ÅRSRAPPORT 2013. for. Utdanning og oppvekst

ÅRSRAPPORT for Utdanning og oppvekst Vedtatt i Oppvekstutvalget 4. juni

Innhold Kjerneoppgaver... 3 Målekort... 4 Utvikling... 5 Økonomisk resultat... 14 Oppnåelse av salderingstiltak... 15 Investeringer... 16 Arbeidsgiverpolitikk... 17 Personalressurser... 17 Vedlegg........ 19 Side 2

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Kjerneoppgaver Seksjon for utdanning og oppvekst yter oppgaver innenfor følgende områder: barnehage grunnskoletjenester til barn og grunnskoletjenester til voksne med særskilt rett til voksenopplæring opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere skolefritidsordning barnevern helsevern for barn og unge (helsesøstertjenesten) pedagogisk-psykologisk tjeneste. Organisering Seksjonen har to fagetater; skole og barnehage. I tillegg er det tre virksomheter direkte under kommunalsjefen; Barnevern, Helsevern for barn og unge og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Seksjonen har en felles stabsenhet som skal koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for planog utviklingsarbeid. Den har også forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 62 private barnehager. Viktige hendelser Ny avdelinger i barnehager. Det er etablert ny avdeling for 1-3 år ved Nabbetorp barnehage, ny avdeling 3-5 år og språkgruppe for 4-5 åringer etablert på Speiderfjellet. Ny spesialavdeling ved Ambjørnrød barnehage. Nedleggelse av 4 åpne barnehager Åpne barnehager på Sellebakk, Lisleby, Gressvik og Kråkerøy ble nedlagt høsten. Åpen barnehage i sentrum er opprettholdt som tilbud. Tverrfaglige team i barnehagene Innført tverrfaglig team i alle barnehagene med deltagelse fra hjelpetjenestene, samt kompetanseheving av 300 pedagoger i arbeidet med tidlig innsats. Ungdomsteamet Ungdomsteamet er godt etablert og samhandler med foresatte, skoler og andre samarbeidspartnere om oppfølging av ungdom. Annet IJ-bygget ble kjøpt for å brukes som nye lokaler til FRIS, som skal ut av eksisterende lokaler i Gamlebyen. Manstad og Gressvik helsestasjon ble slått sammen i. Økt bemanningen i skolehelsetjenesten i barneskolene og barne- og ungdomsskoler. Side 3

Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Brukermedvirkning Indikator - Brukertilfredshet bhg Resultater 2012 5,0 5,0 Mål Skala 5,0 1-6 Brukere/ Kvalitet Tilpasse tjenester til brukernes behov - Dekningsgrad bhg - Eksamen (2012) - Norsk - Matematikk - Engelsk 88,5 3,7 3,1 3,7 89,0 3,4 3,0 3,8 91,0 3,8 3,2 3,8 % 1-6 1-6 1-6 - Andel spes.ped timer av alle timer 18,8 20,0 18,0 % Godt arbeidsmiljø - Klasseledelse 1) - Medarbeidertilfredshet 3,7 4,20 3,8 4,13 3,8 4,1 1-6 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 92,2 4,34 4,34 93,0 4,3 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,37 4,37 4,3 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4,61 4,61 4,6 1-5 Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % -1,2 0,8 0,0 % Interne prosesser Positiv avvikskultur - Avvik- HMS - Avvik- Informasjonssikkerhet - Avvik- Tjenestekvalitet - Forbedringsforslag - Ubehandlede avvik over 14 dager.......... 17 6 124 20 0.......... antall antall antall antall antall Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Side 4

Utvikling Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Barnehagedekningen i Fredrikstad 50,1 54,9 56,4 56,7 57,1 59,3 58,7 31,1 28,8 28,8 29,0 29,1 29,2 30,3 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Andel barn i private barnehager Andel barn i kommunale barnehager Samlet sett er barnehagedekningen 89,0 prosent for. Det er en liten økning fra 2012. I var det 177 flere søkere til hovedopptaket enn året før. Det er en liten dreining mellom andelen barn i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Det er relatert til opprettelse av ny avdeling ved Speiderfjellet slik at vi har flere barn i kommunale barnehager i. Alle som har søkt til hovedopptaket har fått tilbud om barnehageplass slik at vi har full barnehagedekning i henhold til loven. Søknadsfristen til hovedopptak var flyttet til en måned senere (til 1. mars) i. Likevel søkte mange familier plass i barnehage etter fristen, og fikk dermed ikke rett på plass selv om de var i rett alder. Det er fortsatt stort press på barnehagekapasiteten i sentrum hvor det er ventelister ved flere av barnehagene. Det er færre små barn og flere store barn i barnehagene i enn i 2012. Årsaken til dette er det store 2009-kullet som opptar mange plasser. Denne tendensen vil nok vedvare til 2009-kullet er over i skolen. 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Antall barn med rett til ressurser etter opplæringsloven 5.7 65 97 120 144 148 158 177 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Flere barn får vedtak etter opplæringsloven i, og vedtakene er større. Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp har sammensatte vansker som gir rett til flere pedagog og assistent timer enn tidligere. Hjelpen gis i flere barnehager i enn i 2012. For barn med behov for en mindre grad av hjelp og færre timer, blir det i større grad foretatt tilrettelegginger i barnehagene uten å fatte enkeltvedtak. Dermed blir de vedtakene som gis i gjennomsnitt større. Barnehagene og PP-tjenestens innsats på å oppdage barns behov på et tidlig stadium etter Kvello-modellen sammen med full barnehagedekning har også medført at flere barn enn tidligere år gis rett til spesialpedagogisk hjelp. Side 5

10000 8000 6000 4000 2000 Utvikling - elevtall 2961 2 923 2 902 2857 6285 6 325 6 264 6219 (Chileners International School). Erfaring viser også at Fredrikstad er en netto innflyttingskommune, slik at det ventes at det kommer flere elever i løpet av skoleåret. Av tilflyttingen til Fredrikstad i skolealder er det mange tospråklige elever. Disse bosetter seg gjerne i sentrumsområdene. Det er en av årsakene til press på skolekapasiteten i sentrum. 0 2010 2011 2012 Antall elever på ungdomstrinn 13-15 år Antall elever på barnetrinn 6-12 år Årskullstallene i Fredrikstad er svært stabile over år. Årsaken til nedgangen i antall elever i kommunal grunnskole fra 2011 til og videre til er etableringen av CIS. Selv om nedgangen i elever er relativ stor, er den spred fra flere skoler og i flere aldersgrupper, slik at utgiftsbehovet til klasser og basisgrupper er det samme. Siden elevtallet har gått noe mer ned enn hjemler skulle tilsi er lærertettheten på barnetrinnet noe styrket. 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Antall elever med spesialundevisning 335 303 278 272 338 313 357 333 36 26 23 39 2010 2011 2012 Antall elever med > 271 årstimer Antall elever med 76 270 årstimer Antall elever med 1 75 årstimer Tallene viser en svak nedgang i antall enkeltvedtak i tråd i målsettingen. Omfanget av spesialundervisning er også svakt redusert fra foregående år. Av alle ressurser bruker Fredrikstadskolene for første gang, siden vi begynte å lage sammenligninger, mindre ressurser til spesialundervisning enn landssnittet. Av alle timer, omregnet til pedagogtimer, bruker Fredrikstad i 24,3 prosent mens landssnittet er 24,7 prosent. 800 600 400 200 0 622 Antall meldinger og undersøkelser, barenvernet 678 663 186 196 208 737 2010 2011 2012 Antall nye meldinger i løpet av året Antall undersøkelser som fører til tiltak Antall meldinger til barneverntjenesten har holdt seg på omtrent samme høye nivå som forrige år. 247 Det er flere undersøkelser som fører til tiltak. Dette skyldes at vi det siste året har hatt større fokus på meldingsavklaring slik at det er de meldingene som klart hører under Barnevernsloven som går til undersøkelse. Det betyr at de undersøkelsene som iverksettes er mer alvorlige og kostnadskrevende. Antall barn utenfor opprinnelig familie har økt mest. Dette har i hovedsak med endring i registrering av enslige mindreårige flyktninger. I 2012 og tidligere er enslige mindreårige flyktninger registrert med tiltak i hjemmet og fra er de registrert med tiltak utenfor opprinnelig familie. Dette er en nasjonal endring i registreingsprinsipp. Side 6

Sammenligninger/nøkkeltall Barnehage Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS 2011 2012 Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år 96 069 105 137 107 888 103 577 111 982 111 863 125 378 Andel barn som får ekstra ressurser ift alle barn i barnehage 15,4 16,6 18,1 19,9 35,0 17,3 18,9 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % 86,2 88,5 89,0 85,9 87,9 89,1 91,1 Korrigert driftsutgifter per time til ordinær barnehagedrift (funksjon 201) 41 43 42 44 43 43 43 Note: Tallene for er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene. Fredrikstad kommune har økt andel barn i barnehage noe, men ligger fortsatt litt under ASSSnettverket på dekningsgrad. Andelen barn i barnehage 1-2 år er 77,3 prosent, og andelen barn i barnehage 3-5 år er 96,0 prosent. Begge aldersgrupper har en liten økning fra året før. Antall barn i barnehage er omtrent det samme som for 2012, men antall barn i aldersgruppen har gått noe ned. Det medfører at dekningsgraden er noe høyere. Andel barn i barnehage påvirker sterkt også netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år. Kostnadseffektivitet på drift av barnehagene vises mer i korrigerte driftsutgifter per time. Her har vi en reduksjon fra 2012. Dette henger sammen med innsparinger i, og alderssammensetningen av barna. Fredrikstad ligger under sammenlignbare kommuner og drives kostnadsfritt. Andel barn som får ekstra ressurser viser en økning fra året før, selv om vi også her ligger under ASSS-nettverket. I dette nøkkeltallet er antall barn med minoritetsbakgrunn inkludert, slik at økningen ikke kun er i forhold til spesialpedagogisk hjelp. Grunnskole Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS 2011 2012 Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til: - grunn- og spesialskoleundervisning 68 225 71 422 72 798 76 066 72 166 77 282 72 724 - skolelokaler og skyss 14 957 16 282 16 785 15 794 20 858 16 854 17 240 - skolefritidsordningen (6-9 år) 1 903 3 166 2 733 4 361-795 3 548 3 203 Andel elever med spesialundervisning % 7,1 7,2 7,0 6,1 7,8 7,1 7,6 Korrigerte brutto driftutgifter per elev til: - skolefritidsordning 25 755 25 799 25 960 25 930 17 091 27 880 25 788 Note: Tallene for er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene. Fredrikstad ligger på gjennomsnittet for ASSS-nettverket når det gjelder netto driftsutgifter til undervisning. Det samme gjelder utgifter til SFO. Nedgangen utgifter i skolefritidsordningen har med styrking av midler til tilbudet for å ikke øke egenbetalingen sammenlignet med 2012. Kvaliteten på ordinær opplæring (tilpasset opplæring) er bedret. Noe som igjen har resultert i behov for noe mindre spesialundervsining. Andel elever i Fredrisktad som mottar spesialundervsining har gått noe ned fra 2012, mens snittet i ASS har økt fra 7,4 prosent til 7,6 prosent. Side 7

Hjelpetjenester Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS 2011 2012 Barnevern Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år 6 522 7 232 7 142 7 777 9 464 6 639 7 189 Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år (%) 4,7 4,6 4,8 4,7 5,5 4,5 4,1 Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten 95 350 105 399 102 885 106 226 119 327 108 766 116 222 Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Helsestasjon for barn og unge Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år 28 599 32 748 32 707 30 176 40 259 19 967 41 920 263 329 277 473 369 382 283 873 333 371 385 447 286 658 5 259 5 807 6 417 6 034 5 387 6 622 6 539 1 391 1 528 1 684 1 644 1 597 1 916 1 947 Pedagogisk og psykologisk tjeneste Andel elever med spesialundervisning i % 7,1 7,2 7,0 6,1 7,8 7,1 7,6 Note: 1)Tallene for er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene. Barnevernet har hatt sterk fokus på kostnadsreduserende tiltak og dette gjenspeiles i at netto driftutgifter pr innbygger er redusert. Det henger også sammen med at det ikke har vært særlig økning i tiltak som er svært dyre. Det er en omlegging av regnskapsføringer for bosetting av enslige mindreårige som påvirker tallene for brutto driftsutgifter med tiltak i opprinnelig familie og utenfor opprinnelig familie. Endringen er en forbedring slik at det blir enklere å sammenligne kommunene på tvers. For Fredrikstad medfører det en endring i føringene i og tidligere år. I tillegg påvirker endringen i regnskapsføringen ift varibal lønn i med 3,5 millioner kroner som gjør at tallet blir kunstig høyt. (Variabel lønn for desember 2012 og er ført i ) Helsevern for barn og unge har fått en styrking i tjenestetilbudet i og ligger nå nærmere ASSSnettverket. Måloppnåelse Seksjon for utdanning og oppvekst har under driveren kunnskap i kommuneplanen et spesielt ansvar i forhold til disse målsettingene: 3.1. M-1 Alle barn og unge stimuleres til, og gis like muligheter for utdannelse. 3.2. M-2 Barn og unge motiveres til kunnskap. 3.4. M-1 Barn og unge i Fredrikstad har trygge og gode oppvekstvilkår. 3.4. M-2 Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet. 3.4. M-3 En større andel av befolkningen har høyere utdanning. Kommunedelplanen viser til felles satsingsområder som samlet skal bidra til å nå målsettingene i kommuneplanen. Disse satsingsområdene er tidlig innsats, språk, overganger og foreldresamarbeid. I tillegg vil de enkelte tjenesteområdene ha egne satsingsområder som er mer spesifikt knyttet til tjenesten. Andel barn i barnehage har økt fra 88,5 prosent til 89,0 prosent. Kommunen har hatt full barnehagedekning i. Det er gode resultater innen medarbeidertilfredshet til tross for at sykefraværet innen barnehagesektoren er høyt. Det er opprettet fast tverrfaglig samarbeid ved alle barnehagene og hjepetjenestene. Side 8

Det jobbes godt på mange områder i Fredrikstadskolen. Skolene kan vise til gode resultater på eksamen og elevundersøkelsen. Resultatet på nasjonale prøver viser ikke samme fremgang, men det jobbes med stor innsats for å bedre leseferdigheter og ferdigheter inne realfag. I tillegg til satsinger om fremgang i elevenes ferdigheter er klasseledelse også et satsingsområde. Dette er relativt nytt og det har vært gjennomført kompetanseheving for lærere i temaet. Ungdomsarbeidet drives fremover og utvikles i samarbeid mellom ulike seksjoner. Utvidelse av ungdomsteamet som nå jobber med alle ungdomsskolene er et godt og vellykket tiltak. Hjelpetjenester, barnehager og skoler legger til rette for et best mulig tilbud til de som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging. God samhandling med foresatte vektlegges i alle tjenester. Mange dyktige medarbeidere og ledere ivaretar kontakt med barn, ungdom, foresatte og øvrige samarbeidspartnere innenfor tjenesteområdene. Seksjonen har høy medarbeidertilfredshet og nærværet for seksjonen er 91,8 prosent. Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår Alle barnehager og hjelpetjenestene har ansatte som har deltatt på Kvelloutdanning og arbeider etter Kvellomodellen. Foreldre involveres umiddelbart ved bekymring. Det er etablert foreldremøter med foreldre med nye barnehagebarn i juni. Barnehagene har økt kompetansen ved at hele barnehagens personale har deltatt på kurs i «den vanskelige samtalen» og har lært om tilknytning for de minste barna. Barnehager med mange små barn har pedagoger som videreutdannet seg i studiet om de yngste barna / HIØF. Tverrfaglige grupper med hjelpetjenestene er opprettet i alle barnehager (for skoler var det etablert tidligere). Skolene har satt inn tiltak når de avdekker at elever har faglige og/eller sosiale vansker. I tillegg til forskriftspålagte aktiviteter, er det vektlagt økt deltakelse fra foresatte i planlegging av arbeidet for elever med særskilte rettigheter. Spesielt har en søkt å bedre praksis når det gjelder informasjon til minoritetsspråklige foresatte. Flere skoler melder at arbeidet etter rutiner for tverrfaglig samarbeid fungerer bedre i tråd med intensjonen. Elevundersøkelsen viser at elevene i Fredrikstad trives godt på skolene. Undersøkelsen viser også at vi ligger stabilt lavt når det gjelder mobbing. Mange skoler rapporterer at trivselslederprogrammet fungerer positivt. Ny giv prosjektet avsluttet. Grunnskoleklasse på FRIS har fått lagt opplæringen til Glemmen videregående skole. Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet Ansatte i flere barnehager har blitt kurset i Begrepsmodellen, modellen brukes, i arbeidet både for etnisk norske og for tospråklige barn bla på eget morsmål De fleste barnehagene bruker «snakkepakke» og «språkposer» som verktøy i språkarbeidet. Flere barnehager bruker «Tras» og «Alle med» som kartleggingsverktøy. Side 9

Det er tilbud til fire og femåringer uten barnehageplass - «Lær meg norsk før skolestart» er implementert som en del av barnehageetatens tilbud. De fleste skoler har etablert leseutviklingsprogrammer som følges opp og som gir resultater. Noen barnehager arbeider med «Art» eller «Steg for steg». Barnehagene legger vekt på at voksne er gode rollemodeller. Barnehagene bruker hverdagssituasjoner til å korrigere og snakke om sosiale ferdigheter med barna. Når det gjelder å bedre elevenes sosiale kompetanse følger mange skoler forskjellige programmer (som bl.a. PALS og andre tiltak for sosial trening) som gir gode resultater. Arbeidet med klasseledelse har høy prioritet. 4 ungdomsskoler har startet opp i pulje 1 i nasjonal satsing på ungdomsstrinnet. Barn og unge motiveres til kunnskap Alle barnehager har 5 årsklubber/ maxiklubber for de eldste barna. Vedtatte rutiner for overgang til skole følges. Overgang til skolen fungerer også godt for barn med spesielle behov. Etablerte ordninger følges ved de fleste skoler. Dette gjelder overgang barnehage/skole og barneskole/ungdomsskole Noen barnehager har lesegrupper i samarbeid med skolen. Alle barnehagene jobber med å utvikle et godt språkmiljø, og inspirere barna til undring, forskning og eksperimentering gjennom lek. Barnehagene har ulike prosjekter. Mange barnehager deltok på Munchs mødre i, bl.a. med utstilling i Byhallen. Andre har prosjekter knyttet til nærmiljøet som gir nye opplevelser, ny innsikt og mye læring. Mange skoler melder at Inspiriasenteret er et mye brukt og viktig tiltak for skolene. Skolene melder at samarbeidet med videregående skole fungerer etter målsettingene og at rådgivertjenesten gjør en god innsats. Faget utdanningsvalg bidrar også til dette. Det er også utviklet et samarbeid mellom Glemmen videregående skole og FRIS. Mange barnehager har elever fra Glemmen videregående skole i praksis. Folkehelse og levekår er kraftig forbedret knyttet til barn og unge Alle barnehager har innført turdag med langtur ukentlig. Alle er ute daglig uansett vær og har fokus på fysikk bevegelse. Alle barnehager deltar på tilbudet til 5 åringer om skøytetrening i Stjernehallen. De fleste barnehagene deltar på trim for 5 åringer.noen barnehager deltok på det tverrsektorielle kurset «Mer enn å løpe», andre bruker «Mini-Røris» for barna. Alle barnehagene er såkalt «sukkerreduserte» og har tilbud om frukt og grønt til barna hver dag. Noen barnehager tar barna med i matlaging for å lære om matens innhold og lære om nye matretter og deltar på «Matfold». Skolene melder om stor aktivitet i de obligatoriske tiltakene rundt fysisk aktivitet. Trivselsledere er med på å bidra til positive fysiske aktiviteter i friminuttene. Elevkantiner og sfo satser på sunt kosthold. Holdningsskapende arbeid bærer resultater. Skoler melder om svært lite bruk av rusmidler og tobakk i skoletiden. Ungdomsteamet støtter ungdomsskolene i dette arbeidet. Hjelpetjenestene har deltatt i forebyggende arbeid for å redusere bruk av rusmidler. Skolene og hjelpetjenestene deltar i tverrfaglige team der det er knyttet bekymring rundt psykisk helse og rus.

Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud Barnehagene er dyktige til å bruke barnehagen som kulturarena og lager idrettsdager for lek og aktivitet sommer og vinter. Barnehagene viser til prosjekter som har fokus på det estetiske og det verdiskapende arbeidet med barna. Barnehagene og skolene bruker sitt lokalsamfunn og sitt nærmiljø daglig. De fleste skoler har fått etablert ballbinger og det meldes om stor aktivitet i disse både i skole- og fritiden. Tilbudene fra Den kulturelle skolesekken gir elevene gode kulturopplevelser med profesjonelle utøvere. Elevene deltar i andre kulturelle arrangementer, interne og eksterne. Flere skoler sier de satser på praktiske estetiske fag for å lære elevene forskjellige uttrykksformer. Nye skoler melder om at uteområdene også fungerer i forhold til kultur og estetikk. Det er for tidlig å trekke konklusjoner fra Kulturskoletimen. Det er relativt store forskjeller i bruk av tilbudet, som for øvrig avvikles ved skoleårets slutt Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer Virksomhetene har fokus på å kildesortere, gjenbruk, energisparing og papirsparing. De fleste barnehager og skoler deltar i miljøprosjekter i forbindelse med miljødagen. Barnehagene benytter alltid kollektiv reisetransport, og skolene bruker det når det er mulig. Miljøutfortinger er tema som inngår i opplæringen i flere av fagene i grunnskolen. Nesten alle barnehagene er miljøsertifisert og flere skoler jobber med å bli miljøfyrtårnsertifisert. Andre faglige mål barnehage Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Barnehagene har opparbeidet kompetanse i pedagogisk dokumentasjon, benytter praksisfortellinger og refleksjonsgrupper og drøfter bl.a. artikler og ny forskning for å høyne kvaliteten. Noen barnehager er øvingsbarnehager og har utdannede veiledere. Noen barnehager gir assistenter og fagarbeider lesetid for kunnskap om tidlig innsats. Alle barnehagene melder om godt utbytte av styrernettverk og pedagognettverk. Styrke barnehagen som læringsarena Alle barnehagene arbeider aktivt med språk for å skape et godt språkmiljø. Alle barnehagene er bevisste på å pirre barns nysgjerrighet og forskertrang. Alle barnehagene har prosjektarbeid med barns medvirkning. Lek og læring skjer best når barn og voksne er likeverdige oppdagere. Alle barnehagene deler barna i små grupper, inn i aldershomogene grupper eller grupper med blandet alder for å styrke læringseffekten. Side 11

Alle barn skal få delta aktivt i inkluderende fellesskap Det er fokus på språk og sosial kompetanse for å skape gode relasjoner slik at alle barn har en venn. Dette gir trygghet, og trygghet gir læring gjennom lek med vennen. Alle barnehager har fokus på inkludering av alle barn og relasjonsskaping uavhengig av kulturell bakgrunn og/eller funksjonsevne. Ved å skape fellesopplevelser, ha prosjekter sammen og gjennom å besøke hverandre på tvers av avdelinger. Andre faglige mål skole Godt tilpasset opplæringstilbud til alle elever slik at de er best mulig rustet til å gjennomføre videregående opplæring Når det gjelder eksamensresultater er det en liten tilbakegang fra 2012. I er vi på landsnittet i norsk og 0,1 lavere i matematikk og engelsk. Resultatet i fagene er 0,1 bedre enn Østfold. Imidlertid er det fortsatt store variasjoner mellom skolene internt i kommunen. Det er i etablert et bedre faglig samarbeid mellom ungdomsskolene. Lærere har benyttet gode og varierte læremidler, og skolene blir for hvert år bedre til å analysere læringsresultater. Mange skoler har kommet i gang med «Vurdering for læring». Flere skoler har redusert omfanget av enkeltvedtak slik at de har økt ressursene til tilpasset opplæring for at flere elever skal få et bedre læringsutbytte. Ny GIV-programmet kan vise til at frafallet i videregående skole er redusert. Fredrikstad har også i fortsatt satset på videreutdanning av lærere på prioriterte områder. 15 lærere deltok på det nasjonale videreutdanningsprogrammet; Kompetanse for kvalitet. I handlingsplanperioden kan det dokumenteres gramgang i lesing. Innen utgangen av scorer skolene i Fredrikstad samlet som på landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i lesing Lesing er et av kommunens satsingsområder. Alle skoler kartlegger elevenes leseferdigheter. Skolene og lærerne er bedre på analysearbeid slik at relevante forbedringstiltak er satt i gang. Det er fortsatt store forskjeller i resultatene skolene imellom. Skoleeier har et spesielt fokus på de skoler som presterer lavest. Skolene har tatt i bruk leseutviklingsplaner. Skoler melder at foresatte i større grad er involvert i arbeidet med lesing enn tidligere. De fleste skoler deltar i nettverksamarbeid. Skolene i østre Fredrikstad som var først ute, ser nå ut til å oppnå resultater som følge av arbeidet. Dette viser at systematisk arbeid over tid gir resultater. I scoret skolene i Fredrikstad samlet i lesing på nasjonale prøver: o 5. trinn: 2,0. Nasjonalt resultat var 2,0 o 8. trinn: 2.9. Nasjonalt resultat var 3.1 o 9. trinn: 3.3. Nasjonalt resultat var 3.4 I forhold til målet om å være på landssnittet ved utgangen av, er det kun på 5. trinn hvor målet er nådd. Målekortet, som viser andel elever på laveste nivå, viser at kommunen fortsatt har utfordringer med og «løfte» de svakeste elevene. Øke motivasjon, og bedre kunnskap og ferdigheter i regning og realfagene I scoret skolene i Fredrikstad samlet i regning på nasjonale prøver: o 5. trinn: 1,9 Nasjonalt resultat var 2,0 o 8. trinn: 3,0 Nasjonalt resultat var 3.1 o 9. trinn: 3.2 Nasjonalt resultat var 3.4 Vi ser her de samme tendensene som under kommentarene på lesing. Fra skoleeiers side skjer den samme oppfølging som beskrevet under punktet om lesing. Skolene har fått tilbud om etterutdanning på området. Side 12

4 ungdomsskoler startet høsten opp i pulje 1 i satsingen; Ungdomstrinn i utvikling. Alle disse har valgt regning som satsingsområde. Arbeidet skjer i samarbeid med HIØ. Inspiria benyttes av alle skoler. Skolene i østre Fredrikstad har utarbeidet en regneplan som er i ferd med å implementeres i skolene. Elevene skal oppleve god klasseledelse og gode vurderingsrutiner I målekortet er resultatet 3,8 på klasseledelse. Dette er et snitt av barnetrinnets 7. trinn og ungdomstrinnets 10. trinn. Resultatet er som målsettingen. Ser vi trinnene hver for seg, er resultatet henholdsvis 4,0 på 7. tinn og 3.6 på 10. trinn. Vi er på et helt likt nivå som landssnitttet.resultatet er snittet av fire indikatorer som inngår i begrepet klasseledelse: Støtte fra lærerne, arbeidsro, medvirkning og regler fra skolen. Disse er etterspurt og besvart i elevundersøkelsen. I målekortet er resultatet 3,9 på vurdering for læring som et snitt av barnetrinnets 7. trinn og ungdomstrinnets 10. trinn. Resultatet er 0,2 bedre enn målsettingen. Ser vi trinnene hver for seg, er resultatet henholdsvis 4,1 på 7. tinn og 3.7 på 10. trinn. Resultatene er hentet fra elevundersøkelsen og er noe bedre enn landssnittet. Andre faglige mål hjelpetjenester Styrke foreldres mestring av foreldrerollen Hjelpetjenestene gir foreldre veiledning og hjelp til å bli bedre foreldre. Samtaler med barn og foreldre om blant annet atferds utfordringer, samspill, relasjoner, struktur og grensesetting. Bistår i samtaler og veiledning med foreldre sammen med barnehager og skoler, der barn og ungdom har utfordringer. Fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser Helsevern for barn og unge har et lavterskeltilbud som fanger opp psykososiale utfordringer og gir individuell samtaler ift dette. Det er også temagrupper i skolehelsetjenesten ift sosiale nettverk, psykisk helse, egenomsorg og rus. Det er etablert samtalegrupper for skilsmisse barn i skolen. Det er gruppetilbud for barn av psykisk syke foreldre og barn av rusavhengige. PP-tjenesten har gjennom regelmessige samarbeidsmøter med barnehage og skole drøftet saker og veiledet personalet tidlig. Barn og unge får hjelp når hjelpebehovet oppstår Ansatte i hjelpetjenestene har i flere saker enn tidligere bistått pedagogene i barnehager og skoler i samtaler med foreldre, og gitt foreldreveiledning. Hjelpetjenestene oppmuntrer skolene til å involvere foreldre tidlig, ved en bekymring. I tillegg til hjelpetjenestene bistår ungdomsteamet tydelig i kommunikasjon med foreldre ved bekymring. De aller fleste skoler og mange barnehager inviterer foreldre til å være med i møtet med hjelpetjenestene / tverrfaglige team, blant annet som følge av støtte, veiledning og deltagelse fra ansatte i hjelpetjenestene. Henvisning til familieveiledning skjer svært ofte, via helsesøster ved den enkelte skole eller barnehage. Søke å redusere hjelpebehovet ved å gi tidlig hjelp Alle tre hjelpetjenestene har i løpet av opprettet faste kontaktpersoner i barnehagenes og skolenes tverrfaglige team. Dette for å sikre det tverrfaglige ansvaret og for å komme tidligst mulig inn i forhold til bekymring. Side 13

Ansatte i hjelpetjenestene veileder og støtter pedagogene i barnehager og skoler gjennom kollegaveiledning og gjennom deltagelse i møter med barn/ ungdom og foresatte. Dette har i i flere saker bidratt til at riktig hjelp er blitt satt inn tidligere enn det ville vært uten det tverrfaglige ansvaret. Arbeidet er i utvikling. Barnevernet fortsetter arbeidet med et «åpnere» barnevern og samarbeid med andre oppveksttjenester Barnevernstjenesten har hatt reportasjer i lokalavisen ved flere anledninger. Det er gjennomført sammenkomster/møter med bl.a. politikere for å oppnå et åpnere barnevern. Det er etablert tverrfaglige gruppe hvor barnevernet er deltaker ved alle barnehager og skoler. Det er gitt informasjonsskriv til barnehager og skoler for å informere om barnevernet og hva tjenesten kan bistå. Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter 1 593 466 1 510 767-82 699-5,5 % Brutto inntekter 293 535 200 887-92 648-46,1 % Netto resultat 1 299 931 1 309 880 9 949 0,8 % Seksjonen har et mindreforbruk på underkant av 10 millioner kroner. Av dette er 5,7 millioner kroner fra tidligere års overskudd slik at reelt mindreforbruk i er 4,3 millioner kroner og 0,3 prosent. Ulike innsparingsvedtak gjennom året har resultert i at seksjonen har klart å redusere utgiftene, herunder nedleggelse av 4 åpne barnehager, innkjøpsstopp og restriktiv vikarbruk, reduksjon i bruk av fattigdomsmilder og i midler til utvalgets disposisjon. Når det gjelder det relativt store budsjettavviket på brutto utgifter, så skyldes det i vesentlig grad vikarutgifter. Rutinene for budsjettering er at kun faste stillinger og kjent/planlagt vikarbruk skal budsjetteres. Øvrige vikarutgifter blir i overveiende grad ikke budsjettert og dermed heller ikke refusjonsinntektene fra NAV. Brutto utgifter og inntekter ble dermed høyere enn budsjettert. Tall i tusen kroner Regnskap Justert budsjett Netto avvik Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto i kroner Barnehage 509 832 76 932 432 900 484 828 54 020 430 808-2 092 Skole 858 147 163 072 695 075 808 710 107 265 701 445 6 370 Hjelpetjenester 202 233 52 378 149 855 187 228 39 002 148 226-1 629 Stab 23 254 1 153 22 101 30 001 600 29 401 7 300 Sum 1 593 466 293 535 1 299 931 1 510 767 200 887 1 309 880 9 949 Barnehage Barnehageetaten endte med et merforbruk på nesten 2,1 million kroner. Avregningen resulterte i en etterbetaling på 6,2 millioner kroner til ikke-kommunale barnehager, hvorav 2,9 millioner kroner er knyttet til barnehagedrift og 3,3 millioner kroner er relatert til pensjon. Før avregning til ikkekommunale barnehager var resultatet for barnehageetaten et mindreforbruk på nesten 0,8 million kroner. De kommunale barnehagene har tilsammen et mindreforbruk på 1,8 millioner kroner. Høstens vedtak om nedleggelse av 4 åpne barnehager gav omtrent 1 million kroner i innsparing og 0,8 million kroner er et resultat av innkjøpsstopp/vikarbruk. Utgifter til barn med spesialpedagogisk hjelp (virksomhet Jonas) har hatt en negativ prognose hele året på -4 millioner kroner. Resultatet endte på 3,1 millioner kroner i merforbruk. Årsaken til bedringen iforhold til prognosen var at antall barn med vedtak på høsten var noe lavere enn forventet. Side 14

Skole Skoleetaten har et mindreforbruk på nesten 6,4 millioner for. Innsparingstiltakene som mindre vikarbruk og utsettelse av planlagte innkjøp og anskaffelser bidro til dette. I tillegg ble tilbakeholdte lønnsreserver i liten grad benyttet for å styrke skoler som hadde store, ekstraordinære kostnader. SFO som i vårhalvåret hadde et merforbruk, fikk på høsten en sterk økning i antall elever og vekst i inntektene. Vedtak om bemanning etter forventet gjennomsnitt på barn i løpet av året medførte at det ikke ble økning i lønnsutgiftene på høsten. Resultatet ble et positivt resultat på 2,5 millioner kroner. Merforbruk på nesten 1,6 millioner kroner til to-språklig opplæring og ved tjenestene for flyktninger og innvandrere (FRIS) skyldes i stor grad lønnsutgifter til innmeldte overtallige som ikke har blitt omplassert. Dette gjelder lærere og assistenter med kompetanse i språk som det ikke lenger undervises i. Hjelpetjenester Hjelpetjenestene har samlet hatt et merforbruk på 1,6 millioner kroner. Barnevernet fikk et merforbruk på 3,6 millioner kroner i. Utviklingen i antall barn med tiltak i barnevernet, et stort fokus på kostnadsnivå på tiltakene og bruk av egne miljøarbeidere medførte at resultatet likevel ble bedre enn prognosen. Merforbruket et knyttet direkte til utgifter til tiltak til barn i barnevernet. Helsevern for barn og unge har et mindreforbruk på 0,4 million kroner. Det er i hovedsak knyttet til at ansettelser i nye stillinger som følge av styrking i budsjettet først kom ut på sommeren. Pedagogisk-psykologisk tjeneste har hatt langtidsfravær som har medført merinntekter på sykepengerefusjoner og et mindreforbruk på 1,5 millioner kroner. Stab og fellestjenester Stab og fellestjenester har mindreforbruk grunnet flere innsparingstiltak i. Ikke bruk av post til uforutsette utgifter, Oppvekstutvalgets disposisjon, redusert bruk av fattigdomsmidler og langtidsfravær har medført et mindreforbruk på 1,6 millioner kroner. I tillegg er bruk av tidligere årsoverskudd på 5,7 millioner kroner ført på fellestjenester. Oppnåelse av salderingstiltak Lønnsoppgjøret ble noe lavere enn budsjettrammene var justert for i. Seksjonen fikk beholde denne kompensasjonen for å dekke negativ prongnose på barnevernet og på utgifter til barn med spesialpedagogisk hjelp. Salderingstiltak Nedleggelse av 4 åpne barnehager. Budsjetterte beløp (i hele tusen) Oppnådd beløp ( i hele tusen) 500 1 000 Ikke iverksette ICDP 400 400 Utsatt oppstart av ny bhg-avd. Speiderfjellet til 1. des. 300 300 Gjennomført. Side 15 Kommentarer til oppnåelse Gjennomført fra 1. okt. Kun «Treffpunktet» er videreført hele året. Gjennomført. Planlagt oppstart i september ble stoppet. Fjerne kurs/ kompetansemidler barnehage 200 200 Gjennomført. Redusere post til fattigdomsmidler 200 200 Gjennomført. Fjerne post til oppvekstutvalgets disposisjon 200 200 Gjennomført. Innkjøpsstopp og restriksjoner Gjennomført. på vikarer, samt noe mindre Innkjøpsstopp i siste halvdel av vil 1 300 2 500 lønnsutgifter gunnet lavere medføre press på kjøp av nødvendig utstyr i lønnsoppgjør enn forutsatt. 2014. Sum 3 100 4 800

Investeringer Rehabilitering og utvidelse av Nabbetorp barnehage ble ferdigstilt sommeren. Utvidelse av garderober og lekeareal ved Ambjørnrød barnehage stod ferdig høsten. Barnehagen er også tilført arealer fra C-paviljongen ved Ambjørnrød skole for å avhjelpe barnehagen til å etablere en forsterket avdeling. Skolen har tatt i bruk andre arealer til klasserom som erstatning. Riving av Borge ungdomsskole, med unntak av gymmbygget, ble gjennomført høsten. Det ble i etablert midlertidig løsning for elevene hvor 8.trinnet får sitt skoletilbud ved Nabbetorp skole, 9.- 10.trinn i paviljonger ved eksisterende Borge ungdomsskole, samt at noen elever fra Torsnes får sitt skoletilbud ved Gudeberg barne- og ungdomsskole. Bygging av ny skole starter primo 2014. Rehabilitering og ombygging 1940-bygget ved Trara skole stod ferdig våren. Ved Nøkleby skole ble 1.trinnsbygget rehabilitert og ombygget. Rehabiliteringen innbefattet utvidelse og rehabilitering av eksisterende små klasserom til ordinære klasserom med garderober med mer. Våren ble det utarbeidet en mulighetsstudie for barnehage og skoleutvidelse i Fredrikstad byområde. Studien ble utført i samarbeid med Østfold fylkeskommune og omfatter også vurdering av fremtidig kapasitetsutvidelse for de videregående skolene i Fredrikstad. Det er også utarbeidet egne mulighetsstudier ved Årum skole og Borge skole med tanke på utnyttelse av eksisterende bygg og mulighet for kapasitetsutvidelse. For alle paviljonger måtte det fra søkes om permanent godkjenning, med unntak av de som er plassert ved Borge ungdomsskole. Dette er en stor utfordring for Fredrikstad kommune siden paviljongene blir vurdert opp mot dagens byggetekniske krav og at søknadsprosessen er mer omfattende. Det kan medføre store oppgraderinger av paviljongene for å få ny godkjenning. IKT investeringer hadde budsjett på 6 millioner for. I tillegg var ubrukte midler fra tidligere år overført med omtrent 0,3 millioner kroner. IT-seksjonen har brukt av midlene til å utbedre trådløse nettverk og oppjustere datarom ved skolene. Det er kjøpt inn nettbrett til utprøving på 4 skoler. Resten av midlene har gått til innkjøp av noe digitale tavler, PC er for å skifte ut utrangerte modeller, samt øvrig digitalt utstyr. Side 16

Arbeidsgiverpolitikk Personalressurser Mål: Kommunen utvikler en god arbeidsgiverstrategi Måloppnåelse Generelt er det ikke problemer med rekruttering til de fleste stillinger i seksjonen. Det er ofte få søkere til rektorstillinger, noe vanskelig å rekruttere realfagslærere. Virksomhetsledere og stedfortredere utvikler sin lederkompetanse ved deltagelse i LUP. Ivaretatt heltidsarbeidstid, og lagt til rette for reduserte stillinger ved behov.. virksomhetsledere som har medarbeidersamtale med alle ansatte. Bra OLI-resultat og medarbeidere som vet hva som forventes av dem på jobb Utarbeidet Service-plakat på hver virksomhet som blir brukt aktivt. Vektlagt utarbeidelse av tydlige rutiner og prosedyrer for arbeidsoppgavene som skal utføres. Kompetanseheving innenfor kommunedelsplanens satsningsområde. Prioritert enkelte kurs for å være faglig oppdatering. Bestrebet oss på å tilegne oss kompetanse i tråd med kommunens felles satsningsområder,verdier som MERK og strategier. Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Virksomheter Brukte 1) 2012 Brukte 1) Budsjett Avvik 2) Ansatte 3) 2012 Ansatte 3) Barnehageetaten 327,6 331,08 339,54-8,46 378 381 Skoleetaten 1148,68 1130,67 1107,25 23,42 1319 1149 Hjelpetjenester og stab 178,79 185,58 189,04-3,46 221 227 I alt 1 655,07 1 647,33 1 635,83 11,50 1 918 1757 Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Arbeidsmiljøutvikling God arbeidsmiljøutvikling med fokus på helsefremmende og trygge arbeidsmiljø Måloppnåelse Personalmøter og planleggingsdager gir rom for felles treffpunkter som øker kompetansen. Ulike sosiale tiltak inkluderer alle. Gjennomført regelmessige HMS-møter og medbestemmelsesmøter. Tilrettelagt for fysisk gode arbeidsplasser. Avholdt ledersamtaler, medarbeidersamtaler, personalmøter og planleggingsdager. LØFT-kurs og kurs i Mindfulness. Har brukt kvalitetssystemet aktivt. Har et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Medarbeidertilfredshet Måloppnåelse OLI-målingen UO viser noe lavere score i. Engasjement er også noe lavere enn ifjor. Påstanden «Jeg ser positivt på fremtiden i Fredrikstad kommune» scorer lavest og drar ned gjennomsnittscoren. Hjelpetjenestene har noe høyere score totalt sett. Det er skolene og barnehagene som har en liten nedgang. Det jobbes aktivt med resultatene fra OLI, og det å utføre tydelig ledelse samt å være tilstede for de ansatte, fremheves som viktig for å skape forutsigbarhet og et godt arbeidsmiljø. Virksomhetene er bevisste på kommunens mål og verdier, og jobber med å konkretisere og synliggjøre verdiene «MERK», både i det daglige arbeidet og HMS-arbeidet. Side 17

Inkluderende arbeidsliv (IA), økt tilstedeværelse Måloppnåelse Til tross for at det jobbes godt med nærvær i virksomheten er det noe høyere fravær i enn i 2012. Barnehage og skole har noe lavere nærvær mens hjelpetjenestene samlet sett har noe høyere. Det er imidlertid store variasjoner mellom virksomhetene. Fravær knyttes oftere opp mot arbeidsmiljø og jobbmestring enn tidligere. Det meldes om slitne ansatte, mer krevende barn/elever og bekymring for ytterligere økning i sykefravær. Noe begrunnes med mer restriktiv bruk av vikarer samt færre personalmøter. De ansatte kjenner arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og plikter. Det er kontinuerlig fokus på arbeidsmiljø og tilrettelegging for den enkelte med tilpassede arbeidsplasser. Sykefravær Virksomheter Prosent 2011 2012 Barnehageetaten 10,2 11,9 12,2 Skoleetaten 7,4 6,5 7,0 Hjelpetjenester og stab 9,5 8,2 8,0 Totalt 8,2 7,8 8,1 God nærværskultur Måloppnåelse God nærværskultur forebygger sykefravær, og det jobbes med nærværskultur på alle virksomhetene, både systematisk og mer sporadisk. Det er fokus på sosiale treffpunkt og det avholdes arbeidsseminarer. Dette bidrar til et inkluderende arbeidsliv. Fem barnehager og tre skoler er med i «prosjekt nærvær» som er et samarbeidsprosjekt mellom Fredrikstad kommune og NAV. Prosjektet skal «drives» av HMS-gruppene i virksomhetene og ha fokus på holdninger.i tillegg skal det være individuelle samtaler med langtidssykemeldte, en slags utvidet BIA samtale, for å sette fokus på hva som kan gjøres for å komme tilbake i arbeid. Prosjektet kom først igang i skole og der ser man resultetet i økt nærvær i de 3 skolene. Barnehagene har siden 2002 hatt stort fokus på nærvær og deltatt i mannge prosjekter med mål om å heve nærværsprosenten. Ivaretakelse og inkludering av mennesker med redusert funksjonsevne Måloppnåelse: Det tilrettelegges for ansatte med redusert funksjonsevne så langt det er mulig. Det er en utfordring dersom det er mange på en virksomhet som trenger tilrettelegging.ved behov for overgang til annen stilling pga helsemessige årsaker bir den ansatte meldt til omstilling for å se på muligheten til å bli overført til annet aktuelt arbeid i Fredrikstad kommune. Det har jevnt over blitt utført mye godt BIA-arbeid i. Antallet BIA-utvalgsmøter er nedadgående, noe som er forventet da BIA-arbeidet er godt innarbeidet og det er slutt på faste møtedager med personalkonsulent og representant fra NAV. Virksomhetene har fokus på å tilrettelegge for ansatte som trenger endrede arbeidsoppgaver på grunn av midlertidig eller varig funksjonsnedsettelse. Som det framkommer av tabellen nedenfor, har 77 sykemeldte tilsatte blitt tilbakeført til hele eller deler av stillingen sin etter et sykefravær. I tillegg er 8 ansatte omplassert til annet arbeid i kommunen. Flere virksomheter har tatt i mot personer med nedsatt funksjonsevne via NAV for arbeidsutprøving og arbeidspraksis. Side 18

BIA-rapportering (1/1 31/12) 2011 2012 Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: 1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIA-utvalget. (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 152 141 127 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet 204 245 240 1.3 Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert 20 23 23 1.4 Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling 97 92 94 1.5 Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling 34 64 52 1.6 Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen 7 8 13 1.7 Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt 192 215 218 1.9 Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV 336 765 95 414 177 448 1.11 Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter 127 126 94 1.12 Antall gjennomførte Dialogmøte 1 65 146 137 1.13 Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA) 29 34 24 1.14 Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon AFP 9 18 12 1.15 Antall personer over på uførepensjon (UFP) 22 35 28 Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per 01.01.08. Punkt 1.10 (Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget) er utgått. Attføringsutvalget ble lagt ned 01.02.12. HMS Det jobbes godt med HMS og BIA-rutinene følges opp. Det er faste HMS-møter og medbestemmelsesmøter i alle virksomheter. Virksomhetene er i gang med å bruke kvalitetssystemet og alle ansatte har fått opplæring i bruken av systemet. Inkludering og likestilling Mangfold og økt inkludering i organisasjonen Måloppnåelse Alle barnehagene har fokus på og ønsker å tilsette menn i ledige stillinger. De som har menn i barnehagen ser nytten og berikelsen det gir i barnehagemiljøet når begge kjønn er representert. Pedagogisk likestillingsarbeid i barnehage er å ha like mye fokus på individ og mangfold som kjønn. Ha likeverdighet, toleranse for flerkultur, respekt for funskjonhemmede og dermed gi mulighet og inkludere alle for å delta i det sosiale rom som barnehagen er. Barnehageetaten arrangerte kurs for pedagoger i Mangfold og likeverd i samarbeid med Høgskolen i Østfold, høsten. Grunnskolen i Fredrikstad kommune har mål om å øke andelen kvalifiserte lærere med minoritetsbakgrunn. Dette er et langsiktig arbeid som i stor grad kommuniseres ut ved at Fredrikstad kommune er representert på utdanningsinstitusjonene ved karrieredager og lignende. Fredrikstad kommune har også gitt ansatte morsmålslærere tilbud om å delta i videreutdanning for å kvalifisere seg for undervisningsstillinger i grunnskolen, via Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. I ble en av morsmålslærerne ferdig utdannet adjunkt og er nå tilsatt som lærer på en av kommunens ungdomsskoler. I tillegg ble det tilsatt to godt kvalifiserte lærere med minoritetsbakgrunn i den ordinære tilsettingsprosessen. Det arbeides aktivt for at ledige stillinger søkes av både kvinner og menn. Underrepresenterte kjønn oppfordres til å søke. Rekruttering av mannlige assistenter/fagarbeidere og lærere, spesielt på barnetrinnet, er en viktig oppgave for den enkelte virksomhet så vel som kommunen i sin helhet. Som ved forrige års lærertilsettinger ble menn prioritert til faste undervisningsstillinger i henhold til 4 i Forskrift om særbehandling av menn i arbeidslivet, der hvor menn har vært underrepresentert (FOR-1998-07-17-622). Kvinner og menn har lik avlønning. Side 19

Kommunikasjon og brukermedvirkning Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter Måloppnåelse Rådsorganene i barnehager og skoler legger til rette for brukermedvirkning. Skolenes og barnehagens hjemmesider gir informasjon Barnehagene har god kommunikasjon med foreldre og legger vekt på informasjon gjennom måneds og ukeplaner Barnehageloven stiller krav til barnehagene når det gjelder barn og foreldres medvirkning. For barna handler det både om deltagelse og innflytelse, medansvar og medskapning. Positive tilbakemeldinger fra elevene på elevundersøkelsen (medvirkning). Fronter (skolenes digitale læringsplattform), som er obligatorisk å bruke fra 4. trinn, er kommunikasjonskanal mot elever og foresatte. Fredrikstad kommune skal ha en felles organisasjonsidentitet og godt omdømme Har hatt positiv omtale i media som er med på å skape godt omdømme. Side 20

VEDLEGG: Økonomiske oversikter Personalressurser Målekort barnehage og skole Tjenestedata - statistikk Verballiste - vedtatte oppgaver Side 21

Økonomiske oversikter Seksjonens resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter 1 593 466 1 510 767-82 699-5,5 % Brutto inntekter 293 535 200 887-92 648-46,1 % Netto resultat 1 299 931 1 309 880 9 949 0,8 % Resultat pr tjenesteområde Tall i tusen kroner Regnskap Justert budsjett Netto avvik Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto i kroner Barnehage 509 832 76 932 432 900 484 828 54 020 430 808-2 092 Skole 858 147 163 072 695 075 808 710 107 265 701 445 6 370 Hjelpetjenester 202 233 52 378 149 855 187 228 39 002 148 226-1 629 Stab 23 254 1 153 22 101 30 001 600 29 401 7 300 Sum 1 593 466 293 535 1 299 931 1 510 767 200 887 1 309 880 9 949 Barnehageetaten - pr virksomhet Tall i tusen kr Regnskap Budsjett Avvik i kr avvik i % BARNEHAGE FELLES 283 766 282 656-1 110-0,4 % JONAS - BARNEHAGEETATENE 29 383 26 251-3 132-11,9 % AMBJØRNRØD BARNEHAGE 9 917 10 347 430 4,2 % BJØRNEKLOVA BARNEHAGE 6 236 6 117-119 -1,9 % GAUSTADGRENDA BARNEHAGE 6 227 6 462 235 3,6 % GRESSVIK BARNEHAGE 7 056 7 064 8 0,1 % KIÆRÅSEN BARNEHAGE 11 421 11 474 53 0,5 % KJØLSTAD BARNEHAGE 5 978 6 031 53 0,9 % KONGSTEN BARNEHAGE 5 620 5 765 145 2,5 % LEIE BARNEHAGE 8 586 9 041 455 5,0 % LØEN BARNEHAGE 5 855 6 399 544 8,5 % NABBETORP BARNEHAGE 5 928 5 787-141 -2,4 % OKSVIKEN BARNEHAGE 4 697 4 646-51 -1,1 % ROLVSØY BARNEHAGE 6 767 6 990 223 3,2 % LANGØYÅSEN BARNEHAGE 7 092 7 129 37 0,5 % SMERTULIA BARNEHAGE 4 664 4 818 154 3,2 % TORSNES BARNEHAGE 3 728 3 546-182 -5,1 % TROLLSTUA BARNEHAGE 6 126 6 100-26 -0,4 % TROSVIK BARNEHAGE 8 785 8 815 30 0,3 % BUSKOGEN BARNEHAGE 5 069 5 370 301 5,6 % T O T A L T 432 900 430 808-2 092-0,5 % Side 22

