Flesberg kommune. Verdiskaping og bærekraftig forvaltning av Blefjell gjennom replanlegging og fornyelse

Like dokumenter
Hva er en regional plan?

Flesberg kommune. Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

Gaustatoppen Invest AS. Detaljreguleringsplan for område H25. Planprogram

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lisbeth Friberg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/3165

Prosjektplan utvidet forstudie. Felles reisemålsutvikling Krødsherad og Sigdal

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

Sel kommune SAKSUTREDNING

UTARBEIDELSE AV REGIONALPOLITISK AREALSTRATEGI FOR FJELLOMRÅDENE MELLOM HEDMARK OG SØR-TRØNDELAG

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)

Fylkesplan for Trøndelag

VEDLEGG 1 - BESKRIVENDE DOKUMENT Innledning. Mål. Planstatus

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

Fylkesplan for Trøndelag

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Kommunal planstrategi Randaberg kommune

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Tilskuddsprosenten vil regnes ut etter at tilleggopplysninger og nytt budsjett er mottatt.

Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/

Regional og kommunal planstrategi

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 167/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Kulturminneplaner - muligheter

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Regional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

1 Om Kommuneplanens arealdel

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Erfaringer fra planlegging på tvers av fylkesgrenser

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2330 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: A-sak. Forslag til planprogram-reguleringsplan Oredalen

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

SAMSPILL OG UTVIKLING

Regional plan for Dovrefjellområdet - Høring av planprogram

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus

Styrket jordvern i RPBA

/8749-4

Strategisk plattform Vedtatt Revidert des. 2013

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark.

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur Hvaler kommune

Strategisk næringsplan

Høring - endringer i plan- og bygningsloven

Regional planstrategi for Hedmark

Lokale og regionale parker i Norge

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Regionplan Agder 2030

Fire kommuner en felles planstrategi. Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen

Forslag til. for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune

Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre gjelder fra 1. juli 2008

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

mmmmmmmm Kommunikasjonsprinsipper for sammenslåingsprosessen av Hedmark og Oppland fylkeskommuner

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

REGIONAL PLAN FOR AREALBRUK. Planforum

SAKSFRAMLEGG. Sigdal kommune gjør vedtak etter plan og bygningslovens 17-2 om innføring av utbyggingsavtaler for områder og formål angitt nedenfor.

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Planverktøy og veileder for rullerende kommuneplanlegging i Nordland + om integrering av utviklingsarbeid i planlegging. Saltstraumen

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid Rapportering 1. tertial

Transkript:

Flesberg kommune Verdiskaping og bærekraftig forvaltning av Blefjell gjennom replanlegging og fornyelse

1. oktober 2003 1. Bakgrunn Blefjell har siden 1960-70 tallet vært et viktig næringsområde for Flesberg kommune. Grunnlaget har vært Blefjells unike natur og friluftslivskvaliteter nært beliggende til store befolkningskonsentrasjoner og lokalt initiert næringsutvikling knyttet til infrastruktur, utbygging, overnatting og service. Verdiskapningen er i dag lav i forhold til arealer som er tatt i bruk til utbygging og de investeringer som er gjennomført i bl.a infrastruktur og 2400 eksisterende hytter. En forstudie til utviklingsplan som ble gjennomført i 2001-2002 viste at Blefjell har et stort potensiale for styrket lokal verdiskaping, men at dette vil kreve nytenkning, samarbeidsløsninger, vilje til handling og gode løsninger for offentlig-privat samarbeid. Miljøverndepartementet har ved godkjenningen av Fylkesdelplanen for Blefjell (2002) stadfestet at fjellet skal videreutvikles som reiselivsområde. Hensynet til biologisk mangfold, inngrepsfrie naturområder, friluftsliv og en bærekraftig utvikling av Blefjell vil ikke være forenelig med store nye utbyggingsområder slik mange andre kommuner har valgt som utviklingsstrategi. Verdiskapingen må i hovedsak skje gjennom replanlegging og å komplettere og fornye det en allerede har etablert på fjellet. Blefjell er det første fjellet hvor replanleggingsbehovet melder seg med slik styrke. Arbeidet vil ha utviklings- og overføringsverdi til andre fjellområder som er på vei til eller er kommet i tilsvarende situasjon. Grunneierne, næringslivet og Flesberg kommune står nå foran denne oppgaven. En del av grunneierne er organisert gjennom et eget selskap, og det er etablert et heleid kommunalt aksjeselskap Blefjell 2010 AS - som drivkraft og tilretteleggingsorgan. Flesberg kommune har sommeren 2003 startet opp arbeidet med kommunedelplan for Blefjell i tråd med retningslinjene i Fylkesdelplanen. Ambisjonen er å fullintegrere næringens reisemålsutviking med den kommunale arealplanleggingen der siktemålet er en samordnet plan med gjennomføringskraft som kan gi synlig verdiskaping raskt. 2. Forankring til nasjonal og regional politikk En strategi for styrket verdiskaping gjennom replanlegging og bedre utnyttelse av arealer som er tatt i bruk til utbyggingsformål for å sikre friluftsliv, inngrepsfrie naturområder og biologisk mangfold, har bred forankring i nasjonal og regional politikk. Den nylig vedtatte Fylkesdelplanen for Blefjell gir også klare føringer for dette. De samme ambisjonene kommer også til utrykk i Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling, St.meld.nr 25 (2002-2003), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, St.meld.nr.39 (2001-2002) Friluftsliv, St.meld.nr.42 (2000-2001) Biologisk mangfold og Miljøhandlingsplanen for Miljøverndepartementet 2003-2006.

3. Nye hovedgrep - utprøving Hovedmålet med arbeidet som gjennomføres på Blefjell er styrket verdiskapning gjennom replanlegging, infrastrukturutvikling og fornyelse som sikrer en langsiktig og bærekraftig forvaltning av fjellet. For å gjennomføre dette arbeidet vil det bli gjennomført flere delaktiviteter som omfatter: - Integrere reisemålsutvikling (utviklingsplan) og rettslig bindende kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. - Tilrettelegge, gjennomføre og evaluere offentlig-privat samarbeidsmodell i en integrert prosess - Identifisere visjon, strategi og markedskonsept for fjellet - Områdegrep og etablering av motivasjonsbaserte områdeprosjekter - Valg og oppfølging av strategi for vann, avløp og el/tele - Utvikle samarbeidsløsninger og finansiering for helhetlig veisystem Disse aktivitetene omfatter nye hovedgrep som kommunen og næringen i fellesskap vil utprøve. De nye hovedgrepene er knyttet til: 1. Fullintegrerering (organisering, innhold, prosess) av arbeidet med kommunedelplan for Flesbergs del av Blefjell og utviklingsplan for reisemålet Blefjell i Flesberg 2. Utvikling av en offentlig-privat samarbeidsmodell som grunnlag for en integrert plan- og utviklingsprosess 3. Områdegrep og etablering av motivasjonsbaserte områdeprosjekter som hovedstrategi i replanleggingsområder med en sammensatt og kompleks eiendomsstruktur. Alle de tre nye hovedgrepene vil gripe inn i helheten i replanleggingen av Ble, og det er i dette møtet potensialet for både prosess-messig og resultatmessig fornyelse og forbedring ligger. 4. Aktiviteter I det etterfølgende er det gitt en kort beskrivelse av de ulike aktivitetene som inngår i kostnads- og finansieringsskissen i pkt 5. For nærmere beskrivelse av aktiviteter og underlag vises det til vedlegg A1 Integrert prosess for kommunedelplan og utviklingsplan ( masterplan ) for reisemålet Mange kommuner har gjennomført reisemålsutvikling gjennom utviklingsplaner eller masterplaner som ofte ligger i forkant av kommunale arealplanprosesser. På Blefjell vil reisemålsutvikling og kommunal arealplanlegging/tilrettelegging bli fullt integrert i tid og innhold. Formålet med integrasjonen er: - bedre håndtering av de komplekse utfordringene replanlegging gir for økt verdiskaping - god samordning mellom miljø, næring og arealbruk, og - effektive prosesser uten unødige etterfølgende planledd som skaper uforutsigbarhet for næringslivet.

Som en del av dette utviklingsarbeidet har kommunen utarbeidet et samordnet planprogram som trekker opp rammene for arbeidet (vedlegg 1). Utviklingsdelen er nærmere beskrevet i en egen prosjektplan (vedlegg 2). Programmet har vært på høring som en innledende del av planarbeidet og er vedtatt politisk. Det har vært bred tilslutning til innholdet i programmet. Kommunedelplanarbeidet vil bli gjennomført av kommunen på ordinær måte. Utviklingsdelen av planarbeidet vil bygge på føringer som er trukket opp i NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter planog bygningsloven II. Det søkes tilskudd til utviklingsdelen av arbeidet. A2 Gjennomføring og evaluering av offentlig-privat samarbeidsmodell som grunnlag for integrert prosess I replanleggingsområder vil fokus flyttes fra utlegging av nye utbyggingsområder og tomter til bedre arealutnyttelse og styrket verdiskaping i områder som allerede er tatt i bruk til utbygging. Insitamentene for spesielt grunneierne til å ta initiativ og ha et engasjement i denne type prosesser er betydelig mindre enn når utvikling og planlegging fokuserer på store nye utbyggingsområder. En utfordring er derfor knyttet til drivkrefter for å initiere økt verdiskaping og hvem som kan være drivkraft i gjennomføringen. En integrert plan- og utviklingsprosess vil også stille store krav til hvordan arbeidet blir organisert og gjennomført. På Blefjell er det valgt å prøve ut et heleid kommunalt selskap, Blefjell 2010 AS, som tilretteleggingsog samordningsorgan der rollefordelingen i forhold til kommunen som planmyndighet, grunneierne/næringen, brukere og andre aktører i planarbeidet er vektlagt. Blefjell 2010 AS er plassert i en sentral koordineringsrolle for den integrerte plan- og utviklingsprosessen og har hatt hovedregien for programmeringen av det integrerte arbeidet. I organisasjonsskjema (vedlegg 3) er det vist hvordan denne modellen for organisering vil prøves ut. Det søkes om midler til utvikling og evaluering av modellen i forhold til organisering som forutsetning og virkemiddel for en integrert prosess, kommunen som plan- og forvaltningsmyndighet og som virkemiddel i forhold til samarbeidet med grunneiere og næringsliv. Utviklingsarbeidet må skje parallelt med den pågående planprosessen, og erfaringene vil bli rapportert. A3 Profil og konsept for familiefjellet Blefjell Det skal velges, begrunnes og presenteres en profil og et konsept for familiefjellet Blefjell. Arbeidet vil ta utgangspunkt i markedssituasjonen, konkurransesituasjonen og ikke minst i hva som skal til for å få dagens ca. 2400 hytte-eiere til å ønske å tilbringe mer tid på hytta. Dagens hytte-eiere er fjellets fremste ressurs. Arbeidet vil bygge på og aktivisere forstudien til utviklingsplan for Blelfjell og øvrig underlagsmateriale, og inngå i den integrerte prosessen for kommunedelplan og utviklingsplan. Arbeidet er nærmere beskrevet i vedlegg 2 Prosjektplan.

A4 Områdegrep og etablering av motivasjonsbaserte områdeprosjekter Erfaringene fra arbeidet med forstudien viser at replanleggingsområder kan være tjent med hva vi har valgt å kalle motivasjonsbaserte pilot/områdeprosjekter som kan synliggjøre verdiskaping for grunneiere og næringsaktører gjennom konkrete resultater raskt. Etablering av denne type områder er valgt som hovedstrategi i replanleggingsarbeidet på Blefjell. Arbeidet er delt i to faser: - Rammer for konkret områdeutvikling - Etablering av 2-4 motivasjonsbaserte områdeprosjekter Utvikling av rammer for konkret områdeutvikling vil gjennom samarbeid med næringsaktørene avklare utviklingspotensiale og forholdet til arealbruk/miljø, behovet for og gjennomføring av fellestiltak, avtaleverk, lønnsomhetsvurderinger og overrisling/synergi effekter. Områdeprosjekter vil bli valgt ut på bakgrunn av motivasjon hos grunneiere, naturlige forutsetninger, økonomi og marked. Områdene skal gjennom konkrete resultater vise og skape holdninger med fokus dette kan vi få til. I de konkrete områdene vil tiltak, avtaler, opplæring og markedsplaner bli utviklet i samarbeid med aktørene og formidlet gjennom det integrerte plan- og utviklingsarbeidet. Arbeidet utgjør en tung del av reisemålsutviklingen og er nærmere beskrevet i vedlegg 2 Prosjektplan. A5 Samarbeidsløsninger og finansiering helhetlig veisystem Gjennom plan- og utviklingsarbeidet skal det utarbeides et helhetlig veisystem med samarbeidsløsninger og finansieringsordninger. Dette vil bli gjennomført i samarbeid med veiforeninger og er vurdert som krevende. Det vil bli trukket inn ekstern kompetanse for etablering av samarbeids- og finansieringsordninger. Arbeidet vil bli gjennomført trinnvis der arbeidsomfang og behovet for ekstern kompetanse tilpasses tidlige avklaringer. Det vil bli utarbeidet et opplegg for dette arbeidet og næringen vil gjennom aktuelle ordninger søke om tilskudd for gjennomføring. A6 Valg og oppfølging strategi for vann, avløp og el/tele Arbeidet forutsetter at det fastsettes en strategi for vann- og avløp på Blefjell bl.a på bakgrunn av foreliggende arbeid kommunen gjennomfører knyttet til hyttekontroll og enkeltutslipp, samt den gjennomførte forstudie etterslep infrastruktur. Strategivalg må sees i sammenheng med et ønsket utviklingskonsept. Det videre arbeidet med vann og avløp vil avhenge av disse strategivalgene, og hvilke løsninger det skal arbeides videre med i de motivasjonsbaserte områdeprosjektene. Behovet for utredninger og løsningsvurderinger og ekstern kompetanse til dette vil tilpasses løsningsvalgene

