Songdalen Ungdomsskole

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT 26. mars 2009 1

1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10 i Opplæringsloven setter krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Våre kommuner er små med få ressurser som hver for seg ikke makter å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet er at vurderingsgruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. Sikre kvalitetsutvikling Erkjenning av at skolen trenger, og kommer til å få øyne utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet Hvem er vurderere? 10 personer i våre fire kommuner er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 21 grunnskolene i regionen i løpet av 3 år, dvs. 8 skoler pr år. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på en skole, og ingen vurderer skoler i egen kommune. Etter 3 år begynner runde nr 2. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering, i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den gir også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2

2 FAKTA OM SKOLEN Songdalen ungdomsskole er en ren ungdomsskole med ca 230 elever og 30 ansatte. Elevene er organisert i seks kontaktgrupper på hvert trinn som hver har sin kontaktlærer, to og to kontaktgrupper er så igjen organisert i en storgruppe som har deler av undervisningen felles. Skolen ligger sentralt plassert rett ved Songdalselva og kun få minutters gange fra Nodeland som er kommunens sentrum, med bank, bibliotek, butikker og jernbanestasjon. Med jernbanen tar det kun 8 minutter til Kristiansand sentrum. Songdalen ungdomsskole tok i bruk dagens skolelokaler i januar 2006, skolen flyttet da inn i totalt rehabiliterte og utbygde lokaler. Hvert trinn har sin avdeling med egen inngang, baserom til hver storgruppe, grupperom og arbeidsrom for ansatte på trinnet. I tillegg har skolen et stort datarom, stor kantine, skolebibliotek, gode avdelinger til kunst og håndverk, mat og helse, naturfag og musikk. Kroppsøving foregår i Nodelandshallen som ligger vegg i vegg med skolen. De grunnleggende ferdigheter med ekstra fokus på den tredje leseopplæring, tilpasset opplæring og daglig bruk av IKT er satsingsområder ved skolen i inneværende periode. Skolen har bl a en god PC-dekning og installerte projektorer i alle klasserom. På skolen går det ungdommer fra mange ulike nasjoner og skolen er en "Ingen utenfor"-skole. Det vil si at man har et mål om at alle skal føle seg inkludert og skolens visjon er således "Et godt sted å være - et godt sted å lære". 3

3 VURDERINGSTEMA har bedt om vurdering på følgende tema: Klasseledelse 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Kriterier: 1. Skolen har et godt system som fremmer trivsel og læring. Skolen skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og opplæring, Læringsplakaten, og Opplæringsloven kap.9a Tegn på god praksis: 1.1. Skolens ordensregler er godt gjennomarbeidet, jevnlig revidert og i daglig bruk. 1.2. Skolens ordensregler er vel kjent i alle ledd (elever, foresatte og ansatte). 1.3. Skolen har tydelige sosiale mål for elevene. 1.4. Skolen har et system for oppfølging og utvikling av elevers sosiale kompetanse. 1.5. Skolens ledelse støtter og veileder lærerne i 4

2. Tydelige voksne skolen skal bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge (Læringsplakaten, og Læreplanens generelle del) 3. Gode pedagoger Skolen skal stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte læreres kompetanse Læringsplakaten og Opplæringsloven Kap. 10 arbeidet med klasseledelse. 1.6. Personalet diskuterer, reflekterer og veileder hverandre i arbeidet med klasseledelse. 1.7. Skolen og foresatte arbeider i sammen for elevenes miljø og trivsel. 1.8. Skolen har en velfungerende vaktordning. 1.9. Skolen har prioritert klasseledelse som utviklingsområde. 1.10. Elevene viser tydelige tegn på trivsel og trygghet. 2.1. Skolen har ens praksis i konsekvens for brudd på ordensreglene. 2.2 Skolens ansatte har lik praksis for håndheving av reglene ute og inne på skolen. 2.3 De voksne er tydelige uten å bli autoritære. 2.4 De voksne er gode rollemodeller for elevene. 2.5 Det er arbeidsro og tydelig struktur i klassene/ gruppene. 2.6 Undervisning/timene startes og avsluttes på en god måte. 2.7 De voksne er tydelige på hvilke forventninger det stilles til elevene. 2.8 Konflikter som oppstår blir håndtert konsekvent og umiddelbart. 2.9 Elevene er trygge på de voksne på skolen. 2.10 Arbeid med elevenes sosiale kompetanse prioriteres. 2.11 Elevene viser respekt for de voksne og for medelever. 3.1. Lærerne er faglig sterke med god kompetanse. 3.2. Lærerne er flinke til å motivere og til å engasjere alle elever. 3.3. En hver lærer framstår som tydelig, levende og bevisst i forhold til den kunnskap, de ferdigheter og de verdier som skal formidles (Læreplanens generelle del) 5

3.4. Lærerne har god struktur og orden i sitt arbeid. 3.5. Lærerne er gode til å tilrettelegge og veilede elevene i deres læring. 3.6. Lærerne har klare mål for arbeidet 3.7. Lærerne gir konstruktive tilbakemeldinger muntlig og skriftlig. 3.8. Lærerne bruker varierte arbeidsmetoder. 3.9. Lærerne gir differensierte arbeidsoppgaver. 3.10. Lærerne kjenner godt elevenes forutsetninger faglig og sosialt. 3.11. Lærerne har de hjelpemidlene som behøves for å være aktive og gode formidlere av kunnskap. 3.12. Det gjennomføres jevnlig planlagte elevsamtaler. 3.13. Skolen har et system for etter- og videreutdanning. 3.14. Skolen gjennomfører medarbeidersamtaler. 5 DELTAKERE I VURDERINGEN Interne: Elever, foreldre, lærere og rektorene. Eksterne: Trond Eirik Jaabæk og Kjersti Østmoe. Hospitant: Jan Erik Homme. Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Dette sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. 6 TIDSBRUK Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 3 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. 6

Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderingen Plan for vurderingsuka på Songdalen ungdomskole. Mandag 23.mars: 8.15: Møte med ansatte Presentasjon av vurdererne. 8.30: Kort omvisning ved rektor. 8.50-9.20: Observasjon i klassene. 9.25-10.10: Intervju med elever 9.trinn 10.20-11.15: Observasjon i klassene. 11.40-13.20: Ledig til bytting. 13.25-14.10: Observasjon i klassene. 14.20-15.20: Intervju med lærere 8.trinn 18.00-19.30: Foreldremøte. Tirsdag 24.mars: 8.30-9.25: Observasjon i klassene. 9.25-10.10: Intervju med elever 10.trinn 10.20-11.05: Observasjon i klassene. 11.40-12.25: Ledig 12.35-13.20: Observasjon i klassene. 13.25-14.10: Intervju med elevrådet. Onsdag 25.mars: 8.35-9.20: Ledig til eventuell bytting 9.25-10.10: Observasjon 10.20-11.05: Intervju med ledelsen. 11.40-12.25: Intervju elever 8.trinn 12.40-13.40: Intervju med lærere 9.trinn 14.00-15.00: Intervju med lærere 10.trinn 15.15-16.00: Intervju med ledelsen. Torsdag 26.mars: 13.00: Fremlegging av rapport for ledelsen 15.10-16.30: Fremlegging av rapport for personalet og skolefaglig ansvarlig i kommunen. 7

Plan for forarbeidet til vurderingsuka. TID TILTAK ANSVAR Uke Skolen gjennomfører ståstedsanalysen. Adm Uke 6 Skolen melder inn vurderingstema Adm 05.02.09 Møte mellom vurderere og skolens administrasjon 1. Vurderingsmetoden presenteres. 2. Vurderernes forslag til innhold i glansbildet fremlegges. 3. overlevering av aktuelle dokument (kan ettersendes i uke 7) 4. Tidsfrister før, og innholdet i vurderingsuken. Vurderere Uke 7 Uke 7 Uke 10 Uke 11 Uke 12 Uke 12 Uke 13 Personalet behandler glansbildet og sender evt. revisjon til vurdererne senest fredag. Adm sender ut brev med orientering til alle foresatte. Personalet orienteres. Vurdererne lager påstandsskjema til elever, foreldre personalet og sender det til skolen senest fredag 06.03. Adm administrerer utfylling og innsamling av skjema og returnerer til vurderere innen fredag 13.03. Adm setter opp intervjugrupper Elever som skal intervjues får orientering. Vurderere skårer påstandsskjema, og lager samtaleguider. Vurdering på skolen -egen timeplan Adm vurdererne Adm Adm Vurdererne 8

7 METODER For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokumenter, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i LK-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandskjema I forkant av skolebesøket sendte vurderingsparet ut påstandskjema til noen av partene i vurderinga. Disse ble fylt ut av elever foreldre og pedagoger, og returnert til vurderingsparet for oppsummering. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt foreldremøte med klassekontaktene på de forskjellige trinnene. Møte med rektor Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolens nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi har observert i klassene, på grupper og i friminutt. 9

Gode pedagoger: Vurderingsgruppa Midtregionen Agder 8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET På har vi sett mye god undervisning på alle trinn. Lærerne er tydelige i sine beskjeder og viser et ekte engasjement for elevene. De fleste timer begynner på en god måte ved at elevene står ved pulten og hilser. I mange undervisningstimer så vi at læreren fikk ordentlig ro i klassen før undervisningen begynte. Elevene gir klar beskjed om at den læreren som får respekt er den som er tydelig, flink til å undervise, og bryr seg om, og hører på meg! Vi har sett gode eksempler på dette på denne skolen. Elevene på skolen synes stort sett at lærerne er flinke i faget sitt. Skolen prioriterer kompetanse i fag og dette er oppfylt i praksis. Vi observerte gode pedagoger som er trygge i sin rolle som lærer, og i faget sitt. Skolen oppfyller kravet om at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. Mange lærere fokuserer på mål for emnene i de ulike lærebøkene. Foreldrene bekrefter også dette i sin undersøkelse. En annen styrke ved er det gode samarbeidet mellom lærerne på samme trinn. Lærerne ser klare fordeler ved å kunne samarbeide så tett om elevene sine. Det er kommet tydelig frem at det er god kommunikasjon mellom skole og hjem. Foreldre og lærere forteller om hyppig kontakt og lav terskel for å ta kontakt. Det går an å sende SMS til foreldrene, da får vi rask tilbakemelding! Foreldrene fremhever og at lærerne er godt forberedt til konferansetimene. Det er et uttrykk for at de er godt kjent med hver elev. God ledelse: Skolens ledelse er tydelig på at de har som en viktig oppgave å støtte og hjelpe lærerne i deres arbeid med klassene og med enkeltelever som trenger ekstra oppfølging. Lærerne gir tydelig uttrykk for at de to rektorene gjør en veldig god jobb på dette området. Skolens lærere er også veldig fornøyde med satsingen på kompetanseheving. Dette har vært et satsingsområde for ledelsen siden de begynte i stillingene sine, og er i samsvar med opplæringslovens kap. 10. Ledelsen viser et ekte engasjement for elevenes skolehverdag ved å være synlige i skolemiljøet. De har selv lagt opp til å ha mange vakter i friminuttene og vikartimer gjennom uken. Personalet viser stor endringsvilje, og sammen med en dyktig ledelse har de alle forutsetninger for å lykkes i skoleutviklingsarbeid. Skolen bærer preg av trivsel på alle plan. Elever, lærere og administrasjonen gir uttrykk for at de trives på. Som skolevurderere opplevde vi å bli tatt godt imot og har lagt merke til den gode stemningen i miljøet. Det fysiske miljøet: Lokalene er vel egnet for undervisning. De aller fleste rom gir gode muligheter for tilrettelagt og god undervisning. Skolen har mange grupperom og det er god plass til nesten enhver aktivitet. Det er og tilstrekkelig utstyr til å drive undervisningen på en god og variert måte. Skolen er organisert i baser der lærerne også har sine arbeidsrom i nærhet til egne elever. Dette setter lærere og elever pris på. Planer: Skolen har mange planer på ulike områder som gir grunnlag for orden og struktur i skolehverdagen. Mange av dem er i daglig bruk og til hjelp for lærerne i deres arbeid. 10

