Rammeverk for en markedsplan for Drøbak

12. august 2015 Rammeverk for en markedsplan for Drøbak Utarbeidet av Frogn Næringsråd August 2015 1

12. august 2015 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag - Rammeverk for en markedsplan for Drøbak... 4 1. Frogn kommune etablerer et kommunalt foretak innen utløpet av 2015 for å samle alle leverandørene til produkt Drøbak.... 5 2. Organisasjonen skal være i aktiv driftsfase innen første termin 2016.... 5 2. Organisering av arbeidet... 6 2.1. Vårt mandat... 6 2.2. Avgrensninger... 6 2.3. Samarbeidspartnere og dialog... 6 2.4. Referansegruppe... 6 2.5. Eksterne bidragsytere... 7 3. Markedet og Drøbak... 7 3.1. Innledning... 7 3.1.1. Landsomfattende besøk og kjennskaps-undersøkelse... 7 3.1.2. Undersøkelse blant Frogns befolkning... 10 3.2. Våre egne aktørers syn på Drøbak et lokalt perspektiv... 12 3.2.1. Frogn Kommune... 12 3.2.2. Byen Vår og lokale initiativ... 13 3.2.3. FNR s referansegruppe.... 13 3.3 Sammendrag - SWOT analyse... 14 4. Vurdering og analyse av markedsføringstiltak... 15 4.1. En nødvendig forutsetning Frogn Kommune må gå foran og etablere et forpliktende samarbeid med de øvrige aktører!... 15 4.2. Markedsføring av Drøbak... 16 4.2.1. Destinasjonsutvikling... 16 4.2.2. Destinasjonsmarkedsføring... 17 4.3. Betraktninger om kommunikasjon... 18 5. Føringer for tiltak på kort sikt... 20 5.1. Koordinerende enhet... 20 5.2. Julehuset... 22 5.3. Gjensidig nytte av kombinasjonen Drøbak Oscarsborg... 22 5.4. Etablere et koordinert samarbeid mellom AMFI Drøbak City og Drøbak Sentrum.... 23 5.5. Utnytte Frogns hemmelige attraksjoner... 24 5.6. Etablere samarbeid med andre aktører i og utenfor Frogn... 24 5.7. Nytt bade-anlegg på Seiersten... 25 2

12. august 2015 5.9. Akvariet i Drøbak... 26 5.10. Aktivitetsoversikt årshjul... 26 5.11. Sist, men ikke minst:... 26 6. Anbefalinger - Retninger for konkrete tiltak og tidsplan... 27 1. Etablere et kommunalt foretak innen utløpet av 2015.... 27 2. Organisasjonen skal være i aktiv driftsfase innen første termin i 2016... 27 3. Den første driftsfasen, - med et strålende utgangspunkt... 28 3

12. august 2015 1. Sammendrag - Rammeverk for en markedsplan for Drøbak Bakgrunn Frogn Næringsråd (FNR) har arbeidet for å bedre organisering, samordning og planarbeid for markedsføring av vår kommune. Overfor Kommunestyret i Frogn foreslo vi at det i samarbeid med FNR ble utarbeidet en markedsplan med forslag til visjoner, målsettinger, strategier og konkrete tiltak med tilhørende budsjetter, herunder samarbeids-former med andre organisasjoner og næringslivet for øvrig. FNR s utgangspunkt var en kostnadsramme på ca. 800.000 der Frogn Kommune deltok med 50 % av budsjettet. Kommunestyret i Frogn har sluttet seg til hovedtankene bak dette, men bevilgningen ble redusert til kr 200.000,-. Støtten fra andre ble også redusert, slik at totalbudsjettet inkludert en egen bevilgning fra FNR, ble på totalt kr 240.000. Planens ambisjonsnivå måtte således reduseres noe, men det følgende gir etter vår oppfatning et godt beslutningsgrunnlag for det videre, konkrete arbeid. Vi har derfor ikke lagt ned ressurser på å beskrive forhold som er godt kjent fra andre kilder (befolkning, befolkningsutvikling og lignende). På bakgrunn av den usikkerhet som er knyttet til fremtidige kommunestrukturer, har vi primært tatt utgangspunkt i destinasjonen Drøbak. Drøbak har et fremragende utgangspunkt! For å få et solid og objektivt bakgrunnsmateriale, har FNR fått gjennomført to undersøkelser: Landsrepresentativ kjennskapsundersøkelse blant 1.000 personer via Ipsos MMI Undersøkelse i Frogn blant 400 personer av Norfakta. I forhold til de fleste andre byer i Norge, har Drøbak et usedvanlig godt utgangspunkt. Drøbak er god kjent: Hele 80 % har et i hovedsak positivt inntrykk av Drøbak Mange har vært her (50 %) Vi er bedre enn vårt gode rykte. De som har vært i Drøbak har et enda bedre inntrykk enn de som ikke har vært her. På spørsmålet om Hva forbinder du først og fremst med Drøbak, fremkommer følgende: Sol, sommer og sjø, jul og nisse, idyll og koselige trehus. Også Oscarsborg og Blücher er viktige faktorer. Innbyggerne i Frogn har også svart på hvilke tilbud de benytter på hjemstedet sitt, og hva de er mest stolt over. Best ut kommer tre offentlige ansvarsområder : 1. Drøbak sentrum og den unike bebyggelsen 2. Oscarsborg med tilhørende historie 3. Badeparken/strendene. 4

12. august 2015 Basert på det foranstående, er følgende hovedkonklusjon åpenbar: Sett inn tilstrekkelige midler for å bevare og vedlikeholde de tre juvelene i Drøbaks krone, og benytt dette som et fellesgrunnlag i all markedsføring (aktivitet). Disse tre unike attraksjonene danner et solid grunnlag for, og understreker betydningen av, samarbeid mellom det private næringsliv og kommune/offentlige myndigheter. I tillegg må det sies at med unntak av Oscarsborg, så handler dette også i stor grad om mennesker. Mennesker som trives i byen, mellom og i husene og ikke minst på strender og svaberg Hvordan har Frogn utnyttet dette hittil, veien fremover og et rammeverk Det synes å være en utbredt oppfatning av følgende (forbedringer og/eller mangler): Det er behov for å skape en omforent visjon og overordnet plan for videreutvikling av Drøbak. Planen bør være en konseptuell plattform, som kan samle bred enighet Det er behov for å skape enighet om en felles markedsføringsfane Koordinering kan forbedres med sikte på felles innsats blant aktørene (et felles årshjul / kalender) Etablering av best practise /idebank/ressurssenter Organisering, økonomi og midler (ressurser) er mangelfull Behov for å styrke infrastruktur, adkomst, info, parkering Tydeliggjøre og utvikle de mange u-utnyttede muligheter som ligger i vår tid og nye generasjoners behov. Det er ingen overraskelse at Drøbak i seg selv er en merkevare. Et interessant funn gjennom begge undersøkelser er at merkevaren vår scorer høyt på kjennskap mens den kommer betydelig dårligere ut på kunnskap, dvs faktakunnskap om de tilbud og muligheter som finnes i vårt lokalsamfunn. Skal vi trygge og forsterke merkevarens posisjon må vi tydeliggjøre og øke kunnskapen om hva merkevaren inneholder. Det er et felles ansvar for alle som har det minste snev av hjemstedsstolthet. Dette gjelder uansett om vi arbeider i privat eller offentlig sektor, er politikere eller kritikere, sitter på skolebenken eller på en benk i parken. Utfordringene og de ovenstående forhold vil bli nærmere analysert og kommentert i rapporten (se pkt 4 og 5). Anbefalinger Frogn næringsråd anbefaler at: 1. Frogn kommune etablerer et kommunalt foretak innen utløpet av 2015 for å samle alle leverandørene til produkt Drøbak. 2. Organisasjonen skal være i aktiv driftsfase innen første termin 2016. 3. Ved å samle det vi har, og deretter samle oss om hva vi kan gjøre i et årsperspektiv har Drøbak et strålende utgangspunkt for å lykkes i den første driftsfasen. 5

12. august 2015 2. Organisering av arbeidet 2.1. Vårt mandat FNR skal gjennomføre en markedsanalyse som skal danne grunnlag for å utarbeide et rammeverk for en markedsplan for å videreutvikle Drøbak og Frogn. Markedsanalysen skal: Gi en helhetlig oversikt over faktorer som påvirker markedsutvikling og kultursatsning i Frogn kommune Skissere mulige tiltak som bidrar til å profilere Drøbak som trehusby, kultur-, bade- og ferieby. Skissen skal omfatte tiltak på både kort og lang sikt i tråd med kommuneplanens tidsperspektiver. Det skal legges vekt på å utarbeide en omforent og samlet kommunikasjons-/ verdiplattform i dialog og samarbeid med alle aktører. 2.2. Avgrensninger Markedsanalysen fokuserer på Drøbak fremfor Frogn pga pågående diskusjoner om kommunesammenslåinger Analysen og faktagrunnlag gjentar i minst mulig grad informasjon som er tilgjengelig på internett, i offisielle dokumenter og tidligere utredninger. I den grad det er nødvendig blir det henvist til slik informasjon. 2.3. Samarbeidspartnere og dialog FNR understreker at for å sikre at prosjektets anbefalinger er relevante og gjennomførbare er det viktig at prosjektet har en legitimitet blant de viktigste aktørene. Dette omfatter Frogn Kommune og de 8 grupperingen FNR samarbeider med gjennom referansegruppen. Næringsrådet har lagt vekt på å gjennomføre periodiske møter med/be om kommentarer fra referansegruppen og eventuelle andre aktører for å sikre innspill og forankring fra disse. 2.4. Referansegruppe FNR har etablert en egen referansegruppe blant næringsrådets medlemmer. Det er i denne sammenheng lagt spesiell vekt på å forankre synspunktene fra aktører som er spesielt engasjert i turisme og markedsføring av Drøbak. Referansegruppe som består av: Eva Johansen (Julehuset) Tony Eide (Reenskaug og Oscarsborg hotell) Anne Felberg (Kulturaktørene på Oscarsborg) Monica Schau (Drøbak Byforening) Marius Vodrup og Klaus Bareksten (Drøbak Akvarium) Jorun Henriksen (Bygdekvinnene i Frogn) 6

12. august 2015 Cesilie Tanderø (Drøbak Kunstnerforum) Ragnar Sørlie (AMFI Drøbak City). 2.5. Eksterne bidragsytere Som det vil fremgå senere, er det benyttet eksterne bidragsytere utover personer og medlemmer i Frogn Næringsråd. Disse er IPSOS MMI Nordfakta MI PRO. De to førstnevnte har gjennomført feltarbeidet ved to undersøkelser, mens MI Pro har bistått med software for analyser og rapporter. 3. Markedet og Drøbak 3.1. Innledning Det finnes mange kilder, tall og data om Frogn og Drøbak. Noe fra offentlig, ubestridelig statistikk, noe fra undersøkelser, noe fra bedrifters egne tellinger, og sist, men ikke minst, - mye synsing som har resultert i enkeltvise tiltak som ikke alltid er koordinert med andre aktørers tiltak. Et positivt, godt eksempel er imidlertid Julehuset og dets aktiviteter der det i første rekke ikke er satset på ordinær, betalt markedsføring, men på gratis PR. Julehusets innsats gjennom tidene har resultert i at Julehuset (og nissen) er en av bærebjelkene for Drøbaks positive renommé. Vi har i det følgende lagt vekt på å fremskaffe et så objektivt og riktig bilde som mulig av Drøbak, og således engasjert eksterne markedsforskningsbyråer, samtidig som vi har innhentet synspunkt fra sentrale, kommersielle aktører og fra Frogn Kommune. 3.1.1. Landsomfattende besøk og kjennskaps-undersøkelse Via Ipsos MMI, stilte Frogn Næringsråd to spørsmål om Drøbak: Spørsmål 1: Har du noen gang vært i Drøbak? Spørsmål 2: Hva forbinder du først og fremst med Drøbak? Begge spørsmål ble stilt via telefon til et landsomfattende utvalg på1008 personer. Spørsmål 1: Besøk i Drøbak. 56 % oppga at de hadde vært på besøk i Drøbak. Besøksandelen stiger jevnt med alder Besøksandelen synker med økende bopelsavstand til Drøbak 7

12. august 2015 Besøksandelen er jevn på inntekt, men høyere for gruppen 1 mill pluss. (Båt og seilbåtsegmentet?) Besøksandelen stiger jevnt med høyere utdannelse. Det mest interessante er andelen som har vært i Drøbak. At over halvparten av utvalget sier at de har besøkt Drøbak, synes som et veldig høyt tall. At denne er stigende med alder (mulighet over tid), og synkende med økende avstand fra Oslo, er nok naturlig. Spørsmål 2: Hva man først og fremst forbinder med Drøbak Dette spørsmålet ble stilt til alle, uansett om man hadde besøkt Drøbak eller ei. Det mest overraskende var faktisk det lave antallet som ikke kunne si noe om Drøbak, - gruppen vet ikke var kun på 22 %. Dette betyr at hele 78 % kunne gi et svar. Svarene er notert ordrett, og deretter gruppert, først ved å samle identiske svar, og deretter tolke svarene inn i et antall grupper. En av de mest interessante observasjonene, er fraværet av negative utsagn. Det finnes knapt et eneste slikt utsagn fra noen av de 1008 intervjuede. Det er to interessante måter å betrakte tall materialet: 1. Rangering blant alle 2. Forskjeller mellom oppfatning om Drøbak blant de som vært i Drøbak, og de som ikke har vært der. Den generelle rangering viser følgende bilde: Julenissen/Julehuset 19 % Sjø- og båtliv 16 % Sommer, sol og ferie 14 % Drøbaksundet 10 % Senkning av Blücher/krigen 8 % Koselig, idyllisk 7 % Et lite sted/småby 7 % Oslofjorden 6 % Oscarsborg festning 5 % 8 % Noen av forholdene kan ha innbyrdes opprinnelse. (Ferie, sol, båt, sommer, sjøliv). Det samme kan gjelde koselig, idyllisk, et lite sted, småby. Det mest bemerkelsesverdige er Oscarsborg s lave plassering. Man får imidlertid et bedre bilde når man deler materialet på besøkt/ikke besøkt Drøbak. Den nedenstående oversikt viser et «markedskart» for Drøbak. Dette viser de relative størrelser som gruppene: Besøkt Drøbak og Har en oppfatning 8

12. august 2015 Har besøkt Drøbak Spesielle inntrykk som er signifikant høyere enn blant totalen: 1. Julehuset/Nissen 2. Sjø og båtliv 3. Sol/sommer 4. Koselig/Idyllisk 5. Oscarsborg Festning 6. Fint/vakkert 7. Arkitektur/bygninger Har ikke besøkt Drøbak Spesielle inntrykk > 5 %: 1. Julehuset 2. Sjø og båtliv 3. Drøbaksundet 4. Blücher 5. Sommer/Sol Ikke svar/vet ikke Ikke svar/vet ikke Starter man med å se på hva Drøbak oppfattes som blant de som ikke har vært der, er fremdeles Julehuset, sol og sommer, Drøbaksundet og Blücher høyt oppe. Nesten 40 % har ingen mening. Ser man på de som har besøkt Drøbak, kommer fremdeles Julehuset, sjø, båtliv og sommer høyt opp. Men nå materialiseres 2 andre faktorer høyt oppe: Koselig, idyllisk, fint, vakkert, arkitektur, bygninger Oscarsborg. Dette er to forhold som nesten ikke nevnes blant de som ikke har vært i Drøbak, og som utvilsomt representerer det største «overraskelsespotensialet» sammen med de øvrige utsagn i det grønneste feltet i markedskartet. Utifra det foranstående fremsettes forsøksvis følgende hovedteser: 1. De som besøker Drøbak blir positivt overrasket, og oppdager nye ting 2. Det største potensialet i Norge er gjenbesøk blant de som har vært her 3. Mens Julehuset, sol, båt og sommer er velkjent, er småhusidyllen, stemningen, idyllen samt Oscarsborg, underkommunisert blant de som ikke har besøkt Drøbak. For øvrig henvises det til tabellene i vedlagte tabellsett. 9

12. august 2015 3.1.2. Undersøkelse blant Frogns befolkning Denne undersøkelsen ble gjennomført blant 400 personer i Frogn, og ble opprinnelig lagt opp veldig bredt med spørsmål om kommunerelaterte arbeidssted, arbeidsreiser, handlevaner, valg av dagligvareforretninger i Frogn, og i hvilken grad man benyttet seg av Frogns egne tilbud på kultur og fritid. Dersom lignende undersøkelser var blitt foretatt i f.eks. Ås, Vestby, Nesodden. Ski og Oppegård, ville man ha fått en kartlegging av de aktuelle Follo s kommuner relasjoner med hensyn til arbeid og handel, noe som ville ha gitt et godt underlag for vurdering av aktuelle kommunesammenslåinger. Av budsjettmessige grunner måtte denne imidlertid reduseres både med hensyn til antall og innhold. Det anbefales imidlertid sterkt at et slikt sett av undersøkelser gjennomføres. (Frogn Næringsråd kan koordinere et slikt arbeid til en pris rundt 95.000 pr. kommune og med ca 600 intervjus i hver kommune. Utkast til spørreskjema for Frogn er gjengitt i vedlegg 1). Ved den gjennomførte undersøkelse, ble det fokusert på to hovedområder: 1. Grad av bruk av forskjellige forhold i Drøbak 2. Hva er man mest stolt over. Når det gjelder det første spørsmålet, fremkom følgende, rangert på ofte : Forhold Ofte Aldri Utfordringer Drøbak Sentrum/Gamle Drøbak 79 1 Badeparken 52 7 Gått tur i Frognmarka 46 15 Vært på treningsstudio 30 50 Vært på restaurant i Drøbak 28 6 Drøbak Gjestehavn 24 15 Frogn Rådhus 11 29 Oscarsborg Festning 11 16 Vært på kunstgalleri 10 38 Drøbak Kirke 9 23 Follo museum 8 44 Akvariet i Drøbak 7 35 Gårdsbutikk 6 49 Frogn Kirke 6 40 Julehuset 3 27 Tabellen gir på den ene side en oversikt over hvilke steder man ofte oppsøker, men samtidig også en oversikt over potensialet på de samme stedene. Spørsmål omhandler hva man er mest stolt over i Drøbak. Spørsmålet ble stillet åpent, dvs. at respondentenes uhjulpede svar ble notert. I første rekke er det meget bra/oppsiktsvekkende at det var kun 11 % som ikke kunne trekke frem noe spesielt som de var stolt over. Flere personer svarte mer enn en ting, slik at antall svar er i gjennomsnitt ca. 1,5 pr. respondent. Legg merke til at spørsmålet gjelder hva man er mest stolt over, slik at man ikke må tolke lave tall negativt. 10

12. august 2015 Hovedresultatet gir følgende bilde: Mest stolt over: % Drøbak Sentrum/Gamle Drøbak/trehusene 31 Badeparken/strendene 17 Oscarsborg/Festningen 12 Flott beliggenhet, mark, natur 10 Sjø, fjord og båtliv 6 Frognmarka 5 Bra kommune å bo i. 4 Kulturmangfoldet 3 Skiløyper/DFI s skigruppe 2 Miljøet og menneskene 2 Mange andre svar 1% eller mindre 15 Ingen ting/vet ikke/kan ikke svare 11 Dette kan vi nå sammenligne med den norske befolkning for øvrig, fordelt på de som har besøkt Drøbak, og de som ikke har besøkt Drøbak: Frogns befolkning Har besøkt Drøbak Aldri besøkt Drøbak 1. Gamle/Drøbak Sentrum 1. Julehuset/Nissen 1. Julehuset 2. Badeparken/strendene 2. Sjø- og båtliv 2. Sjø-og båtliv 3. Oscarsborg/Festningen 3. Sol- og sommer 3. Drøbaksundet 4. Beliggenhet, fjord og 4. Koselig/idyllisk 4. Blucher mark 5. Sjø og båtliv 5. Oscarsborg 5. Sol og sommer Ved undersøkelser der respondentene avgir svar på åpne spørsmål, benytter respondenten egne ord. Det vil derved bli forskjeller i svarene som ofte ikke gjenspeiler reelle forskjeller. Det kan vel derfor ikke utelukkes at man i f. eks Drøbak Sentrum/Gamle Drøbak, legger noe av det samme som koselig/idyllisk. Basert på det foranstående, kan vi fylle ut første kvadrant av SWOT som følger: Primære Styrker: 1. Godt kjent i Norge for Julehuset, Trehusbebyggelse, Oscarsborg, nærhet til fjorden; 2. Mange andre attraksjoner 3. Positive opplevelser blant besøkende 4. Stolte innbyggere 5. Mangfold (handel, kunst, kultur og natur) 11

