Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide
Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark. Metodene er eksportert til 20 andre regioner i landet, deriblant 10 fylker
Det overordnede spørsmålet vi ønsker å besvare er: Hvorfor vokser steder?
Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 15.01.2013 4
Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden
Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere. 120 115 110 105 100 Bostedsnæringer Besøksnæring Basis-næring Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 95 90 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 6 2009 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Hvordan er utviklingen i Vinje?
Folketall 4400 4200 4000 3800 3600 Årlig vekst Folketall 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Årlig prosent vekst -1,0-2,0-3,0 Andel av Norges befolkning 1,2 1,2 1,1 1,1 1,0 1,0 0,9 0,9 Endring andel Andel 3400-4,0-5,0 3200-6,0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2011 0,04 0,02 0,00-0,02-0,04 0,8 0,8-0,06 0,7-0,08 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2011 Årlig endring andel Befolkning absolutte tall: Små endringer i folketallet de siste tiårene, litt vekst de siste årene. Befolkning relativt: Vinjes andel synker raskt, men litt bedring
60 40 20 0-20 -40-60 -5-30 -2 1 16 4 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse 9-28 -17 20 10-14 -8 0-12 -2 5 4-2 -13-15 -59-51 -37 13 9 6 22 8 0-1 1-31 30 2 7 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-0,5-0,8-0,3 0,4-0,2-0,1 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse -1,0-0,4-0,1 0,3-0,7-0,5-0,7-0,4-0,8-0,1 0,0-0,4-0,4-1,0-1,4-1,5-0,7-0,4 0,2-0,2-0,4-0,4-0,2 0,1-0,1 0,0-0,6-0,3-0,8-0,6-80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2009 Befolkningsveksten i Vinje fordelt på fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året. Lite utflytting fra Vinje de siste to årene, og økt innvandring 2011-3,0 2000 2001 2002 2003 2004 Avviket mellom Vinje og Norges fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året. 2005 2006 2007 Vinje forbedrer seg også relativt 2009 2011
104 Innvandring Innenlands flytting Fødsel 102 100 98 96 94 92 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2009 2011 2012 Befolkningsutvikling i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. Seljord Nissedal Fyresdal Vinje Kviteseid Tokke 361360330313296275251248245239231219211201151143136 55 Bø Porsgrunn Siljan Skien Notodden Seljord Kragerø Bamble Fyresdal Nissedal Nome Drangedal Sauherad Vinje Hjartdal Kviteseid Tokke Tinn -3,2 10,7 5,0 2,4 2,8 4,1 4,5 5,0 5,0-6,2 3,1-6,0 9,1-3,8 5,9-10,9 12,2-2,9 5,0-5,6-5,5-3,2-6,3-4,5-9,1-5,1-6,7-17,3 5,0 3,1 4,6 7,2 3,1 11,7 2,8 2,4 Vinje har snudd fra nedgang til vekst. -25-20 -15-10 -5 0 5 10 15 20 Befolkningsveksten i kommunene etter 2000 fordelt på fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring. Prosent av folketallet i begynnelsen av perioden.
Arbeidsplassene
120 115 115 110 110 Offentlig Norge Private Norge 105 105 100 95 90 Private Vinje Offentlige Vinje alle vinje 100 95 Vest-Telemark privat Vest-Telemark offentlig 85 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2009 90 2009 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i Vinje, indeksert slik at nivået i 2000=100. Veksten i antall arbeidsplasser i Vinje har vært svært lav Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Vest-Telemark og Norge i perioden 2000-, indeksert slik at nivået i 2000=100. Offentlig sektor har sviktet i Vest-Telemark. Næringslivet har klart seg bra, men nedgang de siste årene
114 112 110 108 106 104 102 100 98 96 94 92 2000 2002 2004 2006 Seljord Nissedal Kviteseid Vinje Fyresdal Tokke Arbeidsplassutvikling i kommunene i Vest- Telemark i perioden 2000-, indeksert slik at nivået i 2000=100. Seljord og Nissedal har hatt bra arbeidsplassvekst. 10 5 0-5 -10-15 -20-25 -30 2000 2002 2004 2006 Seljord Tokke Kviteseid Vinje Nissedal Fyresdal Nettopendling i prosent av sysselsetting i kommunene i Vest-Telemark i perioden 2000-. Seljord sysselsetter stadig flere i Vest-Telemark. Vinje får flere pendlere.
120 Økning i langpendling til Bærum, Kristiansand og Stavanger. 100 80 Økt pendling til Seljord. Færre som både bor og arbeider i Vinje: 1426 i 2000 mot 1404 i. 60 40 20 0 Tokke Oslo Seljord Tinn Skien Bærum Kristiansand Kviteseid Nordsjøen Stavanger Nome Porsgrunn Bo 2000 2005
Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted
Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden -
7 10 6 Nettoflytting i % av folketall - 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark y = 0,2425x + 1,7021 R² = 0,1997-5 0 5 10 Vekst i arbeidsplasser - Netto innflytting i % av folketall 5 0-5 Fyresdal Kviteseid Nissedal Vinje Seljord Tokke -10-30 -10 10 30 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405 Prosentvis vekst i arbeidsplasser De 83 politiske regionene etter prosentvis vekst i arbeidsplasser og nettoflytting inkludert innvandring i perioden -. Regionene i Telemark er markert med rødt. De 430 kommunene etter prosentvis vekst i arbeidsplasser og nettoflytting inkludert innvandring i perioden -. Kommunene i Vest-Telemark er markert med rødt, og resten av kommunene i Telemark i blått.
1,0 Innvandring Innvandrerbefolkning andre 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 0,6 0,4-0,1 0,0-1,2-1,6 0,7-0,2-1,2 0,1 0,1 0,1-0,7-1,0-0,4 0,5 0,4 0,3-1,2-1,3-1,3 0,0-0,1-0,1 Vinje har lav attraktivitet for innvandring. Vinje har ikke fått den samme økningen i arbeidsinnvandring som mange andre kommuner. -2,0 2009 2007 2006 2005 2004 2003 Attraktivitetsindeksen for Vinje fra 2003 til splittet opp i tre typer flytting.
Bostedsattraktivitet de siste ni årene Fyresdal var attraktiv som bosted i perioden 2002-2004, og 2005-2007. Seljord var attraktiv som bosted i perioden 2005-2007. Ingen var attraktive i siste periode - 368364361344331275248239225222210209172133115108 59 50 Porsgrunn Drangedal 2002-2004 2005-2007 - Bø Fyresdal Notodden Skien Kragerø Sauherad Nome Seljord Hjartdal Siljan Bamble Vinje Nissedal Tinn Tokke Kviteseid -6-4 -2 0 2 4 6 Attraktivitet i de tre siste treårsperiodene for kommunene i Telemark. Til venstre vises rangering blant de 430 kommunene i landet for periodene samlet.
Hva skaper bostedsattraktivitet? Hovedsakelig trivielle ting: 2003 2004 2005 2006 2007 2009 Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer Kultur? Identitet? Omdømme? Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.
Om bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
160 Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. 150 140 130 120 110 Tekn tjenester Industri Natur Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 100 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2009 Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 24
359 357 306 266 185 174 Natur Industri Tekn tjenester Fyresdal Tokke Seljord Nissedal Kviteseid Vinje 4,7 7,0 4,5 7,8 12,5 14,7 3,8 0 5 10 15 20 25 Antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting i de tre kategoriene av basisnæringer i. Rangering blant de 83 regionene er vist til venstre. Vinje har forholdsvis lite basisnæringer. 300 250 200 150 100 50 0 Industri Natur Tekn tjenester 10 6 10 3 6 8 8 8 6 10 132 7 135 110 124 120 125 122 125 117 119 102 94 94 94 99 89 94 124 113 106 86 88 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2009 Utvikling i antall arbeidsplasser i de tre kategoriene av basisnæringer i Vinje i perioden 2000-. Vinje har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene de siste årene.
Om besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. 160 150 140 130 120 Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene. 110 100 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2009 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Handel Overnatting Servering Aktivitet 100 Aktiviteter Handel Overnatting Servering 253 214 140 68 32 9 Seljord Kviteseid Vinje Tokke Nissedal Fyresdal 80 60 40 20 0-20 -40-60 13 11 74 56-11 -8-18 -31 4 8 12 4 10 3 69 64 61 62 57 48 4-3 2 6-1 0-9 -3-15 -17-17 1 55 18-4 3 62 46 10 5 4 7-12 -10-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2009 Vinje er en besøkskommune. Vinje har en vekst i handel og aktiviteter, som har oppveid nedgang i overnatting.
Handel Overnatting Servering Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktivitet 419382357253251214203140132103 96 89 83 82 68 32 16 9 Seljord 7,7 Bø 4,6 Kviteseid 5,9 Vinje Kragerø Tinn Notodden Skien Porsgrunn Bamble Tokke Drangedal Nissedal Hjartdal Fyresdal Nome Sauherad -7,5 Siljan -7,5-12 -9-6 -3 0 3 6 9 12 427398374357347329327271232214188154145137107 67 64 29 Tokke Tinn Vinje Siljan Hjartdal Nissedal Fyresdal Seljord Skien Bamble Sauherad Notodden Porsgrunn Bø Drangedal Nome Kragerø Kviteseid -4-2 0 2 4 Nivå besøksnæringer: Mange besøkskommuner i Telemark Endring besøksnæringer, siste 3 år: Mange kommuner i Vest-Telemark har hatt god vekst i besøksnæringer.
20 Oppsummering: Hva har sviktet i Vest- Telemark? 10 0-10 -20-30 Annet Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsnæringer Basisnæringene har utviklet seg som landsgjennomsnittet. Besøksnæringene har gått litt ned, men hovedsakelig som følge av nedgang i egen befolkning. -40-50 2009 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Stat og fylke Utviklingen i Vest-Telemark relativt til utviklingen i Norge i perioden 2000- for ulike kategorier arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100. Bostedsnæringer har gått mye ned. Stat og fylke har sviktet Vest- Telemark.
2500 2000 2134 1803 Bostedsnæringer Annet Bostedsnæringer er størst i Vest-Telemark. 1500 1000 500 1276 1024 Besøksnæringer Basisnæringer Stat og fylke Besøksnæringer større enn basisnæringer. Få arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor. 309 0 2006 2004 2002 2000 Utviklingen i Vest-Telemark for ulike kategorier arbeidsplasser i perioden 2000-, antall arbeidsplasser.
Hvilken type kommune?
700 40 600 Bostedsnæringer 30 500 Annet 20 Annet 400 Besøksnæringer 10 Basisnæringer 300 200 100 Basisnæringer Stat/Fylke 0-10 Besøksnæringer Bostedsnæringer 0 2009 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000-20 2009 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Vinjes utvikling, antall arbeidsplasser Vinjes utvikling relativt til Norge Bostedsnæringene er klart størst i Vinje. Typisk for kommuner med stor utpendling. Vinje har svak utvikling i både bosted- besøk og basisnæringer.
Virksomheter utenfor kommunen med over 20 ansatte: De største i 2000 org_form Ansatte STATENS VEGVESEN TELEMARK ORGL 71 ATTFØRINGSSENTERET I RAULAND AS AS 50 TELEMARK BILRUTER AS AS 28 RAULAND HØGFJELLSHOTELL AS AS 27 TELEMARK FYLKESKOMMUNE HELSE OG SOSIALADMINISTRASJON ORGL 23 VIERLI TURISTSENTER AS AS 21 SKIEN POSTOMRÅDE ORGL 20 De største org_form Ansatte REHABILITERINGSSENTERET AIR AS AS 77 FRISTADSENTERET AS AS 38 STAVANGER TURISTFORENING FLI 35 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEETATEN REGION SØR ORGL 32 VIERLI TURISTSENTER AS AS 29 MESTA DRIFT AS AS 28 EDLAND KJØTT OG KOLONIAL AS AS 27 QMATEC DRILLING AS AS 27 TELEMARK TRANSPORT OG ENTREPRENØRSENTRAL AS AS 26 TELEMARK BILRUTER AS AS 21 Vegvesenet har redusert etter å ha blitt til Mesta Attføringssenteret øker Fristadsenteret! Qmatec Drilling! Tidligere Nemec?
Befolkning Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Nyetablering Lønnsomhet Vekst Såkorn/venturefond Internasjonalisering Klynger/nettverk Nyetableringer Næringsareal Kompetanse Innovasjon FoU Kommunikasjoner Omdømme Attraktivitet som bosted Kultur Pendlingsmuligheter Sosialt miljø og møteplasser Boligbygging
Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter 4. Turisme/destinasjonsutvikling Besøk 5. Kultur og omdømme? 15.01.2013 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 36 Telemarksforsking
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking