Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater seg arv og gr barna gaver. Men ostår arv ford foreldrene dør lutselg, eller har foreldrene et bevsst ønske om å yte fnansell støtte tl sne barn? Det er naturlg å anta at foreldre har et altrustsk forhold tl sne barn gjennom hele lvet, dvs. at de handler å en måte som tjener barna. Dette har gtt grunnlaget for det altrustske ersektvet å overførnger mellom generasjoner, som nnebærer at barna vl nyte godt av at foreldrenes nntekt øker og at foreldrene dessuten vl styre arven for å komensere for ulkheter mellom barna. Det er mdlertd vanskelg å fnne støtte data for at foreldre faktsk ofører seg slk. Årsaken tl det kan være at foreldre kke kun er otatt av å utlkne materell levestandard mellom sne barn, men at de også ønsker å lkebehandle sne barn med hensyn tl overførnger. En slk lkebehandlng kan være vktg for barna og altrusme er dermed for snevert defnert. I denne artkkelen argumenteres det for at altrustske foreldre rves mellom hensynet tl komensasjon og lkebehandlng, og v fnner støtte for dette når v analyserer norske data. Innlednng Beskatnng får folk tl å endre atferd, for eksemel arbede mndre og endre nvesterngsatferden. Dette gr ohav tl et samfunnsøkonomsk effektvtetsta. I lys av dette fremstår arveavgften som en seselt gunstg form for beskatnng sden denne skatten belastes andre (barna) enn dem som oarbeder skattegrunnlaget (foreldrene). Dersom foreldre ønsker å forbruke alt selv og kke etterlate seg arv, er eventuell arv kun tlfeldg, dvs. den utløses ved at ersonene kke har maktet å bruke o hele formuen å dødstdsunktet. Under slke forhold vl skatt å arv kke ha konsekvenser. For ersoner som lanlegger å etterlate seg arv vl arveavgften føre tl et effektvtetsta. Det betyr at samfunnets samlede effektvtetsta som følge av arveavgft vl være basert å hvor sterk grad foreldrene har et bevsst forhold tl det de etterlater seg, dvs. hvor sterk grad de er nfluert av et arvemotv. Når det gjelder lanlagt arv har økonomene hvert fall tre alternatve modeller: Innenfor altrusme-modellen (Barro 1974, Becker 1974, Becker og Tomes 1979) avveer foreldrene stt eget konsum mot barnas konsum. Et særtrekk ved denne modellen er at foreldrene komenserer mellom sne barn for manglende talent og tlfeldghetenes sll. Egosme-modellen eller «joy of gvng»-modellen (Andreon 1989, Hurd 1989) fokuserer å at foreldrene har glede av å etterlate seg arv, men Eln Halvorsen er forsker ved Grue for skatt, fordelng og konsumentatferd (vor@ssb.no) Thor Olav Thoresen er forsknngsleder ved Grue for skatt, fordelng og konsumentatferd (tot@ssb.no) 12 at de kke er otatt av konsummulghetene for mottakeren, mens nnenfor strategsk arv (Bernhem et al. 1985, Cox 1987) vl foreldrene benytte arv og gaver tl å skre seg omerksomhet og assstanse fra sne barn. I jakten å emrsk kunnska om arvemotv fokuseres det ofte å altrusme-motvet sden denne arvemodellen har klare testbare mlkasjoner. Den ser, for det første, at foreldre vl overføre mer tl barna sne når deres egen nntekt øker og, for det andre, at foreldrene vl ta hensyn tl behov for støtte blant sne barn, og dermed for eksemel yte mer støtte tl barn som har lav nntekt. I denne artkkelen dskuterer v altrusme arve sammenheng ved hjel av norske data. Med nformasjon om gaver fra NOVA 1 beregner v graden av altrusme blant norske foreldre. Etter det v vet, er det kke gjort noen forsøk å å kartlegge arvemotv med bass norske data tdlgere. Artkkelen bygger å resultater fra Halvorsen og Thoresen (2005). I Norge og mange andre euroeske land foreskrver arveloven lkedelng av store deler av arven mellom arvnger. Plktdelsreglene den norske arveloven ser at 2/3-deler av arven skal deles lkt mellom barna, begrenset tl 1 mll. kroner er barn. Progressvteten arveavgftssystemet gr også nsentver tl å fordele arven jevnt mellom barn. Med et slkt regelverk vl norske data for arv være mer eller mndre uegnet tl å teste altrusme-modellen, og dette har gtt vktge førnger for utformngen av analysen. Det vser seg mdlertd også å være en stor grad av lkedelng mellom arvemottakerne der arveloven kke ålegger restrksjoner. En 1 En takk tl NOVA ved Lars Gulbrandsen og Åsmund Langsether som har gtt oss tlgang tl dsse dataene.
Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn nærlggende tolknng er at altrustske foreldre, dvs. foreldre som er otatt av velferden tl sne barn, også er otatt av å lkebehandle dem. Ulk behandlng kan bl tatt lle o av barna. Dette gr grunnlag for å tolke altrusme noe bredere enn det som følger av den rene altrusme-modellen, se f. eks. Menchk (1988), Stark (1998) og Bernhem and Severnov (2003). Og vktg med hensyn tl økonomsk effektvtet og otmal beskatnng: lkedelng av arv behøver kke bety at arven er tlfeldg. Lkedelng av arv kan tvert mot bety at arven er lanlagt, dvs. at en lanlegger å dele lkt. I datamateralet v benytter ogr således 73 rosent at det er mest rettferdg å dele lkt, se Halvorsen (2005). Ford nformasjon om arv kke er særlg egnet tl å få frem kunnska om arvemotver, anvender v data for gaver som kke er regulert av lktdelsreglene arveloven, dvs. gaver som kke er forskudd å arv eller såkalte dødsdsossjoner. V antar at årlge gaver nnenfor en grense å 40 000 kroner 2 kan betraktes som kkeavgftslktge og at nformasjon om dsse kke vl være nfluert av reglene arveloven. Slk sett antar v at nformasjon om overførnger av kke-avgftslktge gaver gr mer korrekt nformasjon om altrusme blant norske foreldre. Antakelsen om at altrustske foreldre veer hensynet tl støtte tl barn med svakere ossjon og lkebehandlng gr ohav tl to testbare hyoteser: For det første, vl en se mer komenserende atferd famler med kun ett barn enn famler med flere barn, ford sstnevnte tye famler også må ta hensyn tl lkebehandlngsnormen. For det andre, vl den komenserende atferden domnerer hensynet tl lkebehandlng når forskjellene mellom barna er stor. Med utgangsunkt et rkt datasett om økonomske forhold og dverse andre ndvduelle kjennetegn er begge dsse hyotesene undersøkt ved hjel av nformasjon om gaver. Arvelov og arveavgftslov Både arveloven og arveavgftsloven har effekter å hvordan foreldrene vl fordele arven. Arveloven ser at barn har krav å 2/3-deler av arven fra foreldrene tl lk fordelng mellom barna, begrenset oad tl 1 mll. kroner er barn. Ifølge Pesteau (2003) er denne tye regler vanlge euroeske land, mens en USA kke har slke restrksjoner. Dsse skllene sammenfaller også med at en USA har såkalt boavgft, dvs. at avgften beregnes å verdene boet hos arvelater, mens en mange euroeske land, Norge nkludert, har en arveloddsavgft. Det sste betyr at avgften blr beregnet hos arvemottaker, som nnebærer at en kan dfferensere avgften med hensyn tl slektskasforholdet mellom arvelater og mottaker. Satsstrukturen den norske arveavgften skller mellom nære slektnnger og andre 2 Grensen å 40 000 kroner er naturlgvs vlkårlg, men for raktske formål vl ventelg grensen mellom skattefre gaver og skattelktge gaver lgge nærheten av dette. En nylg foreslått endrng arveavgftsloven gr støtte tl dette, se Ot.r. nr. 1 (2007-2008), der det foreslås et formalsert årlg frbelø tlsvarende halvarten av folketrygdens grunnbelø (G), dvs. 33 406 kroner. Fgur 1. Satsstruktur for arveavgft, nære slektnnger og andre (fjerne slektnnger nkludert). 2006 Avgftssats rosent 35 30 25 20 15 10 5 0 Margnalsats, nære slektnnger Margnalsats, andre 0 250 500 750 1 000 1 250 1 500 1 750 2 000 2 250 Arv 1 000 kroner arvnger, se fgur 1. Dessuten er allmennyttge organsasjoner og ektefeller unntatt avgft. 3 Fgur 1 vser at det er felles bunnfradrag for 1. sats og 2. sats å 250 000 kroner og 550 000 kroner både for nære slektnnger og andre. Progressvteten arveavgftssystemet gr også nsentver tl å dele lkt. For eksemel, dersom en kan utnytte bunnfradragene for alle mottakere, vl den samlede skattebyrden å det som overføres tl neste generasjon reduseres. Altrusme Den altrustske arvemodellen (Barro 1974, Becker 1974, Becker og Tomes 1979) gr et relatvt fordelaktg ersektv å den samfunnsøkonomske betydnngen av arv, med tlhørende negatve effekter av å skattlegge arven. Altrustske foreldre otmerer både med hensyn tl stt eget konsum og sne barns konsum. Altrusmemodellen redkerer at overførngen øker med foreldrenes nntekt. Vdere er overførngen avtakende med hensyn tl barns nntekt, se boks som gr mer detaljert fremstllng. Det betyr at dersom barnet taer nntekt, f. eks. som følge av arbedsløshet, vl foreldre delvs komensere dette taet ved å yte assstanse gjennom arv og gaver. Arv og gaver kan å det vset vareta vktge sosale funksjoner ved å utlkne forskjeller mellom foreldre og barn og nternt mellom barn. Nærheten mellom famlemedlemmene nnebærer også at nformasjonsroblemene som offentlge støtteordnnger ofte er belemret med, vl være atskllg mndre. Det kan vses at under vsse betngelser, se f. eks. Altonj et al. (1997), vl altrusme-modellen redkere en krone-for-krone utlknng av endrnger å margnen. Med andre ord, dersom en antar at foreldrene har foretatt en otmal allokerng av overførnger med hensyn tl stt eget konsum og barnets konsum, og dersom foreldrenes nntekt øker med 100 kroner samtdg som barnets nntekt reduseres med 100 kroner, vl foreldrene overføre 100 kroner tl barnet. Dfferansen mellom 3 Hovedregelen for verdsettelser av arvede objekter er markedsverd, men det fnnes vktge unntak, se NOU 2000:8 og Thoresen (2001) for mer om dette. 13
Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 hvor mye overførngene å margnen vl endres av en gtt nntektsøknng hos foreldrene og barnet kan kalles «øknng-komensasjon-restrksjonen», se egen boks som forklarer dette nærmere. Dette nnebærer kke bare at overførnger er økende med hensyn tl foreldres nntekt og avtakende med hensyn tl barns nntekt, det betyr også at dfferansen mellom dem (dvs. overførngers resons å øknng egen nntekt og overførngers resons å øknng barnas nntekt) skal være lk 1. Vårt nntrykk fra den nternasjonale ltteraturen å feltet er at det er vanskelg å fnne støtte data fra vestlge land for en slk sammenheng. For eksemel ogr Altonj et al. (1997) et estmat å 0,13, basert å overførnger av gaver USA, som er langt fra 1. Det kan være flere årsaker tl dette. Det kan bety at arv er tlfeldg, dvs. kke lanlagt fra foreldrenes sde, det kan være andre arvemotv som er vktgere, som at arven benyttes tl å onå omerksomhet og assstanse fra sne barn (strategsk arv), og det kan nnebære at foreldrene er redd for å «skjemme bort» sne barn ved overførnger. 4 Data fra land med andre nsttusjonelle forhold kan mdlertd g estmater nærmere 1. Dette gjelder for eksemel Flnene og Indonesa, som er undersøkt henholdsvs Cox et al. (2004) og Raut og Tran (2005). V fokuserer å at foreldrene også har referanser for å dele lkt mellom barn. En av årsakene tl at en kke fnner resultater som er overensstemmelse med øknngkomensasjon-restrksjonen er nemlg at det er relatvt vanlg at arvelaterne fordeler arven lkt mellom arvngene, som oengtert av Menchk (1988). I Norge fnner en ndkasjoner å det samme ved at det kun om lag 25 rosent av arveogjørene benyttes testamente tl å fordele arv (NOU 2000:8). En har dermot sett et større nnslag av ulkebehandlng med hensyn tl gaver. Dette har stmulert tl utvklng av ulke teorer. For eksemel hevder Lundholm og Ohlsson (2000) at foreldre som er otatt av stt rennomè vl fordele arv lkt ford denne observeres av alle barna og ford det ekssterer en lkedelngsnorm. Lkedelngsnormen kan større grad omgås når det gjelder gaver, ford overførnger ved gaver kke lke stor grad er observert av omgvelsene, som f. eks. søsken. Bernhem og Severnov (2003) har vdereutvklet resonnementet tl Lundholm og Ohlsson ved å vse at når foreldrenes vser sn hengvenhet overfor sne barn ved arv, vl det eksstere en lkevekt der mange foreldre vl følge en lkedelngsnorm. Observerbarhet forklarer forskjeller mellom arv og gaver, som resonnementet tl Lundholm og Ohlsson. Innenfor modellen tl Bernhem og Severnov vl mdlertd altrustske foreldre kunne dele lkt ford foreldrenes hengvenhet måles ved arv og denne nngår barnas nytte. Defnsjonen av altrusme 4 Innenfor ltteraturen om arv betegnes dette som Samartanens dlemma (Bruce og Waldman 1990). Dette må kke forveksles med «the rotten kd theorem» (Becker 1974), som vser tl at nnenfor altrusme vl et ( utgangsunktet) egostsk barn hjele sne søsken, ford dette sn tur nfluerer å hvor mye det egostske barnet mottar fra sne foreldre. 14 kan med andre ord være noe snever når den kke tar hensyn tl at foreldre rakss både ønsker å behandle barna lkt samtdg som de ønsker å komensere ulkheter mulgheter og uheldge omstendgheter. Denne utvdelsen av altrusme-ersektvet er også oengtert blant annet av Menchk (1988) og Stark (1998). I Halvorsen og Thoresen (2005) er foreldrenes avvenng mellom «ren altrusme» og lkebehandlng dskutert ved å teste to mlkasjoner som følger av dette. For det første, vl en se mer komenserende atferd famler med kun ett barn enn famler med flere barn, ford sstnevnte tye famler også må ta hensyn tl lkebehandlng. For det andre, forventer v at den komenserende atferden større grad domnerer hensynet tl lkebehandlng når forskjellene mellom barna blr stor. Dessuten gr data v har hatt tl rådghet dette rosjektet mulgheter tl å studere forskjeller mellom barn samme famle drekte, og v vl også raortere resultater fra dette. La oss først se nærmere å dataene som har vært benyttet. Data Tlgangen å gode data er hovedbeskranknngen for mulghetene tl å teste arvemotv. Ideelt sett skulle en teste altrusme-hyotesen ved å studere foreldres overførnger tl barn over td, og studert hvordan endrnger foreldres nntekt matcher endrnger barnas nntekt og hvordan dette samvarerer med overførnger mellom generasjoner. Men slke data er ofte kke tlgjengelge, slk at det vanlge er å studere altrusme et rent tverrsntt, som betyr at en studerer fordelnger av overførnger blant mottakere som kke er søsken under antakelsen av at eventuell komenserende atferd også vl komme tl syne et datasett som beskrver forskjeller mellom famler. Gtt dette, er det mdlertd en forutsetnng at en har en rk tlgang å nformasjon om både arvelatere og arvemottakere for å kunne kontrollere for forhold som er korrelerte gjennom slektskasforhold. For eksemel, v vet at utdannelsesnvå er korrelert nnenfor famledynastet, som at høyt utdannede foreldre ofte får høyt utdannede barn, se f. eks. Dearden et al. (1997). I og med at høy utdannelse gr høy nntekt vl en kunne observere at foreldre med høy nntekt gr relatvt store overførnger tl barn med høy nntekt. Dersom en kke kontrollerer for utdannelse både å gversden og mottakersden vl en dermed kunne få skjeve estmater. V har hatt tlgang tl et relatvt rkt datasett denne studen, basert å en utvalgsundersøkelse gjennomført av NOVA 2001. V har nformasjon om overførnger mellom generasjoner om lag 2 000 husholdnnger. Personene ble surt både om sn husholdnngs overførnger tl sne barn og også hva de har mottatt fra sne foreldre, begrenset tl 12 måneder før ntervjutdsunktet. Intervjuobjektene er også bedt om å raortere kjennetegn ved seg selv, sne barn og sne foreldre. Det betyr at v for hver ntervjuet husholdnng har hatt to otenselle generasjonskoblnger av nteresse for vår analyse, både forholdet mellom ntervjuobjektene og
Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn Tabell 1. Egenskaer ved ndvdene to utvalg, foreldre med voksne barn og barn med foreldre lve Egenskaer ved foreldre, basert å 2 021 observasjoner Gjennomsnttlg alder å resondentene 61 Andel gfte/samboende rosent 68 Andel kvnnelge resondenter rosent 56 Andel fedre med høy utdannelse* rosent 47 Andel mødre med høy utdannelse* rosent 43 Gjennomsnttlg antall barn 3,0 Gjennomsnttlg husholdnngsnntekt 347 000 Gjennomsnttlg nntekt for resondenten 205 000 Gjennomsnttlg nettoformue husholdnngene 1 729 000 Egenskaer ved barn, basert å 1 263 observasjoner Gjennomsnttlg alder å resondent 38 Andel gft/samboende rosent 70 Andel kvnnelge resondenter