9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Kriterium I Skolen har et godt system som fremmer trivsel og læring. Skolen har ordensregler og utdypende dokumenter. Foreldre og elever gir uttrykk for at disse ikke er like godt kjent for alle. Vi vil vise til Opplæringsloven 2-9, der det bl.a. står: Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Flere av elevene gir uttrykk for at ordensreglene ikke er gjennomgått i klassen. Noen klasser har utarbeidet egne klasseregler. I noen klasser har lærer laget klassereglene og presentert dem for elevene. Dokumentene vil vi vurdere som svært ordrike og lite reviderte de senere årene. Forslag til tiltak: Skolen må revidere, eventuelt forenkle, ordensreglene. Elevene bør være med på å utarbeide klasseregler og tilhørende konsekvenser. Skolen arbeider mye med sosial kompetanse. Dette har vi observert, og lærerne forteller dette i intervju. Likevel kunne skolen med fordel hatt en plan for systematisk arbeid med sosial kompetanse. Dette gir også noen av lærerne uttrykk for at de kunne ønske seg. Forslag til tiltak: Skolen utarbeider sin egen plan for arbeidet med sosial kompetanse. I arbeidet med Læreplanen Kunnskapsløftet vektlegges å kommunisere mål for opplæringen til elever og foresatte. Dette ser vi lite av på Songdalen ungdomsskole. Elevene bekrefter dette. Lærerne forteller at de har arbeidet med dette i perioder. Mange av elevene sier de liker å bli bevisstgjort målene. Da vet vi hva vi får prøve i. Forslag til tiltak: Skolen kan omarbeide ukeplanene slik at målene blir tydelig kommunisert. Skolen har et godt system med tanke på elever som trenger ekstra oppfølging. Dette bekreftes spesielt av foreldrene. Dette systemet mangler likevel et ledd: noen elever er i blant på vandring i gangene uten tilsyn (av ulike grunner). Dette kan skape uro, men kan også gå ut over elevene selv. Forslag til tiltak: Skolen må finne løsninger for disse elevene. Enten å begrense muligheten for å gå ut av klassen, ordne tilsyn eller lage konkrete regler for hvor eleven kan oppholde seg og se til ham der. Et ordentlig system for dette vil kreve ressurser. Kriterium II Tydelige voksne Skolens lærere er på det jevne dyktige klasseledere. Det er noe variasjon i praksis. Noen lærere framstår som tydeligere enn andre. Senter for atferdsforskning sier at klasseledelse er et håndverk som kan læres. o Forslag til tiltak: Skolen har gode ressurser på egen skole til å oppdatere hele personalet på temaet klasseledelse. Dette kan gjøres gjennom hospitering og/ eller 11

kollegabasert veiledning. KBV er en metode som er kjent i personalet, og som har vært brukt med hell tidligere, forteller lærerne og ledelsen. Klasseledelse handler ikke om privat praksis, men kan sees som et system på skolen som krever grundig diskusjon og lojalitet i forhold til avgjørelser. Elevene og lærerne gir uttrykk for at ikke alle håndhever ordensreglene likt. Songdalen ungdomsskole ville tjene på lik praksis i mange av de små, men viktige detaljene. o Forslag til tiltak: Ledelsen må sette av tid til å diskutere Professor Thomas Nordahls kjennetegn på gode timer : >entydige faglige mål som formidles til elevene >kollektiv formidling i starten av timen >tydelige beskjeder og instruksjoner >elevene engasjeres, får med alle elevene >sjekker om elever forstår, gir tilbakemelding >bruk av ros og oppmuntring >klar avslutning med oppsummering I tillegg snakke om: Hva innebærer tydelig klasseledelse? Hvilke detaljer skal vektlegges? Faglige forventninger til alle elevene Kontroll av lekser (kontroll av måloppnåelse) Kriterium III Gode pedagoger Vår vurdering er at Songdalen ungdomsskole har gode pedagoger. Se punktet om samme emne i del 8 skolens sterke sider. 12

10 VIDERE ARBEID ETTER MARS 2009 SONGDALEN UNGDOMSSKOLE 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få en orientering. Trond Eirik Jaabæk Vurderingsgruppa Midtregionen Agder Kjersti Østmoe Vurderingsgruppa Midtregionen Agder Hospitant: Jan Erik Homme 13

VEDLEGG: Påstandskjema lærere Påstandskjema - foreldre Påstandskjema - elever Samtaleguide elever Samtaleguide lærere Samtaleguide ledelsen Gruppeoppgaver til foreldremøtet 14

Påstandsskjema elever. Jeg er godt kjent med ordensreglene på skolen. Det er alltid en vakt å få tak i friminuttene. Jeg trives godt på Songdalen Ungdomskole. Lærerne reagerer likt på regelbrudd. Lærerne på skolen gir tydelige beskjeder som er lette å forstå. Det er ingen lærere som er urimelig strenge på skolen. Jeg ser på lærerne som fornuftige voksne. Jeg får positiv og nyttig veiledning av lærerne mine. Det er arbeidsro i timene. Lærerne står for orden, ro og disiplin på skolen. Timene begynner og slutter på en god måte. Jeg opplever at læreren har forventninger til meg. Dersom det oppstår konflikter, blir de ordnet opp i raskt og rettferdig. Jeg kjenner meg trygg på de voksne på skolen. Elevene på skolen viser respekt for de voksne. Elevene viser respekt for medelevene sine. Lærerne på skolen kan faget de underviser i. Lærerne på skolen er flinke til å motivere og engasjere meg som elev. Jeg opplever at lærerne har klare mål for undervisningen. Lærerne varierer arbeidsmetodene, slik at vi slipper å jobbe på samme måten hele tiden. Jeg får velge arbeidsmetode selv av og til. Jeg får jobbe med oppgaver som passer til mitt nivå. 15

Jeg opplever at lærerne kjenner meg som person. Jeg opplever at lærerne kjenner til mitt faglige nivå. Det er bra med hjelpemidler til undervisningen. (datamaskiner, prosjektører, cd-spillere osv) Jeg har elevsamtale med min kontaktlærer minst 1 gang pr. semester. (semester = 1/2 år) Påstandsskjema lærere Skolens ordensregler er godt gjennomarbeidet, jevnlig revidert og i daglig bruk. Skolens ansatte har lik praksis for håndheving av reglene ute og inne på skolen. Skolen har tydelige sosiale mål for elevene. Skolen har et system for oppfølging og utvikling av elevers sosiale kompetanse. Skolens ledelse støtter og veileder lærerne i arbeidet med klasseledelse. Personalet diskuterer, reflekterer og veileder hverandre i arbeidet med klasseledelse. Skolen og foresatte arbeider sammen for elevenes miljø og trivsel. Skolen har en velfungerende vaktordning. Elevene viser tydelige tegn på trivsel og trygghet. Som lærer oppmuntrer og veileder jeg elevene på en positiv og konstruktiv måte. Det er arbeidsro og tydelig struktur i klassene/ gruppene. Undervisningen startes og avsluttes på en god måte. Som lærer er jeg tydelig på hvilke forventninger jeg har til elevene. Konflikter som oppstår mellom elever, blir håndtert konsekvent og umiddelbart. Elevene viser respekt for de voksne og for medelever. Jeg kjenner meg faglig kompetent til å undervise i de fag jeg har på skolen. 16

Jeg har god struktur og orden i mitt arbeid. Jeg er god til å tilrettelegge for læring og veilede elevene. Jeg har klare mål for undervisningen. Jeg bruker varierte arbeidsmetoder i undervisningen. Jeg differensierer arbeidsoppgavene til elevene. Jeg kjenner godt til elevenes faglige forutsetninger. Jeg har de hjelpemidler jeg trenger for å gjennomføre god undervisning. Elevsamtalen blir gjennomført jevnlig. (minst en gang pr. semester.) Ledelsen gjennomfører medarbeidersamtaler jevnlig. (minst en gang pr. år) Skolen har et godt system for kompetanseheving. 17

