Program for rullering av kommuneplanens arealdel (2024) Bergen mot 2020

Program for rullering av kommuneplanens arealdel 2005-2016(2024) Bergen mot 2020

Forord Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige og overordnede planlegging. Byrådet vedtok 26. mai 2004 at kommuneplanens arealdel skal rulleres. Bystyret skal i henhold til plan- og bygningslovens 20-1 vurdere behovet for å foreta endringer i kommuneplanens arealdel minst en gang i sin funksjonsperiode. Med dette legges fram Program for rullering av kommuneplanens arealdel 2005-2016. Arealdelen skal ha perspektiver mot 2024. Gjennom debatt og aktiv medvirkning fra berørte parter, ønsker byrådet å få fram synspunkter på om programmet på en tilfredsstillende måte tar opp problemstillinger som det bør arbeides videre med i kommuneplanens arealdel. Byrådet ønsker bred demokratisk deltakelse med fokus på god dialog og konstruktivt samarbeid mellom ulike aktører. Byrådets tiltredelseserklæring og det politiske grunnlaget for samarbeidsbyrådet i Bergen, utgjør et viktig grunnlag for programmet. Byrådet har den 5. mai 2004 vedtatt at rullering av miljøplanen skal skje som en integrert del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Parallelt med kommuneplanens arealdel pågår det prosesser med blant annet Bergenscenarier 2020, Visjon 2020 og Strategisk næringsplan. I forbindelse med utarbeidelse av Program for rullering av kommuneplanens arealdel, har det vært avholdt innledende drøftingsmøter med sentrale offentlige og private aktører i planarbeidet. Dette samarbeidet vil bli videreført gjennom planprosessen. Det anbefales at planprogrammet sendes på høring etter at det er politisk behandlet. Selve planforslaget sendes på høring etter årsskiftet 2005/2006, og det er et mål at planen kan sluttbehandles i bystyret i løpet av 2006. Det legges opp til å gjennomføre planarbeidet i to faser. I fase én utarbeides program for arbeidet, mens fase to omfatter utarbeidelse av selve planforslaget. Byrådsavdeling byutvikling 02. juni 2005 Versjon av 02.06.2005 I

Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...1 1.1 Formål med programmet... 1 1.2 Formelt grunnlag... 1 1.3 Integrasjon av miljøplanen og forholdet til andre prosesser... 1 1.4 Organisering, prosess og fremdrift for planarbeidet... 1 1.5 Indikatorer... 1 1.6 Universell utforming... 2 2.0 Bystruktur utfordringer og arbeidsoppgaver...3 2.1 2.2 Befolkningsutvikling... 3 Bergen i regionen... 4 2.3 Skal byen vokse innover eller utover?... 5 2.4 Bergen sentrum... 7 2.5 Senterstruktur og likeverdige bydeler... 8 3.0 Næringsliv...10 3.1 Utfordringer for næringsliv...10 3.2 Arbeidsoppgaver for tema næringsliv...11 4.0 Boliger og bomiljø...13 4.1 Utfordringer for boliger og bomiljø...13 4.2 5.0 Arbeidsoppgaver for tema boliger og bomiljø...13 Kommunikasjon og transport...14 5.1 Utfordringer for kommunikasjon og transport...14 5.2 Arbeidsoppgaver for tema kommunikasjon og transport...17 6.0 Grønnstruktur...20 6.1 Utfordringer for grønnstruktur...20 6.2 7.0 Arbeidsoppgaver for tema grønnstruktur...21 Offentlig infrastruktur...22 7.1 Utfordringer for offentlig infrastruktur...22 7.2 Arbeidsoppgaver for tema offentlig infrastruktur...22 8.0 Risiko og sårbarhet...23 9.0 Konsekvensvurderinger...23 10.0 Arealplankartet...23 11.0 Virkninger av planen, retningslinjer og bestemmelser...23 Figuroversikt Figur 1: Gate med universell utforming... 2 Figur 2: Befolkningsprognose for Bergen i perioden 2003-2022... 3 Figur 3: Inn- og utpendling mellom Bergen og de største nabokommunene i 2003... 4 Figur 4: Mulige fortettingsområder innenfor byggesonen... 6 Figur 5: Eksisterende bydelssentra... 8 Figur 6: Sentrale deler av Nesttun... 9 Figur 7: Arbeidsplasser i Bergen (Bontelabo)... 11 Figur 8: Gode bomiljøer... 13 Figur 9: Biltrafikk, befolkningsvekst og passasjerer i kollektivtrafikken i årene 1990 til og med 2004... 14 Figur 10: Eksisterende og mulig fremtidig overordnet vegnett... 15 Figur 11: Utslipp av CO 2 og samlet klimagassutslipp (CO 2, N 2 O og CH 4 ) i Bergen 1999.... 15 Figur 12: Inversjon over Bergen sentrum og Bergensdalen.... 16 Figur 13: Utviklingen for bruttotonnasje skipsanløp over BOH indre havn.... 16 Figur 14: Bergen lufthavn Flesland... 17 Figur 15: Visjon for framtidig kollektivstruktur.... 18 Figur 16: Andel av strandsonen som er berørt/ikke berørt av utbygging.... 20 Figur 17: Kulturlandskap i Åsane, Mellingen ved Langevann.... 21 Versjon av 02.06.2005 II

1.0 Innledning 1.1 Formål med programmet Planprogrammet skal identifisere de viktigste utfordringene innenfor areal- og transportplanlegging og miljøpolitikken i kommende planperiode. Programmet skal peke på utfordringer og drøfte mål og strategier for kommuneplanarbeidet. Rulleringen omfatter perioden 2005-2016, med perspektiver mot 2024. Programmet skal danne grunnlag for en arealplan med høy forutsigbarhet og et minst mulig behov for dispensasjoner. 1.2 Formelt grunnlag Kommuneplanens arealdel for perioden 2000-2011(2019) ble vedtatt av bystyret 19.11.2001. I medhold av plan- og bygningsloven 20-1 skal bystyret minst en gang i sin funksjonsperiode vurdere behovet for å foreta endringer i planen. Bystyret er øverste planmyndighet for kommuneplanen. Byrådet er tillagt det politiske ansvaret med å lede arbeidet, og den daglige administrative ledelse og samordning skjer i regi av Byrådsavdeling for byutvikling ved Plan- og miljøetaten. Kommuneplanens arealdel er satt sammen av en juridisk del (plankart og bestemmelser) og en strategisk del (retningslinjer). Den juridiske delen er bindende for andre arealplaner og byggesaker i kommunen. Avvik fra den juridiske delen skal behandles som dispensasjonssaker etter 7 i plan- og bygningsloven. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men de gir alle aktører i plan- og byggesaker viktige politiske føringer for byutviklingspolitikken. 1.3 Integrasjon av miljøplanen og forholdet til andre prosesser Miljøplanen innarbeides i kommuneplanens arealdel i henhold til vedtak i byrådet 05.05.2004. Gjeldende miljøplan redegjør for konsekvensene av bærekraftig utvikling i det ytre miljøet (luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse). Miljøplanen trekker opp 6 viktige miljøpolitiske strategier. I arbeidet med kommuneplanens arealdel vil miljøplanen bli videreført ved at de overordnede miljøstrategiene innarbeides i hvert av de ulike temaene i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel vil integrere innspill fra prosessene fra Bergenscenarier 2020, Visjon 2020, Strategisk næringsplan, skolebehovsplanen og andre sektorplaner, samtidig som det vil bli formidlet faglige data og informasjon fra arealdelen til de øvrige strategidokumentene. 1.4 Organisering, prosess og fremdrift for planarbeidet Byrådet vedtok 26. mai 2004 en organisasjonsmodell for planarbeidet. Det er opprettet en prosjektgruppe under Plan- og miljøetaten og en styringsgruppe der byråd for byutvikling er leder. Det er opprettet arbeidsgrupper for de ulike tema i planarbeidet, og det vil generelt bli lagt stor vekt på å samarbeide med berørte interessegrupper. Det har vært avholdt innledende drøftingsmøter med sentrale offentlige og private aktører i planarbeidet. Dette samarbeidet vil bli videreført gjennom planprosessen. Det anbefales at planprogrammet sendes på høring etter at det er politisk behandlet. Selve planforslaget sendes på høring etter årsskiftet 2005/2006, og det er et mål at planen kan sluttbehandles i bystyret i løpet av 2006. 1.5 Indikatorer Det er behov for å utvikle en metode som gjør det mulig å følge byutviklingen på ulike områder. I planarbeidet vil det bli tatt i bruk indikatorer (måltall) for å fortløpende kunne følge byutviklingen. Dette vil gi bedre muligheter til å styre areal-, transport- og miljøpolitikken. En indikator gir ingen eksakt kunnskap, men vil kunne være et nyttig verktøy for å utvikle mål og avdekke problemområder, og for å finne ut om tiltak som iverksettes har betydning for bærekraftig utvikling. Indikatorer skal kunne påvise endringer over tid. Indikatorer i kommuneplanens arealdel vil bli sett i sammenheng med den nye miljøinformasjonsloven. Versjon av 02.06.2005 1

1.6 Universell utforming Det er et nasjonalt mål at de fysiske omgivelsene i samfunnet skal planlegges og utformes slik at de fungerer best mulig for den enkelte og for samfunnet som helhet. Dette er spesielt viktig ved utforming av gang- og sykkelveier, kollektivtransporten, boliger, offentlige bygg m.m. Produkter, bygninger og omgivelser skal lages slik at de kan brukes på like vilkår av så mange som mulig. Hovedprinsippene for universell utforming er viktige å følge ved nye etableringer, og i planarbeidet vil det bli innarbeidet retningslinjer for dette. Bergen er i ferd med å etablere status som en Safe Community by. Dette legger føringer for den fysiske utformingen av bymiljøet. Figur 1: Gate med universell utforming Versjon av 02.06.2005 2

2.0 Bystruktur utfordringer og arbeidsoppgaver 2.1 Befolkningsutvikling Bergen vil om 5-6 år ha 250.000 innbyggere. Befolkningsveksten har de siste årene vært høyere enn forutsatt ved forrige rullering av kommuneplanens arealdel. Utviklingstrekkene siden forrige rullering og prognosene fremover tyder på at Bergen vil ha jevn befolkningsvekst kommende år. Vekst i befolkningen medfører et økt behov for boliger, arbeidsplasser, transport, offentlig infrastruktur m.v. I planarbeidet blir det lagt vekt på å tilrettelegge en arealforsyning som er tilpasset den økte befolkningsveksten. Dette drøftes nærmere under de ulike temaene. 290000 280000 270000 Antall innbyggere 260000 250000 240000 230000 220000 210000 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 År Høyt alternativ Anbefalt alternativ Lavt alternativ Figur 2: Befolkningsprognose for Bergen i perioden 2003-2022 Versjon av 02.06.2005 3

2.2 Bergen i regionen Bergensregionen er et område i sterk utvikling, og regionen har alle forutsetninger for ytterligere vekst. Regionen er svært viktig for innovasjon og kompetanseutvikling, og Bergen har en viktig posisjon som motor for verdiskapning på Vestlandet og for hele landet. Innenfor næringsutvikling og arbeidsmarkedet står Bergen og nabokommunene overfor felles problemstillinger. I takt med at kommunikasjonene forbedres, utvikles det i stadig større grad et felles regionalt boligmarked. 2.2.1 Utfordringer for Bergen i regionen Nye vegprosjekter og nedbetalte broer til Bergens nabokommuner vil kunne resultere i økt pendling. Pendlingen fra de største nabokommunene til Bergen økte med 4,5 % fra 2000 til 2003. Transportbehovet i Bergensområdet må sees i regional sammenheng. Parallelt med kommuneplanens arealdel vil det bli utarbeidet en regional transportanalyse. Konklusjonene fra analysearbeidet vil så langt det er mulig bli innarbeidet i arealdelen. 2.2.2 Arbeidsoppgaver for temaet Bergen i regionen o Vurdere om ulike arealbehov i større grad bør løses regionalt (boligbygging, næringsarealer, havn, mv), og om det på sikt bør utvikles en felles areal- og lokaliseringspolitikk i samarbeid med nabokommunene. Skal Bergen i fremtiden løse alle typer arealbehov? o Planarbeidet skal på et overordnet nivå vurdere det fremtidige boligbehovet i regionen, og hva som kan være en hensiktsmessig fordeling mellom Bergen og nabokommunene. 25 000 20 000 individer 15 000 10 000 Befolkning Pendlere til Bergen Pendlere fra Bergen 5 000 0 Askøy Fjell Os Lindås kommuner Figur 3: Inn- og utpendling mellom Bergen og de største nabokommunene i 2003 1 1 Kilde: Statistisk sentralbyrås database over pendlingsstrømmer i Norge. Versjon av 02.06.2005 4

2.3 Skal byen vokse innover eller utover? Miljøpolitiske hensyn skal være et overordnet prinsipp i all virksomhet og Bergen skal ha gode levekår for alle innbyggere. En sentral oppgave er å balansere omfanget av fortetting og transformasjon i de sentrale delene av byen, opp mot feltmessig utbygging i randsonen. I planprogrammet anbefales det en kombinert strategi. 2.3.1 Utfordringer ved byvekst Arealbehovet kan tilfredstilles enten ved utbygging av nye felt i randsonen av byen, eller ved fortetting og transformasjon innenfor eksisterende byggesone. Arealbehov til nye utbyggingsområder har ved tidligere rulleringer av kommuneplanen i hovedsak blitt løst ved å tilrettelegge nye felt i utkanten av byen. Spredt byutvikling fører til økt transportbehov. Dette gjør at en større gruppe av befolkningen blir avhengige av bil. Økt bruk av bil vil blant annet kunne føre til økt forurensing gjennom luft og støy, mindre bevegelse og redusert helse i befolkningen. Utbygging av nye felt krever som regel omfattende investeringer i ny infrastruktur som vei, vann og avløp, i tillegg til investeringer i nye skoler og idrettsanlegg. Alternativet til feltutbygging er å legge til rette for at arealbehovet dekkes innenfor eksisterende byggesone. Dette vil på sikt føre til en mer kompakt by med mindre transportbehov, mindre reiseavstander mellom områder og funksjoner, kortere reisetid m.v. Utvikling innenfor eksisterende byggesone krever at bystrukturen sees som en helhet. Fortetting og transformasjon gir mange muligheter, men også utfordringer knyttet til blant annet eksisterende bebyggelse og beboere, sikring av rekreasjonsområder osv. I planarbeidet vil en se nærmere på fortettingspotensialet i bybanekorridoren med hovedvekt på strekningen Sentrum Nesttun og næringskorridoren fra Danmarksplass til Fjøsanger. I begge disse korridorene er det ledige arealer i tillegg til at store deler av arealene har en lav utnyttelse. Det vil også være områder i resten av byggesonen som kan være aktuelle for fortetting (enkelthus fortetting). Fortettingsområdene må konkretiseres og det vil bli utarbeidet bestemmelser og retningslinjer knyttet til de ulike fortettingsområdene. Ringveg vest vil få betydning for tilgjengeligheten til områder i Bergen sør og mellom Bergen sør og vest. Dette vil kunne påvirke bystrukturen i tilgrensende områder. I planarbeidet vil det bli vurdert hvordan dette kan påvirke arealbruken. 2.3.2 Arbeidsoppgaver for tema byvekst o I planarbeidet er det et mål å avklare i hvor stor grad fortetting og transformasjon kan spille en rolle for byens framtidige arealforsyning. I denne vurderingen vil hensynet til funksjonell bystruktur, ressurser, transport og miljø stå sentralt. Det vil bli utarbeidet bestemmelser og retningslinjer for bygging i bybanekorridoren og i andre aktuelle fortettingsområder, og for leke- og uteoppholdsarealer. o Kollektivakser med god tilgjengelighet, bydelsentrene og større lokalsentre vil ved fortetting kunne videreutvikles som knutepunkter. Fortetting bør skje i områder der arealbruken bygger opp rundt et tjenelig kollektivsystem. Innenfor eksisterende byggesone er det flere områder som vil bli vurdert for eventuell fortetting og transformasjon. o Ved denne rulleringen vil Forsvarets områder på Kvarven og Flesland bli nærmere analysert, samt et område mellom Flesland og Espeland. Andre områder av større omfang sør for Flyplassvegen vil ikke bli vurdert til utbyggingsformål. I tillegg er det aktuelt å foreta en ny vurdering av områder som inngår i gjeldende kommuneplan. Dette gjelder for områdene ved Versjon av 02.06.2005 5

Stemmevann Spåkevann i Ytre Arna, deler av Haukåsområdet i Åsane, Dyngelandsdalen i Fana og Fagerdalen i Laksevåg. o Endringer i forskriftene om støykartlegging og ny retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging gjør det nødvendig å foreta en gjennomgang av arealbruken innenfor områder som er støyutsatte i henhold til nye forskrifter og retningslinjer. Områder som er aktuelle å vurdere i denne sammenheng er områder i nærheten av støykilder av et visst omfang, eksempelvis områder i nærheten av Flesland flyplass, støyende veier m.m. o I planarbeidet vil det bli utarbeidet analyser for å avklare fremtidig lokalisering av områder for bolig og næring. Areal- og tetthetsanalyser vil omfatte følgende områder: a. Områder allerede avsatte for bolig i gjeldende kommuneplan (Stemmevann Spåkevann i Ytre Arna, deler av Haukåsområdet i Åsane, Dyngelandsdalen i Fana og Fagerdalen i Laksevåg). b. Forsvarets områder på Kvarven og Flesland c. Espeland / Mynteviken d. Eksisterende byggesone: Bergen sentrum Områdene langs Bergen sjøfront Bybanekorridoren Næringskorridoren (Solheimsviken Fjøsanger) Området Skjold Hop Fjøsanger Bydelsentrene Lokalsentre som Søreide, Fanabygden m.fl. Midtun og sentrale deler av Åsane o For områdene Kvarven og Flesland / Mynteviken blir det lagt opp til egne samhandlingsprosesser med eksterne parter. o Det vil bli utarbeidet bestemmelser og retningslinjer knyttet til innhold og utbygging i fortettings- og transformasjonsområder for å oppnå gode bomiljø og god arkitektur og estetikk. Det vil bli vurdert å lage retningslinjer om bruk av tre som byggemateriale, særlig der det ut fra eksisterende byggeskikk vil være naturlig å vektlegge dette. Konklusjonene fra arbeidet med lokalisering av høyhus vil bli innarbeidet i arealdelen. o Sterkt byggepress i strandsonen har de senere årene medført mange dispensasjoner og byggetillatelser i strandsonen. Fra statlig hold har det siden forrige rullering vært økt fokus på å sikre allmennheten tilgjengelighet til strandsonen. De viktigste prinsippene fra forslag til kystsoneplan vil bli innarbeidet i arealdelen. Spørsmålet om lokalisering av nye småbåthavner eller utvidelse av kapasiteten til eksisterende småbåthavner, vil bli vurdert. o Etter at prinsippene i forslag til kystsoneplan er innarbeidet i arealdelen, vil det bli lagt frem en fullstendig kystsoneplan. Det kan bli aktuelt å dele kystsonen inn i flere delplaner. Figur 4: Mulige fortettingsområder innenfor byggesonen Versjon av 02.06.2005 6

2.4 Bergen sentrum De siste årene har det i de sentrale delene av byen vært sterk fokus på transformasjon av næringsarealer til boligbygging, særlig langs sjøfronten i Sandviken og langs Damsgårdsundet. I planen vil det bli drøftet hvor langt denne utviklingen bør gå, med vekt på å komme fram til en langsiktig forvaltning av arealene langs sjøfronten. 2.4.1 Utfordringer for Bergen sentrum Parallelt med kommuneplanens arealdel pågår det planarbeid i de sentrale delene av Bergen, rundt Store Lungegårdsvann og Puddefjorden. Innenfor nylig vedtatt kommunedelplan for Sandviken ønsker mange grunneiere i dag formålsendring fra næring til bolig. I planarbeidet vil en vurdere forholdet mellom Bergen sentrum og de andre bydels- og lokalsentrene. Det er en sentral utfordring å sikre at Bergen sentrum opprettholdes som et levende, sterkt og særpreget sentrum for hele regionen Dersom det aksepteres å endre noen næringsområder i sentrum til boligområder, må det avklares hvilke næringer som bør utvikles i sentrum, hvilken infrastruktur det er behov for, hvilke byggehøyder og utnyttelsesgrad som vil være forsvarlig, osv. Det er også behov for å vurdere kollektivnettet i sentrum og fotgjengernes tilgjengelighet i bykjernen generelt. 2.4.2 Arbeidsoppgaver for tema Bergen sentrum Hovedprinsippene for arealbruk langs Bergen sjøfront må avklares, og det må vurderes hvilke virkninger endringer i bolig- og næringsstrukturen i sentrum kan få. Ut fra dette vil følgende oppgaver i planarbeidet bli prioritert: o Overordnet trafikkmønster, kollektivbetjening og parkeringspolitikk o Overordnet infrastruktur for byrom grønnstruktur og gangtrafikk o Videre planlegging i historiske områder som skal vernes. o Lokalisering av næringsaktivitet i sentrale byområder og langs sjøfronten o Nye næringer ny lokalisering o Kulturaksen fra Møllendal til USF, med fokus på Engen - Nøstet o Prinsipper for mulige områder for lokalisering av høyhus o Drøfte alternativ lokalisering av NSBs Godsterminal og langsiktige trekk ved havneutviklingen o Drøfte gjennomføring av inngjerding av Havnevesenets internasjonale havneområder. Versjon av 02.06.2005 7

2.5 Senterstruktur og likeverdige bydeler De eksisterende bydels- og lokalsentrene fremstår i dag i hovedsak som handelssentre. Det har i flere kommuneplaner vært et uttrykt mål at man skal prøve å utvikle bydels- og lokalsentrene til også å innholde flere tjenestetilbud. Noen av sentrene har i dag et bredere tilbud enn andre. 2.5.1 Utfordringer for senterstruktur og bydelene I gjeldende kommuneplan er det fastlagt en senterstruktur med et bydelssenter i hver bydel. I tillegg finnes en rekke lokalsentre. Følgende status gjelder for bydelssentrene: - Nesttun og Lagunen / Rådal er bydelssentre i Fana bydel - Indre Arna / Øyrane torg i Arna bydel - Loddefjord sentrum / Vestkanten i Laksevåg bydel - Oasen i Fyllingsdalen bydel - Åsane sentrum i Åsane bydel - Ytrebygda har ikke eget bydelssenter - Årstad har ikke eget bydelssenter - Bergen sentrum omfattes av Bergenhus bydel I gjeldene arealdel er det et mål å få til en jevnbyrdig utvikling i alle bydelene. Sentrene og bydelene i Bergen er nokså ulike når det gjelder tetthet, bebyggelse og innhold av funksjoner. For å utvikle likeverdige bydeler er det nødvendig å vurdere hvilke tiltak som trengs i den enkelte bydel. De senere årene har det vært sterk vekst i Fana og Ytrebygda, noe som har medført press på transportsystemet og annen offentlig infrastruktur som blant annet skoler. Skal man oppnå likeverdige bydeler, er det viktig å få til utbygging som er mest mulig fordelt på bydelene. Eksisterende bystruktur ÅSANE Åsane sentrum Sentrale knutepunkt i bystrukturen Bydelsgrense Riksvei BERGENHUS Indre Arna LAKSEVÅG Bergen sentrum ARNA Loddefjord Oasen FYLLINGS- DALEN ÅRSTAD Nestun YTREBYGDA Rådalen, Lagunen FANA Figur 5: Eksisterende bydelssentra Versjon av 02.06.2005 8

2.5.2 Arbeidsoppgaver for tema senterstruktur og bydelene o I planarbeidet vil en definere hvilke sentre som skal ha status som bydelssentre og lokalsentre, og i tillegg blir det viktig å vurdere hvordan bydelssentrene og lokalsentrene bør utvikles videre. I denne sammenheng er det viktig å se på de ulike sentrenes rolle og forholdet mellom dem, samt forholdet mellom bydelssentrene og andre viktige funksjoner i byen. o Det må gjøres en vurdering av prinsipper for utvikling av bydels- og lokalsentrene, og om det er behov for å utvikle nye sentre. I denne sammenheng vil det bli vurdert om Fanatorget eller Søreide skal videreutvikles til et bydelssenter for Ytrebygda. Figur 6: Sentrale deler av Nesttun Versjon av 02.06.2005 9

3.0 Næringsliv Bergen og Bergensområdet skal være en attraktiv region for næringsvirksomhet, slik at verdiskapning sikres og arbeidsplasser skapes. Næringsliv og detaljhandel skal lokaliseres slik at ulemper for innbyggere og virksomheter reduseres. Byens arealbehov til næringsutvikling blir et sentralt tema i planarbeidet. I samarbeid med strategisk næringsplan vil det bli drøftet hvordan Bergen gjennom areal- og lokaliseringspolitikken kan bli mest mulig attraktiv for de foretakene som ønsker å etablere seg i byen. Som en del av dette bildet, vil det også bli drøftet hvordan areal- og lokaliseringspolitikken kan påvirke byens evne til å holde på og trekke til seg kvalifisert arbeidskraft. 3.1 Utfordringer for næringsliv I perioden 1983-2001 har sysselsettingen i Bergen vokst betraktelig. Det har blitt 50% flere arbeidsplasser samtidig som befolkningsveksten bare har økt med 11,4% 2. Nærmere 30 % av tilveksten har kommet i Ytrebygda. Veksten har ellers vært jevnt fordelt mellom bydelene, bortsett fra Arna som har hatt lavere vekst. Bergen har samlet ca 19.700 3 arbeidsplasser i det som kalles den nye økonomien, noe som utgjør ca 15% av arbeidsplassene i Bergen. De fleste arbeidsplassene i den nye økonomien er lokalisert sentralt. Spesielt FOU- og finansbedriftenes arbeidsplasser ligger sentralt i motsetning til databedrifter som er spredt på flere bydeler. De kunnskapsbaserte bedriftene 4 ønsker ofte en sentral plassering med god tilgjengelighet. Dette er også næringer som forventes å vokse, noe som trolig vil skape et ytterligere behov for sentralt beliggende næringsområder. Sterk boligbygging i sentrale områder har siden forrige rullering medført en redusert næringsandel i Bergen sentrum. I perioden fra 1999 frem til i dag har Bergen hatt en jevn økning i antall arbeidsledige og yrkeshemmede 5. Bergen som studieby blir stadig mer populær og i dag er det cirka 29.000 6 studenter i byen. Det høye studenttallet gir store muligheter for å utvikle et bedre forsknings - og utviklingsmiljø. Innenfor detaljhandel har det skjedd endringer i bedriftenes preferanser når det gjelder lokalisering. En større andel av butikkjedene ønsker ikke å bli lokaliserte innenfor bydels- og lokalsentrene, fordi de i større grad legger vekt på å være synlige og ha god tilgjengelighet til vegnettet. Denne utviklingen kan bidra til å svekke den eksisterende senterstrukturen, og i tillegg oppstår det ofte konflikter i forhold til retningslinjene for lokalisering av detaljhandelen. Innenfor eiendomsmarkedet har det skjedd betydelige endringer de siste årene. En større andel næringseiendommer ønskes omregulert til bolig, spesielt i sentrumsnære sjøområder. Endringene i boligmarkedet har skapt et sterkt press på Bergen sentrum. Mange utbyggere ønsker å transformere eksisterende næringsarealer langs Bergen sjøfront til boligbygging. Det er også økende interesse for å lokalisere boliger til andre næringsområder. Det store transformasjonspresset langs Bergen sjøfront reiser spørsmål om hvilke områder eksisterende bedrifter skal flytte til. Hvilke bedrifter bør lokaliseres med sjøadkomst, og på hvilken måte kan det tillates å blande boligbygging og næringsvirksomhet på de sjønære områdene. 2 Kilde: Næringslivets lokaliserings mønster i Bergen (Rogalandsforskning/Asplanviak 2004) 3 Kilde: Næringslivets lokaliserings mønster i Bergen (Rogalandsforskning/Asplanviak 2004) 4 Kilde: Næringslivets lokaliseringsmønster i Bergen (Rogalandsforskning/Asplanviak 2004) 5 Aetat Hordaland (2004) 6 Kilde: Absolutte s tudenttall fra utdanningsinstitusjonene (2003/2004). Versjon av 02.06.2005 10

Godsterminalen på Nygårdstangen er aktuell for alternativ byutvikling. Dette aktualiserer spørsmålet om å ta opp til vurdering terminalstrukturen for gods på veg, sjø- og jernbane. I arbeidet med Bergenscenarier er det blant annet pekt på følgende utfordringer (følges nærmere opp i kommuneplanens samfunnsdel): o Satse på og legge forholdene til rette for aldersgruppen 0 28 år o Gründere og aktive eiere, med hovedvekt på å øke etableringen av nyskapende og progressiv næringsaktivitet i bergensregionen o Forskning og utvikling o Hav, kyst og energi med hovedvekt på å videreutvikle Bergens maritime posisjon og petroleumsbaserte virksomhet o Bergen som opplevelsesby o Velferd og funksjons-bergen Figur 7: Arbeidsplasser i Bergen (Bontelabo) 3.2 Arbeidsoppgaver for tema næringsliv o Byens arealbehov til næringsliv blir et sentralt tema i planarbeidet. Eksisterende næringsliv må få muligheter til å utvikle seg, og det må bli attraktivt for nye virksomheter å lokalisere seg i Bergen. Strukturendringer i næringslivet gir nye utfordringer for areal-, transport- og miljøpolitikken. Det må tilrettelegges næringsarealer med riktig lokalisering og god tilgjengelighet for bil-, kollektiv- og gang- og sykkeltrafikk. I samarbeid med strategisk næringsplan vil det bli lagt vekt på å legge til rette for egnede næringsarealer. o I planarbeidet vil det bli fokusert på å utvikle areal- og lokaliseringsstrategier som styrker Bergens attraktivitet for arbeidskraft med riktig kompetanse. I planarbeidet må det således drøftes hva som bør være viktige lokaliseringskriterier for ulike typer næringer. Det blir lagt vekt på å legge til rette fleksible næringsområder som kan tilpasses ulike behov. o Ved å legge til rette for mer arealeffektive bolig- og næringsområder, kan man på sikt redusere transportbehovet samtidig som det bygges opp under et tjenelig kollektivnett. Bedrifter med store arealbehov, stort behov for godstransport og lite publikumsbesøk, bør i utgangspunktet søkes lokalisert til ytterområdene av Bergen med god biltilgjengelighet. Et mer effektivt transportsystem med redusert bilavhengighet vil gi næringslivet og nyttetransporten bedre fremkommelighet. I bydelssentrene samt i bybanekorridoren og langs andre viktige kollektivakser, må tettere utnyttelse vurderes. Versjon av 02.06.2005 11

o Utvikling av kulturnæringene og kulturaksen fra Store Lungegårdsvann til Nøstet vil bli nærmere drøftet. o I forbindelse med nedgradering av Flesland som militær flyplass, vil det bli frigjort arealer mellom Kokstad og flyplassen. Disse arealene ligger i direkte tilknytning til næringsområdene på Kokstad. Det er behov for å avklare nærmere bruken av disse områdene. Innenfor hele byområdet for øvrig vil det bli søkt etter nye aktuelle næringsområder. o Gjeldende retningslinjer for lokalisering av detaljhandelen og forholdet mellom detaljhandelen, senterstrukturen og transportsystemet vil bli nærmere vurdert. o Det vil bli vurdert å utvikle indikatorer for næringsutviklingen, for eksempel hvordan lokalisering av næringsetableringer foregår, og hvilke arealer næringslivet etterspør. Versjon av 02.06.2005 12

4.0 Boliger og bomiljø Bergen skal føre en boligpolitikk slik at det er nok boliger til alle som ønsker å bosette seg i Bergen. Særlig familier i etableringsfasen flytter fra Bergen til nabokommunene, og Bergen må ta stilling til om det er ønskelig å demme opp for denne utflyttingen. Behovet for et regionalt samarbeid for å sikre tilfredstillende boligforsyning i hele Bergensområdet, må vurderes nærmere i arbeidet med arealdelen. 4.1 Utfordringer for boliger og bomiljø Boligbehovet følger av endringer i befolkningens størrelse, alderssammensetning, mobilitet og bopreferanse samt familiestruktur og husholdningsstørrelse. Behovet påvirkes også av endringer i eksisterende boligmasse og boligstandard. I gjeldende arealdel er det et mål å bygge 1000 nye boliger hvert år, mens produksjonen de siste årene i gjennomsnitt har lagt på ca 900 pr år. I planarbeidet vil det bli nærmere vurdert hvor mange boliger som bør bygges i planperioden 2005-2016. Siden forrige rullering (2001) har interessen økt for å bosette seg i sentrale områder av byen. Denne utviklingen kan tyde på at folk i noen grad har endret sine preferanser når det gjelder kvaliteter ved bolig, bomiljø og bosted. De siste årene har prisene på boliger økt mer i sentrum enn i resten av byen. Samtidig med sentraliseringen skjer det en viss utflytting blant barnefamilier til Bergens nabokommuner. Det er et mål å fordele byggeaktiviteten mellom bydelene slik at kapasiteten i den offentlige infrastrukturen utnyttes best mulig. Kommunens planberedskap og utbyggingsfeltenes byggemodenhet er noe skjevt fordelt mellom bydelene. Dette har skapt et stort press på flere skoler. 4.2 Arbeidsoppgaver for tema boliger og bomiljø o I planarbeidet vil en analysere boligbehovet og vurdere hvilke boligtyper det er størst behov for i de ulike bydelene, og hvor de ulike boligtypene bør være lokalisert innenfor den enkelte bydel og i byen som helhet. o Videre er det nødvendig å vurdere behovet for ulike typer boliger og hvor disse bør bygges innenfor byen. Behovet for enheter av ulik størrelse må avklares nærmere. Bergen sjøfront, sentrum, bybanekorridoren og de andre fortettingsområdene antas å kunne romme et stort antall nye boliger. De konkrete områdene er nærmere omtalt under punkt 2.4.2. o I planarbeidet vil en også vurdere mindre avgrensede enkeltområder innenfor LNF-sonen som kan være aktuelle for små boligprosjekter. o Det skal utvikles indikatorer for å måle eksempelvis hvilke boligtyper som bygges, hvor de bygges osv. Figur 8: Gode bomiljøer Versjon av 02.06.2005 13

5.0 Kommunikasjon og transport I Bergensprogrammet er det et hovedmål å utvikle et tjenlig og miljøvennlig transportsystem. Det skal legges vekt på samordnet areal- og transportplanlegging og byutvikling som gir mindre transportbehov, samtidig som en større del av trafikkveksten føres over til kollektivtransport, gang eller sykkel. I planarbeidet vil det bli drøftet framtidige transportløsninger i byen, med perspektiver mot 2030. Parallelt med kommuneplanarbeidet vil det bli utarbeidet en kollektivstrategi i samsvar med bystyrets tidligere vedtak. Konklusjonene fra dette arbeidet vil bli innarbeidet i arealdelen. Temaet godstransport og terminaler blir også tatt opp til vurdering. Det arbeides med å starte en regional transportanalyse, og konklusjonene fra dette arbeidet vil så langt det er praktisk mulig bli innarbeidet i kommuneplanens arealdel. 5.1 Utfordringer for kommunikasjon og transport Bergensprogrammet Målene i Bergensprogrammet ligger som en forutsetning for arbeidet med arealdelen, og det legges til grunn at bystyrets prioritering av prosjekter gjennomføres i tråd med bystyrets vedtak 18. april 2005. Bergensprogrammet forutsetter en balansert satsing på vegbygging og kollektivtransport (bybane), i tillegg til at bygging av gang- og sykkelveger er et viktig satsingsområde. Antall kollektivreiser er fra 1990 blitt betydelig redusert som følge av vekst i transportomfang og økt bruk av personbil. Antall gangturer har også gått ned i samme periode. I 2004 var det likevel 2% økning i kollektivreisene (se figur under). Som et resultat av trafikkutviklingen, ser vi allerede nå at deler av vegnettet som er bygd de siste 20 årene, er i ferd med å bli overbelastet. 150 140 130 120 110 100 90 80 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Kollektivpassasjerer Vegtrafikk Befolkning Figur 9: Biltrafikk, befolkningsvekst og passasjerer i kollek tivtrafikken i årene 1990 til og med 2004. Frem til i dag har hovedfokus vært å løse kapasitetsproblemene med vegbygging. Gjennom utbygging av tjenlig vegnett siden midten av 1980-tallet, har man gjennom store investeringer over 20 år fått etablert et overordnet vegsystem som man mente ville ha tilstrekkelig kapasitet i lang tid fremover. Allerede i dag oppstår det likevel fra tid til annen avviklingsproblemer på noen av de nye vegstrekningene som ble realisert innenfor den gamle bompengeordningen (tjenlig vegnett). Fremskriver man trafikkprognosene til 2030, vil det trolig bli avdekket store kapasitetsproblemer på kritiske punkter i vegsystemet. Innenfor areal- og transportpolitikken står man derfor overfor et vegskille når det gjelder valg av strategi for fremtiden. Om noen år vil bompengene falle bort på Nordhordlandsbroen og Askøybroen. Dette vil raskt kunne føre til dobling av trafikken over broene. Ringveg vest første byggetrinn vil stå ferdig i 2009, og det vil Versjon av 02.06.2005 14

bli bygget ny fire felts motorveg fra Rådal til Os. Planarbeidet med ny søndre innfartsåre Fjøsanger Danmarksplass er under oppstart. I tillegg arbeides det med planer for nye fire felts vegløsninger til Arna og Sotra. Alle disse prosjektene har til felles at de til en viss grad vil belaste kapasiteten på vegnettet i Bergen, og særlig krysset på Nygårdstangen vil være et sårbart punkt i det framtidige trafikksystemet. Figur 10: Eksisterende og mulig fremtidig overordnet vegnett. Utslipp av klimagasser Rapporten oppdatert status for klimagassutslipp i Bergen 1991 2001 viser nedgang i klimagassutslipp fra avfallsdeponi og oppvarming, men vekst i utslippene fra vegtrafikk. Klimagassutslippene i Bergen har vokst med 5 % fra 1991 til 2001. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at utslippene i Bergen øker. For klimagassen CO 2 er utslippene fra vegtrafikk helt avgjørende, noe som er vist i figuren under. CO2-utslipp Bergen 1999 Klimagass utslipp Bergen 1999 Mobil unntatt veg 9 % Annet 1 % Industri 7 % Boliger 9 % Tjenesteyting 11 % Deponigass 26 % Annet 4 % Industri 5 % Boliger 7 % Tjenesteyting 8 % Vegtrafikk 63 % Mobil unntatt veg 7 % Vegtrafikk 45 % Figur 11: Utslipp av CO 2 og samlet klimagassutslipp (CO 2, N 2O og CH 4) i Bergen 1999 7. 7 Kilde: SSB Versjon av 02.06.2005 15

Målinger av den lokale luftkvaliteten viser en klar bedring i forhold til midten av 1990-tallet. Hovedgrunnen til dette er skjerpede krav til utslipp fra kjøretøyer, krav om rentbrennende vedovner samt økt bruk av piggfrie dekk. De siste års målinger viser imidlertid at kvaliteten igjen er blitt dårligere. Økt lokal luftforurensning vil medføre at bo- og oppholdsmiljøet for en større andel av befolkningen vil være utsatt for forurensning og ha redusert kvalitet. I dag er nær halvparten 8 av Bergens befolkning utsatt for lokal forurensing som kan medføre helsefare, og ca 17.600 9 er sterkt plaget av støy innenfor Bergen kommune. Figur 12: Inversjon over Bergen sentrum og Bergensdalen. Godstransport 40 000 000 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 0 1999 2000 2001 2002 2003 Utenriks - indre havn Innenriks - indre havn Figur 13: Utviklingen for bruttotonnasje skipsanløp over BOH indre havn 10. Bergen havn har de senere årene vært gjenstand for betydelig utbygging. Nedlegging av skipsverftet og inngjerding av deler havneområdet påvirker byutviklingen og befolkningens tilgang til sjøområdene i byen. En utvidelse av det internasjonale fergetilbudet vil påvirke denne utviklingen ytterligere. Globalisering og økt handel skaper mer transport, men statistikken for godstransport er generelt mangelfull. Godsstrømmene må klargjøres nærmere for at det skal være mulig å gi innspill til fremtidig lokalisering for intermodal godsterminal. Det er et nasjonalt mål å vri godstransporten mer over på bane og sjø. Disse problemstillingene vil bli nærmere belyst i planarbeidet. Persontransport på sjø Den største utfordringen er lokalisering av ny cruisehavn i Bergen. Ut fra konsekvensene av tiltaket, kan det bli aktuelt å utrede flere alternativer. Det foregår en egen prosess for arbeidet med ny cruisehavn, men det kan likevel i kommuneplanens arealdel bli aktuelt å vurdere hvordan de ulike havneterminalene for persontransport på sjø bør lokaliseres innenfor det sentrale byområdet. 8 Kilde: Handlingsplan mot lokal luftforurensing (september 2004). 9 Kilde: Fylkesmannen i Hordaland (2004), (http://www.miljostatus.no/hordaland/tema/klima_luft_stoy/stoy/index.htm#tilstand). 10 Bergen og Omland havnevesen (2004) Versjon av 02.06.2005 16

Bergen har lange tradisjoner for persontransport på sjø når det gjelder lokale reiser til og fra sentrum. I dag spiller sjøen som ferdselsåre for lokale reiser en svært liten rolle. I planarbeidet vil det bli vurdert om det kan være grunnlag for nye lokale ruter for sjøtransport til og fra sentrum. Utvikling av Bergen lufthavn Flesland Skifte Eiendom arbeider for tiden med å selge store deler av Forsvarets eiendommer på Flesland. I tillegg er det under utvikling nye retningslinjer for flystøy og arealbruk innenfor flystøysoner. Figur 14: Bergen lufthavn Flesland 5.2 Arbeidsoppgaver for tema kommunikasjon og transport o Det arbeides med å starte opp en regional transportanalyse for Bergensområdet. I arealdelen vil data fra transportanalysen bli brukt til å belyse transportutfordringene de neste 20-30 årene. I tillegg til dette vil det i samsvar med bystyrets vedtak bli utarbeidet en egen kollektivstrategi for Bergen. Konklusjonen fra kollektivstrategien vil bli innarbeidet i arealdelen. o Konsekvenser for fremkommelighet og mobilitet i bysamfunnet, arealbruk og miljø vil bli vektlagt, samtidig som det vil bli utviklet en samordnet strategi for vegbygging og kollektivtransport. Et effektivt og miljøvennlig transportsystem vil bli en viktig suksessfaktor når det gjelder å trekke til seg kompetanse og virksomheter i fremtiden. o Kollektivtransport er en arealeffektiv måte å tilby transportkapasitet på. Dette er en sentral premiss i planarbeidet. Der presset på vegnettet er stort, blir det derfor viktig å kunne tilby fremføring på egen trasé for kollektivtransporten. I kommuneplanens arealdel 2000-2011 (2019) er det skissert et overordnet system for kollektivtransport. Denne kollektivstrategien vil bli videreutviklet ved denne rulleringen. Det vil bli arbeidet videre med et kollektivsystem med egne traseer, slik at framkommeligheten for kollektivtrafikken er uavhengig av kapasiteten på vegnettet. Dette vil også innebære å fastlegge hvilke strekninger som skal ha bybane, og hvilke stekninger som skal ha buss. o Figuren under skisserer hvordan en slik strategi kan se ut med bybaner til de viktigste bydelssentrene/knutepunktene. I tillegg til dette vil det være behov for å utvikle en strategi for resten av kollektivtrafikken. I arbeidet med å utvikle en areal- og transportstrategi bør også regionsentrene i nabokommunene tas med. o Et effektivt transportsystem er avhengig av et godt kollektivtilbud, tilstrekkelig vegkapasitet og tilgang på parkeringsplasser. I kommuneplanarbeidet vil parkeringspolitikken bli vurdert i sammenheng med tiltak på vegnettet og kollektivnettet. Versjon av 02.06.2005 17

o I planarbeidet vil det bli vurdert om det kan være grunnlag for å satse mer på sjøtransport, spesielt for å betjene Bergen sentrum og de sentrale delene av sjøfronten, i fremtiden. Om mulig vil dette bli tatt opp som et tema i den regionale transportanalysen. Figur 15: Visjon for framtidig kollektivstruktur. o I forbindelse med salg av forsvarets eiendom på Flesland og militær nedgradering av flyplassen, er det viktig i sikre nødvendige arealer for framtidig utvidelse av aktivitetene på Bergen lufthavn. Dette gjelder nytt areal til ny flystripe, eventuell utvidelse av terminalen og andre aktuelle funksjoner på lufthavnområdet. Det vises her til arbeidet med ny masterplan for Bergen lufthavn. o Endringer i forskriftene for kartlegging av flystøy og retningslinjene for arealbruk innenfor flystøysoner gjør det nødvendig å foreta nye støyvurderinger i henhold til ny forskrift og retningslinjer, og avklare betydningen av en ny parallell flystripe. Versjon av 02.06.2005 18

o Planarbeidet må avklare om det bør arbeides videre med å finne reelle alternativer til dagens terminalstruktur på Nygårdstangen og havneområdene på Dokken. I tillegg må det vurderes hvilken bruk terminalområdet i Arnadalen skal få. o I planarbeidet vil det bli utviklet indikatorer for å synliggjøre konsekvenser av areal- og transportpolitikken, eksempelvis utviklingen i antall kollektivpassasjerer og endringer i lokal luftforurensing. Versjon av 02.06.2005 19

6.0 Grønnstruktur Forvaltning av de grønne områdene vil stå sentralt i planarbeidet. Grensen mellom byggesonen og LNF-områdene vil bli etterprøvd, og det blir utarbeidet nye bestemmelser og retningslinjer for LNF-områdene. Grønnstrukturen innenfor byggesonen blir vurdert sammen med retningslinjer for fortetting i byggesonen. Retningslinjer for forvaltning av kystsonen vil bli innarbeidet i planen. Gode landbruks- og naturområder skal sikres og skjermes både i og utenfor bebygd område og det biologiske mangfoldet skal sikres. Miljøpolitiske hensyn skal være et overordnet prinsipp i all virksomhet og Bergen skal ha gode levekår for alle innbyggere. 6.1 Utfordringer for grønnstruktur De grønne områdene i Bergen er under press, og det er rimelig å anta at befolkningens tilgang til natur- og friluftsområder er blitt redusert de siste årene. Dette gjelder spesielt grønne områder innenfor og i randsonen av det bebygde området. Det kan på lang sikt være fare for natur- og friluftslivet, det biologiske mangfoldet og truede arter. Viktige natur- og landskapskvaliteter går tapt både gjennom større utbygginger, og gjennom små steg- for steg- utbygginger. Det er behov for å sikre at fortetting ikke ødelegger grønne lunger og sammenhengen i grønnstrukturen. Ved urbanisering øker andelen tette flater på bekostning av naturlig permeabel grunn 11, vegetasjon og trær noe som kan medføre redusert vannkvalitet med negative konsekvenser for økosystemet. Endringene i boligmarkedet har gitt et sterkt press i Bergen sentrum. Stadig flere utbyggere ønsker også å transformere eksisterende næringsarealer langs Bergen sjøfront, noe som kan på sikt føre til redusert tilgang til de sentrale sjøområdene for bakenforliggende bebyggelse og for allmennheten. I transformasjons- og fortettingsområdene er det en utfordring å sikre grønnstrukturen. Fortetting av ledige arealer vil ofte gå på bekostning av grønne arealer i byggesonen. Områder som må vurderes nærmere for en tettere utnyttelse til utbyggingsformål må sees i sammenheng med en helhetlig grønnstruktur. Dette må sikres gjennom bestemmelser og retningslinjer. Det er sterkt byggepress i strandsonen, noe som har medført et høyt antall dispensasjoner og byggetillatelser i strandsonen de senere årene. Allmennhetens tilgjengelighet til sjø og strandsonen antas å ha blitt redusert. Det er utarbeidet et forslag til kystsoneplan for Bergen. Kystsoneplanen er ikke vedtatt. 1972 1999 30,30 % 49,90 % 50,10 % 69,70 % Berørt av utbygging Ikke berørt av utbygging Berørt av utbygging Ikke berørt av utbygging Figur 16: Andel av strandsonen som er berørt/ikke berørt av utbygging. 11 Permeabel grunn: Grunnmasser som er naturlig gjennomtrengelig for overflatevann. Versjon av 02.06.2005 20

