.r~--"- ' r ""' i wii/e '."i våridarb 17.1 2.20 14 Vår saksbehandler Bjørn Høgaas Vår referanse 14/01495-1 Deres referanse T. Vannreginmyndigheten fr vannregin m. i f i ` Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskmmune, ~ ` 5 5 Pstbks 2350 Sluppen f af, hr? '_ 7004TRONDHEIM i ' " m* Mm; V~, % * Høringsuttalelse til frslag til reginal vannfrvaltningsplan fr vannregin Trøndelag 2016-2021 Vi viser til høringsdkumenter vedr. vennevnte sak. EnergiNrge har på vegne av kraftbransjen avgitt en høringsuttalelse til vannregin Trøndelag datert 17.12.2014 sm NTE Energi AS fullt ut støtter. Kpi av høringsuttalelsen fra EnergiNrge følger vedlagt. Innledningsvis i vår høringsuttalelse ønsker vi å gi en krt rientering m NTE Energi AS, lvverket sm regulerer vår virksmhet, vannkraftens nytteverdi g miljøtiltak i regulerte vassdrag. 1. NTE Energi AS NTE Energi AS er en del av et større knsern med NTE Hlding AS sm mrselskap. Knsernet eies i sin helhet av Nrd-Trøndelag fylkeskmmune, g har nesten 700 ansatte g en årlig msetning på 3-4 milliarder krner. NTE Energi AS (NTE) har hvedansvaret fr å bygge ut, vedlikehlde g drive NTEs kraftverk g regulerings- g damanlegg. NTE har en årlig kraftprduksjn på 3,9 TWh, ne sm tilsvarer elektrisitetsfrbruket til nesten 200.000 husstander. Prduksjnen fregår i hvedsak i 29 heleide g deleide vannkraftverk. NTE har kraftverk g reguleringsanlegg i flere vannmråder innenfr vannregin Trøndelag. Dette gjelder vannmrådene Stjørdalsvassdraget, Inn-Trøndelag, Namsen, Ångermanelveng Ytre Namsen. I tillegg til eksisterende anlegg planlegger vi gså nye kraftverk i flere vannmråder. 1.1 Vannkraftens nytteverdi Gjennm bygging g drift av kraftverk g reguleringsanlegg påvirker vi miljøtilstanden i mange vannfrekmster; både elver, bekkefelt g innsjøer. NTE Energi As Besøksadresse Telefn Telefaks Fretaksregisteret Sjøfartsgata 3 07400 74150400 988 340 715 MVA Pstadresse Steinkjer Bankknt Hvedkntradresse Pstbks 2552 E-pst 1503 02 41549 Sjøfartsgata 3 7736 Steinkjer nte@nte.n 7736 Steinkjer
2 av 4 Vår referanse 14/01495-1 På den annen side er vannkraft ren energi. Prduksjn, verføring g bruk av elektrisk energi basert på vannkraft fører ikke med seg utslipp av klimagasser, sur nedbør, nitrgenksider, støv eller annen frurensing av betydning. Dersm NTEs vannkraftprduksjn skulle erstattes med gasskraft tilsvarer dette et årlig utslipp på ca. 1,5 mill. tnn CO2 g 650 tnn NOX. Vannkraftverkene har derfr str betydning fr å begrense den glbale temperaturstigningen g er avgjørendefr å nå klimamålsettingene. Reguleringsanleggene kan bidra psitivt ved ufrutsette utslipp av farlige stffer eller risik fr sykdmsutbrudd i vassdragene; vannføringen kan økes eller reduseres fr å avdempe skadevirknin ene ved slike episder. Senest i år tappet NTE magasinvann til Bgna g Namsen fr a frebygge g unngå spredning av fiskesykdmmen furunkulse. Reguleringsanleggene er nyttig fr å kunne dempe skadeflm g beskytte samfunnsverdier langs vassdragene. De stre skadeflmmene i Nrge skjer hvedsakelig i vassdrag uten, eller med liten reguleringsevne. Det er gså viktig å påpekeat kraftanleggeneer avgjørendefr å ppretthlde frsyningssikkerheten eier (Nrd-Trøndelag fr elektrisitet, g bidrar med betydelig verdiskapning både fr fylkeskmmune), kmmuner, stat g samfunnet generelt. 