Fylkeskommunens planprosesser FT 29. oktober 2015
Hva skal jeg snakke om? Lovgrunnlaget (plan- og bygningsloven) Hva er styrkene med en regional plan? Regional planstrategi hva er det? Litt om våre regionale arealplaner Litt om våre andre regionale planer
Lovgrunnlaget Ny plan- og bygningslov (PBL) 2009 Loven gir det samlede rammeverket for samfunnsplanlegging, arealplanlegging og byggesak På regionalt nivå kan fylkeskommunen: fastsette retningslinjer for arealbruk gjennom regional plan veilede kommunene i planfaglige spørsmål, Planforum gi merknader og fremme innsigelser til kommuneplaners arealdel og reguleringsplaner i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning.
Hva er styrkene med en regional plan? Prosesskrav alle berørte gis anledning til å fremme sine interesser og gi relevante innspill til planens innhold Berørte offentlige aktører er forpliktet til å delta i planarbeidet og rette seg etter planens bestemmelser Felles spilleregler gir forutsigbarhet og hindrer uheldig suboptimalisering Bred involvering gir god forankring og motivasjon til å følge opp planen
Regional planstrategi hva er det? RPS skal gi svar på hvilke regionale planer som skal utarbeides i denne FT-perioden. RPS skal : - vektlegge «nasjonale forventninger» - bygge på en analyse av langsiktige utfordringer og muligheter - sikte mot å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen - ta stilling til hvordan prioriterte oppgaver skal følges opp gjennom regional plan eller andre tiltak? - statlige regionale organer og kommunene skal bruke RPS i sitt planarbeid 1915 2015
Gjeldende regionale arealplaner Regional plan for kystsonen (kystsoneplanen) (11. juni 2002) Regional plan for handel og sentrumsutvikling (kjøpesenterplanen) (20. oktober 2009) Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) (2013)
Regional plan for kystsonen Utfordringer og muligheter Bevare og sikre tilgangen til strandsonen Stort press på natur og biologisk mangfold Fortidens kystmiljøer trues av utbygging Behov for felles regelverk som blir forstått og akseptert over tid Spennende muligheter innen natur/kultur/næring
Regional plan for kystsonen Mål og strategier Mål: - Kystsonen skal utvikles til det beste for befolkningen - Vestfold som det gode bosted Strategier: - Nei til nye hytter i strandsonen - Ekstra varsomhet på kystkultursteder - Ja til mindre tiltak nær eksisterende bebyggelse - Kystsonen inn i kommuneplanen
Retningslinjer, eksempler: Det tillates ikke fradelt eller gitt tillatelser til nye selvstendige fritidseiendommer i 100-metersbeltet. For tiltak mellom byggegrensen og 100-metersbeltet eller dispensasjoner fra byggeforbudet, skal utvidelser av eksisterende bygninger skje i retning bort fra sjøen. I byggeområdene, grønnstrukturen og LNF skal det legges vekt på å sikre friområder og naturelementer. Forbindelseslinjer til strand og sjø skal opprettholdes. Regional plan for kystsonen
Regional plan for handel og sentrumsutvikling Utfordringer og muligheter Spredning av handel gir økende bilavhengighet Konsentrasjon av handel til byer og tettsteder gir økt attraktivitet Konsentrasjon gir større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet
Mål og strategier Mål - Styrke by- og tettstedssentra - Unngå unødvendig spredning av handelsvirksomhet - Unngå økt bilavhengighet Strategier Regional plan for - Lokalisering avklares i kommuneplanens arealdel: handel og sentrumsutvikling - Områder for handel i sentrum og lokal- og nærsentra - Forbud ved E 18 (med unntak av Danebu i Larvik).
Regional plan for handel og sentrumsutvikling Retningslinjer og bestemmelser, eksempler: Etableringer utenom områder avsatt i kommuneplanens arealdel kan bare skje for handelsvirksomhet under 1000 m2. Områder lenger unna en ca. 500 m fra kollektivknutepunkt og/eller torv regnes normalt ikke som en del av sentrumssonen. I et belte på 1 km på hver side av E18 tillates normalt ikke etablering eller utvidelse av handelsvirksomhet.
Utfordringer Regional plan for Areal er en begrenset ressurs under sterkt press Landets beste matjord, kulturminner, verdifulle natur- og kulturlandskap verdier som må bevares for fremtiden! Arealutvikling påvirker transportbehovet og behovet for annen infrastruktur. Redusert bilbruk gir mindre klimautslipp! Vi må bo tettere i sentra og langs kollektivaksene. Utvikle attraktive byer! Legge til rette for sykkel og gange arealplanleggingen bør fremme fysisk aktivitet og bedret folkehelse! bærekraftig arealpolitikk
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Mål og strategier Ambisjoner: - En felles forpliktende arealpolitikk - Større forutsigbarhet i planleggingen Strategier: - Hovedtrekkene for det regionale utbyggingsmønstret er fastlagt - Vekst skal hovedsakelig skje i byer og tettsteder - Boliger og arbeidsplasser skal nås med kollektivtransport, sykkel og gange.
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Retningslinjer, eksempler: «Hovedtyngden av utbygging skal skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene» «Ved forvaltning av arealene utenfor de langsiktige utviklingsgrensene skal hensynet til landbruket tillegges avgjørende vekt» «Verdifull grønnstruktur skal bevares mest mulig sammenhengende uavhengig av kommunegrenser»
Andre regionale planer regional plan for klima og energi (desember 2015) regional plan for folkehelse (mars 2011) regionale plan for verdiskaping og innovasjon (april 2015) regional plan for helhetlig opplæringsløp (april 2015) interregional plan for vannforvaltning (desember 2015) interregional plan for intermodal godstransport (juni 2015)
Regional plan for klima- og energi Viktigste utfordring Mål å redusere klimagassutslippene Vestfold skal slippe ut minst 40% mindre klimagasser innen 2030 sammenliknet med 2009. Strategier Øke produksjonen av fornybar energi Redusere utslipp fra vegtrafikk Utvikle flere energieffektive bygg Støtte kommunenes innsats for klimatilpasning
Regional plan for folkehelse Viktige utfordringer Mål flere arbeidsledige, uføretrygdede, fattige, røykere og høyere dødelighet enn landsgjennomsnittet forebygge og utjevne sosiale helseforskjeller Strategier, eksempler økt fysisk aktivitet økt satsing på tobakks- og rusforebyggende arbeid folkehelseperspektivet inn i arealplanleggingen
Regional plan for verdiskaping- og innovasjon Viktigste utfordring/mulighet Mål lavere verdiskaping pr. sysselsatt enn landsgjennomsnittet viktige ressurser i kompetanse- og næringsmiljøene kan videreutvikles øke verdiskapingen i Vestfold Strategier, eksempler videreutvikle etablerte næringsmiljøer videreutvikle samarbeidet mellom FoU-miljø og næringsliv forsterke satsingen på gründere og entreprenørskap
Regional plan for helhetlig opplæringsløp Viktigste utfordring Mål for få som gjennomfører og består videregående opplæring innen 2020 fullfører 90% av elever og lærlinger/lærekandidater videregående opplæring Strategier forbedre kvaliteten på utdanningen styrke samarbeidet gjennom hele utdanningsløpet øke kunnskapen gjennom bedre statistikk og analyse
Regional plan for vannforvaltning Viktigste utfordringer 75 kommuner og 8 fylkeskommuner og et vidt spekter av statlige sektorer, interesse organisasjoner, næringsliv og privatpersoner skal samhandle om planarbeidet frem mot 2021/2027/2033 (forskriftsfestet årstall). Tiltak skal finansieres og utføres innen 2021/27/33. Mål Oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alt vann, ferskvann, kystvann og grunnvann. Forhindre forringing av vannressursene. Strategier Vannet skal forvalters der det renner. Gode prosesser /planstruktur og robuste planer. Oppfølging gjennom vannområdene.
Interregional plan for intermodal godstransport Viktigste utfordringer Mål å få mer av det godset som i dag går på bil over på sjø og bane det krever færre og større terminaler med bedre jernbanetilknytning Telemark og Vestfold skal være et nasjonalt knutepunkt for miljøvennlig transport av gods Strategier, eksempler Sikre arealer og infrastruktur for havner Gjøre regionen mer attraktiv for transport av gods Forbedre vilkår for godstransport på Vestfoldbanen og Bratsbergbanen.
Helhetlig regional utvikling Klima og miljø Areal Kultur Verdiskaping Utdanning Folkehelse Samferdsel
Planprosessen Involvering og forankring Planprogrammet: formålet, planprosessen, medvirkning, vurdering av alternativer, utredninger Planprogrammet diskuteres av relevante aktører, sendes på høring og til offentlig ettersyn. Utarbeidelsen av planen: utfordringer, mål og strategier diskuteres av alle relevante aktører. Høring: Planforslag ut på høring og offentlig ettersyn Innspill i høringen tas på alvor og innarbeides i det endelige planforslaget.
Planprosessen Eksempel fra klima- og energiplanen Desember 2012: RPS vedtatt i fylkestinget Desember 2013: Planprogram på høring Juni 2014: Planprogram vedtatt i Fylkestinget Oktober 2014: Kick-off for arbeidsgrupper Februar 2015: Arbeidsgruppene leverer rapport April 2015: Planforslag + handlingsprogram ut på høring September 2015: Høringsfrist ute justert planutkast Desember 2015: Endelig vedtak i Fylkestinget.
Mine hovedbudskap Regional planlegging gir mulighet til å møte utfordringer som den enkelte kommune eller sektororgan vanskelig kan løse alene. PBL s prosesskrav sikrer at alle interesser blir hørt og har reell påvirkning på valg av løsning. Heller ikke fylkeskommunene kan opptre egenrådig. Noen må føre tilsyn med at omforente spilleregler følges, hvis ikke mister de sin legitimitet. Innsigelser er derfor et nødvendig virkemiddel. Regionale planer er noe verd kun hvis de følges opp i konkret handling. Fylkeskommunen har her både en pådriverrolle og en tilsynsrolle.