UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgve vekt 25%, oppgve 2 vekt 25% og oppgve 3 vekt 5%. Sensorveiledning 3, obligtorisk oppgve H-7 Oppgve () Definer begrepene nettorelinvestering, driftsblnsen overfor utlndet (nettofinnsinvestering) og spring, og gjør rede for smmenhengen mellom dem. (b) (c) Diskuter om det lltid er gunstig for et lnd å h overskudd på driftsblnsen overfor utlndet. Finn ktuell sttistikk for nettorelinvestering og nettofinnsinvestering i Norge. () Nsjonlformuen inndeles i relkpitl og finnskpitl (eller fordringskpitl). Relkpitl er verdien v lle fysiske objekter som eksempelvis bygninger, mskiner, kokosboller og rødbrus. Finnskpitl er verdien v fordringsstørrelser som eksempelvis bnkinnskudd, ksjer, obligsjoner, norske kroner og vlut. Formuesbegrepet er ltså en beholdningsstørrelse. Dette vil si t vi måler verdien v ulike størrelser på et bestemt tidspunkt. Dersom vi ønsker å måle endringer i disse størrelsene over en tidsperiode, refererer vi til dette som strømningsstørrelser. Formue er ltså en beholdningsstørrelse, mens inntekt er en strømningsstørrelse. Anlogien til personlig økonomi er her direkte. Altså: Nsjonlformue = relkpitl + finnskpitl (beholdningsstørrelser) Endring i nsjonlformue = endring i relkpitl + endring i finnskpitl (strømningsstørrelser) I nsjonlregnskpet brukes det to begreper om endringer i lndets finnskpitl, nemlig () driftsblnsen overfor utlndet og (2) nettofinnsinvesteringer. Forskjellen på disse begrepene er v regnskpsteknisk krkter, og ikke særlig interessnt for prktiske formål, ettersom de fktiske tllstørrelsene nesten er identisk like store. I det følgende holder vi oss derfor til den første definisjonen, og lr ltså netto endringer i finnskpitlen være lik driftsblnsen.
Vi kller nå endringen i nsjonlformue i løpet v et år for spring ( S ), endringen i relkpitl for nettorelinvestering ( I + I D, der I er privt bruttorelinvestering, I er entlig bruttorelinvestering og D er kpitlslit), og endringen i finnskpitl for driftsblnsen (CA). Dermed hr vi S = ( I + I D) + CA. Merk t for en lukket økonomi, dvs. en økonomi helt uten økonomisk smkvem med utlndet, vil lle innenlndske fordringer utligne hverndre, slik nettofinnsinvesteringene blir identisk lik null. Dermed blir i et slikt tilfelle S = I+ I D. Vi er ofte mer interessert i å forklre endringer i sentrle mkroøkonomiske størrelser enn å måle formuen på et bestemt tidspunkt, og nettopp derfor er strømningsstørrelsene spring ( S ), nettorelinvestering ( I + I D ) og nettofinnsinvestering (CA) v større interesse enn de tilsvrende formuesstørrelsene lene. Det er også nturlig å definere spring som disponibel inntekt frtrukket konsum, det vil si S = R C C Hvordn henger dette smmen med definisjonen v spring gitt ved S = ( I + I D) + CA? NNP er definert som BNP frtrukket kpitlslit, det vil si NNP = BNP D. Innsetting v R = NNP + F gir d S = NNP + F C C Dermed hr vi t S = C + C + I + I + X Q D + F C C S = ( I + I D) + X Q + F Siden CA = X Q + F, hr vi d S = ( I + I D) + CA som nettopp er definisjonen v spring. Dette betyr t det er logisk smsvr mellom definisjonen v spring som summen v nettorelinvestering og driftsblnsen, og definisjonen v spring som disponibel inntekt frtrukket konsum. 2
(b) Det er ikke opplgt t det er ønskelig å h overskudd på driftsregnskpet. Illefll må dette være en dårlig ide hvis et slikt overskudd inntreffer hvert eneste år til evig tid. Det betyr jo bre t vi sender mer ut v lndet enn vi får tilbke, dvs. rene gvepkker til utlndet. Som Erik Grønn formulerer det er det importen vi lever v; ingen nsjon kn leve v å eksportere sin produksjon, ltså v å sende de vrene lnder produserer ut v lndet. Det mest behgelige ville derfor være om vi kunne h vedvrende underskudd på hndelsblnsen uten noensinne å gjøre opp for oss. Tr vi hensyn til t utenlndske låneopptk som følge v underskudd på driftsregnskpet (dessverre) før eller siden må tilbkebetles, vil dette redusere både fremtidige konsummuligheter og hndlefriheten i den økonomiske politikken. Det er ikke bre sldoen i seg selv på driftsblnsen som er v interesse, men også hvorfor denne er som den er. Eksempelvis foretok Norge på 7-tllet store låneopptk i utlndet for å finnsiere utbyggingen v oljevirksomheten på kontinentlsokkelen. Det er llmenn enighet om t dette vr svært fornuftige investeringer med vkstning lngt større enn de finnsrentene som måtte betles for låneopptkene. (c) Sttistisk sentrlbyrå (SSB) publiserer ktuell sttistikk for utviklingen i Norges nettorel- og nettofinnsinvesteringer. En oversikt over utviklingen i mkroøkonomiske hovedstørrelser fr nsjonlregnskpet finnes på nettdressen http://www.ssb.no/emner/9//nr/tb-.html Her finner vi t bruttorelinvesteringene for 24 (inklusive lgerendringer) vr på 347,9 mrd. NOK. Videre finner vi på http://www.ssb.no/emner/9//nr/bckup_25-2-5/tb_997-24_6.html t kpitlslitet for 24 vr på 232 mrd. NOK, slik t nettorelinvesteringene ltså vr på 5,9 mrd. NOK. På nettdressen http://www.ssb.no/emner/9/3/ur/ finnes en oppdtert oversikt over sentrle størrelser utenriksregnskpet og herunder nettofinnsinvesteringene, smt ktuelle kommentrer knyttet til utviklingen i størrelsene. En mer detljert oversikt gis i tbellen på nettdressen http://www.ssb.no/emner/9/3/ur/tb-.html, der vi blnt nnet ser t nettofinnsinvesteringene for de to første kvrtlene i 27 vr på 54,3 millirder NOK (summering v tllene nederst i de to siste kolonnene). Årlig sttistikk finnes på http://www.ssb.no/emner/9/3/ur/tb-drift-r.html, der vi ser t for 26 vr nettofinnsinvesteringene på 352,5 mrd. NOK. (Kilde: SSB, nedlstingstidspunkt:.9.27) Oppgve 2 Forklr kort hvordn Norges inntekter fr petroleumsvirksomheten hr betydning for Norges nsjonlformue slik den måles i nsjonlregnskpet, og kommenter kort eventuelle svkheter ved den måte dette beregnes på. Nettoformuen til en nsjon slik den måles i nsjonlregnskpet er summen v ikke-finnsiell kpitl (dvs relkpitl) og netto finnskpitl overfor utlndet (fordringer minus gjeld) 3
Verdien v petroleumsressursene på hvbunnen er derimot ikke med. Dette innebærer t nsjonlregnskpet ikke tr hensyn til t utvinning v olje innebærer reduksjon i petroleumsressursene på hvbunnen. Norges nsjonlformue øker dermed når vi sprer hovedprten v petroleumsinntektene som ksjer og obligsjoner i utlndet gjennom Sttens pensjonsfond. Økonomisk sett ville en fått et bedre bilde v nsjonlformuen om olje- og gssforekomstene vært inkludert i lndets relkpitl som nturkpitl, og utvinning v oljeog gss dermed ttt med som kpitlslit/reduksjon i relkpitlen. Dette gjøres ikke, dels på grunn v de store prinsipielle og prktiske problemer med verdsetting v olje og gssforekomster som relkpitl, og dels fordi nsjonlregnskpet i Norge følger internsjonle stndrder der dette ikke gjøres. Oppgve 3 Veiledning I denne oppgven er det ikke ment t du skl bruke tid på å forklre modellen utover det som blir spurt om i oppgven. Oppgve: T utgngspunkt i modellen () Y= C + I + G+ X Q, (2) C c c( Y T) = +, c >, < c <, (3) T = t + ty, < t < (4) Q=Y < < der Y er bruttonsjonlproduktet (BNP), C er privt konsum, I er privte relinvesteringer (vi ser bort fr kpitlslit), G er entlig kjøp v vrer og tjenester (som kn deles i entlig konsum C og entlige relinvesteringer I, slik t G = C + I ), X er eksporten, Q er importen, T er nettosktter (sktter og vgifter minus trygder og ndre overføringer), t er "skttestsen", t er sktter som er uvhengige v BNP. c, c og er prmetre som beskriver hvordn økonomien virker. Vi ntr t disse prmetrene hr kjente verdier. Myndighetenes virkemidler er G, t og t. De endogene vriblene er Y, C, T og Q. Modellen kn løses for Y, noe som gir (5) Y = ( c ct + I + G+ X) (i) (ii) Hv blir virkningen på BNP, lndets spring og den entlig budsjettblnsen v en reduksjon i husholdningenes spretilbøylighet, Δc >? Her og under skl du forklre de økonomiske meknismene. Ant t myndighetene vurderer tre ulike typer politikk som respons på endringen under (i). De tre politikklterntivene er ) stbilisering v BNP b) stbilisering v lndets spring c) stbilisering v den entlige budsjettblnsen 4
I lle tre lterntiver er myndighetenes virkemiddel entlige kjøp v vrer og tjenester, G. Vis hv myndighetene må gjøre i hvert enkelt tilfelle, og vis hv som vil skje med BNP. Kommenter kort fordeler og ulemper med de ulike politikklterntivene. Tr (5) på tilvekstform og får (6) Δ Y = Δ c > Her er brøken positiv og Δc >, slik t ΔY >. Redusert spretilbøylighet fører til økt BNP. Den økonomiske meknismen er som følger. Redusert spretilbøylighet innebærer t husholdningene øker sitt konsum, slik t etterspørselen rettet mot bedriftene øker. Bedriftene øker sin produksjon, dvs. BNP øker, noe som innebærer t husholdningenes inntekter øker. Når husholdningenes inntekter øker, så bruker de en del v inntektsøkningen til økt konsum, som igjen fører til økt produksjon (økt BNP) og økt inntekt., osv. Dette klles konsummultipliktoren. Effekten blir imidlertid dempet v t en del v inntektsøkningen går i økt sktt, slik t disponibel inntekt øker mindre, og ved t en del v etterspørselen rettes mot utenlndske bedrifter (økt import), noe som ikke innebærer økt produksjon og inntekt i hjemlndet. Lndets spring er i denne modellen (der vi ikke hr med renteinntekter og utgifter i forhold til utlndet, o.l, slik t nettofinnsinvestering dermed er lik hndelsblnsen) lik summen v relinvesteringene og hndelsblnsen. (7) S = I + I + X Q Her er I, I og X lle eksogene størrelser som ikke endres. Derimot er importen Q endogen, og den vil endres når c endres. Ved å sette (7) på endringsform, bruke t ΔQ = ΔY fr (4), og ersttte ΔY med uttrykket i (6) får vi (8) Δ S = Δ Q= Δ Y = Δ c < Lndets spring reduseres. Dette skyldes t økningen i BNP innbærer t importen øker, slik t hndelsblnsen svekkes, dvs. t nettofinnsinvesteringene blir lvere. Den entlige budsjettblnsen er B = T G. Her er nettoskttene T endogene, mens G er eksogen. Ved å sette uttrykket for B på endringsform, bruke t ΔT = tδy fr (3), og ersttte ΔY ved å bruke (6), får vi t (9) Δ B=Δ T = tδ Y = Δ c > Den entlige budsjettblnsen styrkes, fordi økt BNP innebærer økte sktteinntekter til det entlige. (ii) 5
) Stbilisering v BNP innebærer t myndighetene forsøker å oppnå t ΔY =. Vi setter (5) på endringsform, der vi tr med virkningen v endringen i spretilbøyligheten og endringen i entlige kjøp v vrer og tjenester, G. Vi får Δ = Δ +Δ = () Y ( c G) For t BNP skl stbiliseres må prentesen i () være lik null, noe som innebærer t Δc = - ΔG <. Dvs. t myndighetene må redusere entlige kjøp v vrer og tjenester med det smme beløp som konstntleddet i konsumfunksjonen økte med. b) Stbilisering v lndets spring innebærer t ΔS =. Her vhenger svret v om myndighetene endrer entlig konsum eller entlig investering, i og med t investeringene inkluderes i lndets spring. Det er enklest å se på hvert v tilfellene hver for seg, dvs. enten bre entlig konsum eller bre entlig investering. Dersom myndighetene bre endrer entlig konsum, finner vi ved å sette (7) på endringsform, bruke t ΔQ = ΔY fr (4), og sette inn for ΔY fr () (i () skl ΔG erstttes med hhv ΔC og ΔI ) Δ = Δ = Δ = Δ +Δ = () S Q Y ( c C ) For t lndets spring skl bli uendret ser vi t vi må h ΔY =, noe som krever t prentesen i det siste uttrykket er lik null, dvs. t Δc = - ΔC <. Dvs. t myndighetene må redusere entlig konsum med det smme beløp som konstntleddet i konsumfunksjonen økte med. D blir BNP stbilisert, og dermed blir importen og hndelsblnsen også stbilisert, slik t lndets spring blir stbilisert. I dette tilfellet blir dermed ΔY=, BNP blir stbilisert. Hvis myndighetene lterntivt bre bruker entlige investeringer, må vi t hensyn til t entlige investeringer også inngår direkte i lndets spring. Vi får vi (2) Δ S = ΔI Δ Q=ΔI ΔY =ΔI ( Δ c +Δ I ) = For å løse den siste likheten for ΔI, gnger vi med uttrykket i nevneren på begge sider v likhetstegnet, slik t vi kn forenkle venstresiden (på høyresiden blir det jo fortstt null) ( ) ΔI ( ) ( Δ c +Δ I ) = (3) ( ) ΔI ( Δ c +Δ I ) = ( c( t)) ΔI Δ c = ( c( t)) Δ I = Δc Δ I = Δ c > ( c( t)) 6
Dersom myndighetene vil stbilisere lndets spring ved å bruke entlig relinvesteringer, skl entlige relinvesteringer øke. Virkningen på BNP finner vi ved å bruke (), og sette inn for ΔI fr (3) (4) Δ Y = ( Δ c +Δ I ) = Δ c + Δc c( t) = + Δ c = Δc c( t) c( t) = Δ c > c( t) BNP øker. Hvis myndighetene stbiliserer lndets spring ved å bruke entlige investeringer vil dermed BNP øke. Dette skyldes t økningen i springen som skyldes økte relinvesteringer motsvres t redusert spring gjennom økt import. For t importen skl øke, må BNP også øke. I en besvrelse er det helt greit å se på entlig konsum og entlige investeringer hver for seg, som gjort over. For helhetens skyld vil vi imidlertid her også skrive opp de generelle uttrykkene. Dersom myndighetene øker både entlig konsum og entlige investeringer, blir økningen i Y gitt ved (5) Δ Y = ( Δ c +Δ I +ΔC ) Virkningen på springen S finner vi ved å sette (7) på endringsform, og sette inn for ΔQ og ΔY, som gir oss Δ =Δ Δ =Δ Δ =Δ Δ +Δ +Δ = (6) S I Q I Y I ( c I C ) Skl en løse videre, må en imidlertid fstsette hvor mye hver v ΔC og ΔI endres. c) Stbilisering v entlig budsjettblnse innebærer t ΔB = ΔT ΔG =. Vi bruker (5) på tilvekstform, og setter inn for (3), og får t Δ B=ΔT Δ G = tδy Δ G = Δ c +ΔG Δ G = (7) ( ) Vi gnger med -c(-t)+ på begge sider v likhetstegnet, løser for ΔG og får (i tredje linje bruker vi t t ( c(-t) ) = - ((-c)(-t)+)) 7
(8) t ( ) Δ c +ΔG Δ G = ( ) ( ) Δ ( + ) Δ = (( c)( t) ) G t c t Δ c +ΔG Δ G = t c ( c)( t) G + Δ = Δ t Δ G = Δ c > ( c)( t) For å stbilisere budsjettblnsen må G øke. Økningen i privt konsum gir økt BNP og økte sktteinntekter, og dette gir rom for å øke de entlige kjøp v vrer og tjenester. Virkningen på BNP blir (bruker (), og setter inn for ΔG fr (8)) (9) Δ Y = Δ c +ΔG ( ) t = Δ c+ Δc ( c)( t) t = + Δ c > ( c)( t) Det siste uttrykket kn løses videre, men vi ser i hvert fll t BNP øker, både fordi privt konsum øker, og fordi entlige kjøp v vrer og tjenester øker. 8