1.2 Lvverket sm regulerer virksmheten Knsesjn, dvs. tillatelse til å bygge kraftverk g reguleringsanlegg, gis etter flere lver. Vannfrvaltningsplan sm nå er ute på høring mfatter i hvedsak frhld sm er relatert til våre knsesjner hjemlet i vassdragsreguleringslven g vannressurslven, dvs. våre vassdragsanlegg. 1.3 Miljøtiltak i regulerte vassdrag Samtidig med at det gis tillatelse til utby ging av vannkraftverk, blir det i henhld til vennevnte lver fastsatt knsesjnsvilkar med hjemler fr å kunne pålegge utbygger å gjennmføre miljøundersøkelser g avbøtende tiltak i de regulerte vassdragene. Påleggsmyndighet fr undersøkelser g tiltak kan enten være Nrges vassdrags- g energidirektrat, Miljødirektratet eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Fr å frbedre miljøfrhldene har NTE gjennm pålegg fra myndighetene gjennmført mange ulike tiltak i de regulerte vannfrekmstene. I tillegg har vi på eget initiativ gjennmført tiltak. Vi er således allerede gdt kjent med intensjn i vannplanarbeidet m å sette miljømål g gjennmføre tiltak, g vi vil hevde at vannkraftsektren har kmmet langt fr å dkumentere miljøtilstanden i de regulerte vassdragene g begrense skadevirkningene av sin virksmhet. 2. Kmmentarer til plandkumentene Innledningsvis vil vi bemerke at det er vanskelig å ta stilling til hva sm skal høres i frvaltningsplanen. Dessuten er det uklart hvilken frmell status de enkelte dkumentene g vedleggene til planen skal ha. Vi kan derfr ikke se at frvaltningsplanen slik den freligger i dag kan gdkjennes uten betydelige endringer. Vi kan heller ikke se at regjeringens merknader ved gdkjenning av frvaltningsplan fr Trøndelag vannregin 2010-2015 er fulgt pp i planen fr 2016-2021. Her viser vi til de punktene sm er listet pp på side 54 i frvaltningsplan. Frmålet med vannfrskriften er å gi rammer fr fastsettelse av miljømål sm skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse g bærekraftig bruk av vannfrekmstene.
3 av 4 Vår referanse 14/01495-1 Frvaltningsplan reflekterer dette ikke gdt nk, g planen legger fr mye ensidig vekt på lkalt vannmiljø. I beslutningsgrunnlaget har ikke helhetsperspektivet på klima- g miljøutfrdringene sammen med frsyningssikkerhet, flmdempning g grønn verdiskapning kmmet gdt nk frem, jfr. pkt. 1.1 venfr. I henhld til vannfrskriften mangler det gså kst/nytte vurdering, jfr. frskriftens 25 femte Iedd. Dette er gså fremhevet sm en mangel i tiltaksprgrammets pkt. 5. Det må derfr tilstrebes å nå miljømålenei vannfrvaltningsplanmed tiltak sm i minst muli grad reduserer Kraftprduksjnen kst-nytte vurdering. g reguleringsevne, g alle tiltak må basere seg pa en Også nasjnale føringer fr vannplanarbeidet i vassdrag med Kraftprduksjn er i liten grad hensyntatt i planutkastet. Her viser vi til brev fra Klima- g miljødepartementet g Olje- g energidepartementet av 24. januar 2014, g NVEs brev av 19. mars 2014. I brevet fra KLM/OED, er det listet pp følgende føringer fr fastsettelse planperiden 2015-2021: av miljømål fr Miljømålet «gdt øklgisk ptensial» (GØP) skal settes basert på realistiske miljøtiltak (psitiv kst/nytte). Der en vannfrekmst eller en vesentlig del av vannfrekmsten er tørrlagt i hele eller deler av året, g GØPderfr ikke kan ppnås,skal miljømålet settes sm unntak i henhld til vannfrskriftens 10, sm «mindre strenge miijømål>>. Vannslipp/magasinrestriksjner knyttes pp mt de høyt pririterte vassdragene (kategri 1.1 i rapprt 49:2013), frdi samfunnsnytten vil være størst vurdert pp mt kstnadene i frm av redusert kraftprduksjn g regulerbarhet. Tiltak sm vannslipp/magasinrestriksjner legges derfr sm utgangspunkt bare til grunn fr miljømål i de høyt pririterte vassdragene(1.1). Vassdragene i kategri 1.2 har et lavere ptensial fr frbedring av viktige miljøverdier enn vassdragene i kategri 1.1 sett pp mt kstnadene. Skillet mellm 1.1. g 1.2 representerer en verrdnet nasjnal kst-nytte vurdering fr planperiden. Dersm vannreginmyndighetene likevel mener at vassdrag i kategri 1.2 eller andre vassdrag bør pririteres fr vannslipp, skal dette begrunnes i frvaltningsplanen. Vannreginmyndighetene skal gså vurdere andre virkemidler enn revisjn av knsesjner fr å bedre miljøtilstanden der det er nødvendig. I brevet er det videre gjrt ppmerksm på vannkraftens nytteverdi sm må hensyntas i vannplanarbeidet, jfr. pkt. 1.1 venfr. I tillegg pekes det gså på at reginale ubalanser i kraftfrsyningen på grunn av flaskehalser eller feil i frsyningen reginalt må vektlegges. Det siste er meget aktuelt i vannregin Trøndelag frdi det er underskudd på elektrisk kraft i Midt-Nrge. I tillegg er Nrd-Trøndelag eneste del av landet med nedgang i nyttbart tilsig, jfr. rapprt 49:2013 side 41. Videre er det under miljømål fr sterkt mdifiserte vannfrekmster (SMVF), presisert at vannreginmyndigheten i samarbeid med vannreginutvalget skal utarbeide miljømål fr den enkelte vannfrekmst. interessenter. fr eksempel vannfrskriftens m realistiske Vannreginmvndigheten skal tilrettelegge fr at alle regulanter, Skal gis anledning til å delta aktivt i henhld S 27. Tiltakshavere miliøtiltak. (regulanter) til har lkal kunnskap m vassdraget g
4 av 4 Vår referanse 14/01495-1 Tidligere i planprsessen har vi kmmet med innspill m hva vi har gjrt av miljøundersøkelser g tiltak i våre regulerte vannfrekmster. Videre har vi gitt innspill i frhld til reguleringsvirkninger, miljømål (GØT g GØP), SMVF, g nye realistiske tiltak (basert på kst-nytte). I de freliggende plandkumentene er dessverre lite av denne infrmasjn hensyntatt. På grunn av at nasjnale føringer g avklaringer km sent inn i planprsessen, ønsker vi en ny gjennmgang med vannreginmyndigheten av samtlige av NTEs regulerte vannfrekmster. Siden frrige gang har vi gjrt nye undersøkelser sm dkumenterer miljøtilstanden. I tillegg har vi gså gjennmført mange tiltak fr å frbedre miljøfrhldene. NTE er psitiv til å frtsette arbeidet med å frbedre miljøtilstanden i de regulerte vannfrekmstene. Frutsetningen må imidlertid være at nytten av knkrete tiltak verstiger kstnadene i et helhetlig samfunnsøknmisk perspektiv. I tillegg må nasjnale føringer tillegges avgjørende vekt. Med hilsen Kenneth Brandsås adm. direktør Bjørn Høgaas fagansvarlig Dette dkumentet er elektrnisk gdkjent g har derfr ingen underskrift Vedlegg Kpi med vedlegg til: Nrd-Trøndelag fylkeskmmune, Pstbks 2560, 7735 Steinkjer
/ EnergiN0rge Deres referanse Vår referanse Dat KK 17.12.2014 Vannregin Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskmmune Pstbks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi visertil utkastet til vannfrvaltningsplan fr vannreginen sm ble sendt på ffentlig høring l.juli 2014 med frist fr innspill 1,januar.Energi Nrges høringsinnspill avgis under. Energi Nrge er en interesse- g arbeidsgiverrganisasjn fr nrsk fmybarnæring, herunder vannkraftprdusenter. Energi Nrge presenterer ca. 280 bedrifler sm prduserer, frakter g selger strøm g varme. Medlemsbedriftene står fr 99 prsent av kraftprduksjnen g dekker 90 prsent av nettkundene i Nrge. Fmybarnæringen jbber fr bedre klima, sikker frsyning g grønn vekst. Energi Nrges høringsinnspill må sees i sammenheng med høringsuttalelsene sm avgis av de enkelte berørte energiselskapene i vannreginen. Disse vil i større grad gå inn på de knkrete frslagene i enkeltvassdragene enn det sm er hensiktsmessig i vårt innspill. Vårt innspill må derfr leses med frbehld m at vi gså mtaler enkelte mer prinsipielle frhld sm ikke er like relevante fr Trøndelag. Våre viktigste kmmentarer til planutkastet er: 0 Frmålet med vannfrskriflen er å sikre helhetlig beskyttelse g bærekraftig bruk av vannfrekmstene. Vi kan ikke se at utkastet til plan reflekterer dette, men legger ensidig vekt på lkalt vannmiljø. I beslutningsgrunnlaget har ikke helhetsperspektivet på klima- g miljøutfrdringene sammen med frsyningssikkerhet, flmdemping g grønn verdiskaping kmmet gdt nk frem. 0 Energi Nrge kan ikke se at det er gjennmført knkrete kst/nytte-analyser i henhld til regelverket g de nasjnale føringene. Knsekvensen av dette er at det ikke er mulig å priritere tiltak med samfunnsøknmisk nytte. Miljømålet i vassdrag der det er vannkraftprduksjn må derfr settes til "Gdt øklgisk ptensial" (GØP), tilsvarende dagens tilstand. Ne annet vil innebære at det fastsettes knkrete miljømål på sviktende kunnskapsgrunnlag, sm vil bringe Nrge brt fra vanndirektivets g vannfrskriftens verrdnede mål m bærekraftig bruk av vannressursene. Målet m GØP vil kunne endres i neste planperide dersm ny kunnskap g gjennmføring av kst/nyttevurderinger av tiltak tilsier det. 0 Høringsdkumentene fremstår sm svært uversiktlige g i nen vannreginer pågår det endringer av høringsgrunnlaget underveis. Dette er ikke i tråd med kravene til gd saksbehandling i frvaltningen. ('//M /xi/1}; m' 1111111/1111/«1111xim'111m/ \'111111/r1'<1//.\11111 ".S'Iu'/\'/ /Ilm/1'//w/'/ \'(IIl/I/(III/\(I/ll\/: r Energi Nrge Pstbks 7184 Majrstuen 0307 Osl Tlfv 23 08 89 00 Faks 23 08 89 01 E-pst pstfnwznerginrge n T:lsIuue1NHO
2 Energi Nrge vil innledningsvis understreke at vannfrekmster sm benyttes til vannkraftprduksjn sm den stre hvedregel skal utpekes sm sterkt mdifiserte (SMVF), jf. vannfrskriften 5 bkstav c g nasjnale føringer, med det verrdnede miljømålet "Gdt øklgisk ptensial" (GØP) g referanse til dagens miljøtilstand. De enkelte selskapene vil gi innspill til vannfrekmster sm benyttes til vannkraftprduksjn sm bør klassifiseres sm SMVF..l/i/jniu/ g I/l/u/tit/n-grum Energi Nrge er psitiv til arbeidet med å bedre miljøtilstanden i nrske vassdrag. Frutsetningen må imidlertid være at nytten av knkrete tiltak verstiger kstnadene i et samfunnsøknmisk perspektiv. Vannkraften er vår sentrale fmybare energikilde med stre samfunnsmessige verdier sm i de aller fleste tilfeller langt verstiger nytten av lkale miljøfrbedringer. I vannfrskriften 1 er denne avveiningen fnnulert sm et mål m "bærekraftig bruk". Spørsmålet blir m nytten av vannmiljøtiltak står i frhld til kstnaden i et bredt samfunnsperspektiv. Det knkrete miljømålet fr den enkelte vannfrekmst skal i henhld til de nasjnale føringene (Klimag miljødepartementets g