærerne ofte starter økta med å presentere læringsmål, men ikke alltid. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-10/21-
Kriterium: Foreldrene får konstruktiv tilbakemelding på eget barns læring Tegn: Foreldrene kjenner læringsmålene elevene arbeider etter i alle fag Foreldrene som deltok på samtale med vurdererne ga tilbakemelding på at læringsmålene var tilgjengelige og gjort kjent gjennom arbeidsplanen. Tegn: Foreldrene får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring gjennom utviklingssamtalen De samme foreldrene ga uttrykk for at det har skjedd en forbedring det siste året. Samtalen har blitt tydeligere og mer konstruktiv. Tegn: Skolen og foreldre blir enig om hva det skal fokuseres på i det videre læringsarbeidet Foreldrene forteller om en praksis hvor avtaler blir laget etter endt utviklingssamtale. Her blir nye arbeidsmål satt ned og avtalen skrives under av elev, foreldre og lærer. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Ledelsen gir god informasjon Tegn: De ansatte søker selv informasjon Vi får bekreftet gjennom samtaler med ansatte at de får nok og god nok informasjon via informasjonsmøte på tirsdager, e-post, ukemeldinger og fra teamlederne (som har deltatt på lederteammøter). Lærerne mener selv at de er flinke til å søke informasjon, og det bekreftes av ledelsen. Tegn: Skolen har felles mal og retningslinjer for elevsamtalen, utviklingssamtalen og halvårsvurderinga uten karakter Vi har hørt fra elever, lærere, foreldre og ledelsen at skolen har utarbeidet felles maler på 1.-4., 5.-7. og 8.-10. Foreldrene påpekte at dette var noe de var veldig fornøyd med. Tegn: Skolen har gode rutiner og system for dokumentasjon av vurdering 3-16. Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i orden og i åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart halvår. Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf. 3-11 til 3-15. Forskrift til opplæringslovens kap 3 og 4. Skolen arkiverer dokumentasjon på halvårsvurderinga/utviklingssamtalen. I tillegg arkiveres mappevurdering på ungdomstrinnet. Annen underveisvurdering oppbevares av den enkelte lærer. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-11/21-
Tegn: Skolen har system for kartlegging og oppfølging av resultat Skolen har et system for kartlegging og oppfølging av resultat. De nasjonale prøver blir behandlet på skolenivå, og en rapport sendes til avgiverskoler (8.trinn), men også resultat fra 5.trinn blir sendt nedover i systemet på egen skole. Gjennom kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene blir elever på kritisk eller under kritisk grense plukket ut og tiltak blir satt i verk. Leseverksted er et godt eksempel på et slikt tiltak. Lærere gir uttrykk for at de er meget fornøyd med at skolen har et system for kartlegging og oppfølging. 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid Tegn: Elevene får opplæring i egenvurdering Tegn: Elevene gis mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling Forskrifta til opplæringslovens kap 3 og 4 sier: 3-12. Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4. Elevene sier at de ikke har fått opplæring i å vurdere seg sjøl. Imidlertid får vi høre, og kan se, at egenvurdering brukes sporadisk. Dette er ikke satt i system, og det virker på elevene som om egenvurderinga da ikke får den effekt den er tiltenkt. Tegn: Elevene kjenner vurderingskriteriene i fagene og i orden og oppførsel Elevene gir tydelig uttrykk for at vurdringskriteriene i fagene er ukjent for dem. Noen elever på ungdomstrinnet mener at vurderingskriterier er utarbeidet i enkelte fag. Vi har sett vurderingskriterier i fagene på barnetrinnet som brukes i utviklingssamtalen, men skolen har ikke et helhetlig system for dette. Lærerne på ungdomstrinnet sier at de lager vurderingskriterier for temaarbeid, praktiske oppgaver og framlegg av slikt arbeid, men at dette er opp til hver enkelt lærer. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-12/21-
Kriterium: Læreren gir eleven tilbakemelding som fører til videre læring Tegn: Vurderinga motiverer eleven til videre læring Tegn: Vurderinga gir eleven kunnskap om sine sterke sider I samtale med elevene gir de lite uttrykk for at underveisvurderinga inneholder kunnskap om elevenes sterke sider, heller ikke at den alltid motiverer til videre læring. Kriterium: Foreldrene får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Tegn: Foreldrene vet hvordan læreren vurderer elevens arbeid I samtale med foreldre kommer det fram at de i liten grad vet hvordan læreren gir sin vurdering. Det har vært lettere forstå hvordan læreren har vurdert når vurderingskriteriene har vært kjent. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har en felles forståelse for forskrift for vurdering Vi har fått inntrykk av at det er jobbet mye med den nye forskrifta for vurdering som trådte i kraft august 2009. Likevel får vi i samtale med lærerne signaler på at forståelsen av forskrifta ikke er ens hos alle i skolen. Det antydes også at teamene praktiserer forskrifta forskjellig. Flere formidler et ønske om at skolen burde ha et mer helhetlig syn og en helhetlig praksis i forhold til forskrifta. Dette gjelder spesielt begrepene i underveisvurderinga. Tegn: Det er lagt til rette for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling Ledelsen oppsummerer at det er brukt tid på kunnskaps- og erfaringsdeling i kollegiet. Det er også lagt til rette for arenaer hvor dette kan foregå (teammøter, fagmøter, skolevandring, kollegaveiledning). Lærerne mener også at intensjonene om dette er gode, men at det er for liten tid avsatt, og for liten systematikk på de forskjellige arenaene. Lærerne sier at de ønsker mer tid til kunnskaps- og erfaringsdeling. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-13/21-
10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene EGENVURDERING I forskrifta står det at egenvurderinga skal være læringsfremmende. En viktig faktor i egenvurderinga er å skape motivasjon og lyst til å lære. Denne faktoren har stor betydning for elevens faglige framgang og utvikling. Egenvurdering er et område Berkåk skole/rennebu ungdomsskole burde utnyttet i større grad, da det her ligger et stort potensial for læring for den enkelte elev. Det kreves at skolen setter egenvurdering inn i et mer helhetlig system, herunder en plan for progresjon i opplæring av ferdigheter og metoder for 1.-10.trinn. Gode og kreative eksempler kan dere finne på udirs sider: Vurdering for læring http://www.skolenettet.no/moduler/vurdering/templates/pages/sectionpage.asp x?id=64658&epslanguage=no UNDERVEISVURDERING Underveisvurderinga har som formål å styrke elevers læring. Gjennom denne vurderinga kan lærer og elev bruke vurderingsinformasjonen til å justere og tilpasse opplæringen underveis. Dette kaller vi også vurdering for læring. Egenvurderinga er en del av en underveisvurderinga. Det er fire forskningsbaserte prinsipper som viktig for at vurdering skal fremme læring: Elevene må forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem. Elevene må få tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevene må få råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene er involvert i eget læringsarbeid blant annet ved å vurdere eget arbeid og utvikling. En kan se at Berkåk skole/rennebu ungdomsskole har jobbet og jobber med disse prinsippene. En vil likevel anbefale skolen at dette arbeidet fortsettes og at det videre arbeidet blir sett i sammenheng. Viktig at det jobbes systematisk og at alle i organisasjonen har forståelse for at en slik arbeidsprosess vil ta tid. Likevel vil den enkelte ansatte være viktig for at praksis skal endres. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-14/21-
Her er noen forslag til noen arbeidsområder som kan være greit å ta tak i: Lag en plan for prosess og framdrift. Finn felles forståelse for forskrift for vurdering og begrepene i forskrifta; f.eks underveisvurdering, egenvurdering, læringsfremmende arbeid. Finn felles forståelse for hva innholdet i vurderinga skal være. Disse bør med fordel legges ut slik at foreldre også vet hva skolen gjør i forhold til vurdering. Bruk hverandre det foregår mye god praksis ved skolen. Lag kriterier for en lærer som følger vurderingsforskriftene slik skolen ønsker det. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet gode sider for bl.a skoler som ønsker å se mer på vurdering for læring: http://www.skolenettet.no/moduler/vurdering/templates/pages/sectionpage.asp x?id=64649&epslanguage=no SKOLEN SOM LÆRENDE ORGANISASJON Berkåk skole/rennebu ungdomsskole er en skole som aktivt bruker prinsippene for den lærende organisasjon. I en lærende organisasjon er det bl.a stor flyt av kompetanse mellom lærere. Det finnes i dag mange arenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling. For at skolen i framtiden skal fremstå som en mer helhetlig skole med en mer felles vurderingskultur må det jobbes mer systematisk med kunnskaps- og erfaringsdelinga. En må i større grad også jobbe på tvers av hovedtrinn. Lesestoff for rektor kan bl.a være: http://skolenettet.no/nyupload/moduler/kompetanseutvikling/dokumenter/artikk elserien/artikkelstafett%20sande%20vgs.pdf Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-15/21-
11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-16/21-
12 Vedlegg A. Samtaleguide ledelsen KRITERIUM 5. Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid OPL 1-3, 2-3 Forskrift 3-1 til 3-4 LK06 Prinsipper for opplæringen 6. Læreren gir eleven tilbakemelding som fører til videre læring Opplæringsloven 2-3 LK06 Forskrifter til opplæringslover 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 LK 06: Prinsipper for opplæringen. 7. Foreldre får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Opplæringsloven 2-3 Forskriften 3-4, 3-5, 3-8, 3-9 8. Skolen er en lærende organisasjon Opplæringsloven Kap 10, 10-8 LK 06:Prinsipper for opplæringen. Forskriften 3 TEGN PÅ GOD PRAKSIS f. Kjenner elevene læringsmålene? g. Kjenner elevene vurderingskriteriene i fagene og orden og oppførsel? h. På hvilken måte får elevene opplæring i egenvurdering? i. På hvilken måte gis elevene mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling? g. Hvor ofte blir det gjennomført elevsamtaler/utviklingssamtaler/halvårsvurdering? h. Bli kunnskap fra vurdering brukt i planlegging av læringsarbeidet for at elevene skal få maksimalt læringsutbytte? i. I hvor stor grad inneholder undervisningsøktene tydelige mål i starten av økta og vurdering av økta på slutten? f. På hvilken måte blir skolen og foreldre enig om hva det skal fokuseres på i det videre læringsarbeidet? g. I hvor stor grad vet foreldre hvordan læreren vurderer elevens arbeid? i. I hvor stor grad har skolen felles forståelse for forskrift for vurdering j. På hvilken måte er det lagt til rette for systematisk kunnskapsog erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling? k. Hvor ofte vurderer skolen sin egen virksomhet? l. På hvilken måte gir ledelsen informasjon til de ansatte? m. Er de ansatte selv flink til å søke informasjon? n. Har skolen felles mal og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen og for halvårsvurdering uten karakter? o. Hvilke rutiner og system har skolen for dokumentasjon av vurdering? p. Hvilket system har skolen for kartlegging og oppfølging av resultat? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-17/21-
B. Samtaleguide lærere KRITERIUM 9. Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid OPL 1-3, 2-3 Forskrift 3-1 til 3-4 LK06 Prinsipper for opplæringen 10. Læreren gir eleven tilbakemelding som fører til videre læring Opplæringsloven 2-3 LK06 Forskrifter til opplæringslover 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 LK 06: Prinsipper for opplæringen. 11. Foreldre får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Opplæringsloven 2-3 Forskriften 3-4, 3-5, 3-8, 3-9 12. Skolen er en lærende organisasjon Opplæringsloven Kap 10, 10-8 LK 06:Prinsipper for opplæringen. Forskriften 3 TEGN PÅ GOD PRAKSIS j. Kjenner elevene læringsmålene? k. Kjenner elevene vurderingskriteriene i fagene og orden og oppførsel? l. På hvilken måte får elevene opplæring i egenvurdering? m. På hvilken måte gis elevene mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling? j. Hvor ofte blir det gjennomført elevsamtaler/utviklingssamtaler/halvårsvurdering? k. Hvilken form har vurderinga og hva brukes den til? l. Blir kunnskap fra vurdering brukt i planlegging av læringsarbeidet for at elevene skal få maksimalt læringsutbytte? m. I hvor stor grad inneholder undervisningsøktene tydelige mål i starten av økta og vurdering av økta på slutten? h. På hvilken måte blir skolen og foreldre enig om hva det skal fokuseres på i det videre læringsarbeidet? i. I hvor stor grad vet foreldre hvordan læreren vurderer elevens arbeid? j. Møter foreldre forberedt til møtene? q. I hvor stor grad har skolen felles forståelse for forskrift for vurdering r. På hvilken måte er det lagt til rette for systematisk kunnskapsog erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling? s. Hvor ofte vurderer skolen sin egen virksomhet? t. På hvilken måte gir ledelsen informasjon til de ansatte? u. Er de ansatte selv flink til å søke informasjon? v. Har skolen felles mal og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen og for halvårsvurdering uten karakter? w. Hvilke rutiner og system har skolen for dokumentasjon av vurdering? x. Hvilket system har skolen for kartlegging og oppfølging av resultat? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-18/21-
C. Samtaleguide elever Tegn nummer Spørsmål Svar Hva er bra med Berkåk skole/rennebu ungdomsskole? 1a Elevene kjenner læringsmålene 1b Elevene kjenner til vurderingskriteriene i fagene og orden og oppførsel 1c Eleven får opplæring i egenvurdering 1d Elevene gis mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling Hvordan blir dere kjent med læringsmålene? Hvordan får dere vite hva dere skal bli vurdert i - i alle fag? Hva slags opplæring i egenvurdering har dere fått? Hvordan får elevene være med å vurdere seg sjøl? 1e Vurderinga fremmer elevens evne til å gjøre bevisste valg 2a Det blir gjennomført elevsamtaler/utviklingssamt aler/halvårsvurderinger to ganger i året 2b Eleven får underveisvurdering slik at han/hun vet hva han/hun kan forbedre 2c Vurderinga gir eleven kunnskap om sine sterke sider 2d Vurderinga motiverer eleven til videre læring. Hvordan hjelper egenvurderinga dere i den videre opplæringa? Når gjennomførte dere elevsamtaler/utviklingssamt aler siste skoleår? Har dere gjennomført noen i år? Hva slags tilbakemelding får dere? Får dere vite hvordan dere kan bli bedre? Kjenner dere til deres sterke sider? Hvordan har dere fått kjennskap til dem? Hvordan virker vurderingen/tilbakemelding en på dere? Hvordan følger læreren opp din vurdering? 2e Læreren følger opp elevens egenvurdering Er det andre ting med Berkåk skole/rennebu ungdomsskole du har synspunkter på? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-19/21-
D. Samtaleguide foreldre KRITERIUM 13. Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid OPL 1-3, 2-3 Forskrift 3-1 til 3-4 LK06 Prinsipper for opplæringen 14. Læreren gir eleven tilbakemelding som fører til videre læring Opplæringsloven 2-3 LK06 Forskrifter til opplæringslover 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 LK 06: Prinsipper for opplæringen. 15. Foreldre får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Opplæringsloven 2-3 Forskriften 3-4, 3-5, 3-8, 3-9 16. Skolen er en lærende organisasjon Opplæringsloven Kap 10, 10-8 LK 06:Prinsipper for opplæringen. Forskriften 3 Spørsmål: n. I hvor stor grad kjenner elevene læringsmålene i fagene? o. I hvor stor grad kjenner elevene vurderingskriteriene i fagene og orden og oppførsel? p. På hvilken måte gis elevene mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling? n. Hvor ofte blir det gjennomført elevsamtaler/utviklingssamtaler/halvårsvurdering? k. I hvor stor grad kjenner foreldre læringsmålene elevene arbeider etter i alle fag? l. Beskriv tilbakemeldingene dere foreldre får på eget barns læring i utviklingssamtalen! m. Blir skolen og foreldre enig om hva det skal fokuseres på i det videre læringsarbeidet? n. På hvilken måte vurderer læreren elevens arbeid? o. Hvilket forarbeid har dere foreldre gjort til utviklingssamtalen? y. Er dere foreldre med på å vurdere skolens virksomhet, og vet dere hvor ofte skolen vurderer sin egen virksomhet? z. Har skolen felles mal og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen og for halvårsvurdering uten karakter? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-20/21-
E. Observasjonsguide Tegn nummer Tegn Observasjoner 1a Elevene kjenner læringsmålene 1c Eleven får opplæring i egenvurdering 1d 2b Elevene gis mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling Eleven får underveisvurdering slik at han/hun vet hva han/hun kan forbedre 2c Vurderinga gir eleven kunnskap om sine sterke sider 2d Vurderinga motiverer eleven til videre læring Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010-21/21-