Påstandsskjema til foreldre/foresatte Songdalen ungdomsskole. Fyll ut skjemaet etter DITT inntrykk av skolen. Kriterium I Skolen har et godt system som fremmer trivsel og læring. Nr. Påstand Helt enig 1. Skolens ordensregler er vel kjent også hos foreldre/ foresatte. 2. Foreldre/ foresatte er kjent med de sosiale målene for elevene ved Songdalen ungdomsskole. Delvis enig Uenig Vet ikke 3. Skolen og foresatte arbeider i sammen for elevenes miljø og trivsel. 4. Jeg har inntrykk av at mitt/ mine barn trives på Songdalen ungdomsskole. Kriterium II Skolen skal bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. Nr. Påstand 5. Skolen har ens praksis i konsekvens for brudd på ordensreglene. 6. Skolens voksne er gode forbilder for barna. Helt enig Delvis enig Uenig Vet ikke 7. Mitt barn opplever få konflikter på skolen. 8. Mitt barn er trygge på de voksne på skolen. 9. Lærerne har klare forventninger til barna, sosialt og faglig. Kriterium III Skolen skal stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte læreres kompetanse. Nr. Påstand Helt enig 10. Lærerne oppleves som faglig sterke. Delvis enig Uenig Vet ikke 11. Lærerne setter klare mål for elevene. 12. Lærerne bruker varierte arbeidsmåter. 13. Lærerne differensierer og tilpasser stoffet etter elevenes forutsetninger. 14. De voksne gir konstruktiv tilbakemeldinger (muntl./skriftl.) 18

Samtaleguide elever. Trivsel og læring 1. Hvordan trives dere på? a. Trives alle elever godt? 2. Hvordan fungerer ordensreglene på skolen? a. Hvor godt er de kjent og hvordan fungerer de i virkeligheten? 3. Hvordan er lærerne og de voksne på skolen? 4. Hva skjer dersom noen elever oppfører seg dårlig? a. Og veldig dårlig? 5. Hvordan opplever dere det er å få tak i de voksne på skolen, og ledelsen? 6. Si litt om respekt for hverandre på skolen. Gode pedagoger 7. Hva kan dere si om lærernes fagkunnskaper a. Hva med deres evne til å undervise? 8. Hvordan opplever dere at timene fungerer (kvaliteten)? a. Start og avslutning av timene. b. Start på dagen avslutning av dagen. 9. Hva kan dere si om lærerne som ledere i klassen? 10. Hva kan dere si om målene for undervisningen? a. Er det klart og tydelig hva lærerne vil med undervisningen/ Hva dere skal lære? 11. Hvordan er det med utstyr til undervisningen? a. I alle fag? 12. Hva er viktig med klasseledelse, hvorfor tror dere skolen har valgt dette som tema? 19

Samtaleguide Songdalen ungdomsskole, lærere. Skolen har et godt system som fremmer trivsel og læring. 1. Har skolen en felles forståelse og lik bruk av ordensreglene? 2. Hvordan fungerer bruken av ordensreglene ved Songdalen ungdomsskole? 3. Hvordan arbeider du med sosial kompetanse i klassen? 4. Hvordan arbeides det på skolen for å gi elevene trygghet og trivsel? 5. Hvordan blir de foresatte engasjert i arbeidet med sosial kompetanse? 6. Hvordan arbeides det med temaet klasseledelse på skolen? 7. På hvilken arena reflekterer de voksne over temaet voksenrollen? 8. Blir det satt inn vikarer for de som er syke i vaktsystemet? 9. Hvilket system har skolen for videre oppfølging av problematferd? (Altså de som ikke reagerer på vanlig tilsnakk) Tydelige voksne 10. Kan elevene føle seg trygge på voksne og medelever i friminuttene? 11. Er klimaet mellom elever og lærere, og elever seg i mellom godt på skolen? 12. Hvordan starter og avslutter du en time? Gode pedagoger 13. Dersom du er i flere klasser: opplever du stemning og struktur ulikt fra klasse til klasse? 14. Hvordan arbeider skolen for å bruke, stimulere og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse? 15. Føler du selv at du er godt faglig kvalifisert for alle sider av lærerjobben? 16. (Hvilke tilbud får dere om etterutdanning eller videreutdanning?) 17. Hvordan veiledes og vurderes elevene i sitt arbeid? 18. Hvordan arbeider du med å sette opp mål for elevene (faglig og sosialt) og hvordan brukes resultatene videre? 19. Er lærerarbeidet på skolen et felles løft eller individuelt arbeid? 20. Hvilke regler er det for bruk av mobiltelefon, yttertøy, luer? 21. Er det enighet om felles avslutningstid på slutten av dagen? 20

