Regional integrasjon av arbeidsmarkeder

Like dokumenter
Regionforstørring: Lokale virkninger av transportinvesteringer

Ringvirkninger av store veginvsteringer. Joachim Rønnevik og Jon Inge Lian, TØI Transport, Miljø og Forskning 2010 Oslo Kongressenter

Potensial for regionforstørring i en bedre integrert Oslofjordregion

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Konkurransedyktige steder

Innlandet sett utenfra

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014

By og omland i Norge er byene kilder 2l vekst? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

KVU fv.17 Brønnøy Alstahaug forbindelsene Dønna-Herøy og Vega. Politisk samrådingsmøte 28. nov 2014

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Attraktivitetspyramiden

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Bosetting. Utvikling

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Glåmdal og Kongsvinger

Perspektiver for regional utvikling

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Bosetting. Utvikling

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig?

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Hva gjør et sted attraktivt

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden?

Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Regionforstørring på Østlandet

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Norge annerledeslandet?

Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan Strand kommune. Anne Solheim 06 Februar 2014

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling

Bosetting. Utvikling

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Utfordringer for Namdalen

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

TORIL RINGHOLM, ELISABETH ANGELL OG IVAR LIE ETTER TOVEN

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE

Tranemo - en attraktiv kommune?

Bornholm. Minirapport 1. november 2016.

Sentralisering og regionforstørring

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

KMDs budsjett for regional- og distriktspolitikk: Hovedmål, delmål og budsjettposter

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes

Næringsanalyse Drangedal

Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

Næringslivet i Mjøsbyen,

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Næringsanalyse for Sauda

VIL ROGFAST SKAPE ETT BO- OG ARBEIDSMARKED I ROGALAND?

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Nærings NM og attraktivitet.

Potensial for regionforstørring

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking

Transkript:

Regional integrasjon av arbeidsmarkeder Anne Gjerdåker Transport, miljø og forskning 2010 Oslo Kongressenter 31. mai TØI-rapport 1057/2010 Engebretsen, Ø. og A. Gjerdåker

Problemstilling Hvordan påvirkes arbeidsmarkeder av infrastrukturinvesteringer? Transportinvesteringer er en viktig del av norsk distriktspolitikk, som et virkemiddel til å redusere arbeidsledighet sikre lokalt næringsliv tilgang på arbeidskraft opprettholde bosetting i distriktene Et velfungerende arbeidsmarked kjennetegnes av en god kobling mellom tilbudt og etterspurt kompetanse Tanken er at regionforstørring, gjennom økt pendling, skal styrke små og tidligere atskilte arbeidsmarkeder

Utviklingen på nasjonalt nivå Økt gjennomsnittlig reiselengde til arbeid de siste 20 år Reisetiden har vært konstant Km 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Hvordan påvirkes pendlingen av konkrete infrastrukturprosjekter? Sentrumskommuner 10 største byregionene Omlandskommuner 10 største byregionene 1985 2005 Mindre byregioner Utkant. Regionsentre under 2000 innbyggere

Metode for undersøkelsen Vi har sammenliknet statistikk over pendling, befolkning og sysselsetting før og etter infrastrukturinvesteringen Intervjuer med kommuner og næringsliv i berørte områder Trekantsambandet og Rv 5 mellom Førde og Florø Pendlingsstatistikk på grunnkretsnivå sammenliknes med beregnet pendlingsmønster fra en boligsone til en arbeidssone Tar hensyn til antall arbeidsplasser i sonen og alternative arbeidstilbud innenfor en bestemt avstand

Hovedfunn Begge regioner har opplevd pendlingsøkning Er økningen større eller mindre enn man kan forvente gitt gjennomsnittforhold i landet for øvrig? Større enn forventet over Rv5 Mindre enn forventet over Trekantsambandet Avvik mellom faktisk og modellberegnet pendling avdekker betydningen av særegne lokale forhold Modellen fanger ikke opp betydningen av spesialisering, dvs. type utdanning og arbeidsplass

Rv5 Pendlere til Florø og Førde 450 400 2001 2007 350 300 250 200 Pendling via Rv5 i Flora kommune har økt med 40% siden 2000 150 100 50 0 Florø Førde

En større region Førde har styrket sin rolle som handelssenter Økning i antall arbeidsplasser dominerende Bedre pendlingsmuligheter har redusert Florøs avhengighet av et konjunkturutsatt næringsliv Forhindrer utflytting fra Florø Omfordelingseffekter Florøs handelsnæring møter økt konkurranse fra Førde

Ulik næringsstruktur er drivkraft for pendling Florø Fiskeindustri Skipsverft Mekanisk industri Forsyningsbase for oljevirksomhet Førde Handel Sentralsjukehus Administrative funksjoner

Pendlere over Trekantsambandet 1600 1400 1200 1000 Pendling over Trekantsambandet har økt med 55% siden 2000 800 600 400 200 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Virkninger av Trekantsambandet Økt pendling mellom Bømlo, Stord og Haugalandet Tilnærmet lik bransjestruktur mellom øyene Øykommunene er blitt tettere knyttet sammen Står sterkere i konkurransen fra Haugesund Handelsnæringen på Stord har tjent mest på sambandet Nytt kjøpesenter demmer opp for handelslekkasje til Haugesund

Enklere tilgang på arbeidskraft Leirvik Module Technology (Stord): Bremnes Seashore (Bømlo): Trekantsambandet gjør det lettere å rekruttere arbeidskraft, blant annet fra Haugesund Vi har en del ansatte fra Stord og fastlandet. Trekantsambandet gjør det lettere å rekruttere arbeidskraft utenfra, også på ledersiden

Fleksibel bruk av innleid arbeidskraft Aker Stord har med normal drift like mange innleide som fast ansatte: Med Trekantsambandet kan de bo i nabokommuner og pendle til Stord Trekantsambandet gir større fleksibilitet i perioder med stor aktivitet. Arbeidskraften kan brukes mer effektivt, og kan benyttes på prosjekter i Ølen og på Kårstø. Åpner også for mer samarbeid og dagpendling mot Haugesund.

Effekt av infrastrukturinvesteringene Redusert reisetid og økt rekkevidde En større region med et mer variert arbeidsmarked Økt fleksibilitet mht sysselsettingsmuligheter Større mulighet til å skaffe den kompetanse det er behov for Et bredere tilbud styrker et områdes attraktivitet Økt trafikk Omfordelingseffekter pga endrede konkurranseforhold Virkningen av infrastrukturinvesteringer på regional integrasjon avhenger av særtrekk ved de lokale arbeidsmarkedene