Vekst i distriktene Suksessfaktorer

Vekst i distriktene Suksessfaktorer Landbruk og levende bygder hva viser forskningen? Oslo 23. februar 2012 Knut Vareide

Hvorfor vokser steder? Suksessfaktorer for vekst må ta utgangspunkt i kunnskap om hva som skaper vekst både i distrikter og andre steder

Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 13.03.2012 3

Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere. 120 115 110 105 100 Bostedsnæringer Besøksnæring Basis-næring Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 95 90 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 5 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000

Om bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

160 Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. 150 140 130 120 110 Tekn tjenester Industri Natur Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 100 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2010 7

20 beste bedriftskommuner i distriktene. Basert på en indeks av: Vekst i basisnæringene Nivå basisnæringer Folketallsvest Arbeidsplassvekst Nr NY Navn NY Vekst Nivå Vekst Vekst folk arbpl 1750 Vikna 14 20 114 37 1244 Austevoll 5 8 160 65 1835 Træna 2 3 141 129 1617 Hitra 36 31 131 66 1046 Sirdal 27 76 163 72 1837 Meløy 29 30 266 106 1546 Sandøy 45 18 232 134 1026 Åseral 30 164 147 6 1411 Gulen 21 41 343 125 1034 Hægebostad 38 52 209 190 438 Alvdal 112 51 198 95 615 Flå 16 139 374 64 2030 Sør-Varanger 4 278 178 39 1826 Hattfjelldal 20 47 393 254 1620 Frøya 190 10 142 91 1573 Smøla 71 44 395 145 1834 Lurøy 72 25 382 202 1749 Flatanger 46 70 387 234 1860 Vestvågøy 82 179 227 111 1032 Lyngdal 190 137 88 27 Rangeringsnumre fra 1 til 430:

De beste bedriftskommunene i landet: 5 distriktskommuner med blant topp 20. Nr NY Navn NY Vekst Nivå Vekst folk Vekst arbpl 1124 Sola 1 1 14 4 1516 Ulstein 3 2 38 7 604 Kongsberg 8 6 69 45 1103 Stavanger 9 28 40 44 1246 Fjell 7 67 17 1 219 Bærum 10 21 87 25 1263 Lindås 12 43 36 29 1120 Klepp 32 40 8 19 1146 Tysvær 11 45 54 52 1750 Vikna 14 20 114 37 1244 Austevoll 5 8 160 65 1835 Træna 2 3 141 129 720 Stokke 31 87 31 3 1102 Sandnes 35 95 9 16 1106 Haugesund 18 91 60 54 1119 Hå 37 99 23 21 1001 Kristiansand 19 106 57 30 1617 Hitra 36 31 131 66 1160 Vindafjord 22 36 200 56 1046 Sirdal 27 76 163 72

Om besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. 160 150 140 130 120 Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene. 110 100 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2010

20 beste besøkskommuner i distriktene. Vekst Vekst Nr NY Navn NY Vekst R2010 folk arbp 1032 Lyngdal 11 15 88 27 618 Hemsedal 49 2 115 96 937 Evje og Hornnes 50 23 187 74 1617 Hitra 16 109 131 66 615 Flå 1 14 374 64 828 Seljord 56 9 191 102 437 Tynset 68 12 208 116 1046 Sirdal 81 73 163 72 1860 Vestvågøy 32 105 227 111 1620 Frøya 42 185 142 91 1546 Sandøy 20 158 232 134 545 Vang 38 120 313 112 2030 Sør-Varanger 133 87 178 39 1849 Hamarøy 5 70 399 238 1813 Brønnøy 109 94 166 146 1750 Vikna 180 71 114 37 1621 Ørland 83 93 185 235 1742 Grong 57 51 352 233 540 Sør-Aurdal 26 180 324 124 1566 Surnadal 35 119 305 247

De beste besøkskommunene i landet: 7 distriktskommuner med blant topp 20. Vekst Vekst Nr NY Navn NY Vekst Nivå folk arbp Rang 1032 Lyngdal 11 15 88 27 1 211 Vestby 3 137 11 2 2 926 Lillesand 2 69 105 47 2 618 Hemsedal 49 2 115 96 4 1246 Fjell 46 132 17 1 5 136 Rygge 46 30 104 121 6 937 Evje og Hornnes 50 23 187 74 7 1617 Hitra 16 109 131 66 8 615 Flå 1 14 374 64 9 828 Seljord 56 9 191 102 10 1502 Molde 71 20 144 90 11 914 Tvedestrand 19 88 225 82 12 1121 Time 122 67 13 28 13 437 Tynset 68 12 208 116 14 622 Krødsherad 9 18 325 188 15 230 Lørenskog 113 48 68 92 16 1820 Alstahaug 22 68 285 110 17 1714 Stjørdal 141 57 25 41 18 1122 Gjesdal 77 162 35 23 19 2012 Alta 146 34 67 42 20

Bostedsattraktivitet: Attraktivitetsbarometeret Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

Netto innflytting i % av folketall Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. 10 5 Høy vekst arbeidsplasser - innflytting Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser

Netto innflytting i % av folketall Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. 10 5 Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008-2010

Netto innflytting i % av folketall Hva gjør disse kommunene attraktive? 10 5 Kultur? 0 Omdømme? -5 Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?

Bostedsattraktivitet i regionene i Norge i perioden 2008-2010.

Hva kjennetegner kommuner som er attraktive som bosted: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Størrelse bef,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger) Det er positivt med vekst i nabokommuner Høyt utdanningsnivå gir ikke økt attraktivitet Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive Boligbygging er er den faktoren som har sterkest sammenheng med nettoflytting

Innvandring: Mange distriktsregioner attraktive for innvandring Innvandrerbefolkningen: Øst- og Sørlandet mest attraktivt De uten innvandrerbakgrunn: Øst- og Sørlandet og Trøndelag, samt Bergen og omegn.

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Økt innvandring fra EU skaper nye regionale mønstre. Mest innvandring til små kommuner i distriktene som kan tilby arbeidsplasser. Men sekundærflytting til store sentrale kommuner. De uten innvandrerbakgrunn flytter ikke lengre etter arbeidsplassvekst, men etter pendlingsmuligheter og boliger. Resultat av lineær regresjonsanalyse med netto innvandring i kommunene som avhengig variabel øverst, nettoflytting innvandrerbefolking midterst, og annen flytting nederst. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå er signifikansnivå <0,01, lys blå er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative. Direkte innvandring Arbeidsplassvekst 0,03 0,06 0,03 0,09 0,29 0,32 0,28 0,21 Integrasjon 0,08 0,12 0,11 0,03 0,05 0,12 0,16 0,21 Størrelse bef 0,11 0,19 0,18 0,12 0,01 0,10 0,14 0,23 Nabovekst 0,01 0,08 0,09 0,11 0,09 0,08 0,14 0,19 Kulturindeks 0,11 0,15 0,15 0,17 0,04 0,05 0,08 0,06 Kafe 0,01 0,02 0,01 0,03 0,03 0,05 0,01 0,10 Utdanningsnivå 0,15 0,18 0,19 0,12 0,02 0,09 0,09 0,14 Boligbygging 0,04 0,03 0,01 0,04 0,05 0,04 0,03 0,05 Innvandrerbefolkningens flytting Arbeidsplassvekst 0,10 0,12 0,09 0,10 0,01 0,02 0,01 0,05 Integrasjon 0,18 0,21 0,21 0,20 0,22 0,20 0,25 0,25 Størrelse bef 0,24 0,26 0,26 0,21 0,15 0,15 0,16 0,19 Nabovekst 0,04 0,02 0,05 0,02 0,03 0,02 0,02 0,03 Kulturindeks 0,08 0,07 0,09 0,11 0,17 0,14 0,09 0,05 Kafe 0,00 0,04 0,03 0,01 0,08 0,12 0,06 0,02 Utdanningsnivå 0,16 0,18 0,16 0,12 0,11 0,14 0,17 0,18 Boligbygging 0,05 0,03 0,05 0,07 0,12 0,13 0,09 0,07 Annen flytting Arbeidsplassvekst 0,24 0,18 0,12 0,08 0,13 0,13 0,14 0,06 Integrasjon 0,18 0,17 0,25 0,29 0,32 0,31 0,34 0,26 Størrelse bef 0,29 0,25 0,19 0,17 0,12 0,08 0,09 0,13 Nabovekst 0,08 0,03 0,03 0,00 0,01 0,02 0,09 0,13 Kulturindeks 0,04 0,01 0,04 0,04 0,05 0,00 0,06 0,02 Kafe 0,04 0,03 0,07 0,12 0,13 0,16 0,07 0,02 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,01 0,02 0,05 0,04 0,08 0,00 Boligbygging 0,26 0,37 0,34 0,33 0,35 0,34 0,36 0,36

De mest attraktive bostedskommunene i distriktene. Basert på en indeks bestående av: Bostedsattraktivitet siste 3 år Bostedsattraktivitet foregående3 år Vekst i arbeidsplasser siste ti år Att 2004- Att 2008- Nr Navn 2007 2010 Vekst arb 941 Bykle 30 14 43 1617 Hitra 69 15 66 1835 Træna 36 9 129 618 Hemsedal 244 12 96 1620 Frøya 171 57 91 1546 Sandøy 221 21 134 1032 Lyngdal 109 155 27 937 Evje og Hornnes 251 88 74 617 Gol 204 58 204 1634 Oppdal 85 157 143 1027 Audnedal 65 195 99 1133 Hjelmeland 332 92 79 520 Ringebu 170 64 308 1244 Austevoll 405 78 65 615 Flå 372 114 64 1942 Nordreisa 356 69 171 1420 Sogndal 218 149 156 1046 Sirdal 266 176 72 1925 Sørreisa 180 50 416 1426 Luster 345 73 214

Bare tre kommuner fra distriktene blant de mest attraktive i landet. Lav bostedsattraktivitet er distriktenes problem. Ikke næringsutvikling. Att 2004- Att 2008- Nr Navn 2007 2010 Vekst arb Rang 234 Gjerdrum 20 11 8 1 235 Ullensaker 4 1 49 2 226 Sørum 2 13 46 3 111 Hvaler 26 22 12 4 1120 Klepp 16 28 19 5 612 Hole 8 8 69 6 941 Bykle 30 14 43 7 627 Røyken 23 36 26 8 1124 Sola 41 41 4 9 231 Skedsmo 7 42 50 10 935 Iveland 29 47 24 11 1243 Os (Hord.) 34 33 51 12 1247 Askøy 19 62 14 13 221 Aurskog-Høland 13 29 88 14 1617 Hitra 69 15 66 15 1835 Træna 36 9 129 16 137 Våler (Østf.) 21 65 34 17 214 Ås 94 5 84 18 1256 Meland 176 6 13 19 602 Drammen 22 25 136 20

2019181716151413121110 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Innvandring Innvandrerbefolkning Andre Mange distriktsregioner er attraktive for innvandrere Noen holder også på innvandrerbefolkningen Er tilgang på lavkompetansearbeidsplasser nøkkelen? Træna Nesna Vang Ulstein Salangen Hemsedal Engerdal Hitra Lødingen Sande (M&R) Austrheim Kvæfjord Finnøy Frøya Stordal Hasvik Stor-Elvdal Vadsø Hjelmeland Bremanger 7,7 7,7 7,4 7,0 5,8 5,8 5,7 5,4 5,0 4,9 4,8 4,5 4,5 4,3 4,0 4,0 3,9 3,8 3,6 3,5-10 -5 0 5 10 De 20 mest attraktive kommunene i Norge for innvandrere i perioden 2008-2010.

Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Navn NY Bedrift Rang Navn NY Besøk Rang Navn Bosted Rang Vikna 1 10 Lyngdal 1 1 Bykle 1 7 Austevoll 2 11 Hemsedal 2 4 Hitra 2 15 Træna 3 12 Evje og Hornnes 3 7 Træna 3 16 Hitra 4 18 Hitra 4 8 Hemsedal 4 44 Sirdal 5 20 Flå 5 9 Frøya 5 50 Meløy 6 21 Seljord 6 10 Sandøy 6 55 Sandøy 7 25 Tynset 7 14 Lyngdal 7 76 Åseral 8 28 Sirdal 8 21 Evje og Hornnes 8 94 Gulen 9 31 Vestvågøy 9 24 Gol 9 98 Hægebostad 10 32 Frøya 10 30 Oppdal 10 104 Alvdal 11 41 Sandøy 11 33 Audnedal 11 108 Flå 12 43 Vang 12 38 Hjelmeland 12 120 Sør-Varanger 13 47 Sør-Varanger 13 42 Ringebu 13 124 Hattfjelldal 14 48 Hamarøy 14 43 Austevoll 14 127 Frøya 15 52 Brønnøy 15 48 Flå 15 136 Smøla 16 55 Vikna 16 49 Nordreisa 16 137 Lurøy 17 57 Ørland 17 54 Sogndal 17 139 Flatanger 18 60 Grong 18 55 Sirdal 18 148 Vestvågøy 19 64 Sør-Aurdal 19 59 Sørreisa 19 149 Lyngdal 20 66 Surnadal 20 61 Luster 20 152 Kombinasjon og samspill mellom de tre attraktivitetsdimensjonene gir vekst

Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking