Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mathopen skole 1
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Tilsyn... 3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 3 2.2 Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen... 3 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 4 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag... 4 3.1 Rettslige krav... 4 3.2 Fylkesmannens undersøkelser... 5 3.3 Fylkesmannens vurderinger... 6 3.4 Fylkesmannens konklusjon... 7 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte... 7 4.1 Rettslige krav... 7 4.3 Fylkesmannens vurderinger... 9 4.4 Fylkesmannens konklusjon...10 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning...10 5.1 Rettslige krav...10 5.2 Fylkesmannens undersøkelser...11 5.3 Fylkesmannens vurderinger...11 5.4 Fylkesmannens konklusjon...12 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring...12 6.1 Rettslige krav...12 6.2 Fylkesmannens undersøkelser...13 6.3 Fylkesmannens vurderinger...13 6.4 Fylkesmannens konklusjon...13 7. Del II. Skolebasert vurdering...13 7.1 Rettslig krav...14 7.2 Fylkesmannens undersøkelser...15 7.3 Fylkesmannens vurderinger...15 7.4 Fylkesmannens konklusjon...18 8. Samlet konklusjon for tilsynet...18 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...19 2
1. Innledning Fylkesmannen åpnet 3.12.2014 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering ved Mathopen skole i Bergen kommune. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Denne rapporten omhandler to av de tre områdene; elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. 2. Tilsyn 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene og fylkeskommunen oppfyller de pliktene som er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven kapittel 1-16 (kommunepliktene), jf. opplæringsloven 14-1 første ledd. Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for denne tilsynsvirksomheten. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er utøving av mynde og skjer i samsvar med reglene for dette i forvaltningsretten. 2.2 Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen 1 http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/_tilsyn/rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalttilsyn-2014-2017/ 3
får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Bergen kommune ble åpnet gjennom brev 3.12.2014. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, opplysninger fra intervju og spørreundersøkelse som elever på 6. trinn besvarte, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav De rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / 4
på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har innhentet skriftlig dokumentasjon fra skolen gjennom egenvurderingssystemet RefLex. Egenvurderingen er gjort av skolens ledelse, av lærere på 3.trinn og lærere på 6. trinn. Ut i fra føringer for tilsynet fra Utdanningsdirektoratet, har tilsynet omfattet tre fag i Kunnskapsløftet. Fylkesmannen har valgt fagene matematikk, engelsk og kroppsøving. Det har vært opp til skolen å vurdere hvilke 5
tilleggsdokumenter som er lagt ved egenvurderingen som begrunnelse for skolen praksis. Fylkesmannen valgte ut elevene på 6 trinn for å besvare en spørreundersøkelse, se vedlegg. Undersøkelsen ble gjort elektronisk i uke 8. Fylkesmannen gjennomførte intervju med lærerne på 3. og 6. trinn og med skolens rektor 3. mars 2015. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Det går fram av rektors egenvurdering at rektor har fokus på kompetansemål i fagene gjennom strategisk arbeid i skolens ledelse, på fellesmøter og i klassene til hver elev. Med utgangspunkt i L - 06 er det laget lokale læreplaner i fagene. Det er lagt ved egenvurderingen eksempler på slike lokale læreplaner. De lokale læreplanene består av kompetansemål som er brutt ned i delmål som synliggjøres for elevene i fagene og på ukeplanen. De er videre integrert i skolens fag og årsplaner. Det gikk fram av dokumentasjonen og intervju at årsplanene blir godkjent av skolens ledelse ved rektor ved skoleårets begynnelse. For å sikre at årsplaner blir utarbeidet, legger rektor legger faglige og pedagogiske føringer for hvordan undervisningspersonalet skal utføre arbeidet. Dette gjøres gjennom felles vurdering av pedagogisk og faglig ståsted, gjennom lærende møter i team, og gjennom skriftlig vurdering. Skolens og rektors praksis bekreftes ved planene for fag og i intervju med lærerne. Mathopen skole har en strategisk plan som er utgangspunkt for skolens ledelse og utviklingsgruppens utforming av halvårlig faglig og pedagogisk tiltaksplan. Skolen har lagt fram en plan for bruk av fellestid der innhold og ansvar for møtene er synliggjort. Skolen har også en tiltaksplan for pedagogisk utviklingsarbeid hvor arbeidet med de prioriterte områdene fra strategisk plan går fram, både hvordan lærerne skal arbeide til daglig og hvordan arbeidet skal evalueres. Arbeidet er dokumentert i referat fra teammøter. Gjennom informasjon og drøftinger med undervisningspersonalet sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen. Dette skjer i fellesmøter der alle lærere er tilstede, men også gjennom teammøter med hvert team der ledelsen deltar. Det gjennomføres jevnlig/daglig formativ vurdering med elevene, arbeid med mål for læringsøkt, evaluering av mål for læringsøkt, med elevsamtaler og utviklingssamtaler. Gjennom arbeid og drøftinger med mål og vurdering på fellesmøtene med undervisningspersonalet, sikrer rektor hvilke kunnskap elevene har krav på å vite om mål for egen opplæring. Alle lærere er forpliktet til å lage mål for hver læringsøkt og arbeide for å at elevene skal gjøre målene til sine egne. Skolens utviklingsgruppe har bestemt at alle trinn skal ha ukens læringsmål skrevet på ukeplanen. Rektor leser ukentlig gjennom alle ukeplaner for å sikre dette. Skolens ledelse har over år hatt stort fokus på arbeid med mål og vurdering gjennom skolebasert kompetanseutvikling med programmet Leselos. Skolen arbeider på tredje året med dette programmet, der innhold er læring av grunnleggende ferdigheter i lesing, bruk av læringsstrategier, arbeid med mål for læring, og samtidig bruk av klasseledelse og vurdering som pedagogisk støttefunksjon i alle fag. Rektors praksis bekreftes i lærernes egenvurderinger og i intervju. Det vises til at rektor pålegger lærerne at de i elevsamtaler og utviklingssamtaler informerer elevene i hvordan de ligger an i forhold til de ulike målene og veileder dem i hvordan de kan utvikle seg 6
videre. Det er lagt ved egenvurderingen til lærerne på 6. trinn mal for utviklingssamtaler med elever høsten 2014, og her er det redegjort for fag, kompetansemål i faget, måloppnåelse og veien videre. Det går fram av dokumentasjonen og av intervju at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet i det enkelte faget og i de individuelle opplæringsmålene i IOP. Rektor sikrer dette arbeidet gjennom konkret bruk av lokale fagplaner der kompetansemålene er brutt ned i aktuelle fag, og gjennom bruk av årsplaner på hver klasse. Skolens lokale læreplaner dekker kompetansemålene i K - 06. Flere av skolens fagplaner, blant annet fagplan i matematikk, er utarbeidet av skolens faggruppe. De individuelle opplæringsplanene for elever som har spesialundervisning utarbeides hovedsakelig av lærer. Lærer samarbeider ofte med ledelsen om utarbeidelse og faglig grunnlag for gjennomføring. Ledelsen og lærerne har et tett, godt og konstruktivt samarbeid med PPT kontakt. Lærerne bekrefter i egenvurdering og intervju at rektor sikrer dette gjennom å lese gjennom og godkjenne alle fagplaner/årsplanene. Det vises også til at rektor og avdelingsleder leser gjennom og må godkjenne IOP-ene til alle elever som har dette. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner at det er dokumentert at rektor på Mathopen skole sikrer at undervisningspersonalet knytter innholdet i opplæringen til kompetansemål i fagene. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse. Opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og de individuelle opplæringsmålene i IOP. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke 7
holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 8
4.2 Fylkesmannens undersøkelser Se pkt. 3.2. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Det er dokumentert i intervju og spesialundervisningssaker at skolen har rutine for å utarbeide individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Mathopen skole har eget spesialpedagogisk team der ledelsen er representert. Det spesialpedagogiske teamet bidrar blant annet med faglig veiledning, økt kompetanse og bevissthet til lærere i spesialundervisningssaker, som for eksempel utarbeidelse av IOP. Fylkesmannen har gransket fem enkeltvedtak fra skolen med tilhørende sakkyndig vurdering og IOP. I alle sakene samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket. Det går fram av intervju at elever som har IOP følger klassens plan og ordinær opplæring. IOP har egne mål for elevens opplæring. Skolens IOP inneholder både delmål, faglige mål og langsiktige mål for opplæringen innenfor de fag/områder som sakkyndig vurdering tilrår på bakgrunn av elevens utredning. Det gikk fram av IOP og i intervju at elever med avvik fra den ordinære opplæringen gjerne har et forenklet opplegg. Lærere lager egne mål for opplæringen i de tilfeller der elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, men opplæringen som helhet er samordnet med den ordinære opplæringen klassen har. Underveisvurdering Lærerne på 3. trinn viser i både egenvurdering og intervju til at målene for undervisningen synliggjøres på ukeplan, ved oppstart av timen, på tavlen, på plakater, og under felles opplesning. Alle skal ha en reell mulighet til å nå målene. På lesebestillingene blir målene synliggjort og tett knyttet opp til hva som konkret kreves av bestillingen. Elevsamtaler og utviklingssamtaler er viktig i arbeidet med å synliggjøre målene for elevene. Det går fram av egenvurderingen til lærerne på 6. trinn at på ukeplanen står det alltid kompetansemål for uken. Noen av disse er direkte tatt for KO6, andre ganger er disse målene brutt ned til delmål alt ettersom hva lærere mener elevene har best utbytte av. Når ukeplanen blir delt ut snakker lærer med elevene om hva neste uke skal inneholde av blant annet faglig læring. I tillegg starter alle læringsøkter med samtale om målet for økten, evt. for faget denne uken. Det gikk frem av intervju at elevene er blitt kjent med at målene hentes fra LK06 og har med eget selvsyn sett planen. Det ble bekreftet i intervju at praksisen er fast rutine. Det går også fram av undersøkelsen elevene besvarte i forbindelse med tilsynet at et stort flertall av elevene opplever at lærernes praksis er slik den går fram av egenvurdering og intervju. Lærerne viser til at de gir tilbakemelding til elevene om hva de mestrer i fagene. Dette skjer særlig i utviklingssamtalene med elev og foresatte to ganger i året. I tillegg til daglige samtaler og oppfølging avholdes det to elevsamtaler i året. Her får eleven en grundig tilbakemelding på hva han/hun mestrer i fagene og sosialt. Elevene har skriftlige halvtårsprøver, kartleggingsprøver, kapittelprøver og lignende i de ulike fagene. På disse får alle en skriftlig vurdering på nådd måloppnåelse. 9
Et stort flertall av elevene svarer at de får vite av lærer hva de bør gjøre for å bli bedre i faget. Det gikk fram av intervju at skolen jobber med læringsstrategier og lesestrategier i alle fagene. Det går fram av egenvurderingen til lærerne at de gir muntlige og skriftlige tilbakemeldinger blant annet gjennom daglige samtaler, underveisvurderinger (formative vurderinger), tilbakemeldinger i forbindelse med måloppnåelse, lekser, ukesluttvurdering, elevsamtaler, utviklingssamtaler med foresatte, tilbakemeldinger på resultat og videre læringsprosesser på kartleggingsprøver og nasjonale prøver. De yngste elevene involveres ved å sette kryss i blinken, vise tommel og bruke smilefjes og rette eget arbeid. Det går fram av egenvurderingen og intervju at det er en fast rutine at alle elever får fast minimum to elevsamtaler og to utviklingssamtaler i løpet av et skoleår. Tilbakemeldingene der er knyttet til halvårsmål for fagene. Skolen lager en skriftlig avtale for videre arbeid etter utviklingssamtalen der elev, foresatte og lærer skriver under på nye mål som settes for eleven. Skolen har lagt ved dokumentasjonen mal for slik avtale. Årsrapportering spesialundervisning Det ble opplyst i intervju og redegjort for i egenvurdering at avdelingsleder leser gjennom og kvalitetssikrer at innholdet i årsrapporten er en vurdering av elevens utvikling ut fra målsettinger i IOP. Det avholdes også jevnlige ansvarsgruppemøter/evalueringsmøter der ledelse, lærer og foreldre deltar. På disse møtene blir faglige målsettinger gjennomgått, og det settes nye mål for neste periode. Gjennom dette arbeidet sikres sammenhengen mellom tilråding i sakkyndig vurdering, mål i IOP og helårsvurdering. Bergen kommune har en elektronisk utgave av Håndbok, Spesialpedagogisk arbeid i Bergen kommune. Rutinene i håndboken er bindende for skolene, og det går fram av håndboken hva rapport for gitt spesialundervisning skal inneholde. Mathopens skoles rutiner er i samsvar med rutinene i Håndboken. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner at Mathopen skole har rutiner for underveisvurdering av elevens utbytte, herunder også for elever med individuelle opplæringsplaner, som er i samsvar med regelverket. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 10
Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Se pkt. 3.2 5.3 Fylkesmannens vurderinger Mathopen skole har et skriftlig årshjul for tester, prøver og vurdering skoleåret 2014-15. Det går fram av dette at resultater fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver blir drøftet på fellesmøte med alle lærere. Skolens ledelse, utviklingsgruppe og lærere vurderer sammen tiltak for økt læring på elevnivå. Skolen har også dokumentert skriftlige rutiner for gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Det gikk fram av intervju at lærerne er bevisst på å følge med på om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elevers læringsutbytte drøftes i teamene og videre med ledelsen. Lærerne er opptatt av å variere innretningen på den ordinære opplæringen og tilpasse slik at elevene får utbytte. Lærerne evaluerer faglige og pedagogiske strategier både i forhold til hele klassen og enkeltelever. Slik evaluering skjer ofte på teammøtene. Om nødvendig blir det foretatt organisatoriske endringer/pedagogiske endringer for å bedre enkeltelevs utbytte av opplæringen. Det gikk fram av både egenvurdering og intervju at lærerne får veiledning og råd for videre arbeid gjennom spesialpedagogisk team, gjerne etter at representanter fra 11
spesialpedagogisk team har observert vedkommende elev. Det gjennomføres i tillegg ulike kartleggingsprøver i fagene lesing, regning og engelsk. Skolen har implementert rutine med spesialpedagogisk team for å vurdere om en elev har behov for spesialundervisning og melding av dette til skoleledelsen. Det foreligger eget meldeskjema til spesialpedagogisk team og et meldeskjema til PPT. Dersom lærere mener elever ikke har tilfredsstillende utbytte har skolen rutiner for samhandling med foreldre og melding til PPT. Samarbeidet med PPT utføres både på systemisk nivå og på elevnivå. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner at Mathopen skole har en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har en implementert rutine for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet Skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller hvor det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven 12
har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Se pkt. 3.2 6.3 Fylkesmannens vurderinger Det går fram av skriftlig årshjul for tester, prøver og vurdering skoleåret 2014-15 at flerspråklige elever som begynner på skolen, skal kartlegges umiddelbart. I tillegg lages det en oppfølgingsplan for hver elev som har grunnleggende norsk. Dette bekreftes også i intervju. I følge rektors egenvurdering bruker skolen kartleggingsverktøyet VOKAL som dokumentasjon på elevenes ferdigheter. Rektor gjør enkeltvedtak for hver elev med utgangspunkt i kartleggingsresultat. Dersom kartleggingsresultatene tilsier at eleven ikke har rett på særskilt språkopplæring, gjør rektor vedtak på dette. Alle elever blir kartlagt i januar hvert år, det er kontaktlærerne som har ansvar for gjennomføring. Nye elever som begynner på skolen i løpet av skoleåret, blir kartlagt ved ankomst. Avdelingsleder administrer dette arbeidet, og avdelingsleder og lærer vurderer resultater og tiltak. Det går fram av egenvurderingen at for alle elever som får grunnleggende norsk, blir det vurdert om eleven skal ha morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Foresatte må ønske og samtykke til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. De fleste elever får vanligvis begge deler. Rektor gjør enkeltvedtak for disse elevene. Skolens rutiner er i samsvar med Bergen kommunes retningslinjer for særskilt språkopplæring. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner at Mathopen skole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring. 7. Del II. Skolebasert vurdering Temaet for andre del av tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig 13
Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 7.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder. Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant. Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. 14
Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning). Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen. 7.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har innhentet skriftlig dokumentasjon fra skolen gjennom egenvurderingssystemet RefLex. Egenvurderingen er gjort av skolens ledelse, lærere på 3. trinn og lærere på 6. trinn. Det har vært opp til skolen å vurdere hvilke tilleggsdokumenter som er lagt ved egenvurderingen som begrunnelse for skolen praksis. Fylkesmannen gjennomførte intervju med lærerne på 3. og 6. trinn og med skolens rektor 3. mars 2015. 7.3 Fylkesmannens vurderinger Mathopen skole har en strategisk plan som beskriver skolens visjon og skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse. Arbeidet med grunnleggende ferdigheter og skolens satsingsområder blir omtalt, og strategien for utvikling av Mathopen skole som organisasjon er beskrevet. Skolen har utarbeidet lokale læreplaner for fag. På bakgrunn av disse utarbeides det årsplaner for hvert trinn som justeres/omarbeides årlig på grunnlag av erfaringer og ny kunnskap. De mer kortsiktige målene, både innen elevenes faglige og sosiale kompetanse, blir videre synliggjort på ukeplaner og i klasserom. Mathopen skoles lokale læreplanarbeid medfører, etter Fylkesmannen sin vurdering, et bevisst forhold til hvilket kunnskapsgrunnlag skolen har behov for når de skal vurdere om målene i læreplanverket nås. Rektor viser til at skolens utviklingsgruppe er med på å påvirke de pedagogiske prosessene, herunder å vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som må ligge til grunn for å sikre at målene i læreplanverket nås av alle elevene. Kildene for kunnskapsgrunnlaget som er knyttet til kompetansemålene i læreplanene for fag, er i hovedsak kartleggingsprøver i lesing og regning på 1., 2. og 3. trinn samt i engelsk på 3. trinn og de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk på 5. trinn. I tillegg bruker skolen ulike tester og prøver jevnlig gjennom året. For å favne om alle målene i læreplanverket, benyttes også resultat fra Elevundersøkelsen, vurderingskonklusjon fra Kvalitetsoppfølgingsmøte som Bergen kommune gjennomfører hvert år på alle skoler, resultat fra foreldreundersøkelsen i Bergen kommune sammen med trivselsmøtene og utviklings-/elevsamtaler som kunnskapsgrunnlag. For elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, sikres kunnskapsgrunnlaget gjennom mål i IOP. Målene i IOP tar for de fleste av disse elevene utgangpunkt i 15
kompetansemål i LK - 06. Årsrapporten viser måloppnåelsen. Elever som har særskilt norskopplæring bruker kartleggingsverktøyet VOKAL som kilde for å gi informasjon om eleven når opplæringsmålene. I det daglige arbeidet setter det samlede kunnskapsgrunnlaget rammene for arbeidsmetoder og arbeidsprosesser for den enkelte elevs faglige og sosiale utvikling mot å nå målene. Skolen deltar i Leselos-programmet på tredje året. Dette programmet gir lærerne konkrete verktøy for arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, men der en også bruker evaluering av metodikk, arbeidsmetoder og læringsstrategier som kunnskapsgrunnlag. Rektor viser til at ledelsen har jevnlige møter med lærerteamene der elevens læringsutbytte, elevenes måloppnåelse og faglige og pedagogiske arbeidsprosesser drøftes. Lærerne viser til at ledelsen initierer lærende møter, og i fellestid settes det av tid til fordypning i utviklingsarbeid som omhandler måloppnåelse, arbeid med mål for læring, læringsstrategier og vurdering, samt erfaringsdeling der både ledelse og lærere deltar. Egenvurderingene sier at resultatene fra de ulike nasjonale prøvene, testene, kvalitetsoppfølgingene, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og kartleggingsprøvene blir presentert og drøftet på skolens fellesmøter og det gjennomføres en evaluering sammen med hele det pedagogiske personalet. Dette ble bekreftet i intervjuene. Skolen har over år resultater som i gjennomsnitt er over både nasjonalt nivå og Bergen kommune på nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning. Dette gjenspeiles også i Bergen kommunes Kvalitetsoppfølging der både lesing og regning blir analysert og vurdert. Bergen kommune gjennomfører en egen foreldreundersøkelse for 3. - 7. trinn, og Mathopen skole kan vise til svært gode resultater på undersøkelsen for eksempel i realfag/naturfag/matematikk og fysisk aktivitet. Fylkesmannen sin vurdering er at skolen har et bredt kunnskapsgrunnlag som omfatter måloppnåelse i hele læreplanverket. Dette kunnskapsgrunnlaget blir brukt aktivt gjennom skoleåret for å vurdere den enkelte elevs måloppnåelse og skolens måloppnåelse som helhet. Skolens kunnskapsgrunnlag oppleves relevant av skolens ledelse og lærerne. Dette grunngis med at det er egnet til å vurdere og kvalitetssikre skolens arbeidsprosesser, læringsmetoder, læringsstrategier og vurderingsarbeid gjennom god analyse og gode drøftinger i ulike fora og med involverte parter. Både egenvurderingene og intervjuene viser til at ledelsen er åpen og har god dialog med alle i skolesystemet i forhold til læringsprosesser og resultater, og det gjennomføres "tett på"-ledelse for å sikre eleven god måloppnåelse. Skolen viser til at det er system for at når resultater av nasjonale prøver og kartleggingsprøver foreligger, blir teamene kalt inn til rektor og avdelingsleder for å tolke og evaluere resultatene. Dette med tanke på om det er nødvendig med flere ressurser, oppmelding til PPT, omorganisering på trinnet eller annet som er relevant for at hver enkelt elev skal kunne nå de mål som er satt. I tillegg blir all vurdering lærere gjør i løpet av en dag/uke/periode tatt på alvor hos ledelsen og de er til enhver tid lydhøre i forhold 16
til å gjøre forandringer som øker læringstrykket for den enkelte elev. I intervjuene ble det gitt konkrete eksempler på endret praksis som resultat av disse vurderingene. Før endringene blir iverksatt, blir det skrevet referat fra møte som dokumenterer videre avtaler og arbeid. Ledelsen vurderer i arbeidsprosessen om endringene blir gjennomført og sikrer dette gjennom oppfølgingsmøte med lærerteamene og gjennom aktiv deltakelse i opplæringen, dette for eksempel gjennom skolevandring. Lærerne er aktivt deltagende i skolens utviklings- og vurderingsarbeid på mange arenaer gjennom hele året. Lærerne opplever at ledelsen ønsker å ha lærerne med i det daglige arbeidet med skolebasert vurdering gjennom fellesmøter, planleggingsdager, arbeid i utviklingsgruppen, arbeid i ressursgruppene for engelsk, matematikk, norsk og naturfag, antall lærere som deltar i Bergen kommunes kvalitetsoppfølging og den "åpne" døren hos rektor og avdelingsleder viser at det er bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Med utgangspunkt i skolens overordnede strategiske plan, utarbeider skolen en pedagogisk tiltaksplan for utviklingsarbeidet. Vurdering av fagområdene som skolen prioriterer, blir synliggjort i denne. I all hovedsak beskrives hva som skal vurderes, når og av hvem. Foreldrene er aktive både gjennom arbeid i FAU og på klassenivå, og skolen og foreldrene arbeider tett sammen for at elevene skal oppnå godt læringsutbytte. På hvert FAU-møte har rektor et faglig innlegg. Tema har blant annet vært hvordan skolen arbeider for å sikre elevenes måloppnåelse i fagene. Dette i forbindelse med kartleggingsprøver og nasjonale prøver. FAU og rektor har videre drøftet hvilke arbeidsmetoder skolen bruker i forbindelse med tilpasset opplæring til elevene, og hvordan vurdering blir integrert inn i dette arbeidet. I tillegg samarbeider skolen med foreldrene innenfor tema vurdering ved gjennomgang av foreldreundersøkelse, vurderingskonklusjon fra Kvalitetsoppfølgingsmøte og trivselsundersøkelsen. FAU og skolen analyserer skolens resultater sammen. Elevene er med å vurdere egen måloppnåelse gjennom elevrådet, elevsamtaler og utviklingssamtaler. Elevrådet drøfter også av bruk vurdering, blant annet blir arbeid med mål for læringsøkt drøftet. Mål for læringsøkt, ulike vurderingsformer og læringsstrategier blir også evaluert på ukentlige fellesmøter (trivselsmøter) på trinnene, spesielt på 5. - 7. trinn, der sosiale mål har hovedfokus. Elevene er også aktivt deltakende i skolens kvalitetsoppfølging som Bergen kommune gjennomfører, både gjennom å svare på spørreundersøkelse, og gjennom deltakelse på selve kvalitetsoppfølgingsmøtet. Fylkesmannen ser ut fra egenvurderingene at lærerne er sterkt involvert i den skolebaserte vurderingen gjennom skoleåret sammen med elever og foreldre. Dette bekreftes i intervjuene. Det blir også vist til at skoleeiers kvalitetsoppfølging gir et eksternt blikk inn i den skolebaserte vurderingen som oppleves nyttig. Også andre instanser som PPT, BUP, skolens logoped eller andre kan ved behov være til hjelp for skolen i dette arbeidet. Skolen har rutiner for når skolebasert vurdering skal gjennomføres. Det vises til skolens tiltaksplan for pedagogisk utviklingsarbeid og til årshjul for tester, prøver og vurdering og til plan for fellestid gjennom året. Lærerne har i teamtiden, der ledelsen ofte deltar, elevfokus på arbeid med læringsinnhold og læringsmål som oppfyller kompetansemålene 17
i læreplanen, og de bruker kartleggingsprøver og nasjonale prøver som analyseverktøy. Dette for å evaluere, omorganisere og ev. justere den enkelte elevs læringsmål. Ledelsen og lærerteamene samarbeider tett i denne prosessen ved daglige samtaler, resultat og analysemøter og oppfølgingssamtaler. Det blir skrevet referat fra disse møtene, der ansvar og fremtidige oppgaver blir fordelt. Det arbeides videre kontinuerlig gjennom hele skoleåret med vurderingskonklusjon fra Kvalitetsoppfølgingsmøtet, for å utvikle områder som kan forbedres. Dette arbeidet finner sted i skolens ressursgrupper/faggrupper, men i stor grad også på fellesmøte der alle lærere deltar gjennom individuelt arbeid og i gruppeprosesser. Skolens resultat fra elevundersøkelsen på 7. trinn blir gjennomgått både med ansatte, elevrådet, i skolemiljøutvalget og på FAU møter. Det gjøres konkrete tiltak i forbindelse med endring med videreutvikling og forbedring som mål. Fylkesmannen finner at skolen har rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres. Skolen knytter arbeidet med elevens utbytte av opplæringen tett opp til den skolebaserte vurderingen, og tiltak iverksettes i et fellesskap gjennom året. Fylkesmannen sin vurdering er at skolen har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig 7.4 Fylkesmannens konklusjon Mathopen skole vurderer jevnlig i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. 8. Samlet konklusjon for tilsynet Fylkesmannen har ført tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering ved Mathopen skole i Bergen kommune. Fylkesmannen finner at skolens praksis på de to områdene er i samsvar med lov og regelverk på området. Bergen 23. mars 2015 Hanne Melander Tilsynsleder Eva Bendiksen seniorrådgiver 18
Dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet Vedlegg 1 SPØRRESKJEMA FOR ELEVER SPØRSMÅL JA NEI 1. Forklarer læreren hva som er målene i faget, slik at du forstår hva du skal lære? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 2. Får du vite hva læreren legger vekt på når arbeidet ditt i faget blir vurdert? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 3. Forteller læreren deg underveis i opplæringen hva du får til i faget? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 4. Snakker læreren med deg underveis i opplæringen om hva du bør gjøre for å bli bedre i faget? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 5. Får du være med og vurdere arbeidet ditt i faget, for eksempel hvordan du har gjort det i en oppgave, en framføring eller et prosjekt? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 6. Får du være med og vurdere hvordan du utvikler deg i faget gjennom skoleåret? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 7. Tenk på samtalen du har med læreren/kontaktlæreren din hvert halvår: Forteller læreren deg i denne samtalen hva du får til i faget? 19
a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 8. Tenk på samtalen du har med læreren/kontaktlæreren din hvert halvår: Snakker læreren med deg i denne samtalen om hva du bør gjøre for å bli bedre i faget? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 20
21
22
23