Samtaleguide Songdalen ungdomsskole, administrasjonen. Skolen har et godt system som fremmer trivsel og læring. 1. Har skolen en felles forståelse og lik bruk av ordensreglene? 1. Hvordan fungerer bruken av ordensreglene ved Songdalen ungdomsskole? 2. Har skolen et system for arbeid med sosial kompetanse i klassene? (en plan, avsatt tid ) 3. Hvordan arbeides det på skolen for å gi elevene trygghet og trivsel? 4. Hvordan blir de foresatte engasjert i arbeidet med sosial kompetanse? 5. Hvordan arbeides det med temaet klasseledelse på skolen? 6. På hvilken arena reflekterer de voksne over temaet voksenrollen? 7. Blir det satt inn vikarer for de som er syke i vaktsystemet? 8. Hvilket system har skolen for videre oppfølging av problematferd? (Altså de som ikke reagerer på vanlig tilsnakk) Tydelige voksne 9. Kan elevene føle seg trygge på voksne og medelever i friminuttene? 10. Er klimaet mellom elever og lærere, og elever seg i mellom godt på skolen? 11. Hvilken rolle har administrasjonen i konfliktarbeid? Gode pedagoger 12. Dersom du er i flere klasser: opplever du stemning og struktur ulikt fra klasse til klasse? 13. Hvordan arbeider skolen for å bruke, stimulere og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse? 14. (Hvilke tilbud får dere - og gir dere- om etterutdanning eller videreutdanning?) 15. Har skolen er gjennomdiskutert system for vurdering utover karakterer? 16. Hvordan arbeider du med å sette opp mål for elevene (faglig og sosialt) og hvordan brukes resultatene videre? 17. Er lærerarbeidet på skolen et felles løft eller individuelt arbeid? 21

Gruppeoppgaver, foreldremøtet, Songdalen ungdomsskole Gruppe 1 1. Hva er det beste ved Songdalen ungdomsskole? 2. Kjenner dere ordensreglene ved skolen og på hvilken måte har dere blitt kjent med disse? 3. Kjenner dere elevenes sosiale mål og på hvilken måte har dere blitt kjent med disse? 4. Hvordan opplevde dere overgangen fra barneskole til ungdomsskole som foresatte? Gruppe 2 1. Hva er det beste ved Songdalen ungdomsskole? 2. Har dere inntrykk av at Songdalen ungdomsskole har lik praksis når det gjelder håndheving av regler og konsekvenser for brudd på disse? 3. Er de voksne på Songdalen ungdomsskole gode forbilder? 4. Har dere inntrykk av at konflikter blir løst raskt og på lavest mulig nivå? Gruppe 3 1. Hva er det beste ved Songdalen ungdomsskole? 2. Har dere inntrykk av at lærerne på Songdalen ungdomsskole er dyktige pedagoger? (evt.hvorfor?) 3. Opplever dere at deres barn blir sett og blir fulgt på riktig nivå? 4. Hvordan blir de faglige målene formidlet til dere foresatte? Gruppe 4 1. Hva er det beste ved Songdalen ungdomsskole? 2. Blir foreldrene engasjert i skolens arbeid med elevmiljø og trivsel? 3. På hvilke områder deltar foreldrene? 4. På hvilke måter ønsker dere å bli engasjerte? 22