ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2014 2017. Årsbudsjettet er første år i økonomiplanen og bindende. Økonomiplanen forøvrig er retningsgivende.

KRØDSHERAD KOMMUNE ÅRSBUDSJETT FOR 2014 ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2014 2017 Årsbudsjettet er første år i økonomiplanen og bindende. Økonomiplanen forøvrig er retningsgivende. Rådmannens forslag 1

Innhold 1. INNLEDNING OG HOVEDTREKK... 3 1.1 INNLEDNING.... 3 1.2 STATSBUDSJETT OG STATLIGE RAMMEBETINGELSER... 6 1.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING.... 8 1.4 ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLANARBEIDET... 8 1.5 SEKTOROVERGRIPENDE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN.... 11 1.6 SEKTOROVERGRIPENDE STYRINGSSIGNALER:... 12 2. DRIFTSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN.... 13 2.1 HOVEDOVERSIKT DRIFTSBUDSJETTET FOR 2014 OG ØKONOMPLANEN 2014-2017... 13 2.2 SEKTOR 1 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER... 17 2.3 SEKTOR 2 - OPPVEKST.... 22 2.4 SEKTOR 3 - HELSE OG OMSORG.... 26 2.5 SEKTOR 6 - TEKNIKK, NÆRING OG MILJØ.... 31 2.6 SEKTOR 5 - NAV... 35 3. INVESTERINGSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN.... 38 2

1. INNLEDNING OG HOVEDTREKK 1.1 INNLEDNING. Arbeidet med budsjettet for 2014 og økonomiplan for 2014-2017 har vært krevende og det er behov for å iverksette betydelige tiltak for å klare å komme i balanse. Kommunen har ikke store fondsreserver som kan benyttes og en kan heller ikke forvente vekst i inntektene fra sentrale myndigheters side noe, som forsterker behovet for å iverksette tiltak raskt. Hovedårsaken til det stramme budsjettet er utgiftsvekst på flere områder som følge av økte behov og økte kostnader til pensjon som må inndekkes. Dette krever omstilling og endring av driften i sektorene og at kommunen utnytter sitt inntektspotensial. I denne situasjonen er det viktig at man har fokus både på omstilling og på utvikling og både et kort og et lengre perspektiv. Dersom man kun velger et kort perspektiv vil resultatet kunne bli færre innbyggere og lavere inntekter. Tilsvarende vil utsettelse av vedlikehold og investeringer medføre store akkumulerte utgiftsbehov og mange akutte utgifter. Folketallet øker i Krødsherad. Det ser ut som om tiltaksarbeidet med sentrumsutvikling på Noresund og Krøderen, utbygging på Norefjell, bolyst prosjekt m.m. har gitt positive effekter. Dette er viktig å kunne videreføre. I arbeidet med budsjettarbeidet har en i tillegg hatt følgende fokus i valg av innretning: - Kommuneutvikling, kommuneplanens samfunnsdel for å sikre bærekraft over tid - IT- og kommunikasjon herunder ta ut effektiviseringsgevinster - Profesjonalisering av våre drifts- og utbyggingstjenester - Effektivisering for å få en fremtidsrettet innretning på våre tjenester i tråd med økonomiske rammer innen de enkelte tjenesteområder og på tvers av sektorene - Ledelse bygd på myndiggjøring og ansvarliggjøring av ledere og medarbeidere Krødsherad kommune har en dyktig og fleksibel arbeidsstokk med god fagutdannelse og lang ansiennitet innenfor sitt område. Dette sammen med lokalkunnskap og tilpasningsdyktighet blant våre ansatte, gjør det mulig å ivareta våre brukere på en god måte. Dette er det viktig at man klarer å videreføre i trange budsjettider. I dokumentet som er fremlagt har en i tillegg til å ha fokus på budsjettet for 2014 også prøvd å vise de utfordringer man står overfor i årene fremover. Usikkerheten øker naturligvis jo lengre man kommer utover i økonomiplanperioden og den er større nå enn de siste år med nytt storting og ny regjering som også er en mindretallsregjering. Kommunesektoren utgjør en stor del av de offentlige budsjetter og konsekvensen av nye prioriteringer vil fort kunne slå ut for Krødsherad. Det signaliseres også at man vil ha økt fokus på investering i infrastruktur, storbyområdene og på kommunereformer. Eventuelle 3

endringer er det ikke tatt høyde for i budsjett og økonomiplan men det er viktig å ha en beredskap for endringer. I budsjettgrunnlaget har en forsøkt å budsjettere mest mulig realistisk og åpent i forhold til konsekvensene av å videreføre driften uten at man i realiteten har skulte kutt. Merkostnader som følge av endrede behov er tatt inn i rammen for sektorene som det fremgår av sektoroversiktene. Dette synliggjør også de faktiske behovene for tiltak, men det er viktig å se på helhetsbildet i sektorene når man ser på de foreslåtte tiltakene. For å kunne ta høyde for utgiftene herunder økte og endre behov i sektorene har en innarbeidet følgende tiltak i budsjettet: Innarbeidede beløp i 2014 Rammereduksjoner og inntektsøkninger budsjettet Bruk disposisjonsfond omgjøring vedtak K67-12 -2 352 000 Omsorg -1 500 000 Oppvekst -1 500 000 Teknisk -300 000 Inntektsøkning sektorene -1 400 000 Budsjettering premieavviksinntekt (netto) -1 500 000 Sum inntektsøkning/kostnadsreduksjoner - 8 552 000 Det er innarbeidet 1,5 mill. kroner som innsparingskrav i de to store sektorene helse- og omsorg og oppvekst. Tiltakene er nærmere omtalt under den enkelte sektor. Innenfor teknisk sektor er det innarbeidet krav om utgiftsreduksjon på 0,3 mill. kroner på administrasjon. Innenfor sentraladministrasjonen er det innarbeidet effektiviseringskrav gjennom tilføring av nye oppgaver som skal ivaretas innenfor samme bemanning. Ytterligere kutt her vil bety mindre støtte til de øvrige sektorene og ytterligere press på dem. Inntektssiden har vært gjennomgått og det er innarbeidet et økt inntektskrav på til sammen 1,4 mill. kroner knyttet til de inntekter som føres på sektorene. Dette er ikke inntekter som tilføres sektorene men som benyttes til å få et budsjett i balanse. Inntektsøkningen forutsetter at tjenester innen teknisk sektor der en ikke har lagt til grunn selvkost nå økes opp slik at disse tjenestene ikke lengre subsidieres av øvrig drift. Dette gjelder gebyrer for kart- oppmålings- og delingsforetninger, bygge- og utslippsbehandlingsgebyrer og plangebyrene. Husleiene i kommunal utleieboliger og omsorgsboliger økes opp til gjengsleienivå fra 1.7.2014. Det er 6 måneders varslingsplikt på denne type husleieøkning i henhold til husleieloven. I kommunale utleieboliger må det være 2,5 år fra inngått husleiekontrakt til man kan øke husleien utover konsumprisindeksen og dette vil bli ivaretatt. Økningen i husleie må ses i sammenheng med at de som har de laveste inntektene vil få dekt deler av økningen via statlig bostøtte. Betaling for omsorgstjenester økes og betaling for SFO og kulturskole og barnehage økes. Sistnevnte innenfor makspris for betaling. Endringen fremgår av vedlegg til budsjettet og når det gjelder gebyrregulativene av egen saker. 4

