Byrådssak 461/16 Høringsuttalelse til forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver LRS ESARK-03-201600938-71 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen er forskrift til barnehageloven, jf. 2,7.ledd. Kunnskapsdepartementet ønsker å fastsette forskriften medio mars 2017 for å gi barnehagene mest mulig tid til å forberede implementering av ny rammeplan, og høringsfristen er satt til 20. januar 2017. Forslag til ny rammeplan bygger på den nordiske barnehagetradisjonen, og barnehagelovens formåls- og innholdsbestemmelser ligger fast som de viktigste premissene også for den nye rammeplanen. I tillegg videreføres sentrale prinsipp fra tidligere rammeplaner, som synet på barn og barndom, et helhetlig læringsbegrep og barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning. Samfunnsutviklingen og ny kunnskap om barn og barnehager tilsier imidlertid et behov for fornyelse, og rammeplanen er første helhetlige gjennomgangen etter at nytt formål for barnehagen trådte i kraft i 2010. Rammeplanen skal sikre at alle barn får et godt og likeverdig barnehagetilbud, og kunnskapsdepartementet vektlegger at rammeplanen skal være oppdatert og forskningsbasert, og relevant både for dagens barnehagesektor og møte fremtidens behov. De vesentligste endringene i forslag til ny rammeplan er i følge Kunnskapsdepartementet knyttet til: Omfanget; rammeplanen er blitt kortere og tydeligere, bl.a. ved å ta bort tekst som ikke gjelder rettigheter og plikter Strukturen; den tredelte strukturen fra tidligere rammeplaner er ikke videreført. I stedet er rammeplanen sortert i åtte kapitler (verdigrunnlag, barns medvirkning, samarbeid med hjemmet, barnehagens formål og innhold, barnehagens arbeidsmåter, barnehagens fagområder, ansvar og roller, samt overganger) Innholdsmessige endringer, der det er lagt vekt på - å gi tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, pedagogisk leder skal arbeide med å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud - å konkretisere formålsparagrafen fra 2010 - å tydeliggjøre ansvar og roller i barnehagen gjennom formulerte mål for personalets arbeid - å tilpasse de yngste barnas behov - barnehagens arbeid med å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing - å fremme barns fysiske og psykiske helse, og utvikle barns interesse og forståelse for et mangfoldig samfunn - tydeligere krav til progresjon i barnehagens innhold, - å justere fagområdene for å sikre at innholdet er faglig oppdatert / relevant - barnehagens ansvar med å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging, - å gi føringer for barnehagens arbeid med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering samt tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte. Høringsinstansene er invitert til å uttale seg om hele eller deler av forslaget, men kunnskapsdepartementet ber særlig om innspill på og vurdering av hvorvidt 1
1. forslaget til ny rammeplan fungerer som et tydeligere styringsdokument 2. forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet 3. forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat og 4. hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell Byrådets kommentarer til de fire spørsmålsstillingene fra kunnskapsdepartementet: 1. Byrådet mener at forslag til ny rammeplanen framstår som er et godt styringsdokument, også som utgangspunkt for veiledning og tilsyn med barnehagene. Rammeplanen er blitt mer konkret og tydelig i forhold til rettigheter og plikter, og ledelsesrollene er blitt tydeligere. Det fremheves i planen hva som er eiers juridiske ansvar i forhold til kvalitet i barnehagen. Rammeplanen legger opp til mindre bruk av skjønn, og inneholder mer må/skal. Byrådet vil kommentere følgende: Bruk av mindre skjønn og mer bruk av må/skal kan være positivt i forhold til å hindre store ulikheter i barnehagenes kvalitet og for å synliggjør at alle som arbeider i barnehagen har et felles mål. Samtidig stiller byrådet seg spørrende til om balansen mellom dette og den pedagogiske metodefriheten ivaretas godt nok. Kompetente og trygge ansatte er en forutsetning for barnehagetilbud av god kvalitet. Barnehagen er dynamisk, og pedagogene