Skole pr virksomhet Tall i tusen kr Regnskap Budsjett Avvik kr Avvik i % SKOLE FELLES 37 207 41 935 4 728 11,3 FREDRIKSTAD INTERNATIONALE SKOLE (FRIS) 24 813 23 227-1 586-6,8 BORGE UNGDOMSSKOLE 29 564 29 526-38 -0,1 VESTBYGDA UNGDOMSSKOLE 12 519 12 349-170 -1,4 GRESSVIK UNGDOMSSKOLE 27 580 27 513-67 -0,2 HAUGEÅSEN UNGDOMSSKOLE 25 363 24 906-457 -1,8 KRÅKERØY UNGDOMSSKOLE 21 947 21 854-93 -0,4 KVERNHUSET UNGDOMSSKOLE 37 635 37 811 176 0,5 BEGBY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 28 638 28 991 353 1,2 CICIGNON BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 37 525 36 981-544 -1,5 GUDEBERG BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 30 521 30 322-199 -0,7 AMBJØRNRØD SKOLE 18 521 18 921 400 2,1 BORGE SKOLE 20 624 20 951 327 1,6 HAUGE SKOLE 13 337 13 670 333 2,4 HURRØD SKOLE 25 574 25 449-125 -0,5 KJØLBERG SKOLE 20 523 20 500-23 -0,1 LUNDE SKOLE 15 023 15 392 369 2,4 MANSTAD SKOLE 18 263 18 084-179 -1,0 SAGABAKKEN SKOLE 13 824 14 093 269 1,9 NYLENDE SKOLE 6 220 6 350 130 2,0 NØKLEBY SKOLE 28 857 29 253 396 1,4 REKUSTAD SKOLE 16 620 16 652 32 0,2 K - RØD SKOLE 13 290 13 539 249 1,8 O - RØD SKOLE 18 275 18 662 387 2,1 RØDSMYRA SKOLE 19 641 19 616-25 -0,1 SLEVIK SKOLE 12 235 12 482 247 2,0 TORP SKOLE 14 958 15 098 140 0,9 TORSNES SKOLE 10 043 10 005-38 -0,4 TRARA SKOLE 22 532 22 713 181 0,8 TROSVIK SKOLE 28 062 27 861-201 -0,7 ÅRUM SKOLE 10 420 10 622 202 1,9 RÅKOLLEN SKOLE 30 751 31 021 270 0,9 PEDAGOGISK SENTER 4 169 5 096 927 18,2 Sum SKOLE 695 074 701 445 6 371 0,9 Hjelpetjenester Tall i tusen kr Regnskap Budsjett Avvik i kr avvik i % Barnevernet 107 182 103 577-3 605-3,5 % Helsevern barn/unge 26 756 27 192 436 1,6 % PPT 15 917 17 457 1 540 8,8 % Sum 149 855 148 226-1 629-1,1 % Stab og fellestjenester Tall i tusen kr Regnskap Budsjett Avvik i kr avvik i % Oppvekstutvvalt og ungdomsråd 564 891 327 36,7 % Fellesutgifter 4 578 4 481-97 -2,2 % Fattigdomsmidler 265 500 235 47,0 % Stab utdanning og oppvekst 16 694 17 829 1 135 6,4 % Bruk av tidligere overskudd - 5 700 5 700 100,0 % Sum 22 101 29 401 7 300 24,8 % Side 23

Fondsavsetninger Saldo Avsetn. Bruk Saldo Avslutte/ Prosjekt Navn 311212 311213 videreføre PK1057 Skolebasert kompetanseutvikling - -641 014 - -641 014 videreføres PK1276 Stipend tospråklige lærere -152 272-74 550 - -226 822 videreføres PK1577 Kunnskapsnettverk. (Skoler felles) -30 000 - - -30 000 videreføres PK1933 Prosjekt skoleutvikling (Skoler felles) -1 204 371 - - -1 204 371 videreføres PK2045 Lærere med studiepermisjon - -1 887 447 - -1 887 447 videreføres PK2561 Voksenopplæring (Skoler felles) -9 769 - - -9 769 videreføres PK3006 Etterutdanning (Skoler felles) -5 589 - - -5 589 videreføres PK5325 Strakstiltak forebygg. barn og unge - -14 008 - -14 008 videreføres GA0089 Lions idrettstiltak FRIS -14 576 - - -14 576 videreføres PK1941 Overgangsordningen (FRIS) -859 102-614 600-244 502 videreføres PK2107 Studietur IKVO -66 000 - - -66 000 videreføres PK3006 Etterutdanning - -85 000 - -85 000 videreføres GA0034 Gave nærmiljø (Borge ungd.skole) -20 634 - - -20 634 videreføres GA0050 Elevkonsert (Borge ungdomsskole) -7 000 - - -7 000 videreføres PK2266 Kantine (Borge ungdomsskole) - -30 302 - -30 302 videreføres GA0105 Elevrådet, Vestbygda -15 000-17 662 - -32 662 videreføres PK1935 Kantine Vestbygda - -3 221 - -3 221 videreføres PK2073 Ny giv -15 000 - - -15 000 videreføres PK2109 Natursekken -28 500 - - -28 500 videreføres GA0037 Gressvik ungdomsskole 10E -5 288 - - -5 288 videreføres GA0044 Gressvik ungdomsskole -59 - - -59 videreføres GA0065 Team 2-10 (Gressvik ungdomsskole) -11 729 - - -11 729 videreføres GA0074 Team 2/11(Gressvik ungdomsskole) -25 283 - - -25 283 videreføres GA0075 Team 1/11 og 2/11 (Gressvik ungdomsskole) -13 564 - - -13 564 videreføres GA0078 Bedrift R senter, Gressvik ungdomsskole -1 450 - - -1 450 videreføres PK1140 Kvalitetsutvikling -5 000 - - -5 000 videreføres PK1278 Vedprosjekt -13 500 - - -13 500 videreføres PK1412 Sos. tiltak/personal (Gressvik ungd.skole) -21 734 - - -21 734 videreføres PK1466 Venner i Viken (Gressvik ungd.skole) -36 623 - - -36 623 videreføres PK1473 Heimkunnskap (Gressvik ungd.skole) -6 000 - - -6 000 videreføres PK2112 Youthfull - -700 - -700 videreføres PK2116 Stort og smått - -1 605 - -1 605 videreføres PK2290 Tripp trapp tresko - -2 500 - -2 500 videreføres GA0043 MOT Haugeåsen ungd.skole -12 080 - - -12 080 videreføres PK1509 Seminar Haugeåsen ungdomsskole -144 918 - - -144 918 videreføres PK1557 Leirskole (Haugeåsen ungd.skole) -21 164 - - -21 164 videreføres PK2073 Ny giv -15 000-491 045 - -506 045 videreføres PK2276 Den naturlige skolesekken -35 150-13 114 - -48 265 videreføres PK2380 Fiskesprell - -3 900 - -3 900 videreføres PK2527 Kantine Haugeåsen -75 926 - - -75 926 videreføres PK1347 Næring til egen læring (Kråkerøy u.skole) -57 971 - - -57 971 videreføres PK1378 Fun Skandinavia (Kråkerøy ungdomsskole) -26 200 - - -26 200 videreføres PK1394 Bonus-skole (Kråkerøy ungd.skole) -50 000 - - -50 000 videreføres PK1568 Demonstrasj.skole (Kråkerøy ungd.skole) -423 488-360 000-63 488 videreføres PK1597 Gi rom for lesing (Kråkerøy ungdomsskole) -97 115 - - -97 115 videreføres PK1997 Lærende nettverk IKT (Kråkerøy u.skole) -31 375 - - -31 375 videreføres PK2082 Bibliotek Kråkerøy -115 344 - - -115 344 videreføres PK1597 Gi rom for lesing (Kvernhuset ungdomsskole) -50 000 - - -50 000 videreføres PK2073 Ny giv -15 000 - - -15 000 videreføres PK2092 Kvernhuset skolekantine -21 935 - - -21 935 videreføres PK2257 LOS-prosjektet -702 048-302 841-399 208 videreføres PK2269 Guatemala -5 885 - - -5 885 videreføres PK2359 Ungdomskontakter-rus -290 948 - - -290 948 videreføres PK2583 Ungdomskontakter/Dråpekort (Kvernhuset) -41 431 - - -41 431 videreføres PK1682 Elevkantine Begby -4 895 - - -4 895 videreføres PK1817 Den store skoledugnaden, Begby -36 920 - - -36 920 videreføres PK1973 Vennskap Nord-Sør (Begby ) -838 - - -838 videreføres PK2087 Vennskap Nord-Sør (Begby ) -25 531 - - -25 531 videreføres PK2088 Julekabaret, Begby skole -42 886 - - -42 886 PK2622 Lego League, Cicignon skole - -8 986 - -8 986 videreføres GA0038 Gave Gudeberg barne- og ungd.skole -644 - - -644 videreføres PK2091 Den naturlige skolesekken -14 852 - - -14 852 videreføres PK1818 Nord Pluss, Ambjørnrød -8 925-5 199 - -14 124 videreføres PK2048 Comenius (Ambjørnrød skole) -21 870-108 267 - -130 137 videreføres PK5325 Strakstiltak forebygg. Barn -17 774 - - -17 774 videreføres GA0071 Borge skole M-klassen -15 000 - - -15 000 videreføres PK1005 Depositum leie skolelokale (Borge skole) -805 - - -805 videreføres PK1269 Comenius -35 963 - -35 963 videreføres PK2232 SFO/Folkehelse -20 000 - - -20 000 videreføres GA0030 Gave til Hauge skole fra Hauge lokalsamf. 0,20 - - 0,20 videreføres GA0048 Foreldreinnbetaling (Hauge skole) -4 500 - - -4 500 videreføres PK1530 Skolemelk (Hauge skole) -27 669 - - -27 669 videreføres PK2382 Huskestativ - -10 000 - -10 000 videreføres GA0094 Elevrådet, Kjølberg skole -74 535 - - -74 535 videreføres GA0095 FAU -29 Side 211 24-38 856 - -68 067 videreføres PK2218 Praksisskole Kjølberg -19 410 - - -19 410 videreføres PK2600 Kosovo - -102 315 - -102 315 videreføres PK1282 Bibliotekprosjekt, Lunde - -12 500 - -12 500 videreføres PK1523 Skolemelk (Lunde skole) -14 981-5 773 - -20 753 videreføres PK2096 Comenius (Manstad) -87 218 - - -87 218 videreføres

PK1682 Elevkantine Begby -4 895 - - -4 895 videreføres PK1817 Den store skoledugnaden, Begby -36 920 - - -36 920 videreføres PK1973 Vennskap Nord-Sør (Begby ) -838 - - -838 videreføres PK2087 Vennskap Nord-Sør (Begby ) -25 531 - - -25 531 videreføres PK2088 Julekabaret, Begby skole -42 886 - - -42 886 PK2622 Lego League, Cicignon skole - -8 986 - -8 986 videreføres GA0038 Gave Gudeberg barne- og ungd.skole -644 - - -644 videreføres PK2091 Den naturlige skolesekken -14 852 - - -14 852 videreføres PK1818 Nord Pluss, Ambjørnrød -8 925-5 199 - -14 124 videreføres PK2048 Comenius (Ambjørnrød skole) -21 870-108 267 - -130 137 videreføres PK5325 Strakstiltak forebygg. Barn -17 774 - - -17 774 videreføres GA0071 Borge skole M-klassen -15 000 - - -15 000 videreføres PK1005 Depositum leie skolelokale (Borge skole) -805 - - -805 videreføres PK1269 Comenius -35 963 - -35 963 videreføres PK2232 SFO/Folkehelse -20 000 - - -20 000 videreføres GA0030 Gave til Hauge skole fra Hauge lokalsamf. 0,20 - - 0,20 videreføres GA0048 Foreldreinnbetaling (Hauge skole) -4 500 - - -4 500 videreføres PK1530 Skolemelk (Hauge skole) -27 669 - - -27 669 videreføres PK2382 Huskestativ - -10 000 - -10 000 videreføres GA0094 Elevrådet, Kjølberg skole -74 535 - - -74 535 videreføres GA0095 FAU -29 211-38 856 - -68 067 videreføres PK2218 Praksisskole Kjølberg -19 410 - - -19 410 videreføres PK2600 Kosovo - -102 315 - -102 315 videreføres PK1282 Bibliotekprosjekt, Lunde - -12 500 - -12 500 videreføres PK1523 Skolemelk (Lunde skole) -14 981-5 773 - -20 753 videreføres PK2096 Comenius (Manstad) -87 218 - - -87 218 videreføres GA0029 Team 1-09 (Sagabakken skole) -1 500 - - -1 500 videreføres PK2109 Natursekken -38 000 - - -38 000 videreføres PK2258 Kulturtilbud 574701-43 710 - - -43 710 videreføres GA0012 FAU (Nylende skole) -167 541 - - -167 541 videreføres PK1523 Skolemelk (Nylende skole) -3 556 - - -3 556 videreføres GA0069 FAU Nøkleby -20 000-21 500 - -41 500 videreføres PK1642 Alternative tiltak (Nøkleby skole) -64 163 - - -64 163 videreføres PK1915 Uteområde Nøkleby skole -24 845 - - -24 845 videreføres PK1955 Forsikring Nøkleby skole -63 534 - - -63 534 videreføres PK1524 Skolemelk (Rekustad skole) -30 058 - - -30 058 videreføres PK1564 Barnas sikkerhetsforum (Rekustad skole) -10 000 - - -10 000 videreføres PK2277 Den naturlige skolesekken -50 000-100 000 - -150 000 videreføres PK1237 Skole/miljøgruppe (Rød skole, Kråkerøy) -29 601 - - -29 601 videreføres PK1245 Læringsstiler (Rød skole, Kråkerøy) -30 000 - - -30 000 videreføres PK1247 Redd Barna-prosjekt (Rød skole, Kråkerøy) -15 000 - - -15 000 videreføres PK1250 Elevsamarbeid (Rød skole, Kråkerøy) -4 670 - - -4 670 videreføres PK1927 Trafikksikkerhet (Rød skole, Kråkerøy) -50 000 - - -50 000 videreføres PK2097 Flaggermusprosjekt (Rød skole, Kråkerøy) -50 000 - - -50 000 videreføres PK2255 Skolemelk (Rødsmyra) -43 602-17 495 - -61 097 videreføres PK2609 Praksisskole Torp -58 138-37 267 - -95 406 videreføres PK2093 Julekabaret Torsnes skole -54 249 - - -54 249 videreføres PK1910 Teknologi/design (Trosvik skole) -70 000 - - -70 000 videreføres PK2374 Skolemelk Trosvik skole -75 000 - - -75 000 videreføres PK1269 Comenius (Årum skole) -123 126 - -123 126 videreføres PK1140 Kvalitetsutvikling (Pedagogisk senter) -2 183 380 - - -2 183 380 videreføres PK2060 Etterutdanning (Pedagogisk senter) -722 575 - - -722 575 videreføres PK2608 Vurdering for læring -104 531 - - -104 531 videreføres PK5390 Fremmedspråk-etterutdanning (Ped. Senter) -305 650 - - -305 650 videreføres PK5391 Naturfag-etterutdanning (Ped. Senter) -372 500 - - -372 500 videreføres PK5393 Realfag Ped. senter -200 000 - - -200 000 videreføres -10 314 381-3 734 227 1 277 441-12 771 167 Side 25

Personalressurser Samlet for seksjonen Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Virksomheter Brukte 1) 2012 Brukte 1) Budsjett Avvik 2) Ansatte 3) 2012 Ansatte 3) Barnehageetaten 327,6 331,08 339,54-8,46 378 381 Skoleetaten 1148,68 1130,67 1107,25 23,42 1319 1148,68 Hjelpetjenester og stab 178,79 185,58 189,04-3,46 221 227 I alt Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Overtid Virksomheter Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall 2012 2012 timer i % Barnehageetaten 362 148 470 592 3 105 3 868 24,6 % Skoleetaten 2 143 562 2 515 634 4 601 5 315 15,5 % Hjelpetjenester og stab 1 517 890 1 584 336 4 195 4 209 0,3 % I alt - UO 4 023 600 4 570 562 11 901 13 392 12,5 % Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. Barnehage Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Virksomheter Brukte 1) 2012 Brukte 1) Budsjett Avvik 2) Ansatte 3) 2012 Ansatte 3) Ambjørnrød barnehage 24,40 25,90 25,50 0,40 32 32 Bjørneklova barnehage 14,00 14,00 14,00 0 12 14 Buskogen barnehage 12,00 12,00 12,00 0 12 13 Gaustadgrenda barnehage 14,51 15,00 15.00 0 17 15 Gressvik barnehage 16,10 14,62 16,18-1,56 18 16 Kiæråsen barnehage 25,40 26,42 27,40-0,98 30 30 Kjølstad barnehage 14,00 14,00 14,00 0 16 16 Kongsten barnehage 13,60 13,60 13,60 0 16 14 Langøyåsen barnehage 18,00 18,00 18,00 0 18 18 Leie barnehage 20,84 19,72 20,64-0,92 25 23 Løen barnehage 14,94 14,00 14,94-0,94 18 18 Nabbetorp barnehage 12,00 15,00 15,00 0 12 15 Oksviken barnehage 11,00 11,00 11,00 0 13 13 Rolvsøy barnehage 15,93 15,00 15,93-0,93 19 18 Smertulia barnehage 11,00 11,00 11,00 0 11 15 Torsnes barnehage 8,60 10,62 8,60 2,02 10 12 Trosvik barnehage 22,37 21,20 21,45-0,25 27 27 Trollstua barnehage 14,00 13,93 14,00-0,07 14 14 Jonas 41,80 43,27 48,50-5,23 51 51 Felles 2,80 2,80 2,80 0 7 7 I alt 327,6 331,08 339,54-8,46 378 381 Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Reduksjon på Gressvik, Rolvsøy, Løen og Leie barnehage skyldes nedleggelse av Åpen barnehage. Torsnes barnehage har økt bemanningen pga åpning av ny avdeling på Speiderfjellet og økning av antall barn i Torsnes. I tillegg ble stillinger knyttet til språkgruppa på Speiderfjellet lagt til Torsnes barnehage. Ambjørnrød barnehage har økt rammen pga opprettelse av ny avdeling og flere barn i barnehagen. Kiæråsen barnehage har styrket bemanningen på forsterket avdeling. Der reduserte stillinger tas ut i skolens ferie blir det ikke satt inn vikar. Side 26

