Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE 30. mars -
1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10 i Opplæringsloven setter krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Våre kommuner er små med få ressurser som hver for seg ikke makter å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet er at vurderingsgruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. Sikre kvalitetsutvikling Erkjenning av at skolen trenger, og kommer til å få øyne utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet Hvem er vurderere? 9 personer i våre fire kommuner er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 21 grunnskolene i regionen i løpet av 3 år, dvs. 8 skoler pr år. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på en skole, og ingen vurderer skoler i egen kommune. Etter 3 år begynner runde nr 2. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering, i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den gir også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 FAKTA OM SKOLEN (VUS) ligger i Vennesla sentrum, like ved Venneslahallen, Vennesla barneskole og Vennesla videregående skole. Skolen ble bygget i 1965. I 2000/2001 ble administrasjons fløy og bibliotek revet og bygget opp igjen. I 2008 får skolen nye elevkjøkken og det blir installert nytt ventilasjonsanlegg. 2
Skolen har 468 elever og 70 ansatte. Skolen har også en egen avdeling tilpasset elever som trener ekstra oppfølging. Denne kalles Moonlight og ligger noen hundre meter nord for VUS. Avdelinga har 5 ansatte og maks 15 elever. Skolens visjon: Trivsel og kunnskap i godt miljø. 3 VURDERINGSTEMA har bedt om vurdering på følgende tema: Arbeidsplaner Bakgrunn for valg av tema: Arbeidsplanene er en viktig kommunikasjon mellom skole og hjem. Skolen ønsker å bli vurdert på hvordan disse planene fungerer og kommuniserer ut mot elever og foresatte. Målet er at planene skal være med på å fremme læring og utvikling hos elevene samt at de skal engasjere og utfordre foresatte til å ta aktivt del i elevenes skolearbeid. Vennesla kommunes skoleprosjekt Den gode skole i Vennesla legger også til grunn for valg av tema. Pkt.2 i dette dokumentet har som målsetting at læringsresultatene for elevene i kommunen skal heves. Hvordan kan arbeidsplanene bidra til å nå dette målet? Det vises også til pkt 10 i Læringsplakaten : Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. Vurdering for læring har vært tema på det siste året. Skolen ser det også som naturlig at vurdering bør implementeres i større grad på Arbeidsplanene. 3
4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Kriterium Skolen prioriterer bruk av arbeidsplan Arbeidsplanen fremmer læring og utvikling OPL 1-2, 2-3 (TPO) LK 06: Prinsipper for opplæringen s 32,33 Arbeidsplanen fungerer som kommunikasjon mellom hjem og skole OPL 2-3 Forskriften kap 3. LK 06 s 34 Skolen har felles system for vurdering og dokumentasjon Tegn på god praksis Bruk av arbeidsplan er nedfelt i skolens planer Det er enighet om at arbeidsplanen organiseres slik at den følger prinsipp- og målformuleringer i LK 06. Arbeidsplanen har plass til generell informasjon Arbeidsplanen gjelder for en bestemt tidsperiode Arbeidsplanen har tydelige målformuleringer i alle fag Skolen bruker felles mal for arbeidsplan Arbeidsplanen er organisert slik at den tilrettelegger for tilpasset opplæring Arbeidsplanen er differensiert og gir elevene mulighet til å velge arbeidsmåter / metode / læringsstrategier Skolen benytter digital læringsplattform i arbeidet med arbeidsplaner Elevene er delaktige i planleggingen av opplæringen Elevene vet hva de skal lære i de ulike fagene Elevene er aktive og tar ansvar i skolearbeidet Elevene kjenner vurderingskriteriene Elevene vurderer sitt eget arbeid Lærerne følger systematisk opp hjemmearbeidet, og gir vurdering for læring Måloppnåelse er et fast tema i elevsamtalene Læringsmålene er gjort kjent for elever og foresatte Foresatte får informasjon om skolen sitt arbeid med arbeidsplaner som redskap for tilpasset opplæring De foresatte opplever arbeidsplanene som nyttig informasjon for å følge med i elevens skolearbeid Arbeidsplanen bidrar til bedre kvalitet på konferansetimen De foresatte kan følge med i elevenes faglige utvikling ved hjelp av arbeidsplanen. Skolen tar innspill fra hjemmene på alvor Lærerne har felles forståelse for begrepene læring, kunnskap, kompetanse og vurdering Skolen har system for kartlegging og 4
