Foreløpig Prosjektplan Prosjekt 01-13: Nye Saupstad senter
1. Innledning. er statens og s felles satsing i denne bydelen. Satsingen skal bidra til at bydelen framstår som attraktiv og mangfoldig. Målet er at barn og unges kompetanse skal styrkes og at Saupstad-Kolstad skal være en inkluderende bydel med gode møteplasser og muligheter for deltakelse. Det skal være en bydel som fremmer livskvalitet og helse. Det er også et mål at bydelen skal ha en mer variert boligsammensetning enn i dag og at infrastruktur og offentlige rom skal ha høy kvalitet. Satsingen har en velferdspolitisk begrunnelse og skal bidra til å løse bydelens spesielle utfordringer. De største utfordringene er knyttet til levekårsmessige forhold, læringsmiljø og læringsresultater ved skolene, demografi og sosiale og fysiske forhold. Bydelen har også et svakt næringsgrunnlag. Gjennom en grundig medvirkningsprosess har befolkningen fremmet en rekke forslag til mål, satsingsområder og tiltak. Et av de forslagene som har hatt størst oppslutning, er en revitalisering og fysisk oppgradering av Saupstad senter. Områdeløft har derfor fått støtte fra Husbanken til å gjennomføre prosjektet Nye Saupstad senter. Prosjektet skal bidra til å løfte dette området, og gjøre det mer attraktivt som møteplass og arena for handel, kultur og folkeliv. Dette dokumentet er en foreløpig prosjektplan. Den er utarbeidet på et tidlig stadium av prosjektet. Prosjektplanen vil endres på flere områder når resultatet fra identitetsfasen (forprosjektet) foreligger. Prosjektperioden er fastlagt til 1.6.2014 1.6.2016. Saupstad senterområde sett fra vest. Bildet er noen år gammelt.
2. Prosjekteiers og programleders forventninger. Prosjektleder skal sørge for at det planlegges, utvikles og gjennomføres et prosjekt som bidrar til at senterområdet på Saupstad får et løft, samtidig som det etableres et bedre grunnlag for en framtidig realisering av hele eller deler av gjeldende reguleringsplan. Hvis forprosjektet fører til etablering av et hovedprosjekt, skal prosjektleder utarbeide prosjektplan og etablere prosjektorganisasjon og samarbeidspartnere. Prosjekteier og programledelsen i skal holdes løpende informert om framdrift og gjennomføring av prosjektet. Det forventes også at prosjektleder deltar i områdeløftets prosjektlederforum. Prosjektleder skal høsten 2014 gjennomføre et forprosjekt der den viktigste oppgaven er å identifisere behovene og hvilke muligheter som finnes, samt fjerne eventuelle antagelser og usikkerhet knyttet til prosjekteierskap, mandat, ressurser og andre forutsetninger. Prosjekteier forventer også at man i løpet av forprosjektet har fått konkretisert hvilke resultater et eventuelt hovedprosjekt skal gi; Hva skal komme ut av satsingen? Det skal i hele arbeidet legges vekt på medvirkning og involvering. Det skal etableres et tett samarbeid på tvers av ulike fag, instanser og miljøer som har interesse for å delta i arbeidet med å løfte senterområdet. I tillegg skal prosjektet høsten 2014 og vinteren 2015 gjennomføre fire ulike strakstiltak: Utpassere møbler på torgområde ved Saupstad senter. Gjennomføre en generell opprydding ved Saupstad senter, og etablere et mer tydelig avgrenset torgområde. Gjennomføre et studentprosjekt med workshops, feltarbeid og utarbeidelse av en modell over Saupstad senterområde. Gjennomføre et belysningsprosjekt ved Saupstad senterområde. Prosjektleder er ansvarlig for at resultatene av prosjektet blir dokumentert og synliggjort. 3. Utløsende faktor (bakgrunn). Statusdokumentet som ligger til grunn for områdeprogrammet beskriver et senterområde som er dårlig tilrettelagt som møteplass for bydelens befolkning, både når det gjelder uformelle møter og organiserte aktiviteter. Viktige funksjoner er isolerte fra hverandre og aktiviteter og bevegelsesmønster er ikke sett i sammenheng. Området preges av store parkeringsarealer, lite grønt og få benker og møteplasser. Flere av bygningene har fasader, skilting og belysning som forsterker et planløst og uryddig inntrykk preget av tilfeldigheter. Det finnes mange ulike typer utelementer (sykkelparkering, avfallsbeholdere, skilt, infotavler osv.) med helt forskjellig utforming. Dette skaper en forvirrende, kaotisk og uryddig atmosfære. I statusdokumentet heter det også at bygningenes plassering og utforming gjør at de danner en barriere mot bydelsparken og de store områdene på østsiden med skoler, svømmehall og idrettsanlegg.