I tillegg til tiltak i sektorene og økte inntekter har en måtte budsjettere med bruk av disposisjonsfond og inntektsføring av premieavvik for å komme i balanse. Når det gjelder bruk av disposisjonsfond foreslås omgjøring av tidligere vedtak om driftsfinansiering av sentrumstiltak i Krøderen (Kommunestyresak 67/12). Tiltaket er i stedet satt opp i investeringsregnskapet og foreslått finansiert ved lån. For å kunne sikre et utviklingsfokus har en satt av noen midler til videre planarbeid slik en skissere i planstrategien, herunder pålagt arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og en mindre avsetning til vedlikehold. De økonomiske oversiktene viser at de neste årene utover 2014 vil kreve ytterligere omstillinger. Det er også behov for en målrettet prioritering av investeringer som vil gi bærekraft for lokalsamfunnet over tid. Det er behov for å vurdere om en har en hensiktmessig skolestruktur og kommunal bygningsmasse. En må vurdere om man må investere i infrastruktur som nye boligområder, boliger og opparbeiding av industriområde. I den forbindelse må en trolig også vurdere om det er inntektspotensial utover det som er foreslått i dette budsjettet. Sistnevnte må ses i sammenheng med hvilket ambisjonsnivå man ønsker å ha og hvordan de øvrige rammebetingelsene utvikler seg. God budsjettdisiplin og overføring av innsparinger i sektorene. Sektorene i Krødsherad kommune viser en svært god budsjettdisiplin, noe som er viktig i stramme økonomiske tider. Det utvises også en god helhetsforståelse. Dette har medført at kommunen har klart å holde de totale budsjettrammer. En videreføring av gode holdninger og god budsjettdisiplin er fortsatt viktig for at vi i fellesskap skal nå økonomiplanperiodens målsetting. Det har i lengre tid vært ønske, så vel fra administrasjonen som fra politisk hold, at ubrukte midler fra sektorenes rammer overføres til disposisjonsfond for sektorene. Fra rådmannens side ser en det som viktig at sektorene tildelte rammebudsjetter kan overføres til nytt år dersom man har innsparinger. Det foreslås derfor at kommunestyret gjør vedtak om dette. Tilsvarende må en ta medansvar for merkostnader som kan henføres til eventuell for svak oppfølging i sektoren. Overføring av innsparte midler i sektorene forutsetter at kommunen samlet sett har overskudd. Ved et eventuelt underskudd må man i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene trekke inn overskuddet og eventuelt finne andre måter å belønne god budsjettdisiplin. Noresund 28.11.2013 Anita Larsen Rådmann. 5

1.2 STATSBUDSJETT OG STATLIGE RAMMEBETINGELSER Statsbudsjettet for 2014 gir fortsatt en stram ramme for kommunens økonomi. Veksten i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) går i følge forslag til statsbudsjett med til å dekke økt befolkningsvekst i kommunene og økte pensjonskostnader. I tillegg er de i de frie inntektene lagt inn midler til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste og etterutdanning av deltids brannpersonell. Etter at statsbudsjettet ble lagt frem av tidligere regjering er det lagt frem en tilleggsproposisjon av den nye regjeringen og det er i ettertid av det også blitt et budsjettforlik i Stortinget som har medført ytterligere endringer. Man har således ikke de endelige tallene. De vil foreligge når Stortinget har gjort sitt budsjettvedtak i desember. Fra administrasjonens side har en forsøkt å få oversikt over endringene og også fått foreløpige beregninger fra KS og fylkesmannen i Buskerud med sikte på å kunne legge frem et mest mulig oppdatert budsjett for Krødsherad kommune. En må likevel ta et visst forbehold om de endelige tall. Den nye regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 5,48 mrd. kroner i 2014, eller 1,7 pst. Dette er 280 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i forslaget til Regjeringen Stoltenberg II, og er knyttet til opprustning og fornying av fylkesveier. Av veksten i frie inntekter går 1,18 mrd. kroner til fylkeskommunene og 4,3 mrd. kroner til kommunene. Deflatoren (gjennomsnittlig pris og lønnsvekst fra 2013 til 2014) er anslått til 3,1 % Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det anslås at den delen av disse utgiftene som må dekkes av frie inntekter, utgjør 2,8 milliarder kroner. Kommunesektoren vil få økte pensjonskostnader i 2014. Kommunal- og regionaldepartementet har anslått veksten i pensjonskostnadene til 1¾ milliarder kroner ut over det som dekkes av veksten i frie inntekter. Anslaget er usikkert. 180 millioner kroner av veksten i frie inntekter til kommunene er begrunnet med en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I regjeringen Stoltenberg forslag til statsbudsjett ble det foreslått diverse endringer som er utelatt i den nye regjeringens forslag. Disse omtales ikke her, men nedenfor gjengis de endringer i forhold til 2013 som nå foreslås: - Økning av tilskudd til private barnehager opp til 98% av utgifter til kommunale barnehager - Avvikling av kulturskole i SFO, halvårseffekt i 2014 - Avvikling av frukt og grønt i skolen, halvårseffekt i 2014 - Redusert egenandel for personer på dobbeltrom i sykehjem - Styrket tilsyn med barn i fosterhjem - Rustilskudd som ble innarbeidet i rammetilskuddet i 2013 trekkes ut av rammetilskuddet og kommunene må søke om midler gjennom ny ordning med øremerkede midler - Økning av husbankrenten gjelder også startlån der kommunen er videreutlåner 6

Budsjettavtalen med KrF/V vil slik det ser ut påvirker rammetilskuddet for 2014 og fremover fordi en antar at det vil være behov for færre barnehageplasser pga økt kontantstøtte. I avtalen er det lagt opp til en reduksjon med 344 mill kr. Helårsvirkningen med 12 måneder antas å gi et ytterligere kutt i 2015 med nær 480 mill kr. To andre endringene fra budsjettavtalen som er knyttet til at det opprinnelig var foreslått en større kommunal egenfinansiering av barnevernstiltak til mindreårige asylbarn og utgiftene knyttet til ressurskrevende tjenester, antas å kun å gi endringer på øremerkede tilskudd. Det må presiseres at mer detaljer først kommer når budsjettinnstillingene foreligger fra Stortinget. Deflator 2014. Pris- og lønnsvekst (deflator) for kommunesektoren for 2014 er anslått til 3,1 %. Deflatoren benyttes når de frie inntekter (skatt- og rammetilskudd) prisjusteres. Deflatoren er gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst og lønnsveksten som utgjør den største andelen (ca 2/3) er anslått til 3,5%. Skattøre 2014. Den kommunale skattøren for personlige skattytere settes ned med 0,2% til 11,4 % i 2014. Småkommunetilskuddet. Tilskuddet er prisjustert. For 2014 utgjør dette for Krødsherad kommune kr. 5.316.000,-. (del av rammetilskuddet.) Innbyggertall. Telletidspunkt er 1.7. 2013 for innbyggertall og aldersfordeling i utgiftsutjevning som grunnlag for rammeoverføring 2014. For inntektsutjevning i 2014 er telletidspunktet 1.1.2014. Momskompensasjonsordningen. Andel merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer inntektsført i investeringsregnskapet trappes opp fra 80% til 100% i 2014. 7