OPL 2-3 F. skrift kap 3, 10-8 LK 06 Skolen er en lærende organisasjon OPL kap 10 LK 06 Prinsipper for opplæringen s 34 oppfølging av resultat Skolen har system og rutiner for dokumentasjon og arkivering for elevvurdering Lærerne arbeider etter kompetansemålene i Kunnskapsløftet i sine fag. Lærerne utarbeider delmål og kjennetegn på måloppnåelse i forhold til elevprestasjoner Lærerne har felles forståelse for hva de ulike tallkarakterene står for Lærerne drøfter ulike begrep innenfor vurdering uten karakter som lav, middels og høy kompetanse Det er lagt til rette for samarbeid mellom ansatte Det er lagt til rette for kunnskapsdeling/ metodedrøfting Ledelsen gir god informasjon og tilrettelegger for kompetanseheving. Personalet samarbeider i arbeidet med arbeidsplanen Ledelsen er tydelige på krav og forventninger til de ansatte. 5 DELTAKERE I VURDERINGA Interne: Elever, lærere, foresatte og administrasjon. Eksterne: Preben Skogen, Marit Nordahl, Songdalen kommunen og Aase Severinsen, Søgne kommune. 5
6 TIDSBRUK Det er satt av 4 dager til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 3 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder og verktøy, bearbeider informasjon og oppsummerer. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderinga. Timeplan: Tid Tiltak Ansvar Uke 8 Møte med skolen. Å avklare vurderingstema før glansbilde Å avklare hvem som skal delta i vurderinga Å avklare ansvarsområde for partene Å bli enig om en tidsplan for vurderingsuka Bestilling av diverse dokumenter Valg av metoder for informasjonsinnhenting Vurdererne/skolen Uke 10 Første utkast av glansbilde sendes til skolen. Vurdererne Tidsfrist for tilbakemelding: 6. mars Uke 11 VUS sender sitt svar på glansbilde til vurdergruppa. Uke 12 Sende informasjonsbrev til alle hjem. Rektor/vurderere Sende innkalling til foreldremøte. Glansbilde ferdig 20. mars. Uke 13 Dele ut og samle inn påstandsskjema. Rektor Uke 14 Mandag Tirsdag Vurderingsuka: 8.15-8.30 Møte med personalet 8.30-9.30 Møte med rektor og omvisning. 9.30 11.00 Planlegging/oppgavefordeling 11.00-11.30 Lunsj 11.30-12.15 Elevintervjuer 9. klasse A,B,C,D 12.25-13.10 Elevintervjuer 8. klasse E og F 13.15-14.00 Elevintervjuer 8. klasse A,B,C Arbeidsøkt vurderere 18.00-19.00 Foreldremøte (FAU) 8.25-10.00 Observere/annet 10.00-11.00 Elevintervju 9. klasse D,E 11.00-11.30 Lunsj 11.30-12.15 Elevintervju 10. klasse A,B,C,D 12.25-13.10 Elev intervju 10. klasse E og F 14.30 15.30 Lærerintervju 10. trinn Arbeidsøkt vurderere Rektor: - forberede elev nr. 2 og 15 i hver klasse på samtale. - sette opp tidspunkt for elevsamtalene. - Sette opp tid for personalsamtaler. Vurdererne: - gjennomføre planen Rektor: - forberede elev nr. 2 og 15 i hver klasse på samtale. - sette opp tidspunkt for elevsamtalene. - Sette opp tid for samtaler med ansatte Vurdererne: - gjennomføre planen Onsdag 08.00-11.00 Arbeidsøkt vurderere Rektor: - avtale tidspunker for 6
Torsdag 11.00-11.30 Lunsj 12.00-13.00 Lærerintervju 9. trinn 13.00-14.00 Lærerintervju 8. trinn 12.00-13.00 Framlegging av rapporten til adm. 14.15-15.15 Framlegging av rapport til personalet og evt. skoleeier. samtalene Vurdererne: - gjennomføre tiltak Rektor: - klargjøre til personalmøte 7 METODER For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske og møte alle klassekontakter, elev nr. 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planar. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøfta på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandsskjema I forkant av skolebesøket sendte vurderingsparet ut påstandskjema til noen av partene i vurderinga. Disse ble fylt ut og returnert til vurderingsparet for oppsummering. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga var det innkalt til et møte med FAU. Dette ble avlyst på grunn av for lite oppmøte. 7
Møte med rektor Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolens nå situasjon og for videre arbeid. Observasjon I vurderingsuka observerte vi alle trinnene. Vi gikk rundt i klasserommene, snakket med elever, så på arbeidsplaner og observerte undervisning. 8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET Kriterium: Skolen prioriterer bruk av arbeidsplan. Arbeidsplan ved er en plan for elevens lekser i en periode på en uke. Skolen har lang tradisjon for bruk av arbeidsplan og alle elevgruppene ved skolen får arbeidsplan. Arbeidsplanen har med generell informasjon til elever og foresatte. Kriterium: Arbeidsplanen fungerer som kommunikasjon mellom hjem og skole. Læringsmålene er gjort kjent for elever og foresatte blant annet gjennom arbeidsplanene og fagplanene. Foresatte får informasjon om skolen sitt arbeid med arbeidsplaner som et redskap for tilpasset opplæring. Arbeidsplanen inneholder nyttig informasjon om elevens skolearbeid. De foresatte gir uttrykk for at de kan følge med i elevens faglige utvikling ved hjelp av arbeidsplanen. Elevene forteller at de foresatte er interesserte i deres skolearbeid. Foresatte bekrefter i påstandsskjemaet at skolen tar innspill fra hjemmene på alvor. Kriterium: Skolen har felles system for vurdering og dokumentasjon Skolen bruker Kartleggeren i norsk, engelsk og matematikk på alle trinn. Elevene på 8. trinn deltar på nasjonale prøver i lesing, lesing i engelsk og regning. Lærerne samarbeider om prøver i ulike fag, og årsprøver i de skriftlige fagene blir utarbeidet ved pedagogisk senter i Kristiansand. Lærerne skriver en perioderapport for hver elev. Denne blir sendt til foresatte før hver konferansetime og ved slutten av hvert semester. Rapportene blir arkivert. Karakterene i forbindelse med halvårs - vurderingene blir arkivert. I tillegg oppbevarer lærerne elevarbeider og egne notat/ karakterer vedrørende for eksempel kapittelprøver. Lærerne lager halvårsplaner med delmål. Lærene har stor nytte av de nye lærebøkene da disse har målformuleringer foran hvert kapittel. Når det gjelder tallkarakterene så har lærerne en felles forståelse for hva de ulike karakterene står for. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon. Samarbeidsklimaet ved skolen er godt. Det er lagt til rette for samarbeid mellom de ansatte og det tas initiativ til å samarbeide lærere i mellom om fag, prosjekter og prøver. Lærerne gir uttrykk for stor trivsel og at de arbeider på en veldrevet skole. 8
9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Kriterium: Skolen prioriterer bruk av arbeidsplan Bruk av arbeidsplan er ikke nedfelt i skolens planer, slik at det er en felles mal som brukes på alle trinn og i alle klasser. Arbeidsplanen er ikke organisert slik at den følger prinsipp- og målformuleringer i LK 06 når det gjelder tydelige målformuleringer i alle fag, tilpasset opplæring, elevmedvirkning, bruk av ulike læringsstrategier samt egenvurdering (Jfr. Opplæringslov og LK 06 Prinsipp for opplæringa). Kriterium: Arbeidsplanen fremmer læring og utvikling Arbeidsplanene er i noen grad tilrettelagt slik at den tilrettelegger for tilpasset opplæring. Dette gjelder særlig i de skriftlige fagene. Arbeidsplanene er lite differensierte og de gir elevene få muligheter til å velge arbeidsmåter/ læringsstrategier. Elevene opplever at oppgavene er veldig like, svært ofte er det lese og svare på spørsmål. Elevene gir i stor grad uttrykk for at de ikke liker å gjøre lekser. Det er derfor viktig å stimulere til lærelyst og evne til å holde ut (LK 06 Prinsipp for opplæringa). Skolen benytter digital læringsplattform. Denne benyttes i følge elever og lærere særlig til prosjekt og prøver, men også i noen grad i fagene matematikk, norsk, engelsk, rle og mat og helse. Noen lærere er aktive, andre bruker digital læringsplattform i svært liten grad. Elevene ønsker mer bruk av It`s learning til diverse oppgaveløsning. Elevene er lite delaktige i planleggingen av opplæringen, og de kjenner i liten grad vurderingskriteriene (kjennetegn på måloppnåelse). Det kan skyldes at de bare er skriftliggjorte, men svært lite i aktiv bruk i timene. Observasjoner i klassene gir vurdererne lite innblikk i hvordan vurderingskriterier brukes i det daglige skolearbeidet, f.eks ved oppstart og avslutning av arbeidsøkter. Elevene og lærerne forteller at det er ulik bruk. Begge grupper bekrefter at elevene ikke er trenet i egenvurdering, og vi finner heller ikke noen rubrikk for egenvurdering på arbeidsplanene. Elevene gir utrykk for at hjemmearbeidet ikke følges systematisk opp. Elevene sier at lærene sjekker om leksene er gjort, men sjekker ikke så nøye om de er lært. Elevene får vurdering for læring i noen fag, men er usikre på begrepene: underveisvurdering, sluttvurdering, vurdering for læring og måloppnåelse. Måloppnåelse er ikke et fast tema i elevsamtalene (OPL 3 4). Kriterium: Skolen har felles system for vurdering og dokumentasjon Lærerne har ulik forståelse for begrepene læring, kunnskap, kompetanse og vurdering. Etter å ha vært på kurs om temaet oppsto det forvirring om begrepene. Skolen har ikke felles rutiner på å dokumentere måloppnåelse til de enkelte elever. 9