må også ha frihet til å bruke skjønn i hverdagen. Pedagogenes handlingsrom må derfor ikke begrenses for mye. Rammeplanen definerer i Ansvar og roller hva som tilligger hhv. eier, styrer og pedagogisk leder. Når kunnskapsdepartementet nevner disse eksplisitt, mener byrådet at det her også bør nevnes hva som forventes av det øvrige personalet (barnehagelærer, assistenter og barne- og ungdomsarbeider), og på den måten anerkjenne at alle som arbeider i barnehagen sammen skal bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen. Under kapitlet Ansvar og roller står det at barnehageeier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Byrådet mener det bør utdypes mer hva som ligger i dette og på hvilke områder det er rom for skjønn. Rammeplanen kan med fordel bruke mer av fagspråket som benyttes i barnehagesektoren 2. Byrådet mener at forslag til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet. Rammeplanen forplikter barnehagepersonalet gjennom formulerte mål for personalets arbeid med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. At rammeplanen gir tydelige føringer for hva personalet i barnehagen skal gjøre for å oppnå målsettingene under hvert tema, er med på å sikre et likeverdig barnehagetilbud. Rammeplanen har også et eget kapittel om barnehagens arbeidsmåter, som spesifiserer nærmere hvordan barnehages personale skal arbeide på en måte som best mulig ivaretar barnas behov (variert og tilpasset enkeltbarn) samt at barna skal oppleve progresjon i barnehages innhold. Kunnskapsdepartementets intensjon er at den nye rammeplanen skal ta høyde for endringer og den utvikling som har vært i barnehagesektoren over tid; med flere små barn i barnehage, flere minoritetsspråklige barm, flere barn som mangler tilstrekkelig norskkunnskaper og flere barn som ikke opplever et trygt og inkluderende miljø. Rammeplanen er skrevet for alle barn; det vil si at alt som omtales i planen skal kunne tilpasses alle barn. Byrådet vil kommentere følgende: Gjeldende rammeplan legger vekt på balansen mellom aktiviteter satt i verk av ansatte og aktiviteter satt i verk av eller som barna velger selv. Byrådet mener at også den nye rammeplanen må synliggjøre at barnehagen (og de ansatte) skal gi barna stor frihet til valg av aktiviteter, og på medvirkning, både fra barn og foresatte. 2
Kunnskapsdepartementet hevder at forslaget til ny rammeplan er blitt bedre tilpasset de yngste barnas behov, men byrådet vil kommentere at rammeplanen bare nevner de at de yngste barna særskilt i kapitlet om overganger, der de yngste barnas behov for en trygg og god start i barnehagen beskrives. Byrådet mener ordet tilknytting bør tas inn i dette punktet, og i den forbindelse at det er barnehagepersonalets oppgave å se det enkelte barnet, møte det med varme og forståelse og skape et inkluderende miljø i barnehagen som fremmer denne tilknytningen. Rammeplanen tar høyde for at den skal være tydeligere i forhold til å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging. Byrådet vil påpeke at mange minoritetsspråklige barn som begynner seint i barnehagen, får et kortere løp i barnehagen. Også i forhold til progresjon; at barnehagen skal arbeide på en variert måte og for å gi barn opplevelse av framgang, vil dette slå ulikt ut for de barna som går hele barnehageløpet og de som bare går ett/få år i barnehage. Rammeplanen problematiserer ikke dette. Rammeplanen tar også høyde for tydeligere føringer for barnehagens arbeid med å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Byrådet mener det bør framkomme en definisjon på hva mobbing er for barn i barnehage. Begrepet krenkelser bør også utdypes. Rammeplanen bør vurdere å ta inn noe om barnehagens arbeid med å forebygge utenforskap. Utenforskap betegner mennesker eller grupper som står på utsiden av fellesskapet. Byrådet savner at rammeplanen drøfter barnehagenes syn på kjønn, kjønnsroller og barns utvikling av kjønnsidentitet. Disse begrepene er ikke nevnt i rammeplanen, og den reflekterer heller ikke over om kjønn er bestemmende for det innholdet barnehagene velger, for eksempel innenfor lek. Det er viktig med mannlige rollemodeller i barnehagen, og rammeplanen bør si noe om betydningen av (flere) mannlige barnehagelærere, både rekruttere og beholde. Implementering av rammeplanen vil kreve tid og ressurser. De sterke forpliktelsene for barnehagens personale vil også få konsekvenser i forhold til bemanning, både når det gjelder voksentetthet og pedagogtetthet. Forholdet mellom tilskudd, kommunenes styringsrett over ikkekommunale barnehager, bemanning og pedagogtetthet må adresseres i den anledning. Økt bemanning må følges opp med statlige ressurser. Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet varslet at det i løpet av våren vil bli sendt på høring forslag om bemanningsnorm i barnehagene, med ambisjon om at denne skal tre i kraft innen 2020. Byrådet i Bergen har i sin politiske plattform at en ønsker å innføre en ny bemanningsnorm for å sikre god voksentetthet i barnehagene. En vil arbeide for at minst halvparten av de ansatte i barnehagene skal være pedagoger, øke andelen fagarbeidere og ikke minst øke andelen mannlige barnehagelærere. Byrådet vil kommentere at rammeplanen bør være mer konkret og mindre vid i forhold til omtale av hva barnehagens årsplan skal være. Byrådet ber kunnskapsdepartementet vurdere å ta inn igjen at «Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon», slik det står i gjeldende rammeplan. 3
Gjeldende rammeplan vektlegger at barnehagen normalt ikke skal vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier, og byrådet mener det må framkomme at ny rammeplan er på samme linje. 3. Byrådet mener rammeplanen framstår som mer forpliktende for barnehagenes helhetlige og brede samfunnsoppdrag slik det framkommer i barnehagelovens 1 og 2, og også i forhold til å skulle ivareta alle barn. Videre vil byrådet påpeke at det er positivt at rammeplanen slår fast at barn som trenger ekstra støtte skal integreres i det ordinære barnehagetilbudet. Byrådet vil kommentere følgende: Siden rammeplanen er en forskrift til barnehageloven og skal utlede loven, mener byrådet at formålet i barnehageloven 1 bør tas med innledningsvis i rammeplanen. I tillegg bør det i teksten henvises til sentrale lovparagrafer der rammeplanen er en utdyping av lovtekst. Byrådet stiller spørsmål ved om den nye verdien som er innført; Livsmestring og helse, er en grunnleggende verdi på linje med demokrati, likestilling og bærekraftig utvikling eller om det hører inn under fagområdene. Når det gjelder overgangen mellom barnehage skole mener byrådet at det er viktig å kunne forplikte private barnehageeiere å delta i de ordninger og systemer som er utviklet for bedre å ivareta denne overgangen, samt at det bør stilles sterkere krav til samarbeidsplikt også fra skolenes side i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole. 4. Det er noe tidlig å fastslå om og i tilfelle hva det er behov for av veiledningsmateriell, men det kan være behov for noe utdyping og støtte knyttet til barnehagens arbeid med digital praksis (f.eks. kildekritikk, personvern mv.), som er et fagområde i rask endring, videre til fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse der mat er nytt, samt til teknologi som også er nytt tema under fagområdene. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 7. Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Forretningsutvalget behandlet høringen den 25.10.2016 og fattet følgende vedtak «Komite for barnehage, skole og idrett innstiller til bystyret som avgir høringsuttalelse til høring «Forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.» Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til forskrift om rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver slik det framgår av saksutredningen. Dato: 20. desember 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Dag Inge Ulstein fung. byrådsleder Pål Hafstad Thorsen byråd for barnehage, skole og idrett 4
Vedlegg: Høringsutkast ny rammeplan, Høring - Forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringsbrev av 20.10.2016 5
