Formannskapets møte 9. november 2011.

Formannskapets møte 9. november 2011. Formannskapets fellesforslag til foreløpig saldering av budsjettet, og ønske om ytterligere eller alternative tiltak/konsekvensbeskrivelser fra rådmann og enheter; Salderingsbehov i utgangspunktet var kr 16.338.446,- Fra formannskapsmøte 26. oktober ble denne utfordringen redusert med kr. 617.000,-, slik at utfordringen til møtet den 2. november var redusert til kr. 15.721.446,-. 1. Reduserte driftsutgifter og/eller inntektsøkninger: SUM SA Digitale politikere 200000 Ikt-drift 200000 Fellesutg. Leie og kontingenter 250000 Kurs personal 100000 Skolekoordinator 200000 Skatterådgiver 250000 Restsalderingerutfordring reduksjoner 385000 1585000 Kirke 200000 200000 Grunnskole Reduksjon delingstimer alle skoler 1300000 1300000 VO Reduksjon i stilling (95000) 105000 105000 TBH Reduksjon vikarbruk +++ 200000 200000 DBH utsette oppstart Øygardsjordet 780000 Reduksjon vikarbruk +++ 200000 Utsette 1/2 styrer til 010811 170000 1150000 NBH Vikarbruk ++ 150000 150000 Barnehagene Økt foreldrebetaling (alle bhg) 200000 200000 Skoleskyss Redusert takst 150000 150000 KULSK Skolekorps dirigentressurs -3% + 68000 Fjerne ubrukt messingressurs Økt pris elevbetaling 20000 Økt pris dirigent voksenkor og korps 15000 103000 NAV Uttak av disponeringsgevinster 440000 440000 F/H Fryse tiltaksarbeider barnevern 300000 Redusere Hov Nordre 150000 Psykolog halvårsvirkning 500000

Prosjektstilling samhandlingsreform (*)300000 Samordningeffekter 150000 Reduksjon kjøp av institusjonspl BV 445000 1845000 OR Feilbudsjettering (1) 700000 Betaling for kaffemåltid (2) 140000 Redusere kjøkkendrift Korsvold (5) 500000 Fjerne aktivitørstillinger Landmo (6) 225000 Omorg dagsenter Miljøarbtj (7) 250000 Fag og kvalitetsutviklerstilling (8) 550000 Samordningseffekter 350000 2715000 TDE Bruk av vedlikeholdsford i drift 700000 Uttak fra ENØK-tiltak 75000 Kostnad farlig avfall til leger 50000 Tilskudd/vintervedlh private veg (*)100000 Privatisere komm veger uten kirke og VA (*)100000 Økt refusjon Quales 50000 Sette brøytestikke selv 100000 Kutte et årsverk vaktmestertj/vedlikeh 440000 Avtale vaktselskap (*)100000 Redusere sykevikar renhold 100000 Prisøkning ved fra vedgruppa 30000 1845000 PLN 200000 200000 KUL Bibliotekt 50 % 220000 220000 (*) Salderingen for budsjett 2012 innebærer at disse tiltakene finansieres med bruk av fond. Restsalderingsbehov, etter omregning av MVA-kompensasjon (som følge av investeringsbudsjett) (kr. 500.000,-), reduksjon av lønnspott (kr. 2.000.000,-) og forventninger om skjønnsmidler til barnevern (kr. 450.000,-) er kr 363.446,-. Særskilte merknader fra formannskapet vedr drift: - Differensiert foreldrebetaling ut over 8 ¼ time ((dvs 9 ¼ (kr 300,-) og 10 ¼ (kr 600,-)) utredes videre med tanke på inntektspotensialet, og innføres fra neste barnehageår. Redusert åpningstid i noen barnehager utredes. SVARES OPP I SVAR 1. - Barnehagegarantien revideres: Rett til barnehageplass gis fra fylte 1 år, og siste oppstartstidspunkt i barnehageåret reguleres til for eksempel 30. april. Barnehagegarantien tas opp til revisjon på nyåret, og blir gjeldende fra neste opptak. - Logoped, mulighet for refusjoner fra NAV avklares. SVARES OPP I SVAR 2. - Dagtilbud for demente (lovkrav etter hvert), muligheter for å søke på prosjektmidler avklares. SVARES OPP I SVAR 3. - Kulturskolen og Prosjekt Ekte Landsbyliv avklarer muligheten for videreføring av bandklinikken. SVARES OPP I SVAR 4. - Konsekvenser vedr reduksjoner kjøkkendrift Korsvold utdypes. SVARES OPP I SVAR 5. - Revidert vedlikeholdsplan kirke og eiendommer legges frem 9. november. SVARES OPP I SVAR 6.

