Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Transkript

1 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008

2 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 28/2008 ISSN Telemarksforsking-Bø Postboks Bø i Telemark Tlf: Fax:

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra IKS. Rapporten omhandler to tema: Befolkningsutvikling og nyetableringer. Senere vil flere tema bli føyd til, etter hvert som data for 2007 bli gjort tilgjengelig: Sysselsetting og arbeidsplasser Pendling Attraktivitet Lønnsomhet Vekst Næringslivsindeksen Knut Vareide har vært prosjektleder og skrevet denne rapporten. Bø, 10. juni 2008 Knut Vareide 3

4 Sammendrag (sammendrag blir laget til slutt, når alle tema er ferdig behandlet) 4

5 Befolkning I dette kapitlet presenteres befolkningsstatistikk. Alle tall er basert på data fra SSB. 4 3 Årlig vekst i % Befolkning Befolkningsutvikling i Befolkningen i nådde sitt hittil høyeste nivå den 1. januar 2008, da befolkningen var på Befolkningen i gikk noe ned i perioden fra 50-tallet og frem til begynnelsen av 70-tallet På 70-tallet økte befolkningen raskt. I flere år på 70-tallet var veksten betydelig sterkere enn landsgjennomsnittet Fra 80-tallet og utover har befolkningen fortsatt å vokse, men i langsommere takt. Befolkningsøkningen i 2007 var på 212 personer, tilsvarende 1,0 prosent. Samme år økte befolkningen i Norge med 1,2 prosent. har i de siste årene hatt en lavere befolkningsvekst enn landet totalt, men avstanden var liten i Figur 1: Utvikling av folketallet i (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse) Befolkningsutvikling i kommunene etter 1966 I diagrammet til høyre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i indeksert, slik at befolkningen i 1966=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Strand har hatt langt større befolkningsvekst enn de andre kommunene i, og har vokst med over 60 prosent siden Forsand har også hatt vekst de siste årene. Strand og Forsand ligger nærmest Stavanger og har bedre pendlingsmuligheter dit Strand Forsand Finnøy Hjelmeland Suldal Suldal, Hjelmeland og Finnøy har hatt en svak nedgang i befolkningen. Finnøy fikk imidlertid en oppgang i Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1966=

6 Befolkningsutvikling siste ti år har hatt fødselsoverskudd de siste årene. Dette har bidratt til en vekst på mellom innbyggere årlig. Innvandringen har økt. I 2007 bidro direkte innvandring fra utlandet med 134 nye innbyggere, tilsvarende 0,6 prosent av folketallet. I 2007 hadde også netto innflytting fra andre regioner i landet, for første gang siden Dette er et positivt tegn, og dersom regionen kan unngå utflytting til andre kommuner, vil befolkningsveksten ta seg opp de neste årene. Folketallet i sammenliknet med andre regioner I figuren til høyre, er befolkningsutviklingen de siste åtte årene vist for sammenliknet med naboregioner. Stavangerregionen og Haugalandet har hatt sterkere vekst enn de andre regionene. Stavangerregionen er nummer tre i landet når det gjelder vekst i folketallet etter 2000, og Haugalandet er nummer 11 av 83 regioner. har en befolkningsutvikling temmelig lik Dalane, med en svak vekst etter Naboregionen i nord, Hardanger, har hatt en sterk nedgang i befolkningen de siste årene Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd Netto innvandring Figur 3: Utvikling av folketall i, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting Stavangerregionen Haugalandet Dalane Hardanger Figur 4: Utvikling av folketall i og naboregioner, indeksert slik at nivået 2000=100. 6

7 Kart med befolkningsendringer Figur 5: Komponenter i befolkningsendringer i perioden i 83 regioner i Norge. Regionene er rangert i forhold til hverandre, slik at det er fem kategorier med like mange regioner i hver. Befolkningsveksten kan splittes opp i tre komponenter: Fødselsoverskudd, innenlands flytting og netto innvandring. De tre ulike komponentene i befolkningsveksten har helt forskjellige geografiske mønstre. Innvandring fra utlandet bidrar relativt sterkest til befolkningsvekst i distriktene, spesielt i distriktene i Sør-Norge. Det sentrale Østlandet, utenom Oslo, Bærum og Asker har relativt liten innvandring i forhold til folketallet. Alle regionene i landet har netto innvandring. Innenlands flytting bidrar spesielt til vekst i det sentrale østlandsområdet, foruten storbyregionene Stavanger, Bergen og Trondheim. Fødselsoverskuddet er høyest i de regionene som over tid har hatt netto innflytting. Flytterne er gjerne i alderen år, og regioner med høy innflytting vil over tid få en alderssammensetning som er gunstig. Det er imidlertid også mange regioner på Vestlandet og Nord-Norge som har fødselsoverskudd, selv om disse har hatt høy utflytting. Det kommer av høyere fruktbarhet. Vi kan se at er markert med gult når det gjelder innvandring. Regionen hører dermed med til regioner med middles innvandring i forhold til folketallet. For innenlands flytting er også gul dvs blant regionene som har middels innenlands innflytting. Når det gjelder fødselsoverskudd er blant de nest beste. Den samlede befolkningsveksten i er omtrent som middels av norske regioner. 7

8 Kart med befolkningsendringer kommuner Figur 6: Befolkningsendringer dekomponert i perioden , netto endringer i forhold til folketallet. Fargene angir kommunens rangering i forhold til de andre kommunene i Norge. Suldal, Hjelmeland og Finnøy har forholdsvis høy innvandring, mens Strand og Forsand har hatt relativt få innvandrere de siste fem årene. Suldal, Finnøy og Hjelmeland har ganske stor utflytting til andre kommuner, mens Stand og Forsand har netto innflytting. Hjelmeland har negativ fødselsbalanse, Finnøy har omtrent balanse, mens de andre har fødselsoverskudd Rennesøy Klepp Sandnes Time Sola Stavanger Bokn Hå Randaberg Gjesdal Haugesund Strand Tysvær Karmøy Forsand Kvitsøy Eigersund Bjerkreim Lund Vindafjord Hjelmeland Sokndal Suldal Finnøy Sauda Utsira Innenlands flytting Innvandring Fødselsoverskudd Figur 7: Befolkningsendringer - dekomponert for kommunene i Rogaland, i perioden

9 Aldersfordeling Alderssammensetningen i et område reflekterer for en stor del den historiske demografiske utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som over tid avspeiles i aldersstrukturen. I figuren til høyre har vi sett på andelen av befolkningen på hvert alderstrinn, og sammenliknet denne andelen med tilsvarende andel for hele landet i 2000 og i hadde en innflyttingsbølge i årene. Dette var sannsynligvis for en stor del unge familier, som har sørget for en stor produksjon av barn i de neste tiårene. Dette ser vi av den høye andelen barn og ungdom opp til 20 år. Vi kan se at denne overrepresentasjonen av er i ferd med å forsvinne, ettersom andelen ungdom er langt lavere i 2008 enn i Aldersfordelingen reflekterer at mange flytter ut av regionen etter endt videregående skole. Det er forholdsvis lavest andel i aldersgruppen år. Når faktisk hadde større underskudd på personer i mellom år i 2000 enn i 2008, skyldes det at regionen hadde så mange ungdommer i De fleste regioner har et økende underskudd på personer mellom fra 2000 til 2007, ettersom stadig flere velger å flytte til Oslo eller en annen av de store byene. I figur 9 ser vi aldersfordelingen i regionene i Rogaland samt Hardanger. Her ser vi at underskuddet på unge voksne er langt større i Hardanger enn i. Aldersstrukturen i befolkningen i Dalane er ganske lik, mens Haugalandet har ganske jevn befolkningsstruktur. Det er tydeligvis Stavanger som trekker til seg mange unge voksne i denne landsdelen. Her er det overskudd på personer mellom 25 og 25 år, mens de andre regionene har underskudd % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 8: Avvik i andelen av befolkningen på ulike alderstrinn mellom og Norge 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % Dalane Haugalandet Hardanger Stavangerregionen Figur 9: Aldersstruktur i regionene, avvik i andelen av befolkningen i ulike alderstrinn i forhold til landsgjennomsnittet. 9