12. august 2015 3.2. Våre egne aktørers syn på Drøbak et lokalt perspektiv 3.2.1. Frogn Kommune Frogn Kommunes hovedsyn er sammenfattet i Kommuneplanen for 2013 2025. Markedsføringen av Frogn er i første rekke behandlet under kapitlet om Næringsutvikling, der det overordnede mål beskrives som: Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby 1. I det samme kapitel fremsettes en rekke mål, hvorav de følgende er primært markedsføringsrelatert: Liv i sentrum med et godt tilbud av handel og service Bevaring av det kulturhistoriske miljøet gjennom bruk Gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv Kulturhistorisk identitet gir utviklingsretning. Det følgende er et utdrag av Kommuneplanens kommentarer: Gamle Drøbak er registrert som del av nasjonale kulturhistoriske bymiljøer i Norge (NBregistret) fordi det er en av de viktigste trehusbyene i Oslofjordområdet. Drøbak var på 1700-tallet stedet som hadde flest registrerte seilskuter i Norge. For vel hundre år siden utviklet byen seg til en viktig ferie- og badeby med en rekke badeanlegg i Badeparken. Kunstnere og forfattere slo seg ned i Drøbak. Forsvaret har en flere hundre år lang historie i Drøbak, med Oscarsborg som det mest sentrale elementet i forsvarsverkene. Frogn har også noen av landets mest produktive jordbruksarealer og et aktivt landbruk. Froen gård er et fredet gårdsanlegg. Drøbak har mange muligheter til å etablere nye funksjoner ved å bygge videre på den unike kyst- og kulturhistorien. Det er viktig å ikke fokusere på begrensninger, men være bevisst på at Kulturminner kan skape verdier og moderne virksomheter i den gamle bebyggelsen og legge grunnlag for næringsutvikling, turisme og vekst. 2 Og kanskje aller viktigst og mest lovende; - om samordning og samarbeid heter det i Kommuneplanen: For å lykkes i næringslivssatsningen er det nødvendig med et positivt samarbeid mellom lokale næringslivsaktører, offentlige aktører og næringslivet for øvrig i regionen for å spille hverandre gode. Frogn kommune skal derfor støtte tiltak som bidrar til å gjøre Drøbak mer kjent og profilert som trehusby, kultur-, badeog ferieby, og til en forsterket næringslivssatsing i Drøbak og Frogn. 3 1 Kommuneplan for Frogn 2013 2025, kapittel 5.4. Næringsutvikling, Overordnet mål (side 28) 2 Kapittel 5.4, Kulturhistorisk identitet gir utviklingsretning (side 28) 3 Kapittel 5.4, Samordning og samarbeid (side 30). 12

12. august 2015 3.2.2. Byen Vår og lokale initiativ Frogn Næringsråd har deltatt i en serie av arrangementer (Liv og røre, Byen vår) for å bidra til og konkretisere hvilke tilbud som eksisterer i byen vår, og hvilke tilbud som bør videreutvikles og fokuseres på. Arrangementene har blitt gjennomført i samarbeid med en rekke andre aktører, herunder både politikere og planleggere fra Frogn kommune, samt andre interesse-, kunst- og næringsorganisasjoner. Arrangementene har blitt gjennomført som åpne folkemøter i Drøbak kino, som arbeidsgrupper og som workshops med representanter fra både politiske partier og næringsliv. Hensikten med disse arrangementene har vært å finne hovedtrekk ved byen vår som vi kan enes om er verdt å videreutvikle, samt å foreta et tankeløft for å vurdere og enes om de muligheter Drøbak har og som kan videreutvikles for å berike, utvikle og samle oss som bor her. Kort sagt, å enes om hvordan vi vil at det skal være i Drøbak. En rekke av de synspunkt/ideer som foreløpig er fremkommet, er gjengitt og inntatt under punkt 4.2.2. 3.2.3. FNR s referansegruppe. FNR s referanse gruppe består av medlemmer med sentrale næringsinteresser i å øke antall besøkende til Drøbak. Enighet om at Drøbak har mye positivt og få negative særtrekk. De positive elementer er mye av det samme som har fremkommet tidligere, - på den negative siden er det først og fremst mangelen på samarbeid og koordinering. Det hersker enighet om at den overordnede utfordring er å etablere et godt samarbeid med Frogn Kommune, og oppnå et godt samarbeid aktørene i mellom. Det gjøres altfor mange ting enkeltvis og ukoordinert. Noen ønsker er bl.a.: Profilhåndbok, felles logo, nedlastbare filer Bildebank Kunnskapsbank, markedsdata, brosjyrer, markedsdata Etablere samarbeid med f.eks Visit Oslo, NHO reiseliv Felles hovedbudskap som kan utnyttes enkeltvis Felles markedsføring av Drøbak Oscarsborg er et kulturelt fyrtårn; - utnytte dette bedre. Dette er eksempler på oppgaver som best kan løses i en felles organisasjon, og ikke enkeltvis. Dagens primære marked er fremdeles de nære kunder. De som bor her, de som bor i nabokommuner og dagsturister. Det er påkrevet å skaffe oss bedre fakta på besøkende som kommer fra øvrige deler av landet og fra utlandet. 13

12. august 2015 3.3 Sammendrag - SWOT analyse Drøbak har et meget godt utgangspunkt, både hva angår de primære styrker og de primære muligheter. Basert på det foranstående materiale, både fra markedsundersøkelser og lokale grupperinger, hersker det stor enighet om de fleste forhold som gjengitt i den nedenstående SWOT: Primære Styrker: 1. Godt kjent i Norge for Julehuset, Trehusbebyggelse, Oscarsborg, nærhet til fjorden 2. Mange, andre attraksjoner 3. Positive opplevelser blant besøkende 4. Stolte innbyggere 5. Mangfold (handel, kunst, kultur og natur) 6. Marked på 1,5 millioner innen en radius på 40 km Primære Muligheter 1. Rette opp svakheter 2. Drøbaks hemmelige attraksjoner 3. Etablere/samarbeide med andre aktører (klyngefordeler) 4. Oslo, Visit Oslo 5. Oscarsborg, Tusenfryd osv. 6. Utnytte nye former for turister ( sosial og aktive turister) 7. Bedre kommunikasjon 8. Svømmehalls effekt Primære Svakheter 1. Manglende omforent visjon 2. Manglende markedsføring 3. Uorganisert markedskommunikasjon 4. Ikke dimensjonert for betydelig vekst 5. Tid-/Beslutningsprosess i offentlige organer 6. Mye uenighet og langvarig krangling 7. Forvitringstendenser, mangelfullt vedlikehold. Primære Trusler 1. Konkurranse fra andre destinasjoner (f.eks Sommerbyer/Julehus mm) 2. Kommunikasjoner, reduksjon av tilgjengelighet (kjør utenom) 3. Innovasjon, utvikling og verdiskapning stopper opp/stagnerer. Aktørene kan gå lei. 14

12. august 2015 4. Vurdering og analyse av markedsføringstiltak 4.1. En nødvendig forutsetning Frogn Kommune må gå foran og etablere et forpliktende samarbeid med de øvrige aktører! Alle parter understreker behovet for, - og mangelen på, - et felles koordinerende organ for markedsaktiviteter. Skal vi lykkes med å tydeliggjøre og forsterke merkevaren Drøbak er det en nødvendig forutsetning for det videre arbeid at det må etableres et koordinerende organ for markedsføring og markedsaktiviteter. Uten at vi på dette tidspunkt skal skissere en konkret organisasjonsløsning, kan det pekes på følgende hovedmomenter som understreker at dette er en oppgave som må initieres og ledes av Frogn Kommune: 1. De tre bærebjelkene for Drøbaks er vårt felleseie: Den gamle trehusbebyggelsen, Oscarsborg og Badeparken med nærheten til fjorden. Det ligger implisitt i dette at Frogn Kommune sammen med Oscarsborg må ta et hovedansvar for den generelle markedsføringen av dette. 2. Frogn Kommune har også ansvaret for forvaltningen av verneplan, badepark, båthavner og åpning mot fjorden. En god skjøtselsplan fra Frogn Kommune er et viktig bidrag i markedsføringen av Drøbak, og opplevelsen ved å besøke byen. 3. Frogn Kommune er også i dag den desidert største aktøren, og er de om bruker flest midler på dette. Kommunen bruker anslagsvis 5 mill nkr pr. år i markedsorienterte aktiviteter 4. Dette faktum tilsier også at Frogn Kommune må aksle ledertrøyen i etableringen av et koordinerende organ. Sammenholdt med de øvrige aktørene vil kommunen ha et ledende forvaltnings- og ressursstyringsansvar. 4. Frogn Kommune er i dag deltaker i en rekke etablerte strukturer som både direkte og indirekte berører markedsaktiviteter. Også dette tilsier at Frogn Kommune må være initiativtaker til et nytt, koordinerende organ. Det er en grunnleggende forutsetning at alle bidragsytere til det samlede produkt bidrar på en definert og forpliktende måte. En optimal løsning vil være å danne en organisasjon med Frogn kommune som viktig bidragsyter og finansiell ryggrad og med lokale bedrifter og tilbydere av aktiviteter og tjenester som også er inne i eierskapet, og med reell mulighet til medbestemmelse. En slik organisasjon må forankres bredt, også i Kommunestyret i Frogn. Det har ingen hensikt å utvikle noe som helst uten å sikre ressurser til aktiviteten og påse at det blir etablert en reell gjennomføringsevne med kontinuitet og utholdenhet. Drøbak har et fantastisk utgangspunkt; - et nærmarked på ca 1,5 millioner personer som befinner seg kun maks. 50 minutter unna, har et høyt kjennskap, men også et betydelig potensial ved bedre markedsføring, koordinering av tiltak og destinasjonsutvikling. 4 Grovt anslag fra Frogn kommune, administrasjonen. 15

12. august 2015 4.2. Markedsføring av Drøbak Det er to viktige aspekter ved en markedsplan for Drøbak: 1. Destinasjonsutvikling 2. Destinasjons markedsføring. 4.2.1. Destinasjonsutvikling Som det er påvist i det foranstående, er det en bred enighet og stolthet over hva Drøbak i dag inneholder og representerer. Dette betyr imidlertid ikke at man kan slå seg til ro med dagens situasjon. Det kreves velfunderte og omforente planer for fortsatt vedlikehold og utvikling. Det vil føre for langt å detaljere noe av dette, og det vil dessuten ligge utenfor denne analysens mandat. Men det skal pekes på de følgende fem hovedpunkter der de tre først er fundert i Drøbaks primære styrker: 1. By- og Verneplan, spesielt den gamle trehusbebyggelsen. Arbeidet med ny verneplan var godt i gang, men mandatet ble endret/utvidet etter to års arbeid. Byplan ble inkludert. Arbeidet er nå fortsatt. Vern er viktig; - for å sitere Leon Eide på et frokostmøte i Frogn Næringsråd: Verneforeningen i Drøbak er nok de som har gjort mest for turisme de siste 30 årene. Bevaring og integrering av verneområdet med næringsformål og det omkringliggende byrom er fortsatt Frogns viktigste utfordring. Imidlertid, det er viktig å verne samtidig som vi unngår at Drøbak sentrum forvitrer og hindrer videreutvikling. 2. Plan for Badeparken. Arbeidet er i gang, men går sakte. Dette er en unik perle med hensyn til beliggenhet, fjordkontakt, strender med nærhet til sentrum, praktfull utsikt til fjorden og Oscarsborg, gallerier, scene, minnesmerker m.m. Det er behov for en tiltaksplan både mht skjøtsel og videreutvikling/bruk. (Scene og amfi, terrasse/servering, aktiviteter mm). 3. Drøbak mot fjorden. Her mangler det en helhetsplan som tar for seg Drøbaks sjøside og dets kommunikasjon med fjorden. Det tenkes i første på hele området (i Drøbak) fra Lehmanns Brygge og nord til Husvik/Gylte. Her i inngår en lang rekke elementer som hittil er blitt behandlet enkeltvis og isolert, uten at de er satt inn i en større sammenheng. (Mens Sjøtorget dessverre er et godt eksempel på forfall og ubesluttsomhet, er Båthavna og Drøbak Båtforenings innsats et eksempel på det motsatte, også på et offentlig-privat samarbeid/dugnad og forståelse). 4. Adkomst, trafikk- og parkeringsplan. Det er mange usikre faktorer rundt dette spørsmålet. Mulige nye kommunekonstellasjoner, kollektiv løsninger mellom nabo kommuner og andre, fortetning langs etablerte trafikkårer osv. Daglig handel, som er nødvendig for at vi skal ha handel og diverse forretningsvirksomhet i sentrum er fullstendig avhengig av nær korttidsparkering og parkering for kunder/gjester som skal være hele dagen. Det anbefales at det tenkes helhet. Parkeringstilbudet må struktureres - inklusive innfarts-, utfartsparkering samt parkering for så vel beboere, som for de som arbeider i sentrum, og alle de besøkende vi satser på å få til Drøbak. 16

12. august 2015 5. Plan: En motor for videre utvikling av Drøbak som destinasjon. Ved siden av den gamle bebyggelse og de naturgitte omgivelser og deres utnyttelse, er det kulturmangfoldet, forretningene, aktivitetene som har forsterket Drøbaks identitet og sjel. Vi har så mye fra rare butikker, via kunst og kultur til sjarme og varme at vi kunne markedsføre oss som alt fra Badeby, via Juleby til Sørlandsby, Bluesby, Operaby, Ytringsfrihets by, Festningsby osv. osv. Det er dette overveldende mangfold som beriker oss som hjemsted, og som kan gjøre at vi ser mulighetene til å samle kreftene, entusiasmen og begeistringen. 6. Aktivitet og den sosiale turisten. Drøbak som by og Frogn som kommune har en uant mulighet i å skape aktiviteter for så vel lokal befolkning som tilreisende fra nær og fjern tuftet på våre naturlige forutsetninger; land og vann. Dagens turisme handler i stadig mindre grad om å vise frem; de vil delta, oppdage, gjøre og dele opplevelsen. Dele med andre der og da, men enda viktigere i sine sosiale nettverk. Den sosiale turisten planlegger sin reise og sine opplevelser ved å reise på nettet først. Om vi ikke er der og kan tilby tilrettelagte aktiviteter, kommer de ikke. 4.2.2. Destinasjonsmarkedsføring Vår markedsundersøkelse har vist tall om kjennskap som er de færreste merkevarer forunt. Drøbak er en merkevare i seg selv. Det til tross for at det er påfallende grunn kunnskap om hva varen egentlig inneholder utover sol, sjø, sommer, båtliv og selvfølgelig julenissen. Vi bør imidlertid være våkne for den positivitet som disse elementene utstråler. Det er jo ikke mer vi ønsker enn sol, sommer og en julenisse - som gir oss alt vi ønsker oss. Og når så noen kommer oppdager de at Drøbak og Frogn er så mye mer! Vi har så mye interessant å tilby at vi må bli flinkere til å tydeliggjøre og fortelle det. Fra diskusjonene i gruppen Byen Vår hitsettes en del av de tanker som har gjort seg gjeldende: På den positive siden er det enighet om at vi er gode på skole, verneplan, sommeropplevelser, kultur (men tilbudene må imidlertid koordineres bedre), helse, historie (Oscarsborg - trehus vern), kulturaktiviteter (- kulturmangfold kunstnerby), jul og julenisse/julehus, sjønært og maritimt miljø (badeby), kunnskap (engasjement frivillighet), nærhet til Oslo, innsatsvilje av næringsdrivende i sentrum (nisjeforretninger) og mangfold. På den negative siden er Drøbak preget av at mange driver nedsnakk fremfor oppsnakk, vi sitter på hver vår tue og motarbeider hverandre fremfor å fremme hverandres aktiviteter. Det er også enighet om at vi er mindre gode på service og koordinering mellom ulike aktiviteter. I tillegg er det i Drøbak mangelfull informasjon om pågående og planlagte aktiviteter, og mange av våre aktiviteter og tilbud fremstår som uplanlagte med liten fokus på helhetlig tilbud til kundene. Vi trenger en felles visjon og felles strategi, vi må samarbeide på en helhetlig måte og vi må etablere felles møtearenaer. Videre trenger en bevisstgjøring om og videreutvikling av det vi har (Badeparken juleaktiviteter - Akvariet og Biologen Minnesmerke), vi må bruke de steder vi har og de opplevelser vi gir (Drøbak sentrum biblioteket nisjebutikkene kinoen 17

12. august 2015 kunst- og kulturtilbudene Avistegnernes hus - styrke handelen i sentrum), og vi må bli flinkere til å gjennomføre våre ideer. I tillegg må vi bedre og gjennomføre en felles markedsføring (forbedre Visit Drøbak - kart for turister - felles åpningstider), samarbeide om å skaffe penger til aktiviteter (mer ressurser til kultur), og politikerne må definere hva de vil (ut i fra innbyggernes ideer/prosjekter må struktureres i gode planer - respekt for saker som er besluttet). Det er også uttrykt stor enighet om at vi må bedre samarbeid Oslo-/Follo-regionen og Drøbak, bedre busstilbud og kommunikasjon og samle/distribuere informasjon på en effektiv måte. Det er også enighet om at for å kunne lykkes med å videreutvikle Drøbak på en positiv måte trenger vi en område-/reguleringsplan for sentrum og tilstøtende områder, en markedsplan med visjon (samordnet markedsføring), en bedret informasjonsutveksling mellom lokale aktører og politisk nivå, forsterke Drøbaks profil (felles grafisk profil), merkevarebygging og utvikling rundt etablert aktivitet (operaby galleri-by - bok-byen kulturby badeby (havbad og varmbad, Badeparken) akvarieby - ytringsfrihetens by - noen som står for mer liv og røre) samt å videreutvikle bondens marked og blomstermarked/matmarked og uteaktiviteter. Vi bør utarbeide og markedsføre dag programmer for turister, samarbeide i regionen for å kunne benytte omliggende attraksjoner og utvikle generelle møteplasser for å løfte samfunnsdebatten ( Det filosofiske bakeri - fortellerbakeriet ). I tillegg trenger Drøbak ett eller to store hotell, bedre parkering (el-sykler ifm innfartsparkering - billigere transport til Oscarsborg), matebuss - båttilbud for turister fra Oslo - gratis båtforbindelse til Oscarsborg, to nye stillinger i kommunen (næringslivssekretær og destinasjonsutvikler - styrke turistinformasjonen) og flere arbeidsplasser (styrt utvikling mot fagmiljøer) - designhubs kontorfellesskap/kollektiv. 4.3. Betraktninger om kommunikasjon Det første vi må finne et felles svar på er: Hvorfor ønsker vi at noen skal komme til Drøbak? Hvem er disse noen og hva er deres hensikt med å komme hit? Det er maktpåliggende at disse interesseområdene er sammenfallende. Dersom det produktet vi er mest opptatt av å selge ikke er sammenfallende med det kundene har lyst til å kjøpe, så blir det ingen handel. Vi må derfor søke å bli omforent om hva vi i felleskap tilbyr. Har vi egentlig kultur? Vi snakker ofte om betydningen av å bygge, fremme og vise kultur. Like viktig er det å ha en Kommunekultur slik er vi som bor her. I Sarpsborg sier de Nøtter nte i grell motsetning til i Fredrikstad der alt årnær sæ. I Stavanger sa man før i tiden: Eg e fra Stavanger, gjør det noge? I dag sier man: Eg e fra Stavanger, va de noge? Hva sier vi i Drøbak og Frogn? For ikke å si; hva sier de som kommer hit på besøk? Kanskje sier de ikke så mye. Kanskje de bare tar en pause fra en travel hverdag og koser seg. Så kanskje er det vi skal si til hverandre? At vi skal kose oss litt. Og sørge for at andre også gjør det. Slik at både de som er her og de som har vært her sier: -I Drøbak var det sannelig koselig. Det er denne kosen, sjarmen og idyllen, som sammen med en inkluderende åpen og velkommende væremåte, kan danne grunnlaget for vår personlighet. 18

12. august 2015 Vi vet at personlighet er blant de mest ettertraktede verdier i salg og markedsføring. Så kanskje skal det ikke mer til, enn at vi som bor her, litt oftere viser hverandre gleden over å være en del av en slik unik attraksjon (tre faktisk). Da blir produkt-presentasjonen sammenfallende med produktet vi vil at folk skal kjøpe. Snakke samme sak Det er denne personligheten som danner grunnlaget for det omdømme vi må legge til grunn for å styrke Merkevaren. I det arbeidet, for å styrke profil og omdømme, må vi snakke samme sak i flere kanaler i visshet om at vi kommuniserer samme budskapsinnhold. Vi må ikke si det samme alle sammen, men vi må, gjennom å vite hva vi skal være for hverandre og andre, forsterke hverandre i måten vi fremmer våre egne interesser i en helhet. Alt snakker Når budskapsinnhold og verdisettet for hva vi skal være sammen er på plass har vi fundamentet for det som kan bli en felles grafisk profil. Det er mange fordeler og muligheter ved å samles under et felles visuelt uttrykk, forutsatt at det er operativt, praktisk og økonomisk gjennomførbart både i stor og liten skala, og i små og store formater. Og slikt har vi blant verdens flinkest fagfolk i egen bygd til å ta seg av. Involvering, eierskap og stolthet Ved å samle aktivitetstilbudet og de kvalitative verdiene som er grunnleggende for hva vi skal være for hverandre kan vi begynne organiseringen av ulike aktiviteter for å kommunisere våre tilbud. Herunder er vår egen befolkning den fundamentalt viktigste målgruppa. Ikke minst fordi de må betros den begeistrende oppgaven av å være våre viktigste omdømmebærere. Påvirkning og kommunikasjonstiltak gjennom møter, aktiviteter, kurs, magasin og sosiale media. Ikke da kun for å fortelle hva vi skal gjøre, men å benytte den viktige muligheten til be om innspill for å skape delaktighet og eierskap. Tilsvarende må skreddersys også for politikere og ansatte i Frogn kommune, samt for de ulike næringsdrivende, lag, foreninger og organisasjoner. Det bør opprettes en Markedspool for å sikre et økonomisk fundament, sammen med en kommunal enhet som favner markedsføring, næringsutvikling og turisme/destinasjonsutvikling med to årsverk og tilliggende budsjett for å iverksette tiltak. Dette leder frem til bærebjelken i hele arbeidet som gir basis for våre anbefalinger sammen med delkonklusjonene i SWOT analysen som er vist i pkt 3.3 og pkt 5 nedenfor. De momentene som vektlegges må forsterkes og markedsføres Vi må bevare, markedsføre og videreutvikle de positive elementene vi er stolte av Vi bør bygge på det vi har Vi må gjennomføre en analyse av hvilke butikker vi trenger i sentrum og se om det finnes kombinasjoner av konseptuell sesongdrift som kan deles (Pop Up Shop) Vi bør antyde hvilke ressurser vi ser for oss for å oppnå ønsker utvikling (ref. de ca 5 mill nkr som Frogn kommune bruker på dette i dag.) 19

12. august 2015 5. Føringer for tiltak på kort sikt I første rekke må dette være å gripe den primære muligheten, hvilket vil si å angripe de primære svakheter. Primære Muligheter 1. Rette opp svakheter 2. Drøbaks hemmelige attraksjoner 3. Etablere/samarbeide med andre aktører (klyngefordeler) 4. Oslo, Visit Oslo 5. Oscarsborg, Tusenfryd osv. 6. Utnytte nye former for turister ( sosial og aktive turister) 7. Bedre kommunikasjon 8. Svømmehalls effekt Primære Svakheter 1. Manglende omforent visjon 2. Manglende markedsføring 3. Uorganisert markedskommunikasjon 4. Ikke dimensjonert for betydelig vekst 5. Tid-/Beslutningsprosess i offentlige organer 6. Mye uenighet og langvarig krangling 7. Forvitringstendenser, mangelfullt vedlikehold. 5.1. Koordinerende enhet Som tidligere fastslått, er det en nødvendig forutsetning at det etableres en enhet med ansvar for å koordinere markedstiltak samt pågående og planlagte aktiviteter innen turisme, kunst og kultur, næring m.m. Man har tidligere alternative løsninger for opprettelse av en slik enhet. I sak 10/1863 (arkiv) konkluderte Rådmannen som følger: I denne saken har rådmannen, som en oppfølging av kommuneplanen og et vedtak i handlingsprogrammet 2010-2013, gjort en samlet av kommunens ressurser innenfor reiseliv, turisme og næring. Rådmannen har spesielt vurdert rollefordeling mellom kommune og næringsliv når det gjelder reiseliv og turisme, og har i denne sammenhengen konkludert med at Frogn kommune, i tillegg til å ha et hovedansvar for både infrastruktur og byskjøtsel, også bør ta et hovedansvar for turistinformasjonstjenesten. Samtidig utløper kommunens delfinansiering av Frogn næringsråd ved årsskiftet. Rådmannens forslag er å knytte reiselivog turisme sammen i en felles organisasjon, og at dette skjer innenfor rammene av en ny organisasjon, et aksjeselskap, som mottar en årlig generell driftsstøtte. 20

12. august 2015 Ved behandlingen i Kommunestyret 11. april 2011, ble det vedtatt at det ikke etableres en ny turist- og næringslivsorganisasjon i Frogn kommune på det nåværende tidspunkt. Innen 1.1.2013 foretas det en ny vurdering av spørsmålet. En slik ny vurdering er ikke igangsatt. Saksfremlegget i 2010/11 har mange gode beskrivelser og fornuftige synspunkt som har fortsatt har gyldighet. Forslaget om å opprette et aksjeselskap der kommersielle aktører og andre interessenter i Frogn tegnet aksjene, - og der Frogn Kommune skulle gi et årlig beløp i driftstøtte, - var etter vårt skjønn ikke tilpasset den spesielle næringsstruktur man har i Frogn. Næringslivet i Frogn er karakterisert med at det er svært få aktører med størrelse av betydning som har primær interesse i reiseliv og turisme. På den annen side er det stort antall mindre enheter som ønsker et høyere besøk i Drøbak. Felles for disse er imidlertid at det er knapphet på ressurser, både økonomisk og kapasitetsmessig. Det er derfor vanskelig å se for seg at et aksjeselskap som var eiet av næringslivet selv, vil kunne bli noe særlig slagkraftig, selv med en årlig støtte fra Frogn Kommune. Lovligheten av en årlig støtte til et privat aksjeselskap, er vel ikke helt avklart. Saksfremleggets konklusjon om at Frogn kommune, i tillegg til å ha et hovedansvar for både infrastruktur og byskjøtsel, også må ta et hovedansvar for turistinformasjonstjenesten, slutter vi oss til. Som det er redegjort for tidligere, er hovedutfordringen det manglende samarbeid mellom aktørene. Dette tilsier at Frogn Kommune selv må ta ansvaret for å etablere en enhet som legger til rette for tett samarbeid med de øvrige aktørene. Det kan tenkes flere modeller for en organisering av en slik enhet, alt i fra en ny etat innen Frogn Kommune; et kommunalt foretak eller et rent aksjeselskap der Frogn Kommune forutsettes å eie majoriteten av aksjene. Det antas at en intern enhet i Frogn Kommune neppe kan samarbeide på et formelt grunnlag med eksterne aktører, ikke minst på grunn av ansvarsforholdet overfor Kommunestyret. Et aksjeselskap representerer en løsning med full økonomiske frihet, også i forhold til Kommunestyret. Et kommunalt foretak kan imidlertid synes som en aktuell løsning, der driften tilpasses årlige økonomiske rammer fra Kommunestyret, samtidig som det åpnes for et økonomisk og styringsmessig samspill med andre aktører. På bakgrunn av at Frogn Kommune bør ta hovedansvaret for destinasjonsutviklingen av Drøbak, må det være opp til Frogn Kommune selv å finne den mest hensiktsmessige løsningen. Et avgjørende punkt er at løsningen gir en plattform og en arena for et formelt samarbeid mellom Frogn Kommune og de øvrige aktørene hva angår tiltak, koordinering og økonomi. Organisering og implementering av en løsning som skissert ovenfor bør etter FNRs vurdering være operasjonalisert ila første halvdel av 2016. Drøbak som merkevare en generell, omforent kommunikasjonsplattform Den koordinerende enhet må etablere en generell kommunikasjons plattform, og besitte tilstrekkelige ressurser til å markedsføre Drøbak på et generelt grunnlag basert på de muligheter 21

12. august 2015 som kommer best ut. Slik situasjonen er pr dd vil Julehuset og tre offentlige ansvarsområder som beskrevet nedenfor være sentrale aktører i merkevaren Drøbak: 1. Drøbak sentrum og den unike bebyggelsen 2. Oscarsborg med tilhørende historie 3. Samlet - Badeparken/strendene/fjorden/sol og sommer 4. Julehuset. Internettportal Drøbak på nett En koordinerende enhet må umiddelbart sikre Drøbak på nett, og få kontroll på nettstedet Visit Drøbak. Denne websiden er den mest besøkte for Frogn og Drøbak. Begrepet Visit X er velkjent, og det bør primært viderebygges på dette. Visit Drøbak er privat eiet, og vil ved tilførsel av flere ressurser ha et stort potensial. 5.2. Julehuset Julehuset og aktivitetene rundt jul og nissen er det som flest i Norge forbinder med Drøbak. Dette er også det området som i SWOT-analysen fremtrer som den største eksterne trusselen. Man ser en fremvekst av norske konkurrenter på jule-området; - Egersund, Bergen, Røros, Numedal, Rollag ved siden av den store internasjonale konkurrenten, den finske byen Rovaniemi. Ettersom Kommunestyret i Frogn har vedtatt at julenissen bor i Frogn, og hensett til hva Julehuset har bidratt til for markedsføringen av Drøbak, er det en selvfølge at Frogn Kommune samarbeider med og støtter opp omkring de generelle aktiviteter Julehuset (for eksempel dekning av porto for å kunne besvare brev til julenissen), og bygger på de erfaringer og kontakter de besitter med hensyn til markedsføring. 5.3. Gjensidig nytte av kombinasjonen Drøbak Oscarsborg Det er betydelige synergieffekter ved nytte aktivitetene i Drøbak og på Oscarsborg nærmere sammen. Oscarsborg og Kulturaktørene på Oscarsborg med OscarsborgOperaen er definert som et kulturelt fyrtårn, - det samme skal Drøbak være. 22