- OR synliggjør ev alternative måter å organisere aktivitørtilbudet på, etter 50 % stillingsreduksjon. SVARES OPP I SVAR 7. - Rådmannen legger frem forslag til resterende saldering av budsjettet, med konsekvenser. 2. Formannskapets fellesforslag til investeringsbudsjett 2012: Tiltak 2012 2013 2014 2015 HPL Formidlingslån/startlån til videre utlån 5 000 5 000 5 000 HPL Generell IKTopprustning 500 500 500 Bygging av kommunale idrettsanlegg og nærmiljøanlegg 390 208 400 Vedlikeholdsplan for kirke og eiendom 1 500 1 500 1 500 1 500 Damptiner (til tining av is i stikkrenner) 250 Forprosjekt fortau Sollisvingen 200 Fortau Landmovegen fra Gamlevegen til Rudsgata 800 Inventar brann og driftsstasjon 300 200 omlegging vann og avløpsanlegg i forbindelse med bygging av FV-250 stormark-holmenjordet 1 500 Nytt nødnett-utstyr 300 Ombygging av veg nedre del av Nybakktåje 2 000 Opprusting kommunale veger og bygg 1 000 1 000 1 000 1 000 Renovering av 4. etg Rådhuset 3 000 Utvidelse tomtefelt Elverom - opparbeidelse av veg, vann og avløp 5 000 Dokka kulturstasjon 4 500 Utbygging Furulund barnehage 16 000 0 Utomhus skoleområder Torpa og Dokka 400 Utskifting av kjøretøy og utstyr TDE 700 700 700 700 Permanent barnehage Øygardsjordet 14 000 Nye pumper i eksisterende fyringsanlegg i Dokkahallen 250 SD (Sentral Driftstyrings)-anlegg for DBS 500 Ventilasjonsanlegg i Dokkahallen 1 500 Nytt elektronisk låsesystem på Landmo 450 Sopemaskin 800 IT system for å ivareta informasjonssikkerhet (skole,bhg,fh) 170 Utskifting av gamle telefoniløsninger og overgang til mer IP-telefoni 421 400 Utskifting av arkivskap og flytting av arkivrom for sikker sone 789 Utbedring infrastruktur og strøm for data/telefon og el-utstyr Korsvold 325 Makuleringsmaskin 188 Lokaler for ergo- og fysioterapitjenesten 1 500 Opprusting av utelekeplasser Solheim og Lundhaug 300 Kirke: Lynvernanlegg Nordsinni 200 Oppvarming/nye ovner Åmot 500 Lynvernanlegg - Franklin (som Lunde) Åmot 250 Lynvernanlegg - Franklin (som Lunde) Østsinni kirke 150 Lynvernanlegg - Franklin (som Lunde), Vølstad 100

Lynvernanlegg - Franklin (som Lunde), Kinn 100 Lynvernanlegg - Franklin (som Lunde), Haugner 150 Tiltak selvkostområdene: HPL Kabelvogn grunnvannspumper 200 HPL FDV-modul Guard 200 HPL Renseanlegg / Riisby 1 500 Rene innløpsprøver Dokka renseanlegg 200 Ledningsnettrehabilitering 2 000 2 000 2 000 2 000 Renovere Riisby renseanlegg 2 000 Renovere vannverk Torpa 1 500 Sonevannmålere Dokka 400 200 Tilknytning Randsoner 1 000 1 000 1 000 1 000 Nytt UV-anlegg Dokka vannverk 1 000 SUM 61 383 24 808 14 250 6 550 Særskilte merknader fra formannskapet vedr investeringer: - Det legges frem enn oversikt over tidligere og nye investeringsprosjekter. SVARES OPP I SVAR 8. - Skolens IKT plan (UTKAST) legges frem den 9. november. SVARES OPP I SVAR 9. - IP-telefoni: Det legges frem en vurdering av nødvendig utskiftingstakt for gamle telefonsentraler. SVARES OPP I SVAR 10. - ENØK-tiltak, der det er lagt inn en gevinst (innsparing) i strømforbruket i driften, prioriteres. SVARES OPP I SVAR 11. - Brøytestikkesettemaskin kjøpes. SVARES OPP I SVAR 12. - Markedsføring (skilt) settes opp, med informasjon om ledige, men ennå ikke opparbeidede tomter i Elverom boligfelt, Torpa. Det utredes om delvis/etappevis utbygging av byggefeltet (veg, infrastruktur etc.) er å anbefale. - Uteområdene skolene, Dokka og Torpa: Ut fra reguleringsplanene/tiltaksbehov, hva kan gjennomføres innenfor en ramme på 400.000,- 2012, og 200.000,- i planperioden fra 2013 til 2016. SVARES OPP I SVAR 13. RÅDMANNENS VURDERINGER: Rådmannen ønsker å kommentere noen punkter særskilt i forbindelse med formannskapets salderingsforslag fra budsjettseminaret. Barnehagene fikk i budsjettsalderingen noen økte utfordringer. Dette ble spesifisert til kr. 200.000,- ved hver av enhetene Torpa barnehage og Dokka barnehage, mens Nordsinni barnehage fikk sin salderingsutfordring redusert til kr. 150.000,-. Rådmannen er av den oppfatning at barnehagene i Nordre Land drives veldig effektivt. Dette kan understøttes av Kostra-tall. Rådmannen vil derfor anbefale at salderingsforslaget for hver av barnehagene reduseres med kr. 100.000,-, til henholdsvis kr. 100.000,-/100.000,-/50.000,-.