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.10.2013 Antall innbyggere 1.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING. Fra bunnåret 2008 har det vært en økning i folketallet det enkelte år. Så langt i 2013 er netto økningen i folketall på 25 innbyggere. En analyse av tallene viser at det over flere år har vært nettoinnflytting fra utlandet som har bidratt til befolkningsveksten. Utvikling folketall 2450 2400 2350 2300 2250 2200 2150 2100 2050 2000 1950 1900 Ant.pers. År 1.4 ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLANARBEIDET Arbeidet med årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 er en videreføring av de arbeidsformer som er lagt til grunn for de siste års budsjettarbeid men med økt fokus på økonomiplanperioden. Selv om øvrige år i økonomiplanperioden kun er retningsgivende er det viktig å se konsekvenser av beslutninger i årsbudsjettet for senere år. Økonomiplanen er et verktøy for å kunne gjøre en vurdering av strategiske valg og det er også nødvendig å se omstillingsarbeidet med et perspektiv utover årsbudsjettet. Prinsippet med rammebudsjettering (nettobudsjett) er videreført og budsjettet presenteres som tidligere på hovedtallsnivå/sektornivå. Økonomiplan og årsbudsjett er satt opp etter netto rammer for følgende områder. Sentraladministrasjonen og fellestiltak, herunder også kirker og kultur. Oppvekst, herunder musikk, og kulturskole. Helse og omsorg NAV 8

Teknikk, næring og miljø, herunder landbruk og NVA. Frie inntekter og finanskostnader og inntekter. For hver sektor er det utarbeidet en tabell som viser endringer fra vedtatt nettoramme for 2013 til forslag til budsjett for 2014. Det vises til nærmere omtale i kapittel 2. Budsjettarbeidet i formannskapet startet 6.6.2013. Møtet hadde følgende innhold: Regnskap og årsberetning 2012 Lønnsoppgjøret 2013 konsekvenser for Krødsherad kommune. Økonomisk utvikling fra til 31.5.2013 kort oversikt tertialrapport. Skatteinngangen pr. 31.5.2012. Oversikt over befolkningsutvikling. Tomtekjøp industriarealer Utbygging boliger Krøderen status prosjekt, kostnader knyttet til lån Barnehagesituasjonen Planarbeid planstrategi nye behov Reguleringsarbeider på kommunens tomt i Noresund sentrum kostnader Interkommunalt samarbeid, stilling i regionrådet Redegjørelse fra sektorsjefene om status og utfordringer i sektoren - årshjul; årsberetning, status 2013 og utfordringer 2014 Hovedtrekkene fra kommuneproposisjonen for 2014. Foreløpig status for budsjett 2014 Formannskapet la i ovennevnte møte følgende foreløpige signaler til grunn for 2014 budsjettet: Netto rammebudsjettering skal videreføres. Større fokus på økonomiplanarbeidet Sektoroverskudd vurderes tilbakeført til sektorene som motivasjon. Gjennomgang av tidligere vedtak/fond rydde/avslutte Bruke fond/overskudd til å redusere kostnader; finansiere prosjekt/utredningskostnader, investeringer, mulighet for å møte en situasjon med uforutsett svikt i inntekter og kostnader Klare inntak av flere barn innenfor dagens bemanningsramme? Gir ikke innsparing men holder kostnadene på dagens nivå Gjennomgang/analyse av omsorgs inkl revurdering av demensplan Utarbeide et budsjett i balanse 9

Budsjettprosessen har vært som følger: 07.mai.13 Stortingets kommuneproposisjon foreligger. Budsjettdrøftinger med formannskapet, forutsetninger for 6/6 2013 budsjettarbeidet. Sektorene arbeider med budsjettforslag og innspill til tiltak. Detaljbudsjett for sektorene utarbeides så langt som mulig. Arbeidet har vært innrettet mot at administrasjonen skal å ha mest mulig August/november. oppdaterte tall til de politiske møteplassene. 14.10.2013 Statsbudsjettet foreligger. Arbeidsmøte budsjett i formannskapet. Presentasjon av inntektsgrunnlag og konsekvenser for Krødsherad jfr. Statsbudsjettforslag m.m. Status tertialrapport 2 2013. Status for 2014 fra sektorene og økonomisjef/ rådmann samlet økonomisk 24.10.2013 bilde/samlede utfordringer. Arbeidsmøte budsjett i formannskapet. Status skatteinngang 2013. Gjennomgang av inntektsmuligheter sektorene og andre mulige 07.11.2013 tiltak. Gjennomgang av planstrategi og behov for endringer. Arbeidsmøte budsjett i formannskapet. Statusgjennomgang og 21.11.2013 gjennomgang tiltak. 28.11.2013 Forslag til budsjett og økonomiplan fra rådmannen foreligger 29.11.2013 Orientering om budsjettforslaget til de hovedtillitsvalgt Budsjettmøter i de politiske partiene. Partiene drøfter det administrative budsjettforslag. Partiene utarbeider evt. 28.11 5.12.13 endringsforslag. 05.12.2013 Budsjettbehandling i administrasjonsutvalget. Formannskapets budsjettbehandling. Endelig budsjettdokument fra administrasjonen behandles. KL 45 Årsbudsjett, p.2.: Kommunestyret vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet KL 45 Årsbudsjett, p.3.: Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 05.12.2013 14 dager før den behandles i kommunestyret. 19.12.2012 Kommunestyrets budsjettbehandling. Administrative tilpasninger av detaljbudsjettet i forhold til Uke 52 Kommunestyrets vedtak. 10

1.5 SEKTOROVERGRIPENDE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN. Lønnsvekst Lønnsvekst som følge av lønnsoppgjøret i 2013 er lagt inn i sektorenes rammer med helårsvirkning for 2014. På fellespost under sentraladministrasjonen er det lagt inn i underkant av 2,2 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret for 2014 basert på en lønnsvekst på 3,5 % fra 2013 til 2014. Overhenget fra 2013 til 2014 er lavt og avsetningen for 2014 blir derfor relativt høy. For resten av økonomiplanperidoen har en lagt til grunn faste priser (nominelt nivå fra 2014). Tilsvarende er gjort på inntektssiden. Dette innebærer at forventet prisjustering av inntektssiden som blir gjort når statsbudsjettet legges frem vil dekke lønnsveksten. Pensjonskostnader Netto pensjonskostnad er budsjettert med 20% til KLP og 13% til Statens pensjonskasse (SPK). I tillegg er det budsjettert med utgiftsføring av ca 1 mill. kroner i amortisering av tidligere opparbeidet premieavvik, som ved utgangen av 2012 var på netto 10 mill. kroner. Det er budsjettert med et positivt premieavvik i 2014 på netto 1,5 mill. kroner. Fra administrasjonens side har en forsøk å bruke et forsiktig anslag. Dette for å ikke øke usikkerheten og fordi en må utgiftsføre premieavviket de påfølgende år. Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift er lagt inn med 14,1 % i henhold til Stortingets vedtak for vårt område. Forsikringer. Forsikringspremier er lagt inn i henhold til dagens avtaler. Energikostnader /Strømkostnader. Utgifter til energikostnader er lagt inn i henhold til forventet forbruk i 2013. Prisvekst for øvrig. Gjennom flere år har en presset kommuneøkonomi ført til at vi ikke har klart å kompensere for prisveksten generelt. Det forutsettes at sektorene dekker opp prisvekst innenfor egne sektorrammer. Som det fremgår av omtalen under sektorbudsjettene er det dekket opp for økninger der endringen går betydelig over ordnær prisvekst. 11

1.6 SEKTOROVERGRIPENDE STYRINGSSIGNALER: Bruk av stillingsressurser. Årsbudsjettet vedtas med en veiledende ramme for faste stillinger. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte disse stillingsrammer og sektorens totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner best tjenelig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Det kan ikke foretas økninger i stillinger som medfører økte utgifter utover de rammer som foreligger i vedtatt budsjett. Lærlinger Krødsherad kommune skal, innenfor vedtatte sektorrammer, tilrettelegge for bruk av lærlinger. Lærlinger skal inntas, og inngå som del av grunnbemanningen i den stillingsprosent som til enhver tid godkjennes i henhold til opplæringslovens bestemmelser. Kompetanseutvikling. Kommunestyrets vedtak om studiestipend til videreutdanning av kommunalt ansatte for å oppnå bedret sykepleierdekning gjelder. Lederutvikling. Kommunen er en stor organisasjon i stadig endring, noe som krever endringsbevisste ledere. Det er behov for midler til videreutvikling av våre ledere. Det er ikke avsatt midler spesielt til dette formål. Planstrategi for Krødsherad kommune Gir overordnede føringer som skal vektlegges i alle sektorer. 12

2. DRIFTSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN. 2.1 HOVEDOVERSIKT DRIFTSBUDSJETTET FOR 2014 OG ØKONOMPLANEN 2014-2017 Tabellen nedenfor viser hovedoversikten for driftsbudsjettet for perioden 2014 til 2017. Første år i perioden er bindende mens de øvrige år er retningsgivende. HOVEDOVERSIKT VEDTATT BUDSJETT 2014-2017 2013 2014 2015 2016 2017 Skatt på inntekt og formue -55 147 000-57 609 000-57 609 000-57 609 000-57 609 000 Ordinært rammetilskudd -62 266 000-66 490 000-66 490 000-66 490 000-66 490 000 Skatt på eiendom -1 900 000-1 900 000-1 900 000-1 900 000-1 900 000 Andre skatter 0 0 0 Generelle statstilskudd -2 145 000-1 300 000-1 300 000-1 300 000-1 300 000 Sum frie inntekter -121 458 000-127 299 000-127 299 000-127 299 000-127 299 000 Renteinntekter og utbytte -2 081 150-1 950 000-1 950 000-1 950 000-1 950 000 Renteutgifter 2 890 000 3 238 000 3 567 000 3 869 000 4 411 000 Avdrag på lån 4 553 100 5 205 000 5 797 000 6 355 000 7 213 000 Netto finans og gjeld 5 361 950 6 493 000 7 414 000 8 274 000 9 674 000 860 000 1 400 000 Til ubundne avsetninger 205 000 205 000 205 000 205 000 205 000 Til bundne avsetninger 545 900 546 000 546 000 546 000 546 000 Bruk av tidl. års mindreforbr. 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger -50 000-2 352 000 Bruk av bundne avsetninger -80 000-80 000-80 000-80 000-80 000 Netto avsetninger 620 900-1 681 000 671 000 671 000 671 000 Overført til inv.budsjett Sum overf. Inv.budsjett 0 0 0 0 0 Til fordeling drift -115 475 150-122 487 000-119 214 000-118 354 000-116 954 000 1. Admin./fellesdrift 17 589 260 18 045 000 20 045 000 20 045 000 20 045 000 2. Oppvekst 38 444 900 41 492 000 41 472 000 41 472 000 41 472 000 3. Helse, sos. og omsorg 46 383 300 48 726 000 48 506 000 48 506 000 48 506 000 4. Teknikk næring og miljø 9 842 490 11 180 000 10 705 000 10 705 000 10 705 000 5. Nav 3 215 200 3 044 000 3 044 000 3 044 000 3 044 000 Ufordelt innsparing -4 558 000-5 418 000-6 818 000 Sum netto driftsramme 115 475 150 122 487 000 119 214 000 118 354 000 116 954 000 Overskudd/avsetninger 0 0 0 0 0 13

Fellesutgifter og fellesinntekter Skatt, rammetilskudd, andre skatter og statstilskudd For årsbudsjettet 2014 er de frie inntektene (summen av skatt og rammetilskudd) lagt inn i henhold til statsbudsjettforslaget. Det foretas en løpende utjevning av skatteinntektene som skjer via rammetilskuddet, således er det summen av de to inntektene som er viktig å vurdere. Inntektsutjevningen medfører en trygghet når skatteinngangen blir lavere enn landsgjennomsnittet men innebærer også at man kun får en del av den skatteveksten når den er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er lagt til grunn at de frie inntektene videreføres på 2014-nivå i resten av økonomiplanperioden. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2014-priser og det er således ikke lagt inn prisvekst på inntektssiden eller utgiftsiden. Erfaringsmessig tilsvarer utgiftsøkning på lønnsbudsjettet og pålagte tilleggsoppgaver at kommunen i aller beste fall får inndekket disse kostnader via økning i frie inntekter. Av rammetilskuddet utgjør det såkalte småkommunetilskuddet 5,3 mill. kroner. Med den nye regjeringens styringssignaler om satsing på storbyene må en være forberedt på reduksjoner. Dette er som nevnt ikke tatt høyede for. Eventuell økning i de frie inntektene må en anta vil gå til å dekke økte kostnader slik man ser det i 2014. En burde i økonomiplanen tatt høyde for at inntektene kan gå ned for å redusere usikkerheten. Således er dette et optimistisk anslag. Skatt på eiendom er videreført på samme nivå. Generelle statstilskudd er rentekompensasjon fra staten knyttet til tidligere investeringer. Kompensasjonsbeløpet påvirkes av endringen i markedsrenten og er justert ned til det nivå som var i regnskapet for 2013.. Renteinntekter og utbytte Krødsherad kommunestyre har i 2009 fattet slikt vedtak i forbindelse med godkjenning av Everkets framtidige investeringsoppgaver: Kommunestyret gir sin støtte til E-verkets framtidige investeringer, jfr. Everkstyre-vedtak i sak 20/08, men Everket må finansiere dette innenfor de rammer som nettdriften dekker. Nettdriften er skilt ut som eget regnskap. I tillegg kommer forholdsmessig andel av finansinntekter fra omsetning. Evt. kommende investeringer utenfor nettvirksomheten (eks. oppkjøp i Ramfoss) hører ikke med til nettdriftsregnskapet. Resterende del av overskuddet forventer eieren å kunne ta ut som renteinntekt på ansvarlig lån og utbytte. Vedtaket tilkjennegir klare signaler fra eier om forventet årlig uttak av midler. Renteinntekter fra ansvarlig lån Krødsherad Everk, stort kr. 35. mill., beregnes med rente NIBOR + 0,5% og benyttes fullt ut i drift. Beregnet renteinntekt for 2014 er kr. 1.400.000,- (3,5% +0,5%). På det tidspunktet budsjettet er utarbeidet er NIBOR-renten under 2 % så anslaget er optimistisk. Dette må ses i sammenheng at man også har lagt til grunn 3,5 % renter på flytende lån. Renteinntektene og renteutgiftene ses i sammenheng 14

og utslagene av renteendringer utgjør om lag det samme både på inntekts- og utgiftssiden. Som følge av stort arbeidspress på økonomiavdelingen høsten 2013 i forbindelse med overgang til nytt økonomi- og personalsystem, har en brukt samme beregningsmåte som i 2013. En må gjøre en mer detaljert gjennomgang av dette området til neste budsjettprosess. Eier forventer tilførsel av utbytte fra Krødsherad Everk i henhold til kommunestyrets vedtak i K-sak 126/08. Utbyttet tilføres fondsreserven. Vedtak om disponering av utbytte gjøres når regnskapet legges frem og er ikke innarbeidet i budsjettforslaget.. Rente- og avdragsutgifter. Rente- og avdragsutgifter er lagt inn for alle vedtatte låneopptak pr. 1.1. 2014 med 3,5%. Det er videre innarbeidet økte renter og avdragskostnader som følger av nye investeringsbudsjettet. En har også innarbeidet konsekvensene av at man nedbetaler på eksisterende lån. Avsetninger Avsetninger til fond er i hehold til tidligere vedtak og til selvkostfond. Bruk av ubundet fond på 2,352 mill. kroner er bruka av driftsfond for å få budsjettet i balanse i 2014. Dette er ikke videreført i 2014 da man ikke har store fondsreserver. Overføring til investeringsregnskapet. Det er ingen overføring til investeringsregnskapet, dvs ingen driftsfinansiering av investeringer. Et sunt økonomisk prinsipp er å ha rom for driftsfinansiering men det ville innebære ytterligere reduksjoner i driften. Til fordeling drift Dette er det beløpet man har igjen av felles inntektene til drift i sektorene etter at renter og avdrag er dekket inn. I tabellen ser man nettorammene til sektorene og utviklingen i dem. I de beløp som fremkommer er rammereduksjoner og økte sektorinntekter trukket ut. For en mer detaljert oversikt over de ulike korreksjoner som er lagt inn fra 2013 til 2014 vises til sektoromtalen. Der vil man også se andre tiltak som er lagt inn for årene 2015 til 2017. Dette er i hovedsake helårsvirkninger av økte inntekter i 2014 som iverksettes senere enn 1.1. Nederste linje før netto driftsramme viser ufordelt innsparingskrav for perioden 2015 til 2017. Behovet for ytterligere reduksjoner/økte inntekter skyldes at man ikke har videreført fondsbruk, tatt høyde for økt pensjon/ikke inntektsføring av premieavvik og økte renter og avdragskostnader. Disse innsparingene er det ikke funnet inndekning for og må arbeides videre med i budsjettarbeidet for 2015. Tallene er en synliggjøring av at omstillingsarbeidet og arbeidet med å øke inntektsgrunnlaget må fortsette. Fylkesmannens anbefalinger til kommunene. Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3% av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet over tid bør ligge mellom 3 og 5%. Buffere er nødvendig for å kunne takle svingninger på både 15

utgifts- og inntektssiden. Egenfinansieringsdel ved investeringer må ha høyt fokus. Dette er et viktig grunnlag for å styrke kommunens økonomiske stilling Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunene må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. 16

2.2 SEKTOR 1 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER POLITISK STYRING. Omfatter det sentrale politiske apparat med formannskap og kommunestyre. Den politiske modell med at formannskapet også fungerer som hovedutvalg for sektorene, som planutvalg og administrasjonsutvalg. Formannskapets faste medlemmer er klientutvalg. Administrasjonen skal tilrettelegge for politisk styring av kommunens utvikling gjennom utarbeiding av forslag til rammer, planverk og retningslinjer. SENTRALADMINISTRASJONEN, FELLESDRIFT, KULTUR. Administrasjonen omfatter kommuneovergripende funksjoner herunder sentraladministrasjonen, økonomiavdelingen, servicekontortjenesten samt kulturadministrasjon. I henhold til vedtatt kommuneplan for sektorene er det sektorovergripende mål som følger: Sikre at alle våre innbyggere mottar gode kommunale tjenester All virksomhet skal drives, og tjenester skal gis i henhold til gjeldende lover, forskrifter og nasjonale føringer. Sikre riktig og best mulig kvalifisert arbeidskraft. Sikre ansatte ajourføring av kunnskaper og nødvendig etterutdanning. Føre en personalpolitikk som bidrar til forutsigbare og mest mulig sikre arbeidsplasser. Utvikle gode ledere på alle plan, og gi ledere tilstrekkelig tid til ledelse. Sikre at alle arbeidstaker bidrar til positiv utvikling av egen arbeidsplass. Sikre godt og helhetlig IKT-arbeid i hele organisasjonen. Utvikle en fleksibel organisasjon med tverrsektorielt og virksomhetsoverbyggende blikk. Krødsherad kommune skal være en IA-bedrift. All drift skal skje med fokus på HMS. Være en pådriver for helse- og trivselsfremmende tiltak i hele organisasjonen. Opprettholde og utvikle nødvendig beredskap i hele organisasjonen. Sikre løpende vurdering av behov for samarbeid med andre kommuner/regioner. For kulturområdet gjelder følgende mål i henhold til gjeldende kommuneplan. Tilrettelegging for det levende åpne rom og sosiale møtesteder. Styrke kulturtilbudet i Krødsherad. Sikre bibliotektjenester til hele befolkningen. Tilrettelegge for og styrke ungdomsarbeidet. Tilrettelegge for voksenopplæring. 17

Støtte opp om frivillige organisasjoners arbeid. Tilrettelegge for friluftsliv og helsefremmende aktivitet. Tilrettelegge for drift av kirkelig fellesråd. For å nå disse målene skal vi kommuneplanperioden gjennomføre de tiltak som framgår av vedtatt kommuneplan, med evt. nødvendige endringer. Bemanning. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte sektorenes lønnsbudsjett og totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner mest tjenelig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Bemanningen i sentraladministrasjonen med kommunekassa opprettholdes på samme nivå som for 2013 men IT-ansvar overføres til sentraladministrasjonene fra teknisk uten kompensasjon. Personalsjefen har hovedansvar for overordnet og samordnet personalarbeid i hele kommunen. Kontorlederstillingen har bl.a. hovedansvaret for forberedelse og etterarbeid til politiske møter, kommunens hjemmesider, informasjonsflyt i organisasjonen, beredskap og løpende oppgaver for rådmannen. Kommunekassas økonomisjef og regnskapssjef bistår både rådmann og sektorledere i løpende budsjett- og regnskapsarbeid, samt oppfølging av samme.. Hovedansvaret for lønn, løpende regnskapsføring og skatt ligger også til kommunekassa. Servicekontorfunksjonen utøver førstehåndskontakt med publikum i skranke og sentralbord, har ansvar for sentralarkiv for hele kommunen. Stillingen som bolystkoordinator i 40% stilling ble vedtatt videreføres permanent i 2013-budsjettet og gjort om til næringskonsulent. Stillingen er utvidet til 100 % ut 2015 med finansiering fra statlig styrkingsprogram før økt utviklingskapasitet i utvalgte kommuner. Kostnader til stillingen dekkes med midler tilført fra regionalt næringsfond og statlige midler. Kultur har fra. 2012 ingen egen bemanning. Oppgavene ligger under sentraladministrasjonen ved rådmannen. Dette innebærer at man ikke har fokus på utvikling av kulturoppgavene utover det som løses gjennom andre prosjekter, løende saksbehandling og tilskuddsbehandling. I tillegg har en ressurser på følgende områder: Folkebibliotek og skolebibliotekene løses fra 2014 gjennom interkommunalt samarbeid med Modum og Sigdal. Krødsherads stillingsressurs utgjør ca. 65%. Ungdomsklubben har 25% stillingsressurs. Ledelsen av musikk- og kulturskolen er tillagt sektorleder for oppvekst. Styringssignaler for 2014: Revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Gjennomføre planarbeid i henhold til planstrategi for Krødsherad innen de ramme som følger av vedtatt budsjett for 2014. Videreutvikle informasjonsflyten i organisasjonen. Videreutvikle hjemmesiden. Implementering av nytt økonomisystem og nytt sak-/arkivsystem 18

Delegeringsreglementet med økonomireglement gjennomgås og legges frem for kommunestyret.. Oppstart av prosjekt Atelier Anders Kjær. Deltakelse i småkommuneprogrammet styrking av utviklingskapasitet Prosjektansvar for forstudie utredning Norefjell regionalpark fra fjord til fjell Støtte opp om frivillige organisasjoners tiltak og arrangement. Drifte kommunal ungdomsklubb på dagens nivå, dvs. annenhver uke i perioden fra etter høstferien og fram til mai måned. Videreføre tilskudd til preparering av lysløyper og turløyper i bygda. Videreutvikle tjenestesamarbeid i Midt-Buskerud. Prosjekter Atelier Anders Kjær. Utarbeiding av prosjektplan og finansieringsløsning. Plan og forslag til finansieringsløsning framlegges til politisk behandling før igangsetting av prosjektet. Arbeidet er startet opp i siste halvdel av 2013 og videreføres i 2014. Aktiviseringsprosjekt i samarbeid med NAV. Aktiviseringsprosjekt i samarbeid med NAV videreføres. Administrasjonen skal ha fokus på mulige arbeidsoppdrag som kan gjennomføres i regi av dette prosjektet. Forstudie Norefjell regionalpark fra fjord til fjell Samarbeidsprosjekt sammen med Sigdal og Modum kommune. Krødsherad er prosjektansvarlig. Kirker Sentrale styringssignaler i statsbudsjettet for 2014 kirker er som følger: Rentekompensert låneordning for kiker videreføres. Rådmannskontoret har ansvar for utbetaling av tilskudd til Kirkelig Fellesråd og andre trossamfunn. Fellesrådet fikk ikke tilført midler tilsvarende lønnsøkning for årene 2011 og 2012. I 2013 ble fellesrådets ramme økt med kr. 100.000. I 2014 har en økt overføringen med kr. 40.000 som dekker merkostnader til lønn og pensjon. Fellesrådet anmodes for øvrig om å vurdere muligheten for å kunne øke andre inntektsposter slik det er foreslått på de områder kommunen har ansvar for. 19

Krødsherad kommune har fått tilflytting som innebærer at kommunens lovpålagte tilskudd til andre trossamfunn øker. Tilskuddene må for øvrig følge økningen i tilskuddet til Kirkelig fellesråd. Tabellen nedenfor viser de endringer som er innarbeidet i budsjettet for administrasjon, fellesutgifter og kultur: Sektor 1 Administrasjon, fellesdrift og kultur 2013 2014 2015 2016 2017 Grunnlag ramme 16 320 900 17 589 260 18 045 000 18 045 000 18 045 000 Økte kostnader: Lønnsøkning - tariff 1- mai 2013 375 000 200 740 Avsetning lønnsoppgjør 2014 2 000 000 2 170 000 Økt lønnskostnad 387 000 Kirkelig fellesråd - økte lønns- og pensjonskostnader 100 000 40 000 Frikjøp fagforening - 100 000 Tilskudd andre trossamfunn 25 000 10 000 Stortingsvalg 30 000 Ungdommens kommunestyre 20 000 Turistinformasjon 80 000 Økt pensjonskostnader 681 000 Amortisert premieavvik KLP (ikke budsjettert før) 1 100 000 Årets premieavvik - Statens pensj. 407 000 Merkostnader Økonomisystem 100 000 Merkostnader ESA/modum ikt 100 000 Regionsekretær - økt ressurs 100 000 Buffer merkostn. barnevern og andre uforutsette utg. 500 000 Reduserte kostnader: "Jobb smartere" -30 000 Avsetning lønnsoppgjør 2013-2 400 000-2 000 000 Stortingsvalg -30 000 Avsetning pensjonsordning 2013-1 575 000 Økte inntekter: Årets premieavvik -2 000 000 Økning pensjon 2 000 000 2 000 000 2 000 000 Amortisert premieavvik - Statens pensj. -123 000 Reduserte inntekter: Momskompensasjon investeringer 175 000 175 000 Konsesjonsgebyr 500 000 Tiltak Rammereduksjon -93 640 Økte sektorinntekter -50 000 Kommuneplan og øvrig planarbeid 600 000 Overført oppgaver IKT uten kompensasjon Tilskudd Kryllingen 50 000 Ny ramme - overført hovedoversikt 17 589 260 18 045 000 20 045 000 20 045 000 20 045 000 Lønnskostnader i henhold til lønnsoppgjør 2013 og forventede nivå på pensjonskostnader i 2014 er innarbeidet. Dette gjelder også Kirkelig fellesråd og tilskudd til andre trossamfunn. Under sektor 1 avsettes også midler til lønnsoppgjøret våren 2014 som vil bli fordelt sektorene når lønnsoppgjøret er kjent. Tilsvarende trekkes ut avsetningen som ble gjort i 2013 til formålet ettersom lønnsoppgjøret for 2013 nå ligger inne i sektorens rammer. Under fellesutgifter har en også budsjettert amortisering av tidligere opparbeidet premieavvik og budsjettert premieavvik for 2014. Amortiseringen baserer seg på faktiske 20