A7 Formidling Buskerud fylkeskommune har i samarbeid med kommunene, grunneierne, Fylkesmannen i Buskerud og SND Buskerud Vestfold igangsatt prosjektet for å utvikle noen prinsipper for en bærekraftig hytteutvikling i Buskerud. Prosjektet har sin forankring i vedtatt "Fylkesplan for Buskerud 2001-2004" og "Regionalt utviklingsprogram for Buskerud 2001" - tiltak 39. Flere av føringene fra dette arbeidet vil være relevante for arbeidet på Blefjell. Samtidig som erfaringer fra replanlegging på Blefjell kan være en interessant utviklingstype i fylkeskommunens prosjekt også. Replanlegging er et felt som til nå er lite utviklet. Erfaringene fra Blefjell oppsummeres og dokumenteres i egnet form til den regionale veiledningsdatabasen i 2004. I forhold til reisemålsutvikling er det behov for å vinne erfaringer med replanlegging og prosesser der reisemålsutvikling skjer integrert med arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Erfaringene fra Blefjell oppsummeres med sikte på videre bruk av SND og andre aktører i 2004. Utvikling av en kommunal tilretteleggingsrolle gjennom aksjeselskap vil være av interesse for andre kommuner. Erfaringene med Blefjell 2010 AS vil bli oppsummert med tanke på regional veiledingsdatabase og mer utfyllende rapportert for distribusjon til andre målgrupper. 5. Foramdrift Aktivitetene vil bli gjennomført i 2003 og 2004. For nærmere beskrivelse av aktiviteter og framdrift vises det til vedlegg 1 Planprogram og vedlegg 2 Prosjektplan. 6. Kostnader og finansieringsskisse I tabellen på neste side er det gitt en oversikt over kostnads- og finansieringsplan for de ulike aktivitetene A1-A7. Aktivitetene er gjensidig avhengig av hverandre og det er vanskelig å splitte og henføre kostnader nøyaktig. Vi søker om tilskudd til helheten slik den fremgår av dette dokumentet og av kostnadsoppsettet. Fordelingen pr. aktivitet tar vi forbehold om at vil kunne endres.

Aktivitet Ekstern Egen- Sum Kostnad innsats Finansiering Flesberg Næringen/ Buskerud SND MD kommune/ grunneiere fylkes- Blefjell komm. 2010 AS A1. Integrere 400 000 200 000 600 000 200 000 100 000 100 000 reisemålsutvikling og kommunedelplan A2. Gjennomføring 300 000 250 000 550 000 100 000 200 000 og evaluering av offentlig privat samarbeids-modell i en integrert prosess A3. Profil og konsept 100 000 50 000 150 000 100 000 for familiefjellet Blefjell A4. Områdegrep og 850 000 300 000 1 150 000 100 000 250 000 500 000 etablering av motivasjonsbaserte pilot/ områdeprosjekter A5. Valg av og 150.000 150.000 300 000 50 000 100 000 oppfølging strategi vann og avløp A6.Samarbeids 250 000 150 000 400 000 50 000 200 000 løsninger og finansiering helhetlig veisystem A7. Formidling 50 000 50 000 50 000 SUM 2.100.000 1 100 000 3 200 000 400 000 200 000 500 000 700 000 300 000 Tabell 1 Kostnads og finansieringsplan