ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE VEGTRASÉER FOR TVERRFORBINDELSEN JÆREN E39

ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE VEGTRASÉER FOR TVERRFORBINDELSEN JÆREN E39 SILINGSRAPPORT DATO 15.4.2011

PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Innspill på mulige vegtraséer for Tverrforbindelsen Jæren E39, Kommunedelplan Bybåndet sør Silingsrapport Oppdragsnummer: 1605 Oppdragsgiver: Versjon: 1-0 Dato: 15.4.2011 Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: Sidemannskontroll: Lagret: Finn O.G. Estensen Arild Amundsen - Sigbjørn Vaa - Stian Hadland - Astrid Nordland Landskapsarkitekt mnla Astrid Norland Roy Mangersnes Ecofact AS Finn O.G. Estensen Rune Jonassen O:\1605_Kommunedelplan_Tverrforbindelse_E39_Jæ ren\06_rapport\silingsrapport\tverrforbindelsen\1605 _Silingsrapport_Tverrforbindelsen_02.docx Dimensjon Rådgiving AS Jakob Askelandsvei 4 4314 Sandnes Tlf: 51 96 36 90 Fax: 51 63 01 35 Org.nr: 983 513 905

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammendrag... 2 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Grunnlag og hensikt med rapporten... 5 2 Rammebetingelser... 6 2.1 Planprogram... 6 2.2 Vegstandard... 6 2.3 Vurderingskriterier... 6 2.4 Forhold til fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland... 7 3 Silingsprosess... 8 3.1 Innledning... 8 3.2 Grovsiling... 8 3.3 Finsiling... 9 3.4 Anbefaling... 18 4 Oppsummering... 19

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 1 FORORD Målsetningen er å finne en vegtrasé som ivaretar transportbehovet for en ny forbindelse mellom Jæren og E39. Som et ledd i dette arbeidet, er det gjennomført en kreativ fase med søk etter mulige alternativer. Videre er det foretatt siling av alternativene for å finne de alternativene som det er realistisk å legge til grunn for videre planlegging og konsekvensutredning. Silingsrapporten blir oversendt til Sandnes, Klepp og Time kommune til videre behandling. Rapporten sendes også til og Fylkesmannen i Rogaland for kommentar. Silingsrapporten er bestilt av og utarbeidet av Dimensjon Rådgivning AS, Ecofact og Landskapsarkitekt Astrid Norland. Sandnes, 15.4.2011 Finn O.G. Estensen

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 2 0 Sammendrag Statens vegvesen har gjennom konsekvensutredningen for Tverrforbindelsen Jæren E39 utredet nytt overordnet transportsystem for området. Utredningen anbefaler korridor B1 som ligger i en korridor sør for Figgjovassdraget Den første delstrekningen fra Foss-Eikeland til Nordre Kalberg er felles med ny fv. 505 Foss-Eikeland Kverneland. Alternativer på denne strekningen er vurdert i silingsrapporten for denne strekningen. Som en første del av arbeidet med å finne mulige vegtraséer for strekningen Nordre Kalberg Bråstein er det utarbeidet en silingsrapport som vurderer de mange alternativene som er kommet fram i idéfasen. Silingsrapporten skal ende ut i en anbefaling om hvilke alternativer som skal inngå i den endelige konsekvensutredningen og kommunedelplan for Bybåndet sør og E39 Ålgård - Hove. Tverrforbindelsen planlegges som avkjørselsfri 2-felts veg med midtfelt, og fartsgrense 80 km/t (standard S4). Det er først utført en grovsiling for hvert delområde hvor de mest urealistiske og klart dårligste alternativene ble silt bort. I finsilingen er det foretatt en grov konsekvensutredning på bakgrunn av følgende silingskriterier: Trafikksikkerhet og krav til vegutforming, kostnader, arealbruk, nærmiljø/friluftsliv, kulturmiljø, landskapsbilde, naturmiljø og naturressurser Etter finsilingen står en igjen med 3 alternativer. Alternativer som det anbefales utført konsekvensutredning av er vist i figuren på neste side.

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 3 Linjer som anbefales videreført i kommunedelplan for Bybåndet sør og E39 Ålgård - Hove

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Det er i dag ingen gode vegforbindelser mellom fv. 44 og E39 sør for Kvelluren i Sandnes før en kommer til fv. 504 over Bue. Behovet for en ny tverrforbindelse har økt etter at ny godsterminal på Ganddal ble åpnet. Forholdene er blitt ytterligere forsterket etter åpningen av godsterminalen, samt ved utviklingen av nye utbyggingsområder som er forutsatt i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling, og de respektive kommuneplanene. Statens vegvesen har våren 2010 presentert en konsekvensutredning (KU) for framtidig trasé for Tverrforbindelsen Jæren E39. Denne utredningen anbefaler i hvilken korridor en framtidig forbindelse bør ligge. Figuren under viser hvilke korridorer som ble vurdert i denne utredningen. Figur 1.1 Vurderte korridorer for Tverrforbindelsen Jæren E39, kilde Statens vegvesen Alternativ B1 innebærer en korridor mellom Foss-Eikeland (fv. 505) og Bråstein (E39). Korridoren ligger sør for Figgjovassdraget, passerer via Nordre Kalberg og Møgedal og videre østover til E39 ved Brstein. Alternativ B2 innebærer en korridor som sammenfaller med B1 alternativet fra Foss- Eikeland, men denne korridoren svinger sørover ved Nordre Kalberg. Fra Frøyland/Søre Kalberg går linjen langs fv. 220 fram til Åsland og videre over til E39 ved Figgjo.

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 5 Alternativ B3 innebærer en korridor mellom Kverneland (fv. 505) og Ålgård nord (E39). Alternativ B4 innebærer en korridor mellom Vagle (fv. 505) og Osli/Bråstein (E39). Hovedsakelig i tunnel. KU rapporten anbefaler at det jobbes videre med korridor B1. Det har i etterkant av rapporten vært en del usikkerhet rundt om det er mulig å bygge en tunnel under Sandskallen som ikke berører kulturminnefeltet i dette området. Det er derfor utført seismikkundersøkelser for å sjekke dette. Resultatene fra undersøkelsene viser at det vil la seg gjøre å gå klar av kulturminnefeltet. 1.2 Grunnlag og hensikt med rapporten Hensikten med silingsrapporten er å foreta en vurdering av de alternativene som er kommet fram i idéfasen og forsøke å redusere antall traseer det skal jobbes videre med. Det ble i forbindelse med KU arbeidet vurdert flere alternative traséer innenfor korridoren. Disse er tatt med i det videre arbeidet. Det har vært avholdt et internt ideseminar hos 29/11-10 og 1/12-10 hvor det er sett på andre aktuelle traséer. Det ble foretatt en grovsiling i møte hos 16/12-10. Her deltok, Fylkesmannen, Sandnes kommune, Time kommune og konsulent.

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 6 2 Rammebetingelser 2.1 Planprogram I fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J) ligger områdene Ganddal, Orstad og Kverneland i Sandnes, Klepp og Time kommuner som den sørligste delen av det sammenhengende storbyområdet på Jæren derav navnet bybåndet sør. Dette er et viktig område for både næringsliv og boligutbygging, og vil i løpet av et par 10- år få en viktig regional funksjon. Sandnes-, Klepp- og Time kommune, samt Gjesdal, har avtalt et plansamarbeid med Statens vegvesen og for å utrede alternativer for ny trase for fv. 505 gjennom området og ny høyverdig tverrforbindelse til E39. Prosessen er organisert som en fylkesdelplanprosess, der det forutsettes at Fylkestinget vedtar anbefalte traseer. Traseene skal fastlegges i detalj og gis rettsvirkning gjennom kommunedelplan. Den østlige delen av tverrforbindelsen ligger innenfor planområdet til kommunedelplan for Ålgård Hove. Det forutsettes en nær dialog med dette prosjektet for å finne det beste koblingspunktet mellom vegforbindelsene. Planprogram for interkommunal kommunedelplan for bybåndet sør ble fastsatt i styret for bybåndet sør i møte 20.05.10 og i Sandnes bystyre 27.04.10. Vedtatt planprogram for E39 Ålgård Hove er datert 30.4.2010. 2.2 Vegstandard Med grunnlag i de gjennomførte EFFEKT-beregningene av framtidig trafikk i åpningsåret er det lagt følgende dimensjonerende trafikkmengde 20 år etter antatt åpningsår: 8000 kj.t/døgn (KU-rapport). Det er anbefalt at vegen bygges etter dimensjoneringsklasse S4, Statens vegvesens håndbok 017 Veg og- gate utforming, dvs. totalbredde 10 m med ett midtfelt på 1,0 m mellom kjørebanene (se figur 3.1). Fartsgrense vil være 80 km/t. Figur 2.1 Tverrprofil S4, kilde HB 017 Det er lagt til grunn at med denne vegstandarden og trafikkmengden er naturlig å benytte rundkjøring som kryssløsning. 2.3 Vurderingskriterier Følgende vurderingskriterier ligger til grunn for silingen: Trafikksikkerhet og krav til vegutforming.

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 7 Kostnader Arealbruk Nærmiljø/friluftsliv Kulturmiljø Landskapsbilde Naturmiljø Naturressurser 2.4 Forhold til fv. 505 Foss-Eikeland - Kvernaland Den vestre delen av korridoren, fra Foss-Eikeland til Nordre Kalberg, er felles med fv. 505 Foss-Eikeland Kvernaland. Dette prosjektet planlegges parallelt med tverrforbindelsen. Vurdering av ulike alternativer på denne strekningen er tatt med i silingsrapporten for dette prosjektet.

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 8 3 Silingsprosess 3.1 Innledning Silingen ble delt inn i grovsiling og finsiling. I grovsilingen ble alternativene de mest urealistiske alternativene silt bort. I dette arbeidet ble gjeldene kommuneplaner og fylkesdelplaner brukt som bakgrunnsmateriale. Det ble ikke benyttet deltemavurdering i denne fasen. 3.2 Grovsiling Grovsilingen tok utgangspunkt i linjer fra KU arbeidet og idéseminar. Disse linjene er vist i figur 3.2. Figur 3.2 Oversikt over alternative linjer før grovsiling Etter å ha foretatt grovsiling i samarbeid med, Fylkesmannen, Sandnes kommune, Time kommune ble antall linjer redusert, se figur 3.3. Alternativer som forkastes: Linje 90004 (sort); Linjen vil føre til en dyr og ekstra lang kobling mot E39. Linje 90006 (orange); Linjen lar seg ikke gjennomføre teknisk når vegen skal krysse over Ålgårdbanen samt koble seg til E39.

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 9 Linje 90008 (blå); Linje 90009 (brun); Linjen vil berøre regionalt grøntområde på en lengre strekning. Linjen vil berøre Figgjovassdraget på et bredt parti i et følsomt område. Figur 3.3 Oversikt over alternative linjer etter grovsiling 3.3 Finsiling Under finsiling ble det foretatt en grov konsekvensvurdering av de gjenværende alternativene. Temaene trafikksikkerhet og krav til vegutforming, kostnader, arealbruk, nærmiljø/friluftsliv, kulturmiljø, landskapsbilde, naturmiljø og naturressurser ble brukt for å rangere alternativene. De enkelte linjene rangeres innenfor hvert enkelt tema for hvert delområdet. Beste poengsum gir 1 poeng, dvs. at linjen med lavest poengsum vurderes som den beste.

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 10 3.3.1 Trafikksikkerhet og krav til vegutforming Navn Beskrivelse Rangering 90001 Det vil være behov for å avviksbehandle horisontalkurvaturen i (rød) tunnelen sør for Bråsteinåsen. God tilkobling mot framtidig E39. 3 90002 (gul) 3 90003 (grønn) 90005 (turkis) 90007 (rosa) Det vil være behov for å avviksbehandle horisontalkurvaturen i tunnelen gjennom Sandskallen. God tilkobling mot framtidig E39. Ingen kjente behov for avvik. God tilkobling mot framtidig E39. Ingen kjente behov for avvik. God tilkobling mot framtidig E39. Ingen kjente behov for avvik. Koblingen til framtidig E39 må skje via eksisterende E39. 5 Tabell 4.1 Beskrivelse av trafikksikkerhet og krav til vegutforming 1 1 3.3.2 Kostnader Navn Beskrivelse Rangering 90001 Behov for å bygge ca. 700 m med tunnel og ca.175 m lang (rød) bru over Figgjo elva. Lengde veg: ca. 2300 m. 2 90002 Behov for å bygge ca. 1300 m med tunnel og ca.100 m lang (gul) bru over Figgjo elva. Lengde veg: ca. 2750 m. 5 90003 Behov for å bygge ca. 600 m med tunnel og ca. 250 m lang (grønn) bru over Figgjo elva. Lengde veg: ca. 2100 m. 1 90005 (turkis) 4 90007 (rosa) Behov for å bygge ca. 900 m med tunnel og ca.250 m lang bru over Figgjo elva. Lengde veg: ca. 2500 m. Den nest korteste linja. Behov for å bygge ca. 925 m med tunnel og ca.250 m lang bru over Figgjo elva. Lengde veg: ca. 2700 m. 3 Tabell 4.2 Beskrivelse av kostnader

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 11 3.3.3 Arealbruk Alle linjene er mulige å bygge uten å innløse bygninger. Navn Beskrivelse Rangering 90001 Ikke behov for innløsning av bygg. Linja passert nært (rød) gårdsbruket ved Bråstein. Kan medføre støyskjermingsbehov. 1 90002 (gul) 5 90003 (grønn) 90005 (turkis) 90007 (rosa) Ikke behov for innløsning av bygg. Linja passert nært gårdsbruket ved Møgedal og Bråstein. Kan medføre støyskjermingsbehov. Ikke behov for innløsning av bygg. Linja passert nært gårdsbruket ved Bråstein. Kan medføre støyskjermingsbehov. 1 Ikke behov for innløsning av bygg. Linja passert nært gårdsbruket ved Møgedal, Gilja og Bråstein. Kan medføre støyskjermingsbehov. Ikke behov for innløsning av bygg. Linja passert nært gårdsbruket ved Møgedal og Gilja. Kan medføre støyskjermingsbehov. Tabell 4.3 Beskrivelse av arealbruk 4 3 3.3.4 Nærmiljø/friluftsliv Figur 4.3 Berøring av tema nærmiljø/friluftsliv Forholdet til Figgjovassdraget er sentralt i denne vurderingen. Inngrep i partnerskapsområdet og nærføring til sikra friluftsområder og bebyggelse veier også tungt.

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 12 Navn Beskrivelse Rangering 90001 (rød) 2 90002 (gul) 90003 (grønn) 90005 (turkis) 90007 (rosa) Linjen krysser Figgjovassdraget som er registrert som partnerskapsområde i FINK der friluftsliv er sentralt. I tillegg overlapper linjen delvis med sikret friluftsområde på Bogafjell, men trolig vil dette være i tunnel. Linjen krysser Figgjovassdraget som er registrert som partnerskapsområde i FINK der friluftsliv er sentralt. Kryssingen her vil være lang og vil kreve inngrep i vannstrengen. Linjen går i tillegg nært inntil gårdsbruk ved Møgedal. Linjen krysser Figgjovassdraget som er registrert som partnerskapsområde i FINK der friluftsliv er sentralt. I tillegg overlapper linjen delvis med sikret friluftsområde på Bogafjell, men trolig vil dette være i tunnel. Linjen krysser Figgjovassdraget som er registrert som partnerskapsområde i FINK der friluftsliv er sentralt. Kryssingen her vil være lang og vil kreve inngrep i vannstrengen. Linjen krysser Figgjovassdraget som er registrert som partnerskapsområde i FINK der friluftsliv er sentralt. Tabell 4.4 Beskrivelse av tema nærmiljø/friluftsliv 5 3 4 1 3.3.5 Kulturmiljø Figur 4.4 Berøring av tema kulturmiljø Direkte overlapp med kjente kulturminner vektes tungt. Flere linjer krysser stort felt med rydningsrøys sentralt korridoren, men vil her gå i tunnel. Overlappen vektes derfor ikke i rangeringen.

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 13 Navn Beskrivelse Rangering 90001 Ingen kjente kulturminner blir berørt i denne linjen. Området har 1 (rød) imidlertid et visst potensial for funn av fornminner 90002 (gul) 90003 (grønn) 90005 (turkis) 90007 (rosa) Rydningsrøys (54607) lokalitet overlappes i sin helhet ved Nordre Kaldberg, men går her i tunnel. I tillegg krysses stort samling rydningsrøys og gravhauger (5150), men da også i tunnel. Planområdet har et visst potensial for ytterligere funn av fornminner. Traseen går nær gammel bru som krysser elva. Ingen kjente kulturminner blir berørt i denne linjen. Rydningsrøyslokalitet 54608 ligger ikke mer enn 20 meter fra linjen. Det er også nærføring til enkelte fornminner ved Bråstein. Området har forøvrig et visst potensial for funn av fornminner Linjen passerer svært tett inntil automatisk fredet gårdsanlegg (34830) på Nordre Kaldberg. I tillegg krysses stor samling rydningsrøys og gravhauger (5150), men da trolig i tunnel. Planområdet har et visst potensial for ytterligere funn av fornminner. Linjen krysser stor samling rydningsrøys og gravhauger (5150), men da trolig i tunnel. I tillegg tangeres gravfelt (24741) og en hustuft overlappes helt ved Gilje, nord for Åslandsnuten. Planområdet har et visst potensial for ytterligere funn av fornminner. Tabell 4.5 Beskrivelse av tema kulturmiljø 2 3 5 4 3.3.6 Landskapsbilde Figur 4.5 Berøring av tema landskapsbilde

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 14 Navn Beskrivelse Rangering 90001 3 (rød) 90002 (gul) 90003 (grønn) Alternativet berører det bølgende kulturlandskapet ved foten av den karakteristiske Bråsteinsnuten, som i Vakre Landskap i Rogaland kategoriseres som et område med meget høy landskapsverdi. Figgjoelva krysses på et parti der elva i liten grad er påvirket av menneskelig aktivitet. Imidlertid virker kraftlinja forstyrrende i forhold til landskapsopplevelsen i dette partiet. Her følger traseen noenlunde eksisterende vei fram til elva. Krysningen av elva vil skje i et åpent område der elva har mange forgreininger, og vil komme i konflikt med ei flott steinbru. Veien kommer nær gårdsbebyggelsen. Dette alternativet ligger sør for gårdsbruket på Bråstein, og holder dermed større avstand til det bølgende kulturlandskapet ved foten av Bråsteinsnuten. En skrå krysning av Figgjoeva oppleves negativt med tanke på landskapsbilde. Dette alternativet har kun en tunnel, og vil dermed i større grad berører landskapsområdet i vest. 4 2 90005 (turkis) 90007 (rosa) Elva krysses i et parti der elva er åpen og forgreiner seg i mindre elver, og har dermed stor opplevelsesverdi. Samme som 9006. Krysser elva på et parti der elva er breiere, og har flere forgreininger, noe som vurderes som negativt for landskapsbildet. 5 1 Tabell 4.6 Beskrivelse av tema landskapsbilde 3.3.7 Naturmiljø Figur 4.6 Berøring av tema naturmiljø

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 15 Forholdet til Verna vassdrag og Figgjoelva er sentral her. Korte krysninger fremstår som gunstigere enn lengre krysninger med inngrep i elva. Områdene som blir berørt er i stor grad påvirket av menneskelig aktivitet, men naturmiljø dominerer langs elvebredden. Forholdet til sårbar elvemusling i Figgjoelva vil være sentral. Navn Beskrivelse Rangering 90001 (rød) 90002 (gul) 90003 (grønn) 90005 (turkis) 90007 (rosa) Linjen passerer tett inntil registrert hekkeplass for hønsehauk. Plassen er imidlertid fraflyttet og veien vil gå i tunnel her. Ellers tangeres kjerneområde for elg på Bogafjell. Disse dataene er gamle og status er uviss. Ingen kjente naturtyper berøres, men Figgjovassdraget som er vernet vassdrag krysses på et punkt der vassdraget er relativt urørt. Store områder med regional grøntstruktur berøres, men veien vil i stor grad gå i tunnel gjennom dette området. Linjen kommer i berøring med registrert viltområde på Kaldberg, ved kryssing av Figgjoelva. Dataene er gamle og status for artene her er uviss. Trolig er imidlertid dette fremdeles aktuelle viltlokaliteter. Viktig naturtype, kystlynghei, overlappes sør for Sandskallen (ref. Vaule KU). Verna vassdrag og regional grøntstruktur blir overlappet ved kryssing av vassdraget. Figgjoelva har på dette strekket et svært god bestand med elvemusling (rødlistet som VU). Brukonstruksjon her vil kunne bli en svært stor belastning på den lokale bestanden. Linjen følger eksisterende vei over elva, men denne må uansett bygges opp på ny. Linjen passerer tett inntil registrert hekkeplass for hønsehauk. Plassen er imidlertid fraflyttet og veien vil gå i tunnel her. Ingen kjente naturtyper berøres, men Figgjovassdraget som er vernet vassdrag krysses på et punkt der vassdraget er relativt urørt. Store områder med regional grøntstruktur berøres, men veien vil i stor grad gå i tunnel gjennom dette området. Linjen kommer i berøring med registrert viltområde for spurvefugl ved kryssing av Figgjoelva. Dataene er gamle og status for lokaliteten her er uviss. Trolig er imidlertid dette fremdeles aktuelle viltlokaliteter. Verna vassdrag og regional grøntstruktur blir overlappet ved kryssing av vassdraget. Figgjoelva har på dette strekket et svært god bestand med elvemusling (rødlistet som VU). Linjen kommer i berøring med registrert viltområde for spurvefugl ved kryssing av Figgjoelva. Dataene er gamle og status for lokaliteten her er uviss. Trolig er imidlertid dette fremdeles aktuelle viltlokaliteter. Verna vassdrag og regional grøntstruktur blir overlappet ved kryssing av vassdraget. Geologisk viktig forekomst krysses nord for Åslandsnuten. Tabell 4.7 Beskrivelse av tema naturmiljø 1 4 2 5 3

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 16 3.3.8 Naturressurser Figur 4.7 Berøring av tema naturressurser Figur 4.8 Berøring av ulike typer markslag for korridor B1

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 17 Vurderingene knytte til naturressurser er kompleks i dette området. Det er flere overlappende, og til tider motstridende interesser her knyttet til masseuttak og landbruksdrift. Navn Beskrivelse Rangering 90001 (rød) Fulldyrka landbruk berøres til en viss grad på Bråstein. Ved Nordre Kaldberg ligger en viktig grus og sandressurs som overlappes. Avgrensningen er uklar og hvorvidt denne er drivbar er usikkert. Ressursen er et viktig landskapselement i Figgjovassdraget og vil trolig ikke være aktuell for uttak. Videre er det en mindre viktig ressurs ved Bråstein som blir berørt. Ved Nordre Kaldberg krysser linjen tvers over et aktivt steinuttak (Vaule Sandtak). Dette uttaket har kort levetid og vil trolig være avsluttet innen oppstart av vei. 4 90002 (gul) 90003 (grønn) 90005 (turkis) 90007 (rosa) Fulldyrka landbruk berøres til en viss grad på Bråstein. Linjen overlapper med aktivt pukkverk på Nordre Kaldberg (Vaule Sandtak). Dette uttaket har kort levetid og vil trolig være avsluttet innen oppstart av vei. I tillegg overlappes reguleringsplan for større masseuttak (Møgedal, ved Vaule Sandtak AS) sør for Sandskallen. Videre er det en mindre viktig ressurs ved Bråstein som blir berørt. Fulldyrka landbruk berøres til en viss grad på Bråstein. Ved Nordre Kaldberg ligger en viktig grus og sandressurs som overlappes. Avgrensningen er uklar og hvorvidt denne er drivbar er usikkert. Ressursen er et viktig landskapselement i Figgjovassdraget og vil trolig ikke være aktuell for uttak. Videre er det en mindre viktig ressurs ved Bråstein som blir berørt. Ved Nordre Kaldberg krysser linjen tvers over et aktivt steinuttak (Vaule Sandtak). Dette uttaket har kort levetid og vil trolig være avsluttet innen oppstart av vei. Fulldyrka landbruk berøres til en viss grad på Bråstein. Linjen passerer tett inntil aktivt pukkverk på Nordre Kaldberg (Vaule Sandtak). Dette uttaket har kort levetid og vil trolig være avsluttet innen oppstart av vei. Videre er det en mindre viktig ressurs ved Bråstein som blir berørt. Linjen overlapper delvis med aktivt pukkverk på Nordre Kaldberg (Vaule Sandtak). Dette uttaket har kort levetid og vil trolig være avsluttet innen oppstart av vei. I tillegg overlappes reguleringsplan for større masseuttak (Møgedal, ved Vaule Sandtak AS) sør for Sandskallen. Området består i hovedsak av beitemark. Videre er det en mindre viktig ressurs ved Bråstein som blir berørt. 5 3 2 1 Tabell 4.8 Beskrivelse av tema naturressurser