4. Forankring A: Strategisk forankring. Områdeprogram for Saupstad-Kolstad 2013-2020. Prosjektet har en klar strategisk forankring i målene som er fastlagt i områdeprogrammet. Prosjektet vil bidra til måloppnåelse spesielt i forhold til tre av hovedmålene: I 2020 er Saupstad-Kolstad en bydel som fremmer livskvalitet og helse. I 2020 er Saupstad-Kolstad en bærekraftig bydel med variert boligsammensetning og høy kvalitet på infrastruktur og offentlige rom. I 2020 er Saupstad-Kolstad en inkluderende bydel med gode møteplasser og muligheter til deltakelse. Prosjektet gjennomføres i tråd med områdeprogrammets strategiske hovedgrep: Helhetlig og tverrsektoriell innsats. Langsiktig og varig innsats. Lokalt forankret innsats. Fokus på ressurser og muligheter. Fokus på kompetanseutvikling og læring Kommuneplanens samfunnsdel. Det er et uttrykt politisk mål at lokalsentrene i Trondheim skal styrkes. I kommuneplanens samfunnsdel er det formulert som et mål at Trondheim er en by med lite kriminalitet. For å opprettholde Trondheim som en trygg by, må private og offentlige aktører samarbeide. Vakre og ryddige byrom, både i sentrum og i bydelene, er viktig for fellesskap og trivsel, men også et viktig tiltak i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. (Side 18, innledende tekst under hovedmål 3). Det står videre at kommunen skal utvikle nærmiljøet i bydelene sammen med innbyggerne, næringslivet og frivillige organisasjoner (side 21 pkt. 3.7). Kommuneplanens arealdel. Arealdelen har blant annet et kapittel om folkehelse og utbygging med god kvalitet. Her heter det at for å motvirke sosiale helseforskjeller skal det tilstrebes en variert sammensetning av boliger i ulike deler av byen, og at variasjon i boligmassen omhandler bygningstyper, antall rom og hvor små og store boliger plasseres. Eksempelvis kan store boliger på bakkeplan fremme bosetting av familier i sentrumsnære boliger, heter det. Det står også at områdebasert styring av boligtyper og -størrelser forutsetter kunnskap om dagens situasjon, og at levekårsdata skal inngå i relevant planarbeid. Kommuneplanens samfunnsdel legger også til rette for styrking av lokalsentrene for å gi flere et bedre handels- og servicetilbud nær bosted. Dette bidrar til en bærekraftig byutvikling heter det i arealdelen. Det står videre at ved å utvikle nærmiljøet i bydelene, blant annet gjennom kulturarenaer og andre formelle og uformelle møteplasser som torg og plasser, blir Trondheim også en mer inkluderende og mangfoldig by. Valg av lokalsentre er gjort ut fra fire kriterier: - Et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag i nært omland (eksisterende eller vekst). - Et kollektivknutepunkt eller tilknytning til kollektivnettet - Potensial for transformasjon/utvidelsesmuligheter. - Lokal forankring, etablerte senter prioriteres.
De foreslåtte lokalsentrene er: Byåsen, Halset, Munkvoll, Stavset, Flatåsen, Saupstad, Risvollan, Nardo, Moholt, Dragvoll, Valentinlyst, Østmarkveien og Ranheim. Det er ikke foreslått lokalsentre innenfor sentrale områder satt av til sentrumsformål. Lokalsentrene markeres som bestemmelsesområde i kartet med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Ved utvikling av områdene stilles det krav til en helhetlig plan for å sikre målene om høy tetthet med god kvalitet. Tillatt handelsareal tilpasset befolkningsgrunnlaget i nærområdet er foreslått i egen bestemmelse. Etter høring har arealtabellen som angir maksimalt tillatt forretningsareal (BRA) innenfor hvert lokalsenter, blitt korrigert slik at alle lokalsentrene sikres minimum 2 000m2 (BRA) nytt forretningsareal. B. Formell forankring. Prosjektet har sin formelle forankring hos Byplankontoret som også er prosjekteier. Prosjektleder er Are Øyasæter. Han rapporterer til enhetsleder. Rapportering til programledelsen i områdeløftet skjer etter en nærmere avtalt plan. Prosjektet er kvalifisert inn i Områdeprogram for Saupstad-Kolstad. Det betyr at prosjektet : Kan trekke på programmets faglige og økonomiske ressurser. Kan trekke på programmets informasjonsressurser- og kanaler. Blir en del av et nettverk med prosjekter som arbeider mot samme mål. Blir en del av arbeidsfellesskap med jevnlig kontakt, samarbeid, dialog. Underlegges felles koordinering og kvalitetssikring. Er forpliktet til å delta i områdeløftets prosjektlederforum og eventuelle ressursgrupper. Er forpliktet til også å bruke områdeløftets logo i all markedsføring og informasjon. Er forpliktet til å informere om sin tilknytning til i all markedsføring og informasjon. Prosjektleder vil levere skriftlig rapport til programledelsen halvveis i prosjektet og ved prosjektets slutt. Rapportene vil inneholde regnskap og ellers ha fokus på måloppnåelse, strategiske grep og leveranser. Prosjektleder rapporterer også om eventuelle avvik fra prosjektplanen, prosjektets framdrift, og om arbeidet har blitt organisert slik det er beskrevet i denne prosjektplanen. 5. Mål og strategier Hensikten med å formulere mål er å presisere hva man vil oppnå, for i etterkant å kunne kontrollere i hvilken grad en har greid det. Mål bør derfor være målbare. Det betyr at det i ettertid er mulig å registrere om målet ble nådd. Målene uttrykker en ønsket tilstand eller resultat, ikke aktiviteter, prosesser, metoder eller arbeidsoppgaver. Gode, gjennomtenkte og vel forankrede målformuleringer er en forutsetning for et vellykket prosjekt. A. Prosjektets hovedmål (prosjekteier-perspektivet): Saupstad senter framstår som et velfungerende lokalsenter, godt tilrettelagt for handel, kultur og folkeliv. Bygningsmiljøet ved Saupstad senter framstår som attraktivt og berikende for bydelen. Det er etablert et godt grunnlag for realisering av hele eller deler av gjeldende reguleringsplan (nr. r1127ag, saksnummer 06/2032).
B. Prosjektets effektmål (bruker/bebeoer-perspektivet): Innbyggerne opplever et lokalsenter som både er attraktivt, trygt og tilpasset deres behov. Bydelens lag og foreninger benytter i større grad senterområdet som møteplass og arena for arrangement og aktiviteter. De næringsdrivende ved Saupstad senter opplever økt handel og omsetning. Befolkningen i området får en bekreftelse på at områdeløftet er i gang. C. Prosjektets resultatmål/leveranser (prosjekt-perspektivet): Det er innen oktober 2014 gjennomført strakstiltak med hensyn til utplassering av nye utemøbler, samt en generell opprydding på torgområdet. Dokumenteres ved hjelp av tegninger og foto. Det er i løpet av høsten 2014 etablert et mer tydelig avgrenset torgområde, der de ulike elementene/møbleringen framstår helhelig og sammenhengende. Dokumenteres ved hjelp av tegninger og foto. Det er høsten/vinteren 2014 gjennomført strakstiltak i form av studentprosjekt med workshops, feltarbeid og utarbeidelse av en modell som viser Saupstad senterområde. Det er vinteren/våren 2015 gjennomført strakstiltak ved torgområdet, der belysning er benyttet for at området skal oppleves som mer attraktivt og trygt. Dokumenteres ved hjelp av tegninger og foto. I løpet av 2015 er bidrag fra private aktører og næringsdrivende til å løfte senterområdet undersøkt, avklart og avtalt. Det utarbeides rapport. I løpet av 2015 har de ulike eiendomsbesitterne ved Saupstad senter gjennomført fasade- og bygningmessig ansiktsløftinger etc. samt utarbeidet konkrete planer for videre utvikling av sine eiendommer. I løpet av 2015 har de næringsdrivende ved Saupstad senter organisert seg i en felles forening som blant annet skal gjennomføre kampanjer, og som utarbeider årlige program for aktiviteter og tiltak ved senterområdet. I løpet av 2015 er mulighetene for en realisering av hele eller deler av gjeldende reguleringsplan, inkludert framtidig boligbygging, undersøkt og avklart. Det utarbeides rapport. Målene skal nås gjennom følgende strategiske hovedgrep: Gjennomføring av flere fysiske strakstiltak som vil frigjøre entusiasme og tilslutning til prosjektet. Fokus på dialog, åpenhet og bred medvirkning og involvering. Effektiv utnyttelse av fagkompetanse og ressurser både i linjeorganisasjonen og hos samarbeidspartnere. 6. Føringer. Følgende dokumenter og beslutninger legger føringer for prosjektet: Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel viser til behovet for å styrke lokalsenterfunksjonen i bydelene. Arealdelen peker på Saupstad som ett av flere lokalsenter som skal styrkes. ferdigbehandlet ny reguleringsplan for Saupstad senterområde allerede i 2008. Hensikten med planen er å revitalisere senterområdet på Saupstad. Planen omfatter både kommunale og private eiendommer. Et av målene i planarbeidet var å legge til rette for en videreutvikling av eksisterende bebygde og ubebygde eiendommer, på en måte som gir noe tilbake til senterområdet/bydelen. Også i reguleringsplanene hadde som mål å få
fram og forbedre kvaliteter i områdets fysiske utforming. Planene tar også for seg utformingen av selve torget. Områdeprogram for Saupstad-Kolstad 2013-2020, peker på Saupstad senter som et satsingsområde. Et av effektmålene er at Saupstad-Kolstad har et attraktivt senterområde med gode møteplasser. I programmet foreslås følgende tiltak: Etablere et attraktivt og vitalt torg med fellesfunksjoner i senterområdet, og styrke tilgjengeligheten mellom senterområdet og bydelsparken gjennom inngrep i eksisterende bygningsmasse. Det skal også arbeides for å realisere boligpotensiale i gjeldende reguleringsplan. Prosjektet fikk i 2013 innvilget kr. 500 000.- fra Husbanken (2012/23614-1) for å starte opp arbeidet med prosjektet. Pengene skal benyttes i 2014. I tilsagnsbrevet stiller Husbanken flere vilkår for tilskuddet: - Det skal utarbeides en prosjektskisse med oversikt over tiltak og framdriftsplan med planlagt sluttdato. - Arbeidet med prosjektet skal være igangsatt innen rimelig tid fra tilsagnsdato, og må være sluttført senest innen 31.oktober 2014. Det kan søkes om forlengelse av fristene. - Husbanken skal informeres skriftlig dersom det oppstår endringer som omhandler framdrift, innhold, finansiering, skifte av prosjektleder eller andre personer. - Det skal føres separat regnskap for prosjektet. - Anmodning om sluttutbetaling av tilskudd skal være framsatt senest innen 31.oktober 2014. Det skal vedlegges spesifisert regnskap over tidsbruk og utgifter for hele prosjektet, godkjent og attestert av revisor. - Senest en måned før anmodning om utbetaling skal det leveres en rapport/publikasjon eller på annen måte redegjøres for at tiltaket er gjennomført i henhold til tilsagnsbrev. - Det skal utarbeides en rapport/publikasjon som omhandler prosjektet og dets resultater. Rapporten skal leveres elektronisk til Husbanken. 7. Kritiske suksessfaktorer. Kritiske suksessfaktorer beskriver de viktigste forutsetningene for at prosjektet skal lykkes: 1. Prosjektet er forankret høyt oppe hos alle involverte parter. 2. Prosjekteiers forventninger er tydelig kommunisert. 3. Prosjektet er riktig bemannet, og har nødvendig kompetanse og ressurser. 4. Det er forståelse og erkjennelse for behovet for prosjektet hos alle involverte parter. 5. Det er tilslutning og eierskap både til målsetting, prosess og resultater hos alle involverte parter. 6. Prosjektet er planlagt og organisert på en hensiktsmessig måte. 7. Hele prosessen er preget av involvering, medvirkning og åpenhet.. 8. Det er etablert et tett samarbeid og en god dialog med grunneiere og eiendomsbesittere ved Saupstad senter, samt andre interessenter. 9. Det er utløst økonomiske bidrag fra grunneiere, eiendomsbesittere og næringsaktører i området til satsingen.
Saupstad senterområde. Over: Gjeldende reguleringsplan. Under: Illustrasjon av reguleringsplanen.
7. Organisering. Det etableres et prosjektteam på fire personer og en ressursgruppe på 5 personer. Prosjektteamet, ved prosjektleder, rapporterer til prosjekteier og til programledelsen i etter en nærmere bestemt plan. Prosjektet vil også trekke på ressurser og fagpersoner i linjeorganisasjonen og hos samarbeidspartnere. Sammensetning av prosjektteamet vurderes på nytt etter avsluttet forprosjekt. Prosjektleder frikjøpes for å kunne gjennomføre forprosjektet (identifisering samt strakstiltak). Prosjektleder deltar i områdeløftets prosjektlederforum. Prosjektteam, forprosjekt: Are Risto Øyasæter (prosjektleder),, Byplankontoret. Hilde V. Markussen,, Rådmannens fagstab, Områdeløft. Birger Elvestad,, Rådmannens fagstab, Næring. Petrlikova Alzbeta,, Kommunalteknikk. Ressursgruppe: Oppnevnes etter avsluttet forprosjekt. Prosjektets forankring: PARTNERE TK. Område løft BY KN HV OU Wahl Eiendom Byplan STAB STAB STAB Coop Komm.tekn. Kultur enheten Søbstad Helsehus Huseby skole REMA 1000 Frivilligsentralen Boligstiftelsen Borettslag Ungd.rådet Nærmiljøutv. Eierskapsenh. Trh. Eiendom Byggesak Bydrift Miljøenheten Kart og oppmåling Biblioteket Idrett og friluftsliv Saupstad hjemmetjeneste Saupstad legekontor Fysioterapi tjenesten Ergoterapi tjenesten BFT Saupstad skole Kolstad skole Kolstad barnehage Saupstad barnehage Kulturskolen
8. Prosjektnedbrytning Prosjektnedbrytning er en måte å strukturere prosjektets arbeidsoppgaver og ressurser på. Det omfatter oppdeling og synliggjøring av prosjektet i komponenter (leveranser, kontrakter, arbeidspakker, tiltak) på en logisk og systematisk måte. Dette er helt nødvendig for å kunne ha kontroll med framdrift, kvalitet og ressursbruk. Uten en slik nedbrytning skapes usikkerhet omkring oppgaver og ansvarsområder, og prosjektet framstår som uoversiktlig og kaotisk. Arbeidspakkene vil beskrives og utdypes nærmere i eget dokument. Prosjektnedbrytningen er den mest dynamiske delen av denne prosjektplanen. Alle elementene her vil være under stadig vurdering og justering. Leveranser Arbeidspakker Start Slutt Varighet, uker PROSJEKTLEDELSE Identifisere utløsende faktor og ønsket resultat Identifisere begrensninger, og muligheter Identifisere prosjekteierskap og mandat Ferdigstille og forankre prosjektplan Etablere prosjektorganisasjon Timeverk Ansvarlig Etablere samarbeidspartnere MEDVIRKNING OG INFORMASJON STRAKSTILTAK MØBLERING Workshops og seminarer Arr. dialogmøter WEB-sider, Områdeløft Sende ut infomailer STRAKSTILTAK OPPRYDDING, TYDELIG AVGRENSET TORGOMRÅDE. STRAKSTILTAK STUDENTPROSJEKT STRAKSTILTAK BELYSNING AVKLARING; BIDRAG FRA PRIVATE AKTØRER OG NÆRINGSDRIVENDE. RAPPORT AVKLARING; REALISERING AV REGULERINGSPLANEN. RAPPORT BYGNINGSMESSIG ANSIKTSLØFTINGER ETABLERING AV FELLES SENTERFORENING BIDRA TIL AT SENTERFORENINGEN UTARBEIDER PROGRAM.
9. Framdriftsplan. Prosjekt Nye Saupstad senter startet opp sommeren 2014. I tråd med anerkjent prosjektmetodikk legges det opp til en gjennomføring i faser: A. Identifisering (juni 2014 februar 2015): Denne fasen gjennomføres som et forprosjekt der blant annet dette skal avklares og konkretiseres: Hvilke type prosjekt er dette; utredningsprosjekt, leveranseprosjekt, forsknings og utviklingsprosjekt? Hvilke muligheter, ressurser og begrensninger finnes? Hva er prosjektets handlingsrom? Hva skal komme ut av prosjektet som resultat? Hvem er prosjekteier, og hva er prosjekteiers forventninger? Hva er prosjektets mandat? Den viktigste oppgaven i denne fasen er å identifisere behovene og hvilke muligheter som finnes, samt fjerne eventuelle antagelser og usikkerhet knyttet til prosjekteierskap, mandat, ressurser og andre viktige forutsetninger for en vellykket gjennomføring. I denne fasen av prosjektet blir også relevante planer, vedtak og andre føringer identifisert og gjennomgått. Vanligvis blir også utløsende faktor identifisert i denne fasen. Dette er imidlertid gjort gjennom områdeløftets forprosjekt i 2013, og er beskrevet i denne planen. Strakstiltak. Det vil også bli gjennomført en del fysiske strakstiltak i denne fasen, for å sikre tilslutning til satsingen og deltakelse fra næringsaktører og andre i området. Etter at forprosjektet er gjennomført gjøres en beslutning av styringsgruppen om man skal gå videre, med etablering av et hovedprosjekt. B. Definering og planlegging (januar 2015 mai 2015): Utarbeidelse og forankring av prosjektplanen. Gjennomføring av interessentanalyse, utarbeidelse av plan for informasjon, kommunikasjon og medvirkning. Etablere prosjektorganisasjon og samarbeidspartnere. Prosjektplanen er prosjektets viktigste styringsdokument. Prosjektplanene beskriver relativt detaljert hvordan prosjektet skal gjennomføres. Prosjektplanen vil bli grundig forankret, hos alle involverte parter. Noe av det viktigste i prosjektplanen er prosjektnedbrytning. Det betyr at prosjektet deles opp i leveranser og arbeidspakker som allokeres til ulike ansvarspersoner eller enheter. En viktig del av planleggingsfasen vil være å gjennomføre en interessentanalyse. Interessentanalysen skal danne grunnlaget for medvirkningsprosessen, og hvordan prosjektet skal organiseres. Interessentanalysen vil inneholde kartlegging og kategorisering av interessentene, en analyse av hver enkelt interessent (hvor mye skal de involveres, hvor stor interesse har de av prosjektet, hvor mye innflytelse ønsker de osv), og en tiltaksplan som sikrer god og riktig involvering og medvirkning. I denne fasen vil det også bli utarbeidet en informasjons- og kommunikasjonsplan, som legges inn i prosjektplanen. C. Gjennomføring (mai 2015 juni 2016): Hele dette prosjektet handler om å etablere et nært samarbeid mellom planmyndigheter, næringsaktører og grunneiere som kan bidra til en større og mer omfattende utvikling av hele senterområdet. Det er ønskelig at prosjektet skal bringe oss nærmere en realisering av gjeldende reguleringsplan. Men underveis vil det bli iverksatt en rekke fysiske strakstiltak. Allerede
sensommeren og vinteren 2014 gjennomføres tiltak for å gjøre selve torgområdet mer attraktivt. Dette skjer som en del av planleggingsfasen, for å gi prosjektet legitimitet, tilslutning og en god lokal forankring. Dette er både et leveranse- og utviklingsprosjekt. Framdriften i utviklingsprosjekt kan være vanskelig å fastlegge. Det vil derfor være nødvendig med en fortløpende evaluering og vurdering av framdriftsplanen. Grov framdriftsplan, hovedaktiviteter FASE 1: Identifisere: Utløsende faktor og ønsket resultat Begrensninger, trusler Ressurser og muligheter Prosjekteierskap og mandat Planlegge og iverksette strakstiltak FASE 2: Definere, planlegge. Ferdigstille og forankre prosjektplan Etablere prosjektorganisasjon Etablere samarbeidspartnere FASE 3: Gjennomføre. Avklare bidrag fra private aktører Rapport Avklare muligheter for realisering av reg.planen. Rapport Bidra til gjennomføring av bygningsmessig ansiktsløftinger Bidra til etablering av felles senterforening Bidra til at senterforeningen utarbeider program. Arrangere workshops og seminarer 2014 2015 2016 MAR MAI JUL SEP NOV JAN MAR MAI JUL SEP NOV JAN MAR MAI JUL SEP Tiltakene som er skissert i gjennomføringsfasen er identiske med resultatmål/leveranser i kapittel 5
9. Rammer, økonomi, budsjett fikk i 2012 innvilget kr. 500 000.- fra Husbanken for å starte opp dette prosjektet. Pengene vil gå til gjennomføring av forprosjektet, inkludert fire fysiske strakstiltak. For at det skal være mulig å realisere et større fysisk løft på senteret, eller få realisert hele eller deler av gjeldende reguleringsplan, forutsettes betydelige bidrag fra eiendomsbesittere og næringsaktører. Forprosjektet har som oppgave å avklare slike bidrag. I tillegg er det bevilget kr. 250 000.- fra bomiljøpotten som områdeløftet disponerer, til prosjektet. Det vil også bli søkt om kr. 35 000.-i tilskudd fra private aktører i senterområdet, til gjennomføring av prosjektet. Forprosjektets totale forbruk vil dermed være på kr. 785 000.-. Av dette vil kr. 715 000.- gå til finansiering av strakstiltak. Kr. 60 000.- vil gå til prosjektledelse (70 timer á kr. 850.-.) UTGIFTER Prosjektledelse (forprosjekt, 70 timer) 60.000.00 Strakstiltak møblering og opprydding 500.000.00 Strakstiltak modell 15.000.00 Strakstiltak belysning 200.000.00 Planverksteder, møter, seminarer med mer. 10.000.00 SUM 785.000.00 INNTEKTER Innvilget tilskudd fra HB (ref 2012/23608-1) 500.000.00 Innvilget fra bomiljøpotten 250.000.00 Bidrag fra næringsaktører 35.000.00 SUM 785.000.00
10. Vedlegg A. Møblering og opprydding ved Saupstad senter. Skisse utarbeidet av TK Kommunalteknikk. B. Utemøbler fra Vestre blir montert på Saupstad senter september/oktober 2014. Bildene er fra Aker brygge, som har de samme møblene.
C. Kostnadsoverslag for møblering og opprydding ved Saupstad senter. Utarbeidet av TK Kommunalteknikk. D. Dagens situasjon ved Saupstad senter.
E: Gjeldende reguleringsplan for Saupstad senterområde.