Olje- g energidepartementets felles brev til vannreginene 24. januar 2014) derfr fastsettes med utgangspunkt i realistiske miljøtiltak? Dette vil si tiltak sm etter en helhetlig g realistisk kst/nytte-vurdering, der gså hensynet til kraftprduksjn er vurdert g tillagt nødvendig vekt, fremstår sm frmålstjenlig (psitiv kst/nytte), jf. knkret side 5 i de nasjnale føringene: "Miljømålene fr sterkt mdifiserte vannfrekmster skal settes individuelt, basert på en vurdering av frdeler g ulemper fr samfunnet flcst-/nyttevurderinger). Miljømålet GØP skal settes basert på realistiske tiltak (psitiv kst-/nytte)". Det understrekes dessuten på side 2 at "[v]annfrskriften åpner fr at dagens tilstand kan defineres sm gdt øklgisk ptensial ". En kst-/nyttevurdering i verensstemmelse med vannfrskriften g de nasjnale føringene frutsetter fr det første at man har nødvendig kunnskap m så vel psitive miljøvirkninger sm negative knsekvenser av tiltaket, herunder negative knsekvenser fr vannkraft. Fr det andre må man etter en knkret vurdering av disse frhldene kmme frem til at frdelene verstiger ulempene (psitiv kst/nytte). Vi frstår det slik at nytteeffektene av de freslåtte miljøtiltakene i planutkastet er usikre. Energi Nrge mener at denne innsikten må få større ppmerksmhet i høringsdkumentet. Vi kan i denne frbindelse ikke se at det ne sted er gjrt frsøk på å analysere nytten av de freslåtte tiltakene på et mer verrdnet nivå sm sikrer helhetlig øksystemtilnærming. l denne frbindelse er det avgjørende å se hen til andre påvirkningsfaktrer i øksystemet (samvirkende årsaker). Selve grunntanken bak vannfrskriften er en øksystemtilnærming med tverrsektriell virkemiddelanalyse. Dersm miljøtilstanden er preget av langtransprtert frurensning eller lakselus vil det ha liten hensikt å bruke til dels betydelige samfunnsressurser på å øke vannføringen. Videre burde en mer verrdnet analyse vurdere nullaltemativet (utviklingen uten tiltak) siden miljøtilstanden en rekke steder er i utvikling gså uten nye tiltak. Altemative aktuelle tiltak med samme nytte synes heller ikke å være belyst på en gd måte. Det er fr ensidig fkus på minstevannføring g magasinrestriksjner når andre tiltak fte kan være mer aktuelle. Energi Nrge støtter frskning g kunnskapsppbygging fr å finne frem vinn-vinn situasjner der lkalt vannmiljø g fmybar vannkraft kan eksistere side m side, fr eksempel gjennm CEDREN. På kstnadssiden har Energi Nrge særlig frsøkt å belyse de klimaverdiene Vannkraften har, jf. Vista Analyse sin rapprt 2014/20: Verdsetting av nrsk vannkraft i et klima- g miljøperspektiv. l de tiltaksprgrammene sm er på høring er helhetsperspektivet på klima- g miljøutfrdringene sammen med frsyningssikkerhet, flmdemping g grønn verdiskaping ikke kmmet gdt nk frem. Tvert imt mener Energi Nrge at nyttevurderinger fr enkeltarter i øksystemet lkalt gis en fr str plass i beslutningsgrunnlaget. Dette gjelder gså i rapprt 49:20l3 Vannkraftknsesjner sm kan revideres innen 2022 fra Miljødirektratet g NVE. Selv m de nasjnale føringene fra KLD g OED den 24. januar 2014 presiserer at rapprten "ikke er nen fasit", blir den nå lagt direkte til grunn i nen reginer uten at det påpekes hvilke miljøkvaliteter sm skal ivaretas. Våre medlemmer i vannregin Trøndelag vil kmmentere nænnere de knkrete vassdragene sm er priritert i kategri 1.1 i denne rapprten.