Videre vil rådmannen påpeke at tilsyn fra Fylkesmannen av juni 2010, avholdt i Dokka barnehage, gav et pålegg / avvik på forholdet med styrerressurs. Avviket går på Nordre Land kommune sikrer ikke at styrer i barnehagene ivaretar kravet til deltakelse og tilstedeværelse i barnehagens hverdagsliv for å kunne utøve pedagogisk og administrativ ledelse iht. lovens krav. Dette avviket ble lukket ved at det ble vedtatt en ny styrerstilling i 50 % (kombinert med barnehagekoordinator). Denne 50 % styrerstillingen er tatt inn i salderingsforslaget til Dokka barnehage, med kr. 170.000,- der det foreslås at denne kan holdes vakant fram til august 2012.. Dette mener rådmannen ikke er akseptabelt, da dette er å gå tilbake på tiltak for å lukke Fylkesmannens avvik. Ideelt sett burde denne stillingen økes til en 100 % stilling (fra 2012) (jfr sjekkliste nr. 16 i formannskapets arbeidsperm) noe som ville innebære en tilleggsbevilgning til Dokka barnehage på kr. 340.000,-. Med den salderingsutfordring som nå er for budsjett 2012, vil imidlertid ikke rådmannen foreslå mer enn at styrerstillingen ikke salderes fra jan-aug 2012, men at barnehagen kan ansette denne 50 % styreren og lukke avviket fra Fylkesmannen. Grunnskolene fikk i budsjettsalderingen en salderingsutfordring på kr. 1.300.000,-. Denne utfordringen er gitt parallelt med at grunnlagsdokumentet sier at det skal satses på innholdet i skolen, og det er skapt forventninger om at skolen er et satsingsområde gjennom den nylige vedtatte kommunedelplanen for Nordre Land-skolen. Videre har formannskapet blitt kjent med grunnskolens resultater i kommunebarometeret. Rådmannen er av den formening at heller ikke grunnskolen kan skjermes helt i salderingen av budsjettet for 2012, men mener at salderingsutfordringen bør reduseres med kr. 300.000,-. Rådmannen ønsker samtidig å utfordre enhetslederne for grunnskolen til å vurdere om noe av salderingsutfordringen kan gjennomføres på andre måter enn nødvendigvis gjennom reduksjon av delingstimer. Tilsvar til formannskapets innspill fra 2-3. november 2011: SVAR 1: Rådmannens sjekkliste for nye tiltak /tiltak redusert i forbindelse med budsjettprosessen. Beskriv tiltaket for økte inntekter. Gradert foreldrebetaling ut over full plass; dvs 9 ¼ (kr 300,-) og 10 ¼ (kr 600,-)) utredes videre med tanke på inntektspotensialet, og innføres fra neste barnehageår. Redusert åpningstid i noen barnehager utredes. Beskriv konsekvensene. a. Personellmessig; mer administrasjon med bringing og henting kontroll av oppholdstid. Mer hektisk i bringe/hentesituasjon, og dette vil ha konsekvenser for samarbeidet hjem/barnehage. b. Faglig Lov om barnehager 1 (forskrift) Forskrift om foreldrebetaling i barnehager:

Def. heldagsplass; med heldagstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer el mer (8 ¼ time pr dag). 4 i forskriften til Lov om barnehager; unntak - Mulighet for å gå utover maksimalgrensen. a) barnehagen ellers vil bli nedlagt av økonomiske årsaker eller b) kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes c.