KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

Transkript

1 KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør i BEDRIFTSKOMPETANSE VINN AS

2 VI MÅ SETTE PRIS PÅ KULTUREN

3 Mitt utgangspunkt: Kultur er en lovpålagt oppgave, og det offentlige har ansvar for å skape rammer for at et mangfold av kulturelle og kunstneriske uttrykk skapes og formidles. Markedet er for lite til at det alene kan regulere seg frem til et nødvendig mangfold Et samfunn trenger et mangfold av kultur. Bla fordi: Kultur skaper stedsattraktivitet Kultur fremmer mangfold Mangfold fremmer økonomisk vekst. (Toleranse, heterogenitet, kreativitet)

4 Samfunnet trenger et kulturelt mangfold for utvikling og økonomisk vekst Derfor er det et samfunnsanliggende skape de gode arenaene for kulturelt mangfold Kulturhusene er en viktig kommunalt og kulturpolitisk redskap Kommunene og fylkeskommunene har i dag stor frihet til å gjøre egne kulturpolitiske prioriteringer Hvordan sikre at Kulturhusene får ivaretatt sin oppgave som kulturpolitisk redskap i et regime der størstedelen av kommunalbudsjettet er bundet opp i oppgaver innen helse og undervisning?

5 ET NYTTEPERSPEKTIV PÅ KULTUREN

6 Gjør kunsten nytte? Mer nytte enn alle dødens fornuftige nytter, er formen som føler, er bildet som ser, er tonen som lytter Andre Bjerke

7 Hammerfest Vadsø Landsdekkene selskap med tyngdepunkt i nord 45 rådgivere, som er spesialister på sitt fagområde Solid og variert bransjeerfaring Tromsø Narvik Bodø Mo i Rana Trondheim Bredt sammensatt kompetansemiljø Bergen Stavanger Oslo

8 Oppdrag innen kultursektoren: Ringvirkningsanalyser Prosjektsøknader Strategiutvikling Markedsplaner Etableringer Salg og vertskap Utredninger Lederrekruttering Nye kulturelle arenaer, møteplasser

9 Ringvirkningsanalyser: I forbindelse med større kulturarrangement involveres mange ulike kompetansemiljøer og de direkte og indirekte ringvirkningene er mange. Det har vist seg svært nyttig for blant annet festivalarrangører å kunne dokumentere dette i forbindelse med støtte og økonomisk samarbeid med andre involverte næringer. Bedriftskompetanse VINN har gjennomført flere slike analyser og holder denne høsten på med ytterligere 5 tilsvarende målinger. Fra ringvirkningsanalyse Tromsø Internasjonale filmfestival 2006

10 KULTURHUSET

11 KULTURHUSET: Googler du Kulturhuset får du treff Kulturhuset er både et beskrivende begrep og et egennavn For publikum er Kulturhuset en arena for de store opplevelser

12 Men hva er et kulturhus? En bygningsmasse? Et sted artister leier seg inn når de er på turne? En (forvokst) kulturadministrasjon? Et sted der lokale utøvere kan presentere sine forestillinger for en billig penge? En arena forbeholdt kultureliten? Et pengesluk uten reell nytteverdi?

13 Et Kulturhus er: En profesjonell arena Arena både for profesjonelle og amatører, med profesjonell drift Et kompetansesenter Et lokalt kulturpolitisk verktøy En kulturell mangfoldsagent

14 Påstand: Det er generelt for liten kunnskap i befolkningen om hva et Kulturhus er, og spesielt hos politikerne som forvalter Kulturhusene er denne kunnskapsbristen kritisk Manglende kunnskap hemmer bruken av Kulturhusene som kulturpolitisk redskap for å sikre et kulturelt mangfold

15 Velkommen inn til en liten titt bak teppet!

16 KulturHuset i Tromsø ett case Et fyrtårn i kulturbyen Tromsø Kongen i kulturbyggkabalen

17 STATUS: Økt tilbudet til barn og unge ( barn i 2007) Flerkulturelt knutepunkt (et nasjonalt fyrtårn) Flere forestillinger (400 i 2007) Flere publikummere ( i 2007) Drift i balanse (August 2008)

18 STATUS: Innkjøpsstopp (siden 2005) Reduksjon i årsverk (5 de siste 3 år) Lån for vedlikehold av bygningsmasse Skjenn i kommunstyremøtene Kapitalkostnader og tidligere års underskudd Fokus på økonomi, økonomi, økonomi

19 Drevet fra skanse til skanse, med krav om å innfri (uklare kulturpolitiske) mål, med en drift i balanse samtidig som kapitalkostnader og tidligere års underskudd dekkes inn, parallelt med at kommunens tilskudd reduseres og vi skal ikke være i konkurranse med kommersielle aktører for det vil være konkurransevridende. PUH!

20 Hvorfor blir det slik? Manglende kunnskap om at kultur er en lovpålagt oppgave Kultur er vanskelig å konkretisere Det er krevende å fastsette effekten av kultur Kultur er et symbol på partiskillelinjer Et kommunalt og politisk eierskap gir ikke naturlig arena for dialog Arenaene må skapes det krever aktiv innsats fra eierne Eierskapet forvaltes ikke profesjonelt Selskapsform er ofte en tilleggsutfordring, KF og AS

21 HVA KAN KULTURHUSENE GJØRE?

22 Kulturhuset: Kulturhuset må tydeliggjøre hva som er egen kjernevirksomhet Kulturhuset må tydeliggjøre sin egen profil Kulturhuset må synliggjøre egen kompetanse Kulturhusets kompetanse må brukes til å gjøre eieren kompetent

23 Eierne: Eierne må ha et klart kulturmanifest basert på et samfunnsregnskap. Kultur er nyttig og samfunnsbehøvelig! I dialog med Kulturhuset må eierne fylle kulturmanifestet med et klart innhold DIALOGEN må gjennomføres på begges premisser Dialogen må resultere i en klar bestilling Innholdet må verdsettes i kroner og øre - DA SNAKKER VI OM ET KULTURLØFTE

24 Vi må verdsette kulturaktivitetene: Kulturhusene må synliggjøre kostnadene ved hvert enkelt arrangement Eierne må verdsette det enkelte arrangement Eierne må anerkjenne de samfunnsmessige effektene av kultur Kultur må anerkjennes som NYTTIG!

25 ET GJENSIDIG BYTTEFORHOLD, OG EN GJENSIDIG FORSTÅELSE AV KULTURENS VERDI

26 Konklusjon: Samfunnet trenger et kulturelt mangfold Det frie marked vil ikke regulere seg frem til et kulturelt mangfold Vi trenger Kulturhusene som kulturell mangfoldsagent For å ivareta oppgaven trenger Kulturhusene et klart mandat Mandatet må gjenspeile kulturens samfunnsmessige verdi

27 FOR Å SETTE PRIS PÅ KULTUREN MÅ VI SETTE PRIS PÅ KULTUREN

28 TAKK FOR MEG! Marianne Telle Tlf: /