3 Det fremgår videre av utkastet at vannreginmyndigheten har valgt å legge det lkale arbeidet med tiltaksanalyser til grunn fr pririteringen uten å ta særlig hensyn til de nasjnale føringene i brev av 24. januar 2014 fra OED g KLD. Dette er etter vår ppfatning ikke akseptabelt. Tiltaksprgrammet skal kun mfatte "realistiske tiltak med gde miljøeffekter i frhld til kstnader" g ikke en "ppramsing av alle tenkelige tiltak", jf. de nasjnale føringene. Vi kan derfr samlet sett ikke se at det er gjrt reelle analyser sm gir grunnlag fr priritering av realistiske tiltak. Dette gjelder både knkrete miljøtiltaksfrslag (f.eks. minstevannføring g restriksjner på driftsvannføringen) g mer frvaltningsmessige tiltaksfrslag. Dette vil de enkelte selskapene vurdere knkret i sine innspill. De vil gså kmmentere spørsmålet m videre "prblemkartlegging" sm i mange reginer er brukt sm tiltak uten nærmere spesifikasjn. Energi Nrge vil likevel, på generelt grunnlag, understreke at mangelfull kunnskap m de knkrete psitive miljømessige virkningene g/eller negative knsekvensene (herunder fr vannkraft) av et bestemt tiltak, innebærer at det ikke er adgang til å freslå tiltaket i tiltaksprgrammet. Vi minner m at tiltaksprgrammet, sm igjen skal ligge til grunn fr fastsettelsen av miljømål fr den enkelte vannfrekmst, skal basere seg på en helhetlig g realistisk kst-/nyttevurdering, der gså andre nasjnale samfunnshensyn sm vannkraftens psitive betydning fr blant annet frsyningssikkerhet, flmsikkerhet, verdiskapning g klima må vurderes knkret g tillegges betydelig vekt. Hvis det mangler kunnskap m et eller flere av disse vurderingskriteriene, vil det heller ikke være mulig å freta den knkrete kst- /nyttevurderingen sm både vannfrskriften g nasjnale føringer frutsetter. Knsekvensen av dette er at tiltaket ikke kan inngå sm en del av tiltaksprgrammet, g heller ikke danne grunnlag fr fastsettelsen av miljømål fr den aktuelle vannfrekmsten. Miljømâlet fr den aktuelle vannfrekmsten må i slike tilfeller settes til "gdt øklgisk ptensial" (GØP), tilsvarende dagens tilstand. (J/r/ lim/lim' g I/'/wig Det er i revisjnsrapprten fra Miljødirektratet g NVE g i høringsdkumentene pekt på at det kan frventes økt nedbør i fremtiden sm følge av klimaendringene. Dette berøres gså i mange frvaltningsplaner. Vi peker fr det første på den faglige vurderingen fra Miljødirektratet g NVE i rapprt 49:20] 3 Revisj nsrapprten kapittel 6.6 hvr det knkluderes med at "klimafremskfivinger er imidlertid frbundet med str usikkerhet, g bør derfr i begrenset grad vektlegges". Tilsig vil variere ver året g gegrafisk, g kan slå ulikt ut i ulike reginer. Samtidig kmmer andre knsekvenser av klimaendringene til å kunne føre til lavere prduksjn g lønnsmhet (mildere vintre g mer flm, økt belastning på nettet). Kunnskapen m hvrdan klimaendringene påvirker energisystemet er begrenset. Fr det andre er ikkeutnyttelse av økt tilsig ikke uten samfunnsøknmisk kstnad. Det er ikke "gratis" å ikke utnytte økt râvaretilgang i øknmien. Ikke-utnyttelse er frbundet med et velferdstap sm eventuelt må verdsettes i en kst/nytte analyse. Energi Nrge minner m at utgangspunktet sm ligger til grunn m at tiltaksprgrammet (sm igjen skal danne grunnlag fr fastsettelsen av miljømålet fr den enkelte vannfrekmst) bare kan innehlde tiltak sm, basert på en knkret kst-/nyttevurdering, fremstår sm frmålstjenlig fr å bedre miljøtilstanden i vassdraget (psitiv kst/nytte). Denne vurderingen frutsetter faktisk kunnskap m tiltakets psitive g negative knsekvenser. Sm det fremgår ver er det str usikkerhet knyttet til så vel spørsmålet m i hvilket mfang klimaendringer vil medføre økt nedbør i fremtiden g hvilke frdeler g ulemper dette vil kunne få både fr miljø g kraftprduksjn. Denne usikkerheten innebærer etter Energi Nrges ppfatning at økt nedbør g tilsig ikke kan inngå sm en del av grunnlaget fr å avgjøre m et knkret tiltak vil ha psitiv kst/nytte eller ikke. 5'11 /'/if; m /U/ /m/u'l'/ li/ /ul/i/\á'1i/>_ f/'i/li/h//r g /i/'l//ii'ri/il<'1'tc\2\'t'/' Vannplanen skal ha vannmiljø g bærekraftig bruk av vannressursene sm frmål. Planen g det tilhørende tiltaksprgrammet skal være et verktøy i arbeidet fr å ppretthlde, eventuelt ppnå et best mulig vannmiljø. Tiltak sm skal ivareta landskap, friluftsliv g andre brukerinteresser (slik sm tilgang til rekreasjnsmråder) er ikke egnet til å bidra til å ppretthlde eller frbedre miljøet i den enkelte vannfrekmst (miljøtilstanden i selve vannet), g må derfr utgâ. Dette betyr ikke at disse tiltakene ikke
4 kan være relevante i andre planprsesser lkalt g reginalt eller i knkrete revisjnsprsesser fr vannkraftknsesjner etter sektrregeleverket, men det er ikke adgang til å legge landskapshensyn, friluftsliv g/eller andre brukerinteresser sm ikke har ne med miljøtilstanden i selve vannfrekmsten å gjøre til grunn fr fastsettelse av miljømål etter vannfrskriflen. _\'IV/. \vl'()//l \'/'1/t /(' NVEs deltakelse sm sektnnyndighet, med ansvar fr å utrede frslag til tiltak g gi premisser fr dette er helt avgjørende. Hittil har NVE på nasjnalt nivå ikke lykkes med å sørge fr betryggende realisme i de freslåtte tiltak g tilhørende miljømål. Vi frutsetter at nasjnale føringer fra OED g KLD tillegges større vekt i frtsettelsen. Det er avgjørende at NVE sm nasjnal sektrrnyndighet g medlem av vannreginutvalget, jf. vannfrskriften 22, gis nødvendig handlingsrm i det videre arbeidet med en innstramming av planutkastet i tråd med de generelle utgangspunktene Energi Nrge påpeker venfr, før vedtak i fylkeskmmunen g påfølgende sentral gdkjenning i regjeringen. Vi vil ha en tett dialg med NVE i dette arbeidet, både på reginalt g nasjnalt nivå. NVE må uansett påse at de nødvendige frbehld m senere nasjnale vurderinger tas med videre, jf. gså vårt brev til OED m dette, datert 2. april 2014. gin/11iri1'/lg Høringsunderlaget i flere reginer fremstår sm unødvendig kmplekst g til dels i strid med regelverket. Energi Nrge peker generelt på at det er utkastet til frvaltningsplan sm rettslig sett er høringsdkumentet etter vannfrskriften, inkludert en sammenfatning av tiltaksprgrammet, jf. 28 g 26. Videre er vi kjent med at høringsdkumentene i mange reginer er enstand fr til dels betydelige endringer samtidig sm høringen pågår. I Agder innebærer dette en ny høringsprsess i 2015. Energi Nrge legger til grunn at gså eventuelle endringer i vannplanutkastene i andre reginer vil bli gjenstand fr ny høring. Hvis planene blir vesentlig mfnnet før fylkestingsvedtak ijuni 2015 uten ytterligere høring, mener vi at dette vil være i strid med grunnleggende frvaltningsrettslige prinsipper, blant annet m at berørte parter g andre aktører skal få anledning til å uttale seg før frvaltningen treffer sine beslutninger. Vi ser frem til videre dialg, både direkte i møter med vannreginmyndigheten g gjennm våre medlemsbedrifler fr å sikre at de endelige vannplanene baseres på faglige vurderinger sm legger til rette fr bedre vannmiljø uten at det går ut ver bærekraftig bruk. Oppnåelse av klimamålsettingene står helt sentralt i dette. Med vennlig hilsen, Energi Nrge ll Vgf., "" db'- å av' Å i l Sigrid Hjørnegård Knut F. Krepelien Direktør, frnybar energi, klima g miljø Næringsplitisk/juridisk rådgiver Kpi: OED, KLD, NVE, Miljødirektratet, TrønderEnergi AS, NTE Energi AS, FsenKraft AS, Statkraft Energi AS, Chr. Salvesen & Chr. Thams's Cmmunicatins-Aktieselskab, Rissa Kraftlag SA, Albert Cllett, Selbu Energiverk AS, Småkraft AS, Nrsk Grønnkraft AS.