12. august 2015 Ved å samle markedsaktiviteter for to så tydelige merkevarer er sannsynligheten for å bli dobbelt så sterke, overveiende sannsynlig. Det finnes et samlebegrep som assosierer Oscarsborg ved Drøbak, og motsatt. En viktig forutsetning, er et lett tilgjengelig og rimelig transportsystem til Oscarsborg. (I Sverige er det fri reise med båt på ferjesamband som inngår i riksveinettet. På samme måte burde det være mulig å få til noe lignende på strekningen Drøbak Oscarsborg, eventuelt et opplegg der billettprisen var samordnet med en adgangspris). Et eksempel på en slik samordning er et felles dagskort som gjaldt som både ferjebillett til Oscarsborg, svømmehall, akvariet, gallerier m fl, og som for eksempel ga rabatt på lunch/middag, redusert pris i gallerier og på kino i Drøbak osv. Et slikt felles dagskort kan legge grunnlaget for samordning av åpningstider mellom de ulike aktørene i Drøbak, og samtidig markedsføre flere aktiviteter. Med dette dagskortet Drøbakpasset kan rute 500 (541) bli rene turistbussen, for ikke å snakke om hva et minicruise til Drøbak kan avstedkomme. Også som inngangsport til aktivitet i hele Frogn. (Sopptur, bærtur, ørnesafari, kanefart og hugg-ditt-eget-juletre eller fisk juletorsken selv ). 5.4. Etablere et koordinert samarbeid mellom AMFI Drøbak City og Drøbak Sentrum. Det som er bra for Drøbak Sentrum, er bra for Drøbak City, og det som er bra for Drøbak Sentrum, øker også kundegrunnlaget til Drøbak City. Så enkelt er det. Dyrløkke området med Drøbak City og andre forretninger er en handelsmagnet i Frogn. Og et område som hindrer handelspendling til andre kommuner og som samtidig trekker folk fra andre kommuner til Frogn. Drøbak Sentrum inneholder et meget variert forretningsliv med alt fra ett-bords kafeér til spesialforretninger, service-forretninger, banker og Vinmonopol. Mang en besøkende har funnet sin egen nisjeforretninger. 23

12. august 2015 5.5. Utnytte Frogns hemmelige attraksjoner Drøbak er besunget og tiljublet i ulike kunst og kulturelle aktiviteter. Fra revyscener til TVprogram, fra Hamsuns Svermere, Krogh og Munch. Våre undersøkelser tyder på at en lang rekke av Frogns attraksjoner har et betydelig potensial for bedre kjennskap, og bedre utnyttelse som drahjelp, ikke bare for besøkende utenfra, men også for Frogns innbyggere. Dette kan bidra til å redusere sesongeffekten (hode- og skuldereffekten). Eksempel på noen av våre mange, fortsatt til dels noe hemmelige attraksjoner, er vist nedenfor: Evighetsmaskinen Modelljernbanen Follo Museum Seiersten Skanse Batteriene på Kopås Veisving batteriet Avistegnernes hus Alle kunstgalleriene Alle Restaurantene Julenissens Postkontor Frognmarka, skiløyper. Golfbanen Bondens marked, maisåker Bringebærlandet Bygdeforretninger, - f.eks. Lykkelig på Haver Reke- og fiskesalg i Båthavna Akvariet Ridesenteret Båt- og seilforeninger Stiene Biologen Osv, osv. En forutsetning er samling om informasjon, og spredning av denne. En koordinerende enhet vil være en forutsetning for å lykkes. 5.6. Etablere samarbeid med andre aktører i og utenfor Frogn Det er viktig å videreutvikle et godt lokalt og et regionalt samarbeid og en strategi for hvordan vi kan samarbeide med andre aktører i vår region. Spesielt viktig vil det være å sikre samarbeid med de kommersielle reiselivs- og overnattingsstedene i området: - i første rekke Reenskaug og Oscarsborg Hotel og Spa. Reenskaug er nå medlem av De Historiske Hoteller hvilket vil være et vesentlig bidrag til den generelle markedsføringen av Drøbak. Det er en lang rekke samarbeidspartnere: Involvere lokale lag, organisasjoner og foreninger Gårdsbutikker, kunstnere, gallerister, produsenter og tilbydere av aktivitet, varer og tjenester Innovasjon Norge NHO Reiseliv 24

12. august 2015 Visit Oslo - Turistnæringen i Oslo - cruiseopplegg med turer Tusenfryd Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Universitetet i Oslo (Biologen). Etter FNRs vurdering ville en felles koordinerende enhet kunne etablere gode samarbeidsavtaler mellom lokale og regionale aktører. Imidlertid, drift av avtalene bør ivaretas av den enkelte aktør for å sikre at den enkelte er aktivt med i justeringer av tilbud, og at den enkelte aktør ivaretar egne interesser og drift. 5.7. Nytt bade-anlegg på Seiersten Den prosjekterte svømmehall på Seiersten forventes å stå ferdig i løpet av to år. Etter planene kan det forventes et årlig besøk på rundt 200.000 pr. år, anslagsvis halvparten fra andre steder enn Frogn, i hovedsak fra nabokommuner. Et slikt besøksantall vil konkurrere med dagens antall besøkende til Oscarsborg. Denne muligheten må utnyttes positivt. En gjennomarbeidet forretningsplan er en forutsetning for dette, og samhandling med andre må koordineres. Som nevnt tidligere kan et konsept basert på dagskort som gir adgang til flere attraksjoner bidra til å øke antall besøkende til flere av våre destinasjoner. 5.8. Utnytte nye former for turister ( sosial og aktive turister) Administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, understreket i sitt foredrag for Frogn Næringsråd 22. januar 2015 at dagens turister bruker alle digitale hjelpemidler for selv å kunne planlegge ferie- og opplevelsesmål (Norge er verdensledende på smart-telefon tetthet og bruk av dette som verktøy). Av dette følger det klart at også vi her i Drøbak må legge vekt på å markedsføre våre tilbud på internett. Devold understrekte videre at vertskapet må legge vekt på kundetilfredshet og markedsverdi, og at vi må legge vekt på vertskapsrollen, guiding og service for å kunne betjene våre kunder. Drøbak har i denne sammenheng unike fortrinn, vi kan markedsføre vårt nærmiljø på flere sansenivå (hav, tang, sjøluft, sunnhet, unik trehusbebyggelse, historie med mer). 25