økonomiske konsekvenser: Utvidelse fra 8 ¼ time til 9 ¼ time pr dag vil gi følgende økonomiske konsekvenser; Forutsetninger for tabellen; - alle barn som her benytter seg av 9 ¼ timer pr dag - har 4 eller 5 dagers tilbud. Antall barn som benytter de ulike tilbudene er tatt ut i fra skjønn, og er ikke kvalitetssikret i barnehagesystemet. - barna benytter 9 ¼ timer som en permanent ordning, og de fortsetter ordningen etter økning i brukerbetalingen - ingen barn benytter i dag 10 timer som en permanent ordning. - tabellen gir oversikt over økte inntekter for et helt barnehageår dvs. 11 måneder Oversikt over gradert brukerbetaling etter endring: Oppholdstid 2 dager 3 dager 4 dager 5 dager 8 ¼ 969,- 1454,- 1938,- 2330,- 9 ¼ 1089,- 1634,- 2178,- 2630,- Barnehage Antall barn pr. dato som benytter mer enn 8 ¼ t pr dag 4 dg 9 ¼ t 5 dg 9 ¼ t Utgjør økte inntekter Kr. Dokka 39 20 19 114.000 Nordsinni 13 9 4 36.000 Torpa 33 17 16 97.000 Tiltaket vil kunne gjennomføres fra 15.08.12 på bakgrunn av enkeltvedtak for hvert barn for barnehageåret 2011-2012. Utbyttet for 2012 vil derfor være 5/12 av inntektene i tabellen. Økonomiske konsekvenser for brukeren; foreldrebetaling for en 5 dagers plass ( opphold på 9 ¼ t) vil øke fra kr 2330 til kr. 2630 pr mnd. Det betyr et vesentlig dyrere og mindre fleksibelt barnehagetilbud for brukeren. SVAR 2: Logoped: Når det gjelder finansiering/refusjon fra NAV så er det slik at personer som har behov for behandling av logoped kan søke om å få dette dekket via NAV. Det er da nødvendig med legehenvisning og en dokumentasjon fra kommunen om at kommunen ikke kan dekke denne behandlingen selv (dvs ikke har logoped ansatt). Dette sendes til NAV som avgjør søknaden. Selv om en slik søknad blir innvilget betyr det ikke at behandling umiddelbart blir iverksatt. Det er da avgjørende å finne en logoped som kan ta på seg dette arbeidet, og det er svært lite logopeder som er selvstendig næringsdrivende og kan ta på seg dette arbeidet. Det kan også

bli lenge mellom timene de har hos logoped, og det vil også for mange bli en reise i tillegg for å komme til logopeden (reise som kommunen må betale for). Når det gjelder f.eks barn som har behov for noe oppfølging for å rette opp i språklyder, blir dette en svært lang og kronglete vei å gå. Ved å ha en logoped i kommunen, vil slike vansker raskt kunne tas tak i og rettes opp uten den lange veien om alt papirarbeidet. Ved å ha logoped i kommunen kan barn og voksne raskt få den hjelpen de trenger, og behovet for hjelp seinere vil avta. Voksne som får et behov for logopedhjelp etter f.eks slag, har behov for å komme i gang raskt med opptrening. Å gå denne lange veien om søknader og problemer med å få tak i logoped fører til at de den første opptreningsfasen ikke får nødvendig hjelp, noe som kan føre til at de ikke oppnår det funksjonsnivået de optimalt kunne fått. Laila Gladbakke. SVAR 3: Dagtilbud for demente (lovkrav etter hvert), muligheter for å søke på prosjektmidler avklares. Beskriv konsekvensene: Økonomisk: Det er gjennom statsbudsjettet signalisert at det skal være øremerkede midler til oppstart av dagsenter for demente. Disse midlene skal kunne søkes på. Prosjektleder for samhandlingsreformen har jevnlig sett etter om disse midlene er utlyst, uten å finne dem. Midlene skal imidlertid ikke gå til lønn til ansatte. Disse midlene har kommet over rammene til kommunen. Pr. i dag har vi dagsenter i kjelleren på Landmo. Denne deles med Psykisk helse. For å kunne øke dagsenterdrift for demente her, må det finnes andre lokaler for dagsenter psykisk helse. Det ble i ønsker for nye tiltak 2012 lagt inn en økning på dagsenter med to dager. Disse plassene skulle dedikeres demente. Det trengs da ressurser tilsvarende 0,8 årsverk til å ta disse dagene. Dette er ikke blitt prioritert som nye tiltak fra rådmannen i budsjettprosessen. Utfylt av: Kjetil Holmen SVAR 4: Fra Kulturskolen: Jeg regner med at bandklinikken kan videreføres i eksisterende form innenfor kulturskolens rammer selv om vi må kutte 5 %. Vi har til nå ikke fått midler fra Ekte landsbyliv. En styrking av bandklinikken vil neppe skje innen kulturskolens egne rammer (det forutsetter ansettelse av gitarlærer), men jeg regner med at vi kan fortsette med dagens opplegg. Grunnen til en litt uklar formulering skylles at jeg er noe usikker på lærersitasjonen kommende skoleår. Her er det andre momenter som teller mer enn penger.

Mitt primærønske er at Bandklinikken lokaliseres til kulturskolens lokaler ved Dokka ungdomsskole. Dokka kulturstasjon er mest interessant for oss i forhold til arrangementer og konserter. I det daglige er nærheten til skolene mye viktigere. Begrunnelse Bedre utnyttelse av instrumentparken. Færre undervisningssteder for læreren (som sannsynligvis også vil være tilknyttet kulturskolen i forhold til annen type undervisning). Lettere for meg som leder å følge opp bandklinikklæreren faglig og på annen måte. Lærer og elever blir en del av det øvrige miljøet på kulturskolen. Mulighet for å starte undervisning rett etter skoletid. Fra Ekte Landsbyliv v/ Stine Røen Hvis innspillet er ment som at prosjektet Ekte Landsbyliv skal finansiere bandklinikken er ikke det ønskelig, men at bandklinikken kan lokaliseres på Dokka Kulturstasjon når den realiseres er en mulighet som bør vurderes. Det er imidlertid ikke satt av penger for neste års budsjett til rehabilitering av bygningene på Dokka Kulturstasjon, så det ligger litt frem i tid. Hvis bandklinikken skal samordnes med prosjektet Ekte Landsbyliv, må det være i forhold til enketstående tiltak/arrangementer, hvor prosjektet kanskje kan bidra med noe finansiering. Prosjektmidlene bør ikke brukes til å finansiere et fast tilbud i kulturskolen. SVAR 5: Konsekvenser vedr reduksjoner (til rest 100 % stilling) ved kjøkkendrift Korsvold utdypes Beskriv konsekvensene: Personellmessig: Vil ikke få personalmessige konsekvenser ut over at det må flyttes personell fra Torpa til Dokka. Faglig: Vil bli svært begrenset kantinedrift for de ansatte. Det er pr i dag åpen kantine med et relativt godt utvalg. Det vil ikke være mulig å opprettholde dette. Det vil bli mer lignende buffet med mat og pålegg. Det vil heller ikke bli mulig å komme inn utenfra å kjøpe mat. Det vil ikke bli mulig å opprettholde dagens tilbud med at lag og foreninger kan bestille kake og kaffe. Det er også mulig at noe catering fra Landmo vil bli borte, men dette vil sannsynligvis ikke gi det store inntektstapet. Mer av ansvaret for servering og tilberedning av måltider vil bli lagt til pleiepersonalet. Det vil ikke bli mulig å få ønskekost for beboerne, unntatt de med sykdom er som krever diett. Pr. i dag får de beboerne som ikke liker maten som blir servert tilbud om noe annet. Dette vil ikke være mulig ved omlegging. Konsekvensen kan også være at brødmat må smøres enten på beboernes leilighet, eller at det blir gjort samlet ved bordene. Det kan være et faglig poeng at beboerne selv smører sin mat for å opprettholde egne funksjoner. Dette er avhengig av beboernes helsetilstand. Det vil ikke lenger bli mulig å kunne opprettholde kantina som en plass der det kan kjøpes melk og brød, dette må da gjøres på butikken som for resten av befolkningen.

SVAR 6: Vedlikeholdsplanen presenteres i eget regneark. SVAR 7: OR synliggjør ev alternative måter å organisere aktivitørtilbudet på, etter 50 % stillingsreduksjon Beskriv konsekvensene: Personellmessig: Det er pr dato en ledig 40% stilling i dagsenteret på Landmo. Ved å flytte deler av en aktivitørstilling dit, vil det ikke få personalmessige konsekvenser. De siste 10% må vi finne ellers på rammen vi får tildelt Faglig: Det vil gå litt utover aktivitetstilbudet til pasientene i 2. etg. Det er her aktivitørstillingen er størst, og det er her vi vil flytte personalet fra. Stillingen er imidlertid noe delt allerede i dag. Aktivitøren i 2.etg. har i tillegg ansvaret for halen og resepsjonsområdet, i forhold til aktiviteter som skal være der. Det er i størst grad denne funksjonen en reduksjon vil være synlig. Aktivitøren vil da i sin stilling kun være i 2.etg. Det må da finnes felles fordeling av oppgavene i resepsjonen. Det skal være mulig å finne en løsning uten at dette i betydelig grad går ut over tilbudet til pasientene. Det presiseres at det har vært viktig å ha hatt en person som har hatt ansvaret for dette, men at i en innsparing er nødvendig å fordele dette på flere. Det må da lage et system som fanger opp denne funksjonen. Utfylt av: Kjetil Holmen SVAR 8: Oversikt over tidligere og nye investeringsprosjekter SVAR 9: Rådmannens sjekkliste for nye tiltak /tiltak redusert i forbindelse med budsjettprosessen. 1. Tiltaket navn / benevnelse: Forprosjekt IKT-plan for Nordre Land skolen 2. Behov: Vi trenger en plan for å samkjøre og videreutvikle IKT i Nordre Land skolen. Dette har vært etterspurt lenge, og det er viktig å sette av tid og ressurser for å gjøre denne jobben. 3. Lovlighet: (Lovhjemmel, lovpålagt tjeneste?)ja

4. Er tiltaket en kommunal oppgave: Ja 5. Økonomiske konsekvenser: En gjennomføring av forprosjektet: 75.000,- 6. Personellmessige forhold: Det vil bety mye for både lærere og elever i grunnskolen at denne planen kommer på plass. Både det å ha en plan for opplæring, utvikling og bruk av IKT-ressurser vil være et løft for alle involverte. 7. Tverrfaglige utfordringer: (Kort vurdering av muligheter for å se behovet tverrfaglig/tverrsektorielt)nei. 8. Interkommunale løsninger: Det er noe samarbeid på dette i Gjøvikregionen som vi vil støtte oss på. SVAR 10: INVESTERINGSFORSLAG FRA IKT VEDR. TELEFONI Presisering av behov: 1 Gamle telefonsentraler Vi har i dag 5 telefonsentraler av typen Nortel. Disse er plassert på: Landmo, TBUS, Korsvold, DBS/DUS og i rådhuset. (De eldste av sentralene er fra 1996.) Sentralene er i full drift, men de siste par årene har vi hatt flere episoder hvor hele eller deler av sentralene har vært ute av drift pga. at komponenter slutter å fungere. I år har det vært skiftet komponenter for drøye 50.000,- kroner på våre sentraler. Pga. at andre kommuner i Gjøvikregionen har faset ut tilsvarende sentraler tidligere har vi vært heldig og fått deler gratis fra dem. «Delelageret» er nå nærmest oppbrukt og vi må derfor kjøpe evt. komponenter som vi måtte ha behov for. Pga. telefonsentralenes alder er delene dyre og vi har også fått beskjed fra leverandører at nye deler kan være vanskelig å fremskaffe. Det betyr at vi kan oppleve at telefonsentralene blir ute av drift i 2-4 dager, mens vi venter på deler. I verste fall klarer ikke leverandøren å skaffe oss deler. Dette er kritisk for spesielt avdelinger med døgndrift. Spørsmålet er om man skal kjøpe deler for en dyr penger når behov oppstår? Man må i så fall være forberedt på at avdelinger må være uten telefon over noen dager og i verste fall klarer man ikke å skaffe deler. Skulle sistnevnte skje må man være forberedt på at avdelinger ikke har telefoni over noe lengre tid mens vi bytter over til ip-telefoni. Vår erfaring er at bestilling av slik utstyr i større kvanta kan ta en del tid. 2 Gamle telefonapparater Når det i dag ryker f.eks. et systemapparat (telefonapparat med display) koster disse apparatene mer enn et ip-apparat. Man kan imidlertid ikke bare å bytte apparat for å gå over til ip-telefoni. Man må også ha nettverksutstyr å koble apparatet til. Dette nettverksutstyret gjør at ip-apparatet blir dyrere i investering enn et tradisjonelt telefonapparat, men dette vil man tjene inn over tid. Investering i tradisjonelle telefonapparat vil si og investerer i gammel teknologi.

3 Driftsstabilitet Vi har i dag en blanding av ip-telefon og tradisjonell telefonløsning. Dette er en «miks» som ikke alltid ikke fungerer like godt i lag. Dette skaper dermed uforutsette feilsituasjoner f.eks. ved strømbrudd eller oppgraderinger. Ved å rendyrke ip-telefoni viser erfaringer fra de øvrige kommunene i regionen at man får en mer driftssikker løsning. 4 Ytre små avdelinger Utfordringen med ip-telefoni er at løsningen krever penger til investeringer. Mao er det først på litt sikt at man får valuta for pengene. Vi ser at enkelt mindre avdelinger vil kunne bruke ip-telefoni, men dette har en investeringskostnad som små avdelinger ikke prioriterer. Dette til tross for at de vil få en direkte innsparing abonnementskostnader. Det nevnes også at et par av våre små avdelinger har 2 små eldre telefonsentraler. Disse begynner også å bli ustabile og er vanskelig å skaffe deler til. Konklusjon Ved å sette av midler til telefoni kan vi gjøre denne overgangen planlagt og med kontroll over kostnadene. Vi slipper også kostnader for evt. dyre mellomløsninger og fordyrende hasteleveringer. SVAR 11: ENØK-tiltak prioritert for å oppnå gevinst. SVAR 12: Når det gjelder brøytestikkesettemaskin (bssm) innenfor eksisterende bevilgning så må det ses i forhold til helheten på godkjente investeringer for 2012. Hvis 700 er alt vi kan få, så mener ikke jeg det er fornuftig å binde opp nær alt i bssm. Jeg mener det er nødvendig å ha en post med disponible investeringsmidler i beredskap til utstyr som er vesentlig mer driftskritisk. Vi har mye eldre utstyr og kjøretøy som det når som helst kan bli behov for å erstatte: Damptiner er snaut 20 år. Dette er utstyr som er kritisk nødvendig når det kjøver i stikkrenner, og det er ikke å få leid i det omfang vi trenger. Noe leveringstid, og bør erstattes/suppleres med en ny. Nytt klippehode til kantslått. Det gamle nærmer seg utslitt, og vi har relativt mye kantslått. Ikke kritisk om vi ikke får slått, men det anses som en del av primæroppgavene om sommeren. Minibuss til vedgruppa. 11 år gammel og sliten etter mye tung hengerkjøring. Daglig behov til kjøring av brukere. Relativt kritisk hvis den havarerer. Mange eldre biler som det er fornuftig at brukes opp, men som vi må ha midler til å kunne erstatte på kort varsel: o 17 år gammel Mitsubishi på brann. o 19 år gammel Mitsubishi på drift / rørlegger. o 18 år gammel Mercedes på drift / tinebil o 21 år gammel Mitsubishi vaktmestere Landmo o 2 x 13 år gamle vaktmesterbiler Torpa og Dokka.