Saksutredning Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som er en forskrift til barnehageloven, jf. 2,7.ledd. Høringsfristen er satt til 20. januar 2017, og høsten 2016 er det blitt arrangert regionale høringskonferanser i regi av fylkesmannen. Målsettingen er å fastsette forskriften medio mars 2017 for å gi barnehagene mest mulig tid til å forberede implementering av ny rammeplan. Forskriften skal etter planen iverksettes fra og med barnehageåret 2017/2018. Høringsutkastet bygger på rammeplanen fra 2006, og forslag fra en arbeidsgruppe ledet av professor Elin Eriksen Ødegaard som leverte sitt forslag til ny rammeplan til Utdanningsdirektoratet våren 2014, Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen. I tillegg bygger høringsutkastet på NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst, NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole, NOU 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser, NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø og Prop. 33L (2015-2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm). Høringsutkastet er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet, som i prosessen har utarbeidet tre utkast som grunnlag for innspill fra fagspesialister, fagmiljøer og medlemmer av departementets referansegruppe (Utdanningsforbundet, KS, PBL, Fagforbundet, Foreldreutvalget for barnehagen, Storbynettverket og Nasjonalt råd for lærerutdanningen). Departementets forslag til endringer i rammeplanen Kunnskapsdepartementets forslag til ny rammeplan bygger på den norske og nordiske barnehagetradisjonen, og barnehagelovens formåls- og innholdsbestemmelser ligger fast som de viktigste premissene også for den nye rammeplanen. I tillegg videreføres sentrale prinsipp fra tidligere rammeplaner av 1996 og 2006, som synet på barn og barndom, et helhetlig læringsbegrep og barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning. Samfunnsutviklingen og ny kunnskap om barn og barnehager tilsier imidlertid et behov for fornyelse, og rammeplanen er første helhetlige gjennomgangen etter at nytt formål for barnehagen trådte i kraft i 2010. Rammeplanen skal være et pedagogisk verktøy og skal sikre at alle barn får et godt og likeverdig barnehagetilbud med mindre kvalitetsforskjeller mellom barnehager. Som forskrift til barnehageloven skal rammeplanen være et pedagogisk verktøy for alle som arbeider i barnehage. Det var Brennautvalget (NOU 2010: 8 Med forskertrang og lekelyst) som innførte begrepet systematisk pedagogisk tilbud og som først foreslo at det burde formuleres klare mål for hvordan barnehagens personale skal arbeide systematisk med omsorg, danning, lek og læring. Dette ble også videreført av Øieutvalget i NOU 2012:1 Til barnas beste og foreligger nå i forslaget til ny rammeplan. Kunnskapsdepartementet vektlegger at forslag til ny rammeplan skal være oppdatert og forskningsbasert, og relevant både for dagens barnehagesektor og møte fremtidens behov, og viser til at de vesentligste endringene i forslag til ny rammeplan er: Endringer i omfang Som forskrift til barnehageloven blir det viktig at rammeplanen er tydelig på hvilke rammer barnehagen er forpliktet til å arbeide innenfor. Forslag til ny rammeplan er blitt kortere og mer konsis ved at mye tekst som ikke gjelder rettigheter og plikter er tatt bort. Kunnskapsdepartementet mener at de nasjonale føringene da vil da komme tydeligere fram, og at dette gjør det enklere for personalet, eier, tilsynsmyndighet og foreldre å orientere seg i planen. For å ivareta sektorens behov for annen informasjon og veiledning, vil det utarbeides støtte- og veiledningsmateriell til ny rammeplan. Endringer i struktur Når rammeplanen blir kortere og mer konsis, mener departementet det vil være mindre behov for å sortere kapitlene og underkapitlene i ulike deler. I høringsutkastet foreslår kunnskapsdepartementet derfor ikke å 6