Overtid Virksomheter Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall 2012 2012 timer i % Ambjørnrød barnehage 0 35730 0 258 100,0 Bjørneklova barnehage 16819 22000 146 180 23,3 Buskogen barnehage 12054 11780 105 100-4,8 Gaustadgrenda barnehage 19896 13777 172 124-28,0 Gressvik barnehage 25406 22662 184 169-8,2 Kiæråsen barnehage 42894 40152 393 328-16,5 Kjølstad barnehage 8921 32250 74 276 27,3 Kongsten barnehage 13559 13400 129 126-2,3 Langøyåsen barnehage 19996 26805 182 181-0,5 Leie barnehage 5106 53500 47 461 88,1 Løen barnehage 11055 20000 104 180 73,1 Nabbetorp barnehage 22520 20246 213 184-13,6 Oksviken barnehage 6309 23315 60 194 22,3 Rolvsøy barnehage 8716 16221 76 136 79,0 Smertulia barnehage 15613 19783 135 136 0,7 Torsnes barnehage 24976 19142 131 156 19,1 Trosvik barnehage 21864 21058 195 184-5,6 Trollstua barnehage 19601 7166 81 64-21,0 Jonas 66843 51605 580 431-25,7 I alt 362148 470592 3105 3868 24,6 Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. Overtid skyldes personalmøter, ekstra arbeid i forbindelse med foreldremøter og i hht regelverk for forskjøvet arbeidstid. Økningen av overtid på Kjølstad, Rolvsøy og Oksviken barnehage skyldes at overtid fra høsten 2012 ble ført på januar. Det er ikke møteplikt på personalmøtene, men ønskelig at alle møter. Sykefravær Virksomheter Prosent 2011 2012 Ambjørnrød barnehage 10,5 5,8 12,7 Bjørneklova barnehage 9,6 13,3 11,5 Buskogen barnehage 11,8 12,1 10,4 Gaustadgrenda barnehage 8,2 14,9 15,2 Gressvik barnehage 11,3 11,6 5,6 Kiæråsen barnehage 6,8 8,4 11,0 Kjølstad barnehage 14,9 20,9 10,9 Kongsten barnehage 10,0 8,7 18,4 Langøyåsen barnehage 9,5 18,5 10,7 Leie barnehage 10,8 10,9 15,6 Løen barnehage 8,1 11,8 8,7 Nabbetorp barnehage 12,2 16,6 15,2 Oksviken barnehage 5,9 16,1 4,6 Rolvsøy barnehage 10,0 10,0 13,0 Smertulia barnehage 19,0 13,5 9,4 Torsnes barnehage 5,7 10,8 11,6 Trosvik barnehage 12,9 13,2 14,9 Trollstua barnehage 8,2 7,0 16,2 Jonas 7,9 14,0 12,0 Totalt 10,2 11,9 12,2 5 virksomheter er med i «prosjekt nærvær» som er et samarbeidsprosjekt mellom Fredrikstad kommune og NAV. Det er HMS-gruppene i virksomhetene som skal drive prosjektet som skal gå på holdninger. Virksomhetene fokuserer på de som er på jobb med ulike tiltak. Side 27

BIA-rapportering (1/1 31/12) 2011 2012 Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: 1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIA-utvalget. 48 58 55 (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet 63 83 81 1.3 Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert 5 8 5 1.4 Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling 28 33 35 1.5 Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling 10 23 18 1.6 Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen 1 1 2 1.7 Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt 54 77 66 1.9 Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV 270545 46320 1.11 1.12 1.13 1.14 1.15 Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter Antall gjennomførte Dialogmøte 1 Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA) Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon AFP Antall personer over på uførepensjon (UFP) 53 40 52 10 3 8 45 46 10 3 7 Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per 01.01.08. Punkt 1.10 (Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget) er utgått. Attføringsutvalget ble lagt ned 01.02.12. Skole Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Brukte 1) Brukte 1) Budsjett Avvik 2) Ansatte 3) Virksomheter 2012 Skoleetatene 1148,68 1130,67 1107,25 23,42 1319 I alt 1148,68 1130,67 1107,25 23,42 1319 Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Overtid Virksomheter Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall 2012 2012 timer i % skoleetaten 2 555 622 2 536 937 5 634 5253,7-7 % I alt 2 555 622 2 536 937 5 634 5253,7-7 % Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. Side 28

Sykefravær Virksomheter Prosent 2011 2012 FRIS 9,5 6,4 8,2 Borge usk 7,7 10,4 8,3 Vestbygda 4,3 7,4 10,5 Gressvik usk 4,7 3,6 6,2 Haugeåsen usk 4,3 4,5 5,9 Kråkerøy usk 4,0 3,7 4,6 Kvernhuset 6,0 3,6 3,9 Begby 4,3 4,0 6,1 Cicignon 12,3 7,9 10,6 Gudeberg 8,0 5,5 4,4 Ambjørnrød 8,1 6,0 5,9 Borge skole 6,5 7,4 12,6 Hauge 3,7 3,6 8,1 Hurrød 6,8 6,9 6,2 Kjølberg 6,2 4,8 6,4 Lunde 12,3 6,9 10,7 Manstad 14,5 11,2 7,5 Sagabakken 3,2 4,0 6,2 Nylende 7,6 9,4 7,6 Nøkleby 7,1 5,3 6,0 Rekustad 8,8 8,6 6,1 Rød Krøy 11,5 13,6 13 Rød Onsøy 10,7 11,0 9,3 Rødsmyra 6,8 8,1 9,3 Slevik 5,2 2,7 2,2 Torp 7,4 8,9 8,5 Torsnes 5,2 9,2 4,7 Trara 8,0 6,3 5,4 Trosvik 6,3 6,0 5,8 Årum 6,1 5,5 4,9 Råkollen 7,4 5,2 6,4 Pedagogisk senter 4,9 4,8 10,4 Totalt Skoleetaten 7,4 6,5 7,0 BIA-rapportering (1/1 31/12) Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: 2011 2012 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i 1.1 BIA-utvalget. 83 75 68 (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet 119 129 135 1.3 Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert 10 11 14 1.4 Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling 59 53 52 1.5 Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling 19 38 31 1.6 Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen 5 6 8 1.7 Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt 105 106 123 1.9 Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV 64.300.- 49.094.- 67.416.- 1.10 Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter 61 69 38 1.12 Antall gjennomførte Dialogmøte 1 65 77 76 1.13 Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA) 29 20 12 1.14 Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon AFP 9 12 9 1.15 Antall personer over på uførepensjon (UFP) 22 24 18 Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per 01.01.08. Punkt 1.11 (Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget) er utgått. Attføringsutvalget ble lagt ned 01.02.12. Side 29

Hjelpetjenester Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Virksomheter Brukte 1) 2012 Brukte 1) Budsjett Avvik 2) Ansatte 3) 2012 Ansatte 3) Helsevern for barn og unge 42,70 44,15 47,15-3,00 57 59 Barnevern 89,97 92,97 92,97 0 112 116 PP-tjenesten 26,10 25,20 26,10-0,90 28 28 Stab UO 19,62 22,86 22,42 0,44 23 23 Hovedverneombud 0,40 0,40 0,40 0 1 1 I alt 178,79 185,58 189,04-3,46 221 227 Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Differansen på Helsevern for barn og unge skyldes vakante stillinger og styrking som ikke har helårseffekt. Barnevern har i fått 2 stillinger, en saksbehandler og en miljøarbeider. Dette er statlig styrkning av barnevern. PP-tjenesten har reduksjon i stillinger som det ikke er satt inn vikar for. Overtid Virksomheter Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall 2012 2012 timer i % Helsevern for barn og unge 117 926 97840 290 241-16,9 Barnevern 1372758 1405313 3844 3818 0,67 PP-tjenesten 0 0 0 0 0 Stab UO 27206 81183 61 150 145,9 I alt 1517890 1584336 4195 4209 0,33 Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. Overtid for Helsevern for barn og unge er tilknyttet fattigdomstiltak med ferie/fritidstiltak til økonomisk vanskeligstilte familier Beløpet dekkes av storbymidler. Sykefravær Virksomheter Prosent 2011 2012 Helsevern for barn og unge 8,6 7,7 4,3 Barnevern 11,9 7,7 10,1 PP-tjenesten 7,1 4,5 6,0 Stab UO 6,0 7,3 8,8 Totalt 9,5 8,2 8,0 De ansatte blir fulgt opp i henhold til rutiner. Det blir tilrettelagt for ansatte med redusert funksjonsevne så langt det er mulig på virksomheten. Ved behov for overgang til annen stilling pga helsemessige årsaker blir den ansatte meldt til omstilling for å se på muligheten til å bli overført til annet aktuelt arbeid i Fredrikstad kommune. BIA-rapportering (1/1 31/12) 2011 2012 Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: 1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIA-utvalget. 21 8 4 (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet 22 33 24 1.3 Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert 5 4 4 1.4 Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling 10 6 7 1.5 Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling 5 3 3 1.6 Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen 1 1 1.7 Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt 33 32 29 1.9 Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV 4920 0 0 1.11 1.12 1.13 1.14 1.15 Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter Antall gjennomførte Dialogmøte 1 Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA) Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon AFP Antall personer over på uførepensjon (UFP) 13 17 17 4 3 3 11 15 2 3 Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per 01.01.08. Punkt 1.10 (Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget) er utgått. Attføringsutvalget ble lagt ned 01.02.12. Side 30

Målekort Barnehage Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator Resultater Mål 2012 Skala Tilpassede tjenester til brukers behov Brukertilfredshet () 5,0 5,0 5,1 1-6 Brukermedvikning Dekningsgrad () 86,2 91 % Brukere/ kvalitet Tydelig informasjon Service innstilte medarbeidere Lytteevne/ bli hørt på () Andel enheter med serviceerklæring 5,2 0 4.9 0 5,3 100 1-6 % Tilgjengelighet () 5,3 5.4 5,4 1-6 Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet 4,26 4,06 4,30 1-5 Medarbeidere 1) Økt tilstedeværelse Læring og utvikling - Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Nærvær i % til og med nov.2012 - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem Økonomi God økonomistyring Avvik budsjett i % - 2,3 0,2 0,5 % Samfunn Effektiv energibruk Andel enheter med miljøsertifisering 88,2 4,35 4,48 4,70 50 87,8 4,28 4,42 4,67 53 90 4,40 4,60 4,75 70 % % 1-5 1-5 1-5 Befolkningens helse Kompetansekapital Barnehagen har - Turdag/aktivt uteliv - Sunt kosthold (redusert sukker eller sukkerfritt) 100 100 100 100 100 100 % % Barnehagen har språkopplæring som satsingsområde 100 100 100 % Barnehagen arbeider med pedagogisk dokumentasjon. 100 100 100 % Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Side 31

Skole: Note: Ved undersøkelser er høyeste tall best. 1 Klasseledelse tas ut av kommunepuls. Snittet av 4 delindikatorer under indikatoren klasseledelse 2 Vurdering for læring tas ut av kommunepuls. Snittet av indikator Vurdering for læring 3 Som mobbes tas ut fra kommunepuls. Her er tallvurderingen motsatt av skoleporten. Høyeste tall er best. I elevundersøkelsen er samtlige indikatorer i målekortet bedre enn resultatet fra 2012 og likt eller bedre enn målet for. På de målte indikatorene er vi i på eller over landsgjennomsnittet. Side 32