Konklusjon: De 700 bør/må beholdes som en fri ramme til fornyelse av kjøretøy og utstyr. Hvis vi skal ha bssm for å spare driftskostnader, så må det komme en egen investeringsbevilgning til dette. Alternativt kjøpe tjenesten som i dag. SVAR 13: Rådmannens sjekkliste for nye tiltak /tiltak redusert i forbindelse med budsjettprosessen. Tiltaket navn / benevnelse: Utvidelse tomtefelt Elverom opparbeidelse av veg, vann, avløp Behov: Det er ingen ledige tomter i Elverom. Eiendom har mottatt noen forespørsler om tomt, og vi forventer at flere vil komme på banen når tomtene er klare. Detaljplanlegges i 2012 og opparbeides i 2013. Lovlighet: Er tiltaket en kommunal oppgave: Både ja og nei. NLK bør forsøke å markedsføre at det skal etableres nye tomter i Elverom-området. Dette kan gjøres ved annonse eller artikkel med omtale av prosjektet i OA, med ønske om henvendelser fra interesserte tomtekjøpere. Også mulig med plakat ved oppkjøring fra Nord-Torpavegen. Økonomiske konsekvenser: Anslag 5 mill kroner for hele utbyggingen (eksakt beløp etter anbud). Det er imidlertid fullt mulig å gjennomføre utbyggingen i to etapper, men TDE anbefaler ikke dette bl.a. pga: - totalt sett et dyrere prosjekt ved to utbyggingsetapper. De mest attraktive tomtene ligger i det øverste området som vil bli etappe 2 ved delt utbygging. Ved å bygge ut bare etappe 1 i første omgang mener TDE at det blir vesentlig større treghet i tomtesalget enn om hele området bygges ut samtidig, mao tar det lengre tid å få inn igjen investerte midler. - dyrere riggkostnader, anslag kr 150.000 TDE anslår at kostnadene for hver etappe (ved to utbygginger) blir tilnærmet lik. Personellmessige forhold: Gjennomføring av prosjektet ved hjelp av vedtatt bemanning på TDE Dato: 08.11. 2011 Utfylt av : Kjell Erik Hatterud

SVAR 14: Uteområdene skolene Torpa og Dokka Rådmannens sjekkliste for nye tiltak /tiltak redusert i forbindelse med budsjettprosessen. Tiltaket navn / benevnelse: Utomhus skoleområdet Dokka/Torpa Behov: Viderefører tankegangen fra 2011 da det er behov for å forbedre uteområdene rundt skolene slik at det blir et triveligere miljø og mer helhet i utearealene. Tiltakene skal forbedre utemiljøet ved hjelp av små nærmiljøanlegg, møteplasser og mindre trafikksikkerhetstiltak. For 2012 ønsker vi bl.a. å opparbeide parkeringsplass og gang og sykkelveg nedenfor Dokkahallen. Økonomiske konsekvenser: Tiltakene prioriteres i samråd med skolene, elevråd og FAU. Det søkes midler gjennom Oppland fylkeskommune som medfører 50% tilskudd gjennom mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg og evt trafikksikkerhetsmidler. Kostnadene ved å bygge ferdig p-plass og g/s-veg ved Dokkahallen anslås til kr 350.000 eks mva. Inkl mva blir beløpet kr 380.000. Dette overslaget inkluderer asfalt til kr 90.000. For å få igjen litt penger til andre tiltak på skoleplassene hadde det vært ønskelig å overføre restbevilgningen fra 2011. Alternativt kan vi vente med asfaltering av p-plass og g/s-veg til 2013. Det vil da bety at det er igjen ca kr 140.000 i 2012 til tiltak på skoleplassene og kr 110.000 i 2013 etter asfalteringen er utført. Dato: 08.11.2011 Utfylt av: Arne-Edgar Rosenberg ANDRE KOMMENTARER: Ønske om å opprettholde fag og kvalitetsutviklerstillingen, og heller redusere plasser på Korsvold Jeg vil med dette ytre ønske om at det på nytt blir sett på fordelingen av innsparing i vår enhet. Det er viktig for utviklingen av enheten kvalitetsmessig å ha en fag og kvalitetsutvikler. Dette vil kunne sikre oss kompetanse for fremtidens utfordringer. Med tanke på at det nå er klart for samhandlingsreformen, vil dette stille større krav til vår tjeneste. Det vil skape krav om at vi har kompetanse i form av sykepleiere, hjelpepleiere og assistenter som kan stå i og håndtere mer krevende situasjoner. For å kunne få til dette må personalet føle seg trygge i jobben sin. De må ha nok kunnskaper og ferdigheter til å kunne utføre jobben. Da er det viktig å ha en dedikert person til å systematisere dette arbeidet. Det er også viktig i forhold til

endringsprosesser, og kunne se andre måter å organisere faget på og gjennom dette gi rom for faglig utvikling. Min mening er at det på sikt vil være mer fornuftig å legge ned de tre avlastningsplassene på Korsvold. Det vil sannsynligvis gi en bedre langtidseffekt for den faglige tjenesten dersom vi opprettholder fag og kvalitetsutviklerstillingen. Rommene som brukes til avlastning er uten bad. De tre rommene deler på ett bad. Det er i tillegg relativt lang avstand mellom rommene og badet. Badet er også utsatt for fuktskader, og er ved befaring fra TDE betegnet som råttent. Det er anbefalt å gjøre noe med dette badet for å kunne bruke det. Enhetsleder Kjetil Holmen