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 18 3.4 Anbefaling Tabell 4.9 viser hvordan linjene er vurdert overfor hverandre. Tema 90001 90002 90003 90005 90007 Traf.s. og krav til 3 3 1 1 5 vegutf. Kostnader 2 5 1 4 3 Arealbruk 1 5 1 4 3 Nærmiljø/friluftsliv 2 5 3 4 1 Kulturmiljø 1 2 3 5 4 Landskapsbilde 3 4 2 5 1 Naturmiljø 1 4 2 5 3 Naturressurser 4 5 3 2 1 SUM 17 33 16 30 21 Tabell 4.9 Oversikt over alle linjenes temarangering Linje 90002 og 90005 er linjene som kommer dårligst ut. Disse to linjene kommer dårligst ut 6 av 8 deltema. Det anbefales derfor ikke at disse tas med videre. Linje 90001 og 90003 kommer best ut av linjene med hensyn på de vurderte temaene. Seismikkundersøkelsene viser imidlertid at på de første 200 meterne av tunnelen er det 30-35 meter med løsmasser. Det vil derfor være nødvendig med en miljøkulvert på denne strekningen for å unngå å berøre friluftsområdet. Det anbefales at begge disse linje tas med videre. Linje 90007 er den eneste linje som ligger innenfor korridor B1 fra Statens vegvesen sin konsekvensutredning. Den anbefales utredet videre.

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 19 4 Oppsummering Kommunedelplan med konsekvensutredning vil være grunnlaget for å sammenligne alternativene og anbefale valg av løsning. Dette krever ytterligere dokumentasjon og utredning av konsekvenser i tråd med Vegdirektoratets håndbok 140. Dette arbeidet vil ta utgangspunkt i planprogrammet og silingsrapporten. Silingsrapporten er derfor ikke et grunnlag for å velge alternativ, men å eliminere alternativ. Følgende linjer er anbefalt silt bort: 90002, 90004, 90005, 90006, 90008 og 90009. Linjer som anbefales videreført i kommunedelplan for Bybåndet sør og E39 Ålgård - Hove

Silingsrapport Tverrforbindelsen Jæren E39 Side 20 KILDER : www.kart.fmro.no. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Arealis: areal- og planinformasjon fra hele landet som omhandler en rekke tema som befolkning, kulturminner, forurensning, kyst, fiskeri, landbruk, landskap, natur, skred og vann m.m. Internettadresse: www.ngu.no/kart/arealis. Statens Vegvesen 2006: Håndbok 140, Konsekvensanalyser, veiledning. Statens Vegvesen 2008: Håndbok 017, Veg- og gateutforming. Statens vegvesen 2010: Konsekvensutredning for Fv. 505 Foss-Eikeland Kvernaland og Tverrforbindelsen Jæren E39. Planprogram for interkommunal kommunedelplan for bybåndet sør, sist revidert 22.3.10.