regnskapstall med unntak av det som gjelder 2013 som er et anslag. Når det gjelder premieavvik for 2014 har en gjort et konservativt anslag for å ikke gjøre budsjettet for avhengig av netto inntektsføring av premieavvik. For Statens pensjonskasse utgjør premieavviket en utgift mens for KLP utgjør det en inntekt som det fremgår av tabellen. Mens man tidligere kun har budsjettert med en avsetning til merkostnader pensjon og amortiseringen har man for 2014 lagt opp til en bruttobudsjettering som er i tråd med budsjettforskriftene. Det er videre lagt inn merkostnader til drift av nytt økonomisystem og nytt saksbehandlingssystem samt tatt høyde for forventede merkostnader til barnevern og andre kostnader som kommunen har liten innflytelse på. Sistnevnte avsetning vil først bli fordelt når man har bedre kunnskap om tallene. Fra 2014 skal merverdiavgift knyttet til investeringer i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. Dette er siste året i den statlige bestemte omleggingsprosessen fra man tidligere inntektsførte beløpet i driftsregnskapet til at all merverdiavgift knyttet til investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet. Tiltak Under sektor 1 er det budsjettert med økte inntekter knyttet til utleie av lokaler. Lokale lag og foreninger uten kommersielle interesser vil fortsatt ha gratis leie men vil måtte betale dersom aktivitet påfører kommuneregnskapet merkostnader som følge av bruk av vaktmestertjenester eller økt renhold. Reglementet vil bli innskjerpet på dette området. De økte inntektene vil bli generert av økt betaling for andre arrangementer og kommersiell aktivitet. Det vises til vedlegg vedrørende satser. Det er ikke lagt inn bemanningsreduksjoner men sektoren vil bli tillagt nye oppgaver uten kompensasjon og vil derigjennom få et økt aktivitetskrav. For øvrig er det et betydelig merarbeid knyttet til omlegging av økonomisystemet og saksbehandlingssystemet og andre IKT-endringer. Når dette er implementert vil man har et bedre grunnlag for å vurdere bemanningen. Det er lagt inn et tilskudd til Kryllingen på kr. 50.000. De søker om tilskudd i tre år fremover. Dette tiltaket ses som svært viktig i forhold til videre utvikling av kommunen som reiselivs og bokommune i sommerhalvåret. 21

2.3 SEKTOR 2 - OPPVEKST. Sektoren omfatter følgende tjenesteområder: Noresund barnehage, Krøderen barnehage, kommunal medfinansiering av Lesteberg Familiebarnehage, Noresund skole med SFO, Krøderen skole med SFO, Krødsherad kommunes andel av interkommunal P.P.T, voksenopplæring etter Opplæringslovens 4A-2, samt kommunal musikk og kulturskole. I henhold til vedtatt kommuneplan for sektoren er de virksomhetsoverbyggende mål som følger: All virksomhet skal ha basis i moderne pedagogiske læringsteorier og nasjonale føringer. Det skal være ledelse med pedagogisk kompetanse både på kommunenivå og på virksomhetsnivå. Sektoren har gjennomgående planer som vektlegger basiskompetanse i lesing og skriving. Sektoren har gjennomgående plan for elevenes bruk av digital kompetanse. Sektoren utarbeider gjennomgående plan for utvikling av sosial kompetanse. Det er inngått forpliktende partnerskapsavtale med Buskerud fylkeskommune om den kulturelle skolesekken. Klasseledelse er prioritert utviklingsområde for skolen. Lekens rolle og funksjon er et prioritert utviklingsområde for barnehagene. Godt samarbeid med foreldre/foresatte vektlegges. Sektoren har plan for barns- og unges overganger mellom virksomhetene. For å nå disse målene skal vi i kommuneplanperioden gjennomføre de tiltak som framgår av vedtatt kommuneplan for oppvekstsektoren, med evt. nødvendige endringer. Bemanning. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte sektorenes lønnsbudsjett og totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner mest tjenelig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Sektoren disponerer del av administrativ stilling som ligger under servicesenteret. Skolens ramme ble i 2010 økt med kr. 230.000,- grunnet spesielle elevbehov. Det ble også vedtatt at revurdering av bevilgning skulle foretas årlig i budsjettsammenheng. Midlene ble videreført øremerket for 2011 og 2012. Tilsvarende videreføring ligger også inne for 2013. Det er påløpt mange nye behov knyttet til elever med spesielle behov og sektorens ramme økes ytterligere for dette i 2014. Det forutsettes at sektoren ivaretar disse elevenes behov innefor den samlede skoleorganisering uten at midlene øremerkes. Bemanningsnormen for SFO er i henhold til kommunalt vedtak 15 barn pr. ansatt. 22

Bemanningsnormen for barnehagene følger barnehageloven for pedagogisk personell, og kommunalt vedtak om 2 assistenter i tillegg pr. 18 barn, (9 barn under 3 år). Krødsherads andel av interkommunal PPT utgjør for 2013 en kostnad på kr. 707.000. Sentrale styringssignaler i statsbudsjettet for 2014 oppvekstsektoren er som følger: Nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager Økning av kontantstøtte for 1-åringer fra kr. 5.000 til kr. 6.000 pr. mnd. Opptrapping av tilskudd til ikke-kommunale barnehager fra 94 98%. Innføring av 1,5 uketime valgfag i 10.trinn fra 1.8.2014 5/12 virkning. Valgfag 9 trinn helårsvirkning fra 2014. Avvikling av frivillig gratis kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tiden, 1.-4.klasse fra 1.8.2014 5/12 virkning. Avviklingen av ordningen med gratis frukt og grønt i skolen fra 1.8.2014 Videreføring av rentekompensasjonsordningen for lån til skole- og svømmeanlegg. Andre utfordringer og utviklingstrekk. Økte spesialpedagogiske utfordringer. 10 % av elevene har enkeltvedtak om spesialundervisning etter sakkyndig vurdering fra PPT. 18 % av skolenes timetall styres mot disse vedtakene. Antall fremmedspråklige elever øker vesentlig både i barnehager og skoler. Dette er en stor utfordring både hva gjelder tilrettelegging av opplæring/undervisning for barna. God kontakt med hjemmene er prioritert da språkkunnskaper ofte er dårlige også når det gjelder engelsk. 23