6.2 Arbeidsoppgaver for tema grønnstruktur o Kommuneplanarbeidet må vurdere behovet for å sikre flere fri- og friluftsområder for allmennheten og innarbeide hovedprinsippene fra kystsoneplanen, forvaltningsplan for byfjellene og forvaltningsplan for vassdrag. o Områder mellom Kokstad og flyplassen satt av til militære formål i gjeldende kommuneplan vil trolig kunne bli omdisponert til andre formål. Dette er store arealer og det er behov for å avklare nærmere fremtidig bruk av disse områdene. o Det er nødvendig å foreta en etterprøving av den langsiktige grensen mellom byggesonen og LNF-områdene. Dagens grense bør i hovedsak fastholdes, men områdene der det tillates en beskjeden utbygging må kartfestes. Dette er viktig for å sikre fremtidige generasjoners tilgang til natur- og friluftsopplevelser i rimelig nærhet til byen. o Overordnet grønnstruktur vil bli etterprøvd og oppdatert. Nye temakart vil bli utarbeidet. o Kulturminnene er en viktig del av byens identitet, og det er et mål at kulturminnene skal utgjøre markerte trekk i bybildet og kulturlandskapet. Ved forrige rullering ble det satt som arbeidsmål at det skulle arbeides videre med kartfesting av historiske ferdselsårer. Kulturminnegrunnlaget vil bli nærmere utredet i samarbeid med byantikvaren. o Det vil bli arbeidet med å avk lare nødvendige tiltak, bestemmelser og retningslinjer for å sikre eksisterende grønnstruktur innenfor byggesonen (både regulert og uregulerte byggeområder) ved fortetting og transformasjon. o Behovet for gravplasser vil bli vurdert. o Det vil bli utviklet forslag til indikatorer knyttet til forvaltning av de grønne områdene som eksempelvis sikrede grønne områder og areal som omdisponeres fra LNF-område til utbyggingsområde. Figur 17: Kulturlandskap i Åsane, Mellingen ved Langevann. Versjon av 02.06.2005 21

7.0 Offentlig infrastruktur Sentraliseringen i bolig- og arbeidsmarket sammen med forventet befolkningsvekst gir nye muligheter, men også nye utfordringer når det gjelder å utnytte offentlig infrastruktur på en effektiv måte. 7.1 Utfordringer for offentlig infrastruktur Fortetting og transformasjon vil på sikt endre byens struktur og gi nye muligheter for å utnytte eksisterende infrastruktur (veg, vann, avløp, skoler, barnehager, helseinstitusjoner osv). Tettere by kan redusere kommunens og de samfunnsøkonomiske kostnadene med å drive byen. Kommunens planberedskap og utbyggingsfeltenes byggemodenhet er noe skjevt fordelt mellom bydelene. Dette skaper press på blant annet skolene i flere områder. Transformasjons- og fortettingspotensialet som utløses ved etableringen av bybanen, er et eksempel på hvordan man kan få utnyttet den offentlige infrastrukturen mer effektivt. Å utvikle bydels- og lokalsentrene med et bredt spekter av funksjoner og servicetilbud, vil føre til bedre utnyttelse av den offentlige infrastrukturen. Siden forrige rullering har lokalisering av arealkrevende anlegg for idrett (ridesentre, idrettsbaner m.m.), massedeponering, osv i større grad enn tidligere blitt etterspurt. BKK utarbeider en energimelding for Bergen kommune. Den første utredningen foreligger. Her utredes energiforsyningssituasjonen og de ulike energibærerne, utviklingen av energietterspørselen og valg av aktuelle energiløsninger. Den totale avfallsmengden i BIR-regionen har økt siden forrige rullering. Utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra produkter, avfallsdeponier og transport betyr i dag mer for forurensning av naturen enn utslipp fra industrien. Helse- og miljøfarlige kjemikalier er ofte knyttet til avfallsfyllinger, eldre industritomter og annen grunn som er forurenset med miljøgifter. 7.2 Arbeidsoppgaver for tema offentlig infrastruktur o I planarbeidet vil det bli lagt vekt på å finne fram til områder som ut fra ledig kapasitet på offentlig infrastruktur, er gunstig med tanke på utbygging. Det vil bli lagt vekt på å avklare arealbehov for skoler, barnehager, sykehjem, idrettsanlegg m.v. o Vann- og avløpsanleggene ved Jordalsvannet og Svartediket er under oppgradering. Alle abonnenter vil ha svært god vannkvalitet innen 2007. Ut over dette er det behov for å oppgradere og fornye deler av ledningsnettet både for vann og avløp. I kommuneplanarbeidet må fremtidig arealbehov og lokalisering av arealkrevende offentlige anlegg avklares nærmere. o Fremtidig bystruktur vil ha stor betydning for hvilke energiformer som det vil være mulig og lønnsomt å satse på i fremtiden. Kommuneplanarbeidet må fokusere nærmere på dette. o Avfallsmengden fra private husholdninger og bedrifter øker, noe som også medfører større forbruk av ressurser. Dette kan på sikt medføre at kapasiteten på eksisterende forbrenningsanlegg i Rådalen blir sprengt. Kommuneplanarbeidet må drøfte hvordan forbruket og avfallsmengden fra private husholdninger og bedrifter kan reduseres, og hvor fremtidige gjenvinningsstasjoner bør lokaliseres. o Miljøgifter finnes i forurenset byjord, fyllinger og i forurenset grunn i Byfjorden. Dette begrenser bruken av arealene som berøres og i kommuneplanarbeidet må det vurderes hvordan dette kan sikres på en bedre måte. Det er viktig å drøfte hvordan ytterligere spredning av miljøgifter kan unngås, og hvordan eksisterende kilder kan begrenses (aktive kilder på land og områder i byfjorden). Det vil videre bli lagt vekt på å avklare fremtidig lokalisering av massedeponier og mottak av masser til byggeformål. o Det vil bli utarbeidet forslag til indikatorer for de tema som er nevnt i dette kapitlet. Versjon av 02.06.2005 22