rosent 55 Andel med høyere utdannelse rosent* 42 Andel av barna som også er foreldre rosent 56 Andel arbedsledge rosent 16 Andel som studerer rosent 13 Andel med en dårlg økonomsk stuasjon rosent 10 Andel med en god økonomsk stuasjon rosent 54 Gjennomsnttlg husholdnngsnntekt 421 000 Gjennomsnttlg nntekt for resondenten 244 000 Gjennomsnttlg nettoformue husholdnngene 1 290 000 *Gymnas eller høyere utdannelse deres foreldre (dersom de er lve) og mellom de ntervjuede og deres barn (dersom de er voksne). I tabell 1 vser v statstkk for begge dsse to utvalgene. I utvalget som er basert å foreldre med voksne barn har 23 rosent gtt engegaver tl sne barn å over 1 000 kroner det sste året og gjennomsnttlg størrelse å dsse gavene er 30 400 kroner. Blant barn med foreldre lve er det 19 rosent som har mottatt gaver det sste året og den gjennomsnttlge størrelsen er 22 100 kroner. Som beskrevet nnlednngsvs, er data for arv og avgftslktge gaver kke særlg egnet tl å teste hvorvdt foreldre er altrustske eller kke, sden arveloven setter klare begrensnnger for slk tlasnng. V fokuserer derfor å mndre overførnger mellom generasjoner, som kke omfattes av arveloven. Standard test av altrusme-motvet Altrusme-modellen gr et otmstsk syn å stor-famlens evner tl å løse sosale roblemer, ved at den redkerer at det utjevnes mellom generasjoner og mellom barn. I tllegg gr modellen testbare mlkasjoner, som vst ovenfor. I dette avsnttet skal v se nærmere å hva v fnner når v gjennomfører tlsvarende tester av altrusme som en fnner ltteraturen, før v det neste avsnttet ser nærmere å hvordan v kan få kunnska om gyldgheten av en utvdet altrusme-modell, som også nnbefatter lkebehandlng. En test av altrusme er kke uten økonometrske utfordrnger. V har ovenfor vært nne å at en deelt sett burde ha lvsløsdata for å gjøre dette skkkelg. Vdere Tabell 2. Estmerngsresultater: margnal vrknng å overførngene tl barn kroner og for graden av altrusme Inntektsøknng foreldre 1 krone Inntektskomensasjon (øknng av barnets nntekt med 1 krone) Graden av altrusme: øknngkomensasjonrestrksjonen Vanlg Tobt 0,050-0,041 0,091 Tobt med korreksjon 0,180-0,044 0,224 er det et roblem når en skal teste øknng-komensasjon-restrksjonen som følger av altrusme modellen (se beskrvelse ovenfor) at en kke observerer altrusme drekte, men avleder det fra overførngsatferd. Graden av altrusme bestemmes va dem som faktsk overfører eroden v har data for. For å ta hensyn tl dette er det vanlg å estmere ved hjel av den såkalte Tobt modellen, som er konstruert for å kunne ta hensyn tl at v observerer overførnger bare for en mndre del av observasjonene datasettet. En vanlg Tobt estmerng vl allkevel g skjevheter estmatene, men Altonj et al. (1997) foreslår en måte å korrgere for seleksjonsroblemet, som v også har benyttet her. Den sste varanten kaller v Tobt med korreksjon, se tabell 2. I tabell 2 vser v searate anslag for de to elementene øknng-komensasjon-restrksjonen, basert å to searate beregnnger, såkalte Tobt regresjoner, der overførnger form av gaver er forklart med en hel rekke kjennetegn både ved foreldre og barn (se varablene tabell 1). Som beskrevet ovenfor har v hatt to datasett tlgjengelg for dsse analysene. Den første komonenten øknng-komensasjon-restrksjonen har v fått fra en regresjon der v har benytter data basert å hva foreldrene raorterer, mens komenasjonselementet er fra en regresjon basert å barnas raorterng, se odelngen tabell 1. Ved vanlg Tobt regresjoner ser v at estmatene er henholdsvs 0.050 og -0.041 for det to komonentene restrksjonen. Begge estmatene må karakterseres som lave. Det første anslaget kan tolkes som at hvs foreldrene får en øknng nntekten å 1000 kroner, så vl 50 kroner gå tl økt engegave. Ford kke alle har fått eller gtt en gave, vl effekten som måles være en sammensatt vrknng av sannsynlgheten for en gave og beløets størrelse gtt at en gave gs eller mottas. Når det gjelder det andre leddet, nntektskomensasjons-komonenten, så ndkerer dette resultatet at dersom barnet olever et nntektsbortfall å 1000 kroner så vl foreldrene komensere dette med 40 kroner. Tl sammen gr dette et estmat å øknng-komensasjon-restrksjonen å 0,09, som er langt fra 1, som altrusme-modellen redkerer. V ser at v kommer nærmere ved å benytte en metode som større utstreknng kontrollerer for måleroblemene, Tobt med korreksjon gr et totalt anslag å 0,22. 15
Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Men hovedoenget denne artkkelen er at nntektskomensasjonsleddet reflekter andre hensyn enn komensasjon. Foreldre som bryr seg om sne barn vl også ønske å behandle dem lkt. I resten av denne artkkelen skal v se nærmere å hvordan v kan få dentfsert at foreldre tar slke hensyn. Utvdet altrusme: foreldre tar også hensyn tl lkebehandlng I Halvorsen og Thoresen (2005) tar v utgangsunkt at foreldre også ønsker å dele lkt og at dette kan g en forklarng å den lave graden av nntektskomensasjon. Antakelsen går ut å at alle foreldre bryr seg om levestandarden blant sne barn, men de forholder seg samtdg tl en rettferdghetsnorm som ser at det å g lke mye tl alle barna er den mest rettferdge fordelngen. Når et barn har økonomske vanskelgheter vl de to hensynene trekke ulk retnng. Dersom dette stemmer, vl en vente å fnne to sammenhenger dataene: 1. Enebarn komenseres mer for lav nntekt enn barn med søsken sden foreldre kke trenger å ta hensyn tl rettferdg fordelng mellom barna når de bare har ett barn. 2. I tlfeller med to eller flere barn må den økonomske stuasjonen være betraktelg dårlgere for at ett barn skal få mer enn det andre barnet/de andre barna. På lave nntektsnvåer vl en fnne mer komenserende atferd ford en der fnner ersoner som både har en betydelg vanskelgere økonomsk stuasjon enn sne søsken og som begynner å nærme seg et lavt nvå å levestandarden. For å kaste lys over hyotese 1 har v estmert komensasjonsleddet searat for famler med ett barn og for famler med to eller flere barn. Av raktske årsaker har v estmert varanten som tabell 2 er resentert som vanlg Tobt. 5 Resultatene tabell 3 reflekterer at enebarn kke bare får et større belø, men gavene som gs tl enebarn er også mye sterkere korrelert med deres nntekt. For å llustrere dette med samme talleksemelet som før, vl det s at dersom barnets nntekt reduseres med 1000 kroner så vl et enebarn gjennomsntt få 270 kroner gave fra sne foreldre mens et barn med søsken bare vl få 30 kroner. Ford gruen av enebarn er så lten er det resultatet for barn med søsken som vl domnere gjennomsnttsanslaget, se øverste lnje tabell 3. Sden det kke er noen grunn tl å tro at foreldre med ett barn bryr seg mer om stt barns behov enn foreldre med flere barn, tar v dette funnet som et uttrykk for at det er hensynet tl lkebehandlng som demer sammenhengen mellom behov og støtte tlfellet med flere barn. Den andre sammenhengen v ønsker å undersøke er om den rene altrusmen vl være sterkere å lave nntekts- 5 Årsaken tl det er at det er mer krevende å estmere med avansert kontroll for seleksjon og det vl fungere dårlgere når v deler datamateralet nn mndre gruer. 16 Tabell 3. Inntektskomensasjon famler med ulke kjennetegn. Margnal vrknng å overførngene tl barn er krone øknng barns nntekt, kroner Gjennomsnttsestmat -0,041 Enebarn-famler -0,266 Famler med flere barn -0,034 Mottakere med lav hush.nntekt, <250 000 kr -0,167 Mottakere med mddels hush.nntekt, 250 000-550 000 kr -0,083 Mottakere med høy hush. nntekt, >550 000 kr -0,009 nvåer. Resultatene avsnttene over baserer seg å at graden av nntektskomensasjon vl være den samme uansett hvor nntektsfordelngen man befnner seg. Med andre ord, dersom barnets nntekt reduseres med 1000 kroner så vl gaveresonsen være 40 kroner uansett om nntekten utgangsunktet er 100 000 kroner året eller 800 000 kroner året. Det er mdlertd rmelg å tro gaveresonsen vl være sterkere hvs barnet utgangsunktet har lav nntekt og betraktelg lavere enn sne søsken. Tabell 3 vser den artelle sammenhengen mellom barnets nntekt og gavens størrelse når gaveresonsen kan varere og være avhengg av hvor nntekten befnner seg nntektsfordelngen. For lave husholdnngsnntekter, her reresentert ved nntekt under 250 000 kroner, er foreldre mer komenserende enn å nntekter over 550 000 kroner. Å g støtte etter behov synes å være vktgere jo lavere barnets nntekt er utgangsunktet, og v tolker dette som at hensynet tl barnas materelle levestandard fortrenger hensynet tl lkebehandlng når barnas nntekt blr lav. Som forventet ser resultatene at nntektsvarasjoner blant de 25 rosent rkeste barna kke har sgnfkant betydnng for hvor mye engestøtte barn får av sne foreldre. Drekte sammenlknnger av søsken Som beskrevet ovenfor har v så langt kke benyttet nformasjon om søsken drekte når v dskuterer overførnger fra foreldre tl barn. Det er mdlertd mulg å bruke dataene v har tl rådghet tl å studere overførnger nnenfor en og samme famle. Når v lar ulkebehandlng forklares med bass kjennetegnsforskjeller mellom barn søskenflokken er det særlg to varable som forklarer dette: foreldrenes vurderng av den økonomske stuasjonen for barna og arbedsledghet. I dsse to tlfellene vl det overføres mer ressurser tl barnet/barna. Resultatene fra denne estmerngen støtter dermed også at foreldre er altrustske. Osummerng En fnner ltteraturen kun begrenset grad at foreldre har såkalte altrustske motv når de overfører tl sne barn. V mener at dette delvs kan forklares ved at altrusme er for snevert defnert. Altrustske foreldre som er otatt av å vareta sne barn gjennom hele lvsløet vl kke bare være otatt av å utlkne materell velferd mellom sne barn. De vl også være otatt av at det å behandle barna ulkt kan bl dårlg mottatt av barna, særlg av det barnet som mottar mnst. Slk sett vl altrustske foreldre vee hensynet tl å utlkne materell levestandard mellom barna mot hensynet tl den ulemen som barna åføres av at de kke behandles lkt. V
Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn Nærmere om «øknng-komensasjon-restrksjonen» Altrustske foreldre otmerer både med hensyn tl stt eget konsum og sne barns konsum. Altrusme-modellen redkerer at overførngen, b, tl barn nr øker med foreldrenes nntekt, e : b > 0. Det ekssterer med andre ord en ostv sammenheng mellom overførnger og foreldres nntekt. Vdere er overførngen avtakende med hensyn tl barns nntekt, e : b < 0. Det betyr at dersom barnet taer nntekt, f. eks. som følge av arbedsløshet, vl foreldre delvs komensere dette taet ved å yte assstanse gjennom arv og gaver. Det kan vses at under vsse betngelser, se f. eks. Altonj et al. (1997), vl altrusme-modellen redkere en kronefor-krone utlknng av smultane endrnger å margnen. Det betyr at forholdet mellom de derverte er lk èn: b b = 1. Eller sagt å en annen måte: Dersom foreldrenes nntekt øker med 100 kroner samtdg som barnets nntekt reduseres med 100 kroner, vl foreldrene overføre 100 kroner tlbake tl barnet. Husk at det sste leddet formelen ovenfor er negatvt. Denne sammenhengen betegnes som «øknng-komensasjon-restrksjonen» fremstllngen, mens den nternasjonale betegnelsen er «the transfer-ncome dervatves restrcton». En annen måte å se dette å er følgende: b b = 1+ Når barnets nntekt øker med 100 kroner, trekker kke b foreldrene tlbake 100 kroner støtte tl barna ( = 1 ). Dette blr moderert av at 100 kroner økt nntekt for barna også ofattes som en nntektsøknng for b «famledynastet», symbolsert ved, slk at foreldrene trekker nn mndre enn 100 kroner å margnen. fnner støtte for en slk tolknng ved at v fnner større grad av «ren altrusme» enebarn-famler, som sler å streve med hensynet tl lkebehandlng. Vdere fnner v større grad av altrusme å lave nntektsnvåer hos mottaker. Det er overensstemmelse med at når avstanden tl søsknene blr stor og barnets nntekt nærmer seg en nedre grense vl støtte tl lvsohold få større betydnng, å bekostnng av lkebehandlng. Selv om v har studert overførnger form av gaver, mener v at dsse resultatene kan generalseres tl arv. Lk arv tl barna bør kke tolkes om at arven er tlfeldg og kke er et resultat av lanlagte overførnger fra foreldrene, men bør også tolkes som en følge av et bevsst valg hos foreldrene om å dele lkt mellom barna. Dette har vktge oltkk-mlkasjoner. Arveavgften har vært fremhevet som en tye beskatnng som gr et lavt effektvtetsta, sden denne skatten belastes andre (barna) enn dem som oarbeder skattegrunnlaget (foreldrene). Men dette gjelder rmært dersom foreldrene kke oarbeder formue for bevsst å overføre mdler tl sne barn. Våre resultater gr støtte tl at lke overførnger tl barn kke nødvendgvs må tolkes som at arven kke er lanlagt, men som en form for altrusme. Dersom dette er rktg, fører arveavgften tl effektvtetsta, ved at foreldrenes beslutnnger åvrkes av beskatnngen. Foreldrenes oarbedelse av formue med formål å overføre mdler tl neste generasjon blr åvrket av at overførngene beskattes. Arveavgften har dermed egenskaer som større grad lkner andre former for beskatnng. Referanser Altonj, J.G., F. Hayash og L.J. Kotlkoff (1997): Parental Altrusm and Inter Vvos Transfers: Theory and Evdence, Journal of Poltcal Economy 105, 1121-1166. Andreon, J. (1989): Gvng wth Imure Altrusm: Alcatons to Charty and Rcardan Equvalence, Journal of Poltcal Economy 97, 1447-58. Barro, R.J. (1974): Are Government Bonds Net Wealth?, Journal of Poltcal Economy 82, 1095-1117. Becker, G.S. (1974): A Theory of Socal Interactons, Journal of Poltcal Economy 82, 1063-1093. Becker, G.S. og N. Tomes (1979): An Equlbrum Theory of the Dstrbuton of Income and Intergeneratonal Moblty, Journal of Poltcal Economy 87, 1153-89. Bernhem, B.D. og S. Severnov (2003): Bequests as Sgnals: An Exlanaton for the Equal Dvson Puzzle, Journal of Poltcal Economy 111, 733-764. Bernhem, B.D., A. Shlefer og L.H. Summers (1985): The Strategc Bequest Motve, Journal of Poltcal Economy 93, 1045-76. Bruce, N. og M. Waldman (1990): The Rotten Kd Theorem Meets the Samartan s Dlemma, Quarterly Journal of Economcs 105, 155-65. 17
Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Cox, D. (1987): Motves for Prvate Income Transfers, Journal of Poltcal Economy 95, 508-546. Cox, D., B.E. Hansen og E. Jmenez (2004): How Resonsve are Prvate Transfers to Income? Evdence from a Lassez-Fare Economy, Journal of Publc Economcs 88, 2193-2219. Dearden, L., S. Machn og H. Reed (1997): Intergeneratonal Moblty n Brtan, The Economc Journal 107, 47-66. Halvorsen, E. (2005): «Ved behov eller lkt tl alle. Om foreldre økonomske støtte tl sne voksne barn», A. Alstadsæter, E. Fjærl, I. Melby og A. Walseth (red.): Inntekt, skatt og overførnger 2005, Statstske analyser 77, Statstsk sentralbyrå. Halvorsen, E. og T.O. Thoresen (2005): The Relatonsh between Altrusm and Equal Dvson. Evdence from Inter Vvos Transfer Behavor, Dscusson Paers 439, Statstsk sentralbyrå. Hurd, M.D. (1989): Mortalty Rsk and Bequests, Econometrca 57, 779-813. Lundholm, M. og H.Olsson (2000): Post Mortem Reutaton, Comensatory Gfts and Equal Bequests, Economcs Letters 68, 165-171. Menchk, P.L. (1988): «Unequal Estate Dvson: Is It Altrusm, Reverse Bequests, or Smly Nose», D. Kessler og A. Masson (red): Modellng the Accumulaton and Dstrbuton of Wealth, New York: Oxford Unversty Press, 105-116. NOU 2000:8 Arveavgft, Oslo: Akademka. Ot.r. nr. 1 (2007-2008): Skatte- og avgftsolegget 2008 lovendrnger, Oslo: Akademka. Pesteau, P. (2003): «The Role of Gft and Estate Transfers n the Unted States and n Euroe», A.H. Munnell og A. Sunden (red.): Death and Dollars. The Role of Bequests n Amerca, Washngton D.C.: The Brookngs Insttuton, 64-90. Raut, L.K. og L.H. Tran (2005): Parental Human Catal Investment and Old-Age Transfers from Chldren: Is t a Loan Contract of Recrocty for Indonesan Famles?, Journal of Develoment Economcs 77, 389-441. Stark, O. (1998): Equal Bequests and Parental Altrusm: Comatblty or Orthogonalty?, Economcs Letters 60, 161-171. Thoresen, T.O. (2001): Er det noen grunn tl å skattlegge overførnger mellom generasjoner, Økonomsk forum nr. 8, 2001, s. 28-35. 18