Tabellen nedenfor viser de endringer som er innarbeidet i budsjettet for oppvekstsektoren: Sektor 2: Oppvekst: Korreksjoner og tiltak 2013 2014 2015 2016 2017 Grunnlag ramme 36 416 400 38 444 900 41 492 000 41 492 000 41 492 000 Økte kostnader: Lønnsoppgjør 2013 1 723 000 501 100 Økt pensjonskostand 1 502 000 Avslutningsekskursjon 10 klasse 2012 82 000 109 000 Valgfag i henhold til statsbudsjett 60 000 77 000 Privat barnehage - økt tilskudd i hht statsbudsjett 46 000 121 000 Fjerning av kulturskoletilbud iht statsbudsjett 25 000 25 000 Ny Giv 90 000 Driftskostnader ny barnehage - vårvirkning 442 500 620 000 PPT-tjenesten 120 000 Skole - "lån" betalt 420 000 PPT-vedtak - økning i antall vedtak 1 491 000 Opptrapping to opptak 0 Reduserte kostnader: Avslutningsekskursjon 10 klasse 2012-40 000-82 000 Avvikling ordning frukt og grønt høst 2014 i hht statsbudsjettet -47 000 Fordeling over 2 år - justeres i 2013-420 000 Tiltak Rammereduksjon -100 000-1 500 000-400 000-400 000-400 000 Økte sektorinntekter -190 000-20 000-20 000-20 000 Årlig PC-kjøp - dekkes innenfor rammen fra 2015 200 000 200 000 200 000 Årlig utstyrskjøp - dekkes innenfor rammen fra 2015 200 000 200 000 200 000 Ny ramme - overført hovedoversikt 38 444 900 41 492 000 41 472 000 41 472 000 41 472 000 Lønnskostnader i henhold til lønnsoppgjør 2013 og forventede nivå på pensjonskostnader i 2014 er innarbeidet. Videre er de punktene i statsbudsjettet som får betydning for oppvekstsektoren. Dette gjelder den statlig kompensert ordningen med økt valgfag 1,5 timer i ungdomsskolen (utvides til 10. trinn fra høsten 2014) og økt tilskuddsats til private barnehager. Satsen øker fra 94% til 98% i forhold til kommunalt nivå. Frivillig gratis kulturskoletilbud avvikles fra høsten 2014 i tråd med statsbudsjettet og sektorens ramme reduseres i tråd med redusert rammetilskudd til tilbudet. Man fjerner også ordningen med gratis frukt og grønt. Det er kun den statlige delen av finansieringen som trekkes ut av sektorens ramme. Midler som er omdisponert fra sektorenes budsjett beholdes i sektoren. Kommunestyret har vedtatt å dekke avslutningsekskursjon for 10. kasse med Øremerket tilskudd kr. 3.500,- pr. elev. I tillegg skal skolen stille nødvendig antall lærere til disposisjon for gjennomføring av turen. Denne løsning gjelder hele økonomiplanperioden. Ordningen videreføres. Det er også innarbeidet i rammen samt økte netto kostnader til drift av ny barnehage på Krøderen. Kostnader til drift av bygningen er innarbeidet i budsjettet til teknisk sektor. Videre er det innarbeidet 1,491 mill. kroner knyttet til økt antall PPT-vedtak og en oppjustering av rammen til sektoren som følge av at tidligere lån er nedbetalt. Sistnevnte lån ble nedbetalt ved redusert ramme i 2013. 24

Det foretas så langt mulig løpende inntak av barn i de kommunale barnehager, jfr. kommunestyrevedtak. Kompetanseutvikling av personell i barnehager og skoler gjøres i henhold til kommunale planer. Det søkes om statlige midler. Musikk- og kulturskolen videreføres innefor dagens ramme. Det arbeides med å videreutvikle tjenestesamarbeid i Midt-Buskerud. I 2014 foretas ny vurdering av framtidig bruk Nytun og Krøderen gamle barnehage. Tiltak En har i budsjettoppsettet synliggjort økte kostnader på flere områder. Særlig kostnader knyttet til PPT-vedtak og til drift av ny barnehage innebærer betydelige økte utgifter som er lagt inn som kostnadsøkning i sektoren. For å kunne dekke deler av dette er det nødvendig med en reduksjon av rammen i sektoren på 1,5 mill. kroner. Arbeidet med å finne kostnadsreduksjoner er et arbeid som er påbegynt og som vil fortsette i 2014. Arbeidet vil bli lettere i 2014 dersom sektoren får et overskudd i 2013 som kan overføres til 2014. Det kan også skje endringer i elevmassen som bidrar til reduserte eller økte kostnader til spesialpedagogiske tiltak. Så langt i prosessen ser det ut til å være behov for å redusere lønnskostnadene med 8-900.000. Dette vil kunne innebære oppsigelser. Det tas sikte på at nødvendige stillingskutt og bemanningsreduksjoner gjøres gjeldende fra 1.8.2014. Prisene på barnehageplass økes i tråd med prisjustert makspris. Det foreslås også økning i betalig for SFO og kulturskole, jfr. vedlegg. Bærbar PC- til elever videreføres. Dette innebærer at alle elever får bærbar PC fra skolestart i 7. klasse. Vedtaket gjelder for hele økonomiplanperioden. Utgiften dekkes opp med lånemidler i 2014 men må dekkes av oppvekstsektorens ramme fra 2015, jfr. investeringsbudsjettet for 2014 og tabellen ovenfor. 25

2.4 SEKTOR 3 - HELSE OG OMSORG. Sektoren omfatter følgende tjenester: Legetjenester (herunder legevakt), helsestasjonstjenester, fysioterapitjenester, friskliv, folkehelse, sykehjemstjenester, eldresenter, hjemmebaserte tjenester med forebyggende tiltak, omsorg for psykisk utviklingshemmede, barnevern, psykisk helsevern og krisesenter. I henhold til vedtatt kommuneplan for sektoren er de virksomhetsoverbyggende mål som følger: Ivareta befolkningens behov for helsetjenester. Bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst. Innbyggere i alle aldere med et behov for omsorgstjenester skal ha et faglig forsvarlig tilbud. Folkehelsearbeid skal vektlegges. For å nå disse målene skal vi i kommuneplanperioden gjennomføre de tiltak som framgår av vedtatt kommuneplan for helse, sosial og omsorgssektoren, med evt. nødvendige endringer. Bemanning. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte sektorenes lønnsbudsjett og totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner mest tjenelig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Bemanningen har i en lengre periode vært knyttet sterkt opp mot den enkelte avdeling/tjeneste. De siste årene har det vært arbeidet mot en bedret samordning og bruk av ressurser på tvers av tjenesteområdene vurdert ut i fra løpende behov. Tjenesten er nå organisert med en sykepleiefaglig leder og en stilling som skal ha hovedansvaret for personal, økonomi og saksbehandling. Begge disse stillinger skal, sammen med sektorleder, samordne alle avdelingene/tjenestene innen omsorg. Sentrale styringssignaler i statsbudsjettet for 2014 helse- og omsorgssektoren er som følger: Videreføring og utvidelse av øremerket tilskudd til barnevern. Videreføring av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Kommunene skal planlegge oppbygging av plasser til øyeblikkelig hjelp / døgnopphold. Planlagt ikrafttredelse 2016. Krødsherad er med i et prøveprosjekt med Ringerike sykehus og flere andre kommuner der øyeblikkelig hjelp plasser er etablert. Øvrige utviklingsområder: Videreutvikling av tjenestesamarbeid i Midt-Buskerud. 26