10 VIDERE ARBEID ETTER APRIL 2009 SKOLE Vurdererne vil tilrå at administrasjonen og lærere ved VUS legger til rette for en grundig gjennomgang av Prinsippene for opplæring, slik som vi finner dem i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette gjelder motivasjon for læring, tilpasset opplæring, læringsstrategier, egenvurdering og elevmedvirkning. Etter dette arbeidet er fullført, vurderes det om arbeidsplanen skal ha den form og det innhold som den har i dag, sammenlignet med de føringer vi finner i Opplæringsloven med forskrift og læreplanverket for Kunnskapsløftet. Arbeidsplanens endelige form og innhold vedtas og innarbeides deretter i skolens planverk, og er forpliktende for skolens personal. Det bør være en rød tråd mellom kompetansemålene, læringsmålene (delmål), kjennetegn på måloppnåelse og arbeidsplanen. 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområdene sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Vennesla, Åse Severinsen Skolevurderer Marit Nordahl Skolevurderer Preben Skogen Skolevurderer 10
VEDLEGG: Påstandsskjema foreldre Samtaleguide elever Skolevurdering Midt-Agder 11
Til foresatte. Påstandskjema Skolevurdering Midt-Agder Som dere nok er kjent med skal vurderes i uke 14. Vi trenger hjelp av dere til å svare på noen spørsmål som gjelder arbeidsplanene (ukeplanene) ved skolen.noe virker kanskje fremmed, men vi ber dere svare etter beste evne.dette er svært viktig informasjon for oss og vi ber dere returnere skjemaet til skolen så fort som mulig. Takk for at du /dere tok dere tid til å svare. Med hilsen vurdererne Vi er kjent med hvordan arbeidsplanen fungerer. Det er viktig for oss å følge med i elevens læring. Vi opplever AP som et viktig verktøy og den gir god informasjon. AP er differesiert og gir elevene mulighet til å velge arbeidsmåter, metode og læringsstrategier (måter å lære på ) Det går tydelig frem av AP hva elevene skal lære i de ulike fagene. Eleven er aktiv og tar ansvar i arbeidet med AP. Eleven vurderer sitt eget arbeid ( sin egen innsats). AP har tydelige læringsmål i alle fag. AP er et godt redskap for tilpasset opplæring. AP bidrar til bedre kvalitet på konferansetimene. Vi kan følge med i elevens faglige utvikling ved hjelp av AP. Skolen tar innspill fra hjemmet på alvor. Vi er kjent med læringsmålene i alle fag. Vi vet hva tallkarakterene står for. Vi har inntrykk av at lærerne samarbeider om AP. Eleven opplever mestring i arbeidet med AP. Eleven får utfordringer i arbeidet med AP er en god skole sett fra vårt ståsted. Vi er fornøyd med AP slik den fremstår i dag. I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke 12
Samtaleguide elever uke 14 2009. 1. Hva er bra med å gå på VUS? 2. Hva er viktig for at dere skal lære mest mulig? 3. Er lærerne opptatt av at dere skal lære mest mulig? 4. Opplever dere data som et nyttig hjelpemiddel i opplæringen? 5. Ligger arbeidsoppgavene på it`s learning? 6. Har dere inntrykk av at foreldre er opptatt av hvordan barna gjør det på skolen? 7. Hvordan viser foreldre at de er opptatt av hvordan barna gjør det på skolen? 8. Hvordan er kontakten mellom foreldre og lærere? 9. Er elevene ivrige etter å lære? 10.Hvordan liker elevene å arbeide etter arbeidsplaner? 10. Er arbeidsplanene viktige for å lære mest mulig? 11. Er det greit å kunne velge mellom forskjellige arbeidsoppgaver? 12. Er det noe som mangler på arbeidsplanene? 13. Hjelper arbeidsplanene dere til å forstå hva som er læremål for uken? ( Hva gjør læreren med målene?) 14. Hvordan kan dere vite hva som må til for å få karakteren 4, eller karakteren 6? 15. Pleier dere å vurdere eget og andres arbeid? ( Kameratvurdering) 16. Elevsamtaler: Hvor ofte? Hvor lenge? 17. 13