videreføre den tredelte strukturen fra de tidligere rammeplaner, men har i stedet valgt å sortere innholdet i følgende kapitler: Barnehagens verdigrunnlag Barns medvirkning Samarbeid mellom hjem og barnehage Barnehagens formål og innhold Barnehagens arbeidsmåter Barnehagens fagområder Ansvar og roller Barnehagen som pedagogisk virksomhet Overganger Endringer i innhold Høringsforslaget inneholder flere innholdsmessige endringer sammenlignet med rammeplanen fra 2006: Tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, pedagogisk leder og øvrig personale skal arbeide for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud Formålsparagrafen fra 2010 er konkretisert i rammeplanens omtale av verdigrunnlag og formål. Tema som demokrati, mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling og helse er tydeliggjort som en del av barnehagens verdigrunnlag Barnehagens helhetlige oppdrag er gjort mer forpliktende ved at det er formulert mål for personalets arbeid med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk Rammeplanen er bedre tilpasset også de yngste barnas behov Tydeligere føringer for barnehagens arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing Tydeligere krav til at barn skal ha daglig fysisk aktivitet og at barnehagen skal fremme barns fysiske og psykiske helse Tydeligere føringer for barnehagens ansvar for å utvikle barns interesse og forståelse for et mangfoldig samfunn Tydeligere krav til progresjon i barnehagens innhold Fagområdene er justert for å sikre at innholdet er faglig oppdatert / relevant Tydeligere føringer for barnehagens ansvar for å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging i utviklingen av norsk som andrespråk Tydeligere føringer for barnehagens arbeid med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering. Tydeligere føringer for tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte Høringsinstansene inviteres til å uttale seg om hele eller deler av forslaget, men departementet ber særlig om høringsinstansene vurdere hvorvidt 1. forslaget til ny rammeplan fungerer som et tydeligere styringsdokument 2. forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet 3. forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat 4. hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell Byrådets kommentarer og høringsinnspill Byrådet vil i det følgende kommentere noen av de konkrete endringene som departementet trekker fram i forslag til ny rammeplan knyttet til de fire spørsmålstillingene som kunnskapsdepartementet reiser. Byrådet vil også kommentere dersom det noe en savner eller som utdypes mer. 1.Byrådet mener at forslag til ny rammeplanen framstår som er et godt styringsdokument, fordi rammeplanen er blitt mer konkret og tydelig i forhold til rettigheter og plikter. Byrådet mener at den er et godt utgangspunkt for veiledning og tilsyn med barnehagene. Ansvar og roller har fått et eget kapittel i 7
rammeplanen der ledelsesrollene er blitt tydeligere. Rammeplanen tydeliggjør det juridiske ansvaret eier har i forhold til kvalitet i barnehagen og det forutsettes videre at eier vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring. Kapitlet stiller også tydelige krav til styrer og pedagogisk leder. Rammeplanen bruker pedagogisk leder, og ikke barnehagelærer, uti fra et ønske om å fremheve den særskilte funksjonen som pedagogisk leder har, som er noe annet enn profesjonskompetanse og som vil være uavhengig av organisering i den enkelte barnehage. Rammeplanen legger opp til mindre grad av frivillighet og bruk av skjønn, og inneholder mer må/skal; («personalet skal»). Byrådets kommentarer: Bruk av mindre skjønn og mer bruk av må/skal kan være positivt i forhold til å hindre store ulikheter i barnehagenes kvalitet og for å synliggjøre at alle som arbeider i barnehagen har et felles mål. Samtidig stiller byrådet seg spørrende til om balansen mellom dette og den pedagogiske metodefriheten ivaretas godt nok. Kompetente og trygge ansatte er en forutsetning for barnehagetilbud av god kvalitet. Barnehagen er dynamisk, og pedagogene må også ha frihet til å bruke skjønn i hverdagen. Pedagogenes handlingsrom må derfor ikke begrenses for mye. I kapitlet Ansvar og roller definerer kunnskapsdepartementet hva som tilligger hhv. eier, styrer og pedagogisk leder. Når departementet nevner disse eksplisitt, mener byrådet at det her også bør nevnes hva som forventes av det øvrige personalet (barnehagelærer, assistenter og barne- og ungdomsarbeider), og på den måten anerkjenne at alle som arbeider i barnehagen sammen skal bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen. Under kapitlet Ansvar og roller står det at barnehageeier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Byrådet mener det bør utdypes mer hva som ligger i dette og på hvilke områder det er rom for skjønn. Rammeplanen kan med fordel bruke mer av fagspråket som benyttes i barnehagesektoren. 2.Byrådet mener rammeplanen er velegnet som arbeidsdokument for barnehagepersonale, fordi den forplikter barnehagepersonalet ved at det er formulert mål for personalets arbeid med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. Det ligger også tydelige føringer på hva personalet i barnehagen skal gjøre for å oppnå målsettingene under hvert tema, for å sikre et likeverdig barnehagetilbud. Byrådet synes det er positivt at rammeplanen har fått et eget kapittel om barnehagens arbeidsmåter, som spesifiserer nærmere hvordan barnehages personale skal arbeide på en måte som best mulig ivaretar barnas behov; arbeide variert og tilpasset enkeltbarn, samt gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materiell og fysisk miljø legge til rette for at barna opplever utfordring og progresjon i barnehagens innhold. Kunnskapsdepartementets intensjon er at den nye rammeplanen skal ta høyde for endringer og den utvikling som har vært i barnehagesektoren over tid; med flere små barn i barnehage, flere minoritetsspråklige barm, flere barn som mangler tilstrekkelig norskkunnskaper og flere barn som ikke opplever et trygt og inkluderende miljø. Rammeplanen er skrevet for alle barn; det vil si at alt som omtales i planen skal kunne tilpasses alle barn. Byrådets kommentarer: Kunnskapsdepartementet hevder at forslag til rammeplan er blitt tydeligere og bedre tilpasset de yngste barnas behov. Rammeplanens intensjon er at alt som omtales i planen skal kunne tilpasses alle barn og i teksten skilles det ikke mellom store og små barn. Byrådet vil kommentere at rammeplanen bare nevner at de yngste barna kan ha særskilte behov i kapitlet om overganger, der de yngste barnas behov for en trygg og god start i barnehagen beskrives. Byrådet mener ordet tilknytting bør tas inn i dette punktet; og i den forbindelse at det er barnehagepersonalets oppgave å se det enkelte barnet, møte det med varme og forståelse og skape et inkluderende miljø i 8
barnehagen som fremmer denne tilknytningen. Det er de voksnes ansvar at barn får anledning til å bli trygg og føle tilhørighet. Rammeplanen tar høyde for å være tydeligere i forhold til å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging. Byrådet vil påpeke at mange minoritetsspråklige barn begynner seint i barnehagen, og dermed vil få et kortere løp i barnehagen. Også i forhold til progresjon; at barnehagen skal arbeide på en variert måte og for å gi barn opplevelse av framgang, vil dette slå ulikt ut for barn som går hele barnehageløpet og de som bare går ett/få år i barnehage. Rammeplanen problematiserer ikke dette. Rammeplanen tar også høyde for tydeligere føringer for barnehagens arbeid med å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Byrådet mener det bør framkomme en definisjon på hva mobbing er for barn i barnehage. Begrepet krenkelser bør også utdypes. Med bakgrunn i NOU 2015:2 Å høre til (Djupedalsutvalget) sin omtale av barnefattigdom og utenforskap, og det sterke fokuset som KS har hatt på dette i den senere tid, så bør rammeplanen ta inn noe om barnehagens arbeid med å forebygge utenforskap. Utenforskap betegner mennesker eller grupper som står på utsiden av fellesskapet og som har et begrenset sosialt nettverk. Rammeplanen bør derfor adressere utfordringene med utenforskap, og knytte det til det arbeidet som gjøres i barnehagen. Barnehagen har her et særlig ansvar for å fange opp sårbare barn og barn i risiko mens de er i førskolealder gjennom tidlig innsats og tverrfaglig arbeid. Byrådet savner at rammeplanen drøfter barnehagenes syn på kjønn, kjønnsroller og barns utvikling av kjønnsidentitet. Disse begrepene er ikke nevnt i rammeplanen, og den reflekterer heller ikke over om kjønn er bestemmende for det innholdet barnehagene velger, for eksempel innenfor lek. Byrådet viser til at dette ble inngående drøftet i eget temahefte fra kunnskapsdepartementet i 2006, som peker på sammenhengen mellom fokuset på gutter i barnehagen, atferdsproblemer og «dropout» i skolen. Det er viktig med mannlige rollemodeller i barnehagen, og rammeplanen bør si noe om betydningen av (flere) mannlige barnehagelærere, både rekruttere og beholde. Implementering av rammeplanen vil kreve tid og ressurser. De sterke forpliktelsene for barnehagens personale vil også få konsekvenser i forhold til bemanning, både når det gjelder voksentetthet og pedagogtetthet. Forholdet mellom tilskudd, kommunenes styringsrett over ikkekommunale barnehager, bemanning og pedagogtetthet må adresseres i den anledning. Økt bemanning må følges opp med statlige ressurser. Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet varslet at det i løpet av våren vil bli sendt på høring forslag om bemanningsnorm i barnehagene, med ambisjon om at denne skal tre i kraft innen 2020. Byrådet i Bergen har i sin politiske plattform at en ønsker å innføre en ny bemanningsnorm for å sikre god voksentetthet i barnehagene. En vil arbeide for at minst halvparten av de ansatte i barnehagene skal være pedagoger, øke andelen fagarbeidere og ikke minst øke andelen mannlige barnehagelærere. Byrådet vil kommentere at siden barnehagenes årsplan er det arbeidsredskapet barnehagens personale bruker for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning, bør rammeplanen være mer konkret og mindre vid i forhold til omtale av hva årsplanen skal være. Byrådet ber kunnskapsdepartementet vurdere å ta inn igjen at «Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon», slik det står i gjeldende rammeplan. 9
Gjeldende rammeplan vektlegger at barnehagen normalt ikke skal vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier, og byrådet mener det må framkomme at ny rammeplan er på samme linje. 3. Byrådet mener rammeplanen framstår som forpliktende for barnehagenes helhetlige oppdrag/samfunnsoppdrag slik det framkommer i barnehagelovens 1 og 2 («i samarbeid og forståelse med hjemmet å ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» m.v.) og også i forhold til å skulle ivareta alle barn. Videre synes byrådet at det er positivt at rammeplanen slår fast at barn som trenger ekstra støtte skal integreres i det ordinære barnehagetilbudet. Byrådet kommentarer: Departementet har hatt en målsetting om å fjerne unødig tekst i rammeplanen, men siden rammeplanen er en forskrift til barnehageloven og skal utlede loven, mener byrådet at rammeplanen bør starte med å omhandle samfunnsmandatet og herunder ta inn formålsparagrafen i sin helhet (barnehageloven 1). Uten dettet vil det «brede samfunnsmandatet» bli mer utydelig i rammeplanen. I tillegg bør det i teksten henvises til sentrale lovparagrafer der rammeplanen er en utdyping av lovtekst. Formålsparagrafen fra 2010 er konkretisert i rammeplanens verdigrunnlag, der tema som demokrati, mangfold, likeverd, bærekraftig utvikling og helse er tydeliggjort. I forslag til ny rammeplan innføres en ny verdi; Livsmestring og helse. Dette er positivt, men byrådet stiller spørsmål ved om dette er en grunnleggende verdi på linje med de øvrige verdiene, eller om det hører inn under fagområdene. Når det gjelder overgangen mellom barnehage skole mener byrådet at det er viktig å kunne forplikte private barnehageeiere å delta i de ordninger og systemer som er utviklet for bedre å ivareta denne overgangen for det enkelte barn. Byrådet mener i tillegg at det bør stilles sterkere krav til samarbeidsplikt også fra skolenes side i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole. 4.Rammeplanen tar høyde for å være et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet og det vil være et paradoks om det er behov for omfattende veiledningsmateriell. Likevel kan det være behov for noe støttemateriell: Barnehagens arbeid med digital praksis er et fagområde i rask endring, og det kan derfor være behov for veiledningsmateriell her (f.eks. knyttet til kildekritikk, personvern mv.). Siden mat er nytt under fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse kan det være behov for noe veiledningsmateriell på dette temaet. Teknologi er også nytt tema under ett av fagområdene, og det kan være behov for noe veiledningsmateriell i forhold til det. 10