10 Nyetableringer I denne rapporten måler vi etableringsaktiviteten gjennom å se på antall nyregistreringer i Enhetsregisteret i prosent av eksisterende foretak. Holdingselskaper og selskapstyper som ikke er næringsdrivende er holdt utenfor statistikken. I figuren er etableringsfrekvensen i målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Rogaland og Norge. Etableringsfrekvensen på landbasis gikk ned fra 2006 til Dette var litt overraskende, ettersom etableringsfrekvensen oftest er høy i oppgangskonjunkturer. Rogaland har hatt høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet de to siste årene, mens har hatt langt lavere etableringsfrekvens enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. I gikk etableringsfrekvensen ned i 2007, i likhet med resten av landet. Etableringsfrekvensen i var på 6,8 prosent i 2007, mot 8,2 på landsbasis. Etableringer i og andre regioner Det er interessant å sammenlikne etableringsfrekvensen i med etableringsfrekvensen i andre regioner. Dette er gjort i diagrammet til høyre. Bergen- og Stavangerregionen har høyest etableringsfrekvens blant regionene på Vestlandet i Regioner med høy etableringsfrekvens er ofte storbyregioner, eller regioner som ligger inntil storbyer. er rangert som nr 40 av 83 regioner i er rangert som nr 45 av de 83 regionen, når vi ser på gjennomsnittet for de siste fem årene. 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Rogaland Norge Figur 10: Etableringsfrekvens i, Rogaland og Norge Bergen og Askøy Stavangerregionen Øygarden og Sotra Bjørnefjorden Haugalandet Ålesundregionen Sunnhordland Nordmøre Nordhordland Søre Sunnmøre Romsdal Osterfjorden Dalane Sunnfjord HAFS Hardanger Sogn Storfjord Voss Nordfjord 10,1 9,5 9,2 8,7 8,6 7,9 7,7 7,3 6,9 6,8 6,8 6,8 6,7 6,6 6,6 6,3 6,3 6,2 6,0 5,7 5, Figur 11: Etableringsfrekvens i 2007 i regionene på Vestlandet. Tallene til venstre angir regionens rangering blant de 83 regionene i Norge i perioden

11 Nyetableringer kommunevis Etableringsfrekvensen kan også måles innenfor hver enkelt kommune. I figuren til høyre er etableringsfrekvenser i kommunene i vist, både for 2007, og gjennomsnitt for perioden Forsand og Strand hadde høyest etableringsfrekvens i 2007, mens Hjelmeland og Finnøy hadde lavest etableringsfrekvens ,7 8,1 8,1 8,8 5,8 5,5 6, ,0 4,6 5,2 Ser vi på gjennomsnittet de siste fem årene, er det Strand som har høyeste etableringsfrekvens, fulgt av Forsand, mens Hjelmeland og Finnøy har lavest etableringsfrekvens. 4 2 Faktisk og forventet etableringsfrekvens Etableringsfrekvensen i et område blir sterkt påvirket av næringsstrukturen. Dersom det er mange foretak i tjenesteyting, vil det bli både mange nyetableringer og nedleggelser. Etableringsfrekvensen blir også positivt påvirket dersom befolkningen er voksende. Vi kan beregne hvilken etableringsfrekvens regionene normalt vil få når vi tar hensyn til næringsstruktur og befolkningsvekst. Deretter kan vi måle avviket mellom faktisk og normal næringsstruktur. Dette avviket er vist i figuren til høyre. Vi ser da at HAFS er den regionen som har høyest positivt avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens, fulgt av og Bjørnefjorden. HAFS og Bjørnefjorden hadde høyere etableringsfrekvens i 2007 enn gjennomsnittet de siste fem årene. Dermed kan disse ha kommet heldig ut i For er det motsatt, her er det færre nyetableringer i 2007 enn gjennomsnittet de siste fem årene. Ellers kan vi se at de fleste regionene på Vestlandet ligger over forventet verdi. Vestlandet har relativt mange nyetableringer, når vi tar bransjestrukturen og befolkningsveksten i betraktning. har 0,8 prosent høyere etableringsfrekvens enn forventet. 0 Forsand Strand Hjelmeland Suldal Finnøy Figur 12: Etableringsfrekvens i kommunene i HAFS Bjørnefjorden Haugalandet Sunnhordland Dalane Øygarden og Sotra Hardanger Bergen og Askøy Nordmøre Stavangerregionen Sogn Søre Sunnmøre Osterfjorden Sunnfjord Nordhordland Storfjord Ålesundregionen Voss Romsdal Nordfjord -0,7-0,4-0,5-0,3-0,3-0,1-0,1 0,1 0,0 0,1 0,2 0,4 0,4 0,3 0,3 0,7 0,6 0,6 0,8 0,7 1,1-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Figur 13: Avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens i regionene på Vestlandet i Tallene til venstre angir rangering mht avvik i

12 Kart over etableringsfrekvens i regionene Figur 14: Etableringsfrekvenser i regionene. Til venstre gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden I midten etableringsfrekvens i Til høyre avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens basert på bransjestruktur og befolkningsvekst. I kartene over er variasjonene i regionenes etableringsfrekvens illustrert. Vi ser at det er liten forskjell på mønstrene når det gjelder etableringsfrekvens i 2007 og i den siste femårsperioden. De regionale mønstrene i etableringsfrekvensene er stabile, det er stort sett de samme regionene som har høyest frekvens hvert år. Dette er stort sett folkerike regioner med større bysentra og befolkningsvekst. Når vi justerer for bransjestruktur og befolkningsvekst, som i kartet til høyre, framtrer helt andre mønstre. Den høye etableringsfrekvensen i regionene i det sentrale Østlandet er forklart av bransjestruktur og befolkningsvekst. Justert for dette har Østlandet faktisk færre nyetableringer enn forventet. I sørvest er det et sammenhengende område med regioner som har langt flere nyetableringer enn forventet. Dette området har også god lønnsomhet, og sterk vekst i private arbeidsplasser, og synes å være det mest dynamiske området når det gjelder næringsutvikling. Vi ser at er i kategorien middels når vi måler etableringsfrekvensen i de siste fem år og i Når vi korrigerer for bransjestruktur, befolkningsvekst og størrelse, som vist i kartet til høyre, er regionen blant de beste, faktisk nummer fem av 83 regioner i landet. 12

13 Kart over etableringsfrekvens kommunene Figur 15: Etableringsfrekvens i kommunene i Hordaland og Rogaland. Til venstre gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden Kart nummer to er etableringsfrekvens i Neste kart er etableringsfrekvens justert for bransjestruktur. Lengst til høyre avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens basert på bransjestruktur og befolkningsvekst. I kartene over kan vi se mønstrene i etableringsfrekvensen i kommunene i Rogaland og Hordaland. I kartet til venstre, som viser gjennomsnittlig etableringsfrekvens de siste fem årene, kan vi se at Stavanger, Bergen og nabokommuner har høy etableringsfrekvens. I 2007 er mønsteret i stor grad det samme som for siste femårsperiode. Når vi justerer for effekten av bransjestruktur, ser vi at nesten hele Rogaland og store deler av Hordaland er blå, dvs at de har mange nyetableringer gitt bransjestrukturen. I kartet helt til høyre har vi justert for både bransjestruktur og befolkningsvekst. Mønsteret er omtrent de samme som når vi bare justerte for bransjestrukturen. I Rogaland er det bare Rennesøy som har lavere etableringsfrekvens enn normalt. Rennesøy har etablert seg som en typisk bostedskommune for pendlere til Stavanger. Finnøy har middels etableringsfrekvens gitt bransjestruktur og befolkningsvekst, mens de andre kommunene i har over normal etableringsfrekvens. Særlig kommunene Hjelmeland, Suldal og Forsand har mange nyetableringer, og er blant kommunene som er mest over normalen. 13