Områdeløft Saupstad-Kolstad

Transkript

1 Områdeløft Saupstad-Kolstad Kompetansetiltak RAPPORT

2 1. Innledning. er statens og s felles satsing i bydelen. Satsingen skal bidra til at bydelen framstår som attraktiv og mangfoldig. Målet er at barn og unges kompetanse skal styrkes og at Saupstad-Kolstad skal være en inkluderende bydel med gode møteplasser og muligheter for deltakelse. Det skal være en bydel som fremmer livskvalitet og helse. Det er også et mål at bydelen skal ha en mer variert boligsammensetning enn i dag og at infrastruktur og offentlige rom skal ha høy kvalitet. Satsingen har en velferdspolitisk begrunnelse og skal bidra til å løse bydelens spesielle utfordringer. De største utfordringene er knyttet til levekårsmessige forhold, læringsmiljø og læringsresultater ved skolene, demografi og sosiale og fysiske forhold. Bydelen har også et svakt næringsgrunnlag. For å lykkes er det nødvendig å satse systematisk og strategisk på kompetanseutvikling. Områdeløft Saupstad legger vekt på at satsingen skal være kilde til utvikling og læring, spesielt knyttet til en mer helhetlig, langsiktig og sektorovergripende tilnærming til tjenesteyting, velferdsproduksjon og lokalsamfunnsbygging. Det er utarbeidet klare strategier for hvordan man skal oppnå dette. Som en del av forprosjektet for områdesatsingen er det i tillegg gjennomført en rekke tiltak som har hatt som mål å styrke den samlede kompetansen i Trondheim omkring områderettet utviklingsarbeid generelt, og omkring et områdeløft i Saupstad-Kolstad spesielt. Husbanken har gitt tilskudd til dette og samtidig bidratt aktivt som rådgivere og tilretteleggere. Dette dokumentet redegjør for de ulike kompetansetiltakene som er gjennomført. 2. Mål og strategier Prosjektet har hatt følgende mål og strategier: Alle som skal medvirke i områdesatsingen på Saupstad-Kolstad har tilegnet seg nødvendig kunnskap som gjør den enkelte, og alle involverte i felleskap, rustet for å møte det praktiske arbeidet med et områdeløft i bydelen. De har fått styrket sin kompetanse knyttet til områdeløft-metodikk og prinsipper, og samtidig tilegnet seg innsikt i bydelens særpreg, og hvilke kvaliteter og utfordringer som gjør seg gjeldende. Målet skal nås gjennom deltakelse på programledersamlinger for prosjektledere i Husbankens områdeløftsatsing, deltakelse på studieturer, prosjektleder- og prosjektmedarbeiderkurs, arbeidsseminarer med eksterne konsulenter, og deltakelse på arbeidsverksteder og seminarer sammen med sentrale aktører i bydelen. I tillegg skal det bygges opp en kompetansebase med fagstoff, rapporter og dokumenter som er tilgjengelig på eget nettsted. 3. Organisering En prosjektgruppe på fem personer har planlagt og vært ansvarlig for gjennomføring av tiltakene. Prosjektgruppen har rapportert til prosjektteamet i. Følgende personer har vært medlemmer i prosjektgruppen: Ole Kr. Lundereng, rådmannens fagstab Jan Hårvik, rådmannens fagstab (oppvekst/utdanning) Ulrika Wallin, rådmannens fagstab (kultur og næring) Anne K. Dogger, eierskapsenheten Reza Monajemi (rådmannens fagstab (helse/velferd)

3 4. Oversikt over gjennomførte tiltak 18 konkrete tiltak er gjennomført i perioden 5. febr til 1.nov Under følger en oversikt. DATO TILTAK TEMA DELTAKERE mars 2012 Fagseminar 1/2 Hvordan arbeide med områdeløft i en forprosjekteringsfase? Prosjektteam, kommunaldirektør, IMDI, Husbanken, NTNU og Groruddalsatsingen. Hva bør være fokus? Hvilke aktører/deltakere bør involveres? Hvordan skape engasjement og eierskap i startfasen? Prosess og utvikling, ressursbruk og struktur, forankring og eierskap mai 2012 Arbeidsseminar 1/5 En bydel med gode møteplasser. SINTEF, prosjektteam, spesielt inviterte juni 2012 Dialogmøte 1/2 Dette er Saupstad, kvaliteter og utfordringer. Prosjektteam, borettslag, frivillige foreninger og organisasjoner, SINTEF aug Dialogmøte 2/2 Framtidsbilder Saupstad. Prosjektteam, borettslag, frivillige foreninger og organisasjoner, SINTEF aug Arbeidsseminar 2/5 En god bydel å vokse opp i. SINTEF, prosjektteam spesielt inviterte sept Arbeidsseminar 3/5 En bydel med mange kulturer. SINTEF, prosjektteam spesielt inviterte sept Arbeidsseminar 4/5 En god bydel å bo i, også når du trenger hjelp okt Arbeidsseminar 5/5 En bydel med bærekraftig hverdagsliv nov Prosjektledersamling Organisering av områdeløft. 1/3 (Oslo) nov Hallseminar i Stjørdal Samarbeid om utbygging av haller og skoler nov Fagseminar 2/2 Organisering og gjennomføring av hovedprosjektet jan Studiereise 1/2 Erfaringer med områdeløft i (København, Malmø) Sverige og Danmark jan Bydelsseminar 1/3 Kvaliteter og utfordringer i bydelen, identifisering og analyse. Arbeidet med det strategiske dokumentet, hovedsatsingsområder, mål og mulige tiltak feb Bydelsseminar 2/3 Kvaliteter og utfordringer i bydelen, identifisering og analyse. Arbeidet med det strategiske dokumentet, hovedsatsingsområder, mål og mulige tiltak feb Bydelsseminar 3/3 Arbeidet med det strategiske dokumentet, hovedsatsingsområder, mål og mulige tiltak jun Programledersamling Erfaringer med områdesatsing 2/3 (Bergen) i tre bydeler sep Studiereise 2/2 Samarbeid om utbygging av (Stavanger, Sandnes) haller, skoler og kulturhus okt Programledersamling Sosialt entreprenørskap 3/3 (Oslo) SINTEF, prosjektteam spesielt inviterte SINTEF, prosjektteam spesielt inviterte Tre personer fra prosjektteam To personer fra ressursgruppe og prosjektteam. Inst. for organisasjonsutvikling, Prosjektteam, styringsgruppe, ressursgruppe, IMDI, Husbanken. Prosjektleder i Områdeløft Saupstad- Kolstad. Prosjektteam, borettslag og frivillige foreninger og organisasjoner. Prosjektteam, SINTEF, kommunale enhetsledere i bydelen. Prosjektteam, borettslag og frivillige foreninger og organisasjoner. 4 personer fra kommuneledelse og prosjektteam. 5 personer fra rådmannens fagstab, Kulturenheten og Kulturskolen. Programleder, programkoodinator.

4 Utover disse tiltakene er det gjennomført en rekke møter og noen workshops med ulike samarbeidspartnere og fagmiljøer, både internt og eksternt. På disse møtene er det utvekslet informasjon, erfaringer og kunnskap omkring områderettet arbeid, samarbeid og koordinering av innsats. Dette har vært viktig med tanke på god forankring av områdeløft Saupstad-Kolstad, men det har også tilført prosjektet nødvendig kunnskap omkring eksisterende ressursinnsats og de vurderinger ulike fagmiljøer gjør. Slike møter og workshops er gjennomført med: A. Stat. Miljødirektoratet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Husbankens regionkontor Politiet NTNU Samfunnsforskning Konfliktrådet i Sør-Tr.lag C. Fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Heimdal videregående skole B. Kommune. Alle kommunale enheter i bydelen Fagstab oppvekst og utdanning, TK Enheter innenfor byutviklingsomr. TK Kommunikasjonsenheten i TK Fysioterapitjenesten, TK Enhet for idrett og friluftsliv, TK Mangfolds- og dialogsenteret, TK Kristiansund kommune Kristiansand kommune D. Privat. SINTEF byggforsk Coop Trondos Borettslagene (3) Alle lag og foreninger i bydelen Fagstab helse og velferd, TK 5. Resultater Kompetansetiltakene har hatt spesiell fokus på tre områder. Under følger en oversikt over disse og hvilke resultater det har gitt: A. Bydelens særpreg, kvaliteter og utfordringer. Gjennom hele forprosjektet er det lagt vekt på at det er kunnskap og sikker viten om bydelen som skal ligge til grunn for planleggingen av et områdeløft og igangsetting av prosjekter og konkrete tiltak. Ulike kompetansetiltak har bidratt til slik innsikt og samtidig bidratt til et godt analysegrunnlag for utviklingsarbeidet. En serie på fem arbeidsverksteder har satt søkelyset på temaer som En god bydel å vokse opp i, En bydel med mange kulturer, En bydel med gode møteplasser, En bydel med bærekraftig hverdagsliv og En bydel det er godt å bo i også når du trenger hjelp. Fagpersoner fra ulike miljøer samt forskningsstiftelsen SINTEF og representanter fra bydelen har bidratt til å belyse disse temaene. I tillegg er det arrangert to dialogmøter med sentrale aktører i bydelen, som har gitt innsikt i beboeres egne opplevelser av bokvalitet og bomiljø, utfordringer og kvaliteter. Kunnskapen har materialisert seg i et omfattende statusdokument som beskriver fysiske, sosiale og kulturelle forhold i Saupstad-Kolstad, både innenfor offentlig, privat og frivillig sektor. Dokumentet utdyper også de mest framtredende av bydelens utfordringer og kvaliteter. Dette har dannet grunnlaget for selve områdeprogrammet, der mål, strategier og hovedsatsingsområder for bydelen utdypes. B. Områdeløft som metode. Som de fleste andre kommuner arbeider Trondheim kontinuerlig med å utvikle sine tjenester. Det er en sterk tjenestefokus i hele organisasjonen. I tillegg er det slik at Trondheim styres etter en såkalt tonivåmodell. Det er ikke noe administrativt nivå mellom enhetene og rådmannen. Byen har som en følge av det verken et eget administrativt nivå eller folkevalgte organer i bydelene. Disse forholdene kan føre til at den geografiske dimensjonen ved den kommunale innsatsen blir

5 mindre vektlagt, og at kunnskapen og oppmerksomheten rundt en mer helhetlig og langsiktig satsing innenfor et bestemt geografisk område blir noe mangelfull. Det er derfor gjennomført ulike kompetansetiltak for å styrke kunnskapen om områdeløft som metode. Gjennom å sette dette på dagsorden, knytte til oss fagpersoner med erfaring fra områdesatsinger, samt deltakelse på nettverkssamlinger i regi av Husbanken, har vi bidratt til sterkere fokus på områdeløft som metode blant sentrale personer og fagmiljøer i kommunen og i bydelen. Bevissthet om behovet for mer geografisk rettet innsats, og om selve områdeløftmetodikken, har som en følge av dette blitt sterkere i organisasjonen. Dette har materialisert seg i et strategisk dokument (områdeprogram) der man utdyper og konkretiserer metodikken og de mest sentrale prinsippene ved et slikt områdeløft. Metoden og prinsippene har fått full tilslutning i bystyret, og er førende for innsatsen i bydelen de neste årene: Helhetlig og tverrsektoriell innsats. Styrket sektoransvar. Langsiktig og varig innsats. Lokalt forankret innsats. Fokus på ressurser og muligheter. Fokus på kompetanseutvikling og læring. Gjennom de ulike kompetansetiltakene har man også fått identifisert, klargjort og konkretisert områdeprogrammets rolle i det framtidige utviklingsarbeidet: Bidra til samhandling, samarbeid og samordning på tvers av fag og sektorer til beste for bydelen. Bidra til dialog, kommunikasjon og lokal forankring og medvirkning i forbindelse med all virksomhet i bydelen. Bidra til kompetanseutvikling og læring, samt utvikle og utprøve nye arbeidsmetoder og ideer. Bidra til å etablere felles virkelighetsbilde og felles målsettinger for bydelen. Bidra med analyser, kunnskap og fakta som grunnlag for innsats og prioriteringer. Være katalysator og tilrettelegger for tiltak og innsats som bidrar til måloppnåelse. C. Felles mål, strategier og satsingsområder. Skal man lykkes i en områdesatsing kreves god samhandling og koordinering på tvers av fag, sektorer og forvaltningsnivåer. Både privat og offentlig sektor skal medvirke, og sosiale og fysiske forhold skal ses i sammenheng. Det er svært komplisert å få til dette. Bydeler og kommuner som gjennomfører områdeløft med mange aktører og samarbeidspartnere har erfart at det kan by på store utfordringer. Det byr også på store utfordringer å få aksept for felles mål og prioriteringer, og å avklare roller og ansvar i utviklingsprosessen. De fleste kompetansetiltak er derfor gjennomført med deltakere fra alle sektorer, ulike fag og med representanter fra frivillige lag og organisasjoner i bydelen. Dette har bidratt til et godt samarbeidsklima, der alle har lært det samme og på en felles arena. På denne måten har det vært mulig å etablere en felles virkelighetsforståelse, synliggjort i statusdokumentet, og en felles oppfatning av hva som er bydelens største utfordringer. Slik har det også vært mulig å utvikle felles strategier og målsettinger for arbeidet. Hele bydelen stiller seg bak det strategiske dokumentet. Det er første gang at man i Trondheim har lyktes i å utarbeide felles målsettinger og strategier for en hel bydel. Den viktigste årsaken til dette er kompetansetiltakene som er gjennomført i fellesskap med alle involverte parter.

6 6. Regnskap Prosjektets totale forbruk er på kr ,16. Dette er finansiert ved tilsagn fra Husbanken på kr ,00 og egne midler. Det er beregnet en samlet arbeidstid på 120 timer á kr I tråd med vilkår i Husbankens tilsagn vil prosjektets tidsbruk og utgifter bli spesifisert og godkjent av revisor. UTGIFTER Reise kr ,16 Delt.avgifter kr 4.300,00 Konsulenter kr ,00 Bevertning kr ,00 Leie av lokaler kr 5.400,00 Arbeidstimer (120) kr ,00 TOTALT kr ,16 INNTEKTER Innvilget tilskudd fra HB (ref kr / ) Egne midler Kr TOTALT kr ,16 Ole Kr. Lundereng TRONDHEIM KOMMUNE Prosjektleder, rådmannens fagstab

7 7. Fotoalbum, gjennomførte kompetansetiltak

8

9 Ordsky av alle innspill og forslag som er fremmet i møter og seminarer i bydelen.