Consulting Kommunereform Flora Utgreiing Flora kommune held fram som eigen kommune
Ansvar/ Disclaimer Denne delrapporten er utarbeida av PricewaterhouseCoopers () i samarbeid med Telemarksforsking for kommunane som deltek i «Kommunereform for kystkommunar» i samsvar med engasjementsbrev datert 01.10.2015. Våre vurderingar bygger på faktainformasjon som har kome fram gjennom prosjektmøter og gruppearbeid med dei involverte aktørane og i relevant dokumentasjon som har blitt gjort tilgjengeleg for oss. Vi vurdera våre kjelder og vårt informasjonsgrunnlag som påliteleg, men garanterar ikkje for at dette er fullstendig, korrekt og presis. Framlagt informasjon må ikkje oppfattast å være verifisert av. Aktørane har rett til å nytte informasjonen i denne rapporten i si verksemd, i samsvar med inngått avtale. Rapporten er å betrakte som eit offentleg dokument iht. offentleglova. tek ikkje på seg noko ansvar for tap som er lidt av aktørane, eller andre som følge av at vår rapport eller utkast til rapport er distribuert, referert eller på annan måte nytta i strid med dette eller gjeldande avtale. beheld opphavsrett og alle andre immaterielle rettigheiter til rapporten samt idear, konsept, modellar, informasjon og know-how som er utvikla i samband med vårt arbeid.
Innhald 1 Innleiing og bakgrunn 1 2 No-situasjonen og utviklingstrendar 4 2.1 Geografi, pendling, folketal og kommunal organisering 5 2.2 Næring og sysselsetting 13 2.3 Interkommunalt samarbeid 17 2.4 Kommuneøkonomi 20 2.5 Sterke- og svake sider, truslar og moglegheiter (SWOT Analyse) utført av rådmannen si leiargruppe 24 Kommunen som tenesteytar og myndigheitsutøvar 26 Kommunen som samfunnsutviklar 28 Kommunen som demokratisk arena 30 3 Vurderingar 32 3.1 Oppsummering SWOT analyse i rådmannen si leiargruppe 33 3.2 Samanlikning av dei to alternativa 35
Kapittel 1 Innleiing og bakgrunn 1
Kapittel 1 Innleiing og bakgrunn Bakgrunn og formål for utgreiing Målsetting med kommunereforma Denne utgreiinga har som føremål å vurdere konsekvensane av at Flora kommune held fram som eigen kommune. Bakgrunnen for prosjektet er at Stortinget har slutta seg til regjeringa sitt framlegg knytt til kommunereform. Styresmaktene har følgjande mål med kommunereforma: Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Heilskaplege og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommunar Styrka lokaldemokrati Proposisjon 95S (2013-2014) grunngjeving reforma slik: Befolkningsutviklinga Sentralisering Manglande samsvar mellom administrative og funksjonelle funksjonar Mange og viktige oppgåver stiller auka krav til kommunane Auka krav til kapasitet og kompetanse Utfordringar for lokaldemokratiet Interkommunalt samarbeid Auka statleg detaljstyring Ulike samanslåingsalternativ og utgreiingar Flora kommune har bystyrevedtak på og har gjennomført to utgreiingar i samarbeid med andre kommunar: Ulike alternativ for samanslåing med kommunar i Sunnfjord (Naustdal, Førde, Gaular Jølster, Gloppen, Askvoll, Fjaler og Hyllestad) Ulike alternativ for samanslåing med kommunar langs kysten (Bremanger og Vågsøy) Kystkommunealternativet vil det ikkje bli arbeidd meir med fordi Bremanger kommunestyre har gjort vedtak om å ikkje gjennomføre forhandlingar om intensjonsavtale. Når det gjeld Sunnfjord alternativet har Flora kommunestyre vedteke intensjonsavtalen. Basert på dette har Flora Bystyre derfor gjort vedtak om legge fram to alternativ for folkerøysting. Det eine er Sunnfjordalternativet og det andre er at Flora kommune held fram som eigen kommune. 2
Kapittel 1 Innleiing og bakgrunn Storkommune som motvekt til utflytting av arbeidsplasser, svak vekst og sentralisering bakgrunn og formål med deltutgreiing 1 Bakgrunn Ei viktig målsetting med ei kommunesamanslåing er få ein meir handlekraftig kommune som kan spele ei større rolle som både lokal og regional samfunnsutviklar. Dette vil vere avhengig av m.a.: om kommunane evnar å drive god og effektiv planlegging og følgje opp utviklingstiltak innan viktige samfunns- og næringsutviklingsområde om ein har kompetanse og kapasitet til å følgje opp arbeid med arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnarskap næringsstruktur og næringsattraktivitet i regionen Formål Formålet med denne delrapporten er å utgreie konsekvensane av at Flora kommune held fram som eigen kommune. I denne samanheng vil ein vurdere konsekvensane med omsyn til: Tenesteyting Myndigheitsutøving Samfunnsutvikling Kommunen som demokratisk arena. Metode: I rapporten har vi brukt eksisterande statistikk for å beskrive sentrale utviklingstrekk for kommunane knytt til befolkningsutvikling, næringsutvikling og pendling. Vi har blant anna brukt SSB og utgreiingsverktøyet til KMD www.nykommune.no Vi har brukt Telemarksforsking sine datasett for å vurdere næringssamansetning og bustadattraktivitet Det er gjennomført drøftingar med rådmannen si leiargruppe der styrkar og svakheiter / mogleheiter og truslar (SWOT Analyse) knytt til tenesteutøving, myndigheitsutøving, samfunnsutvikling og kommunen som demokratisk arena har vore drøfta. Dokumentstudiar av tilsendte dokument frå kommunane og dokument på kommunen sine heimeside Rapportens struktur: I kapittel 2 beskriv vi no-situasjonen til kommunen og viktige utviklingstrendar innanfor mellom anna demografi, næring interkommunalt samarbeid, og kommuneøkonomi. Deretter gjev vi eit samandrag av SWOT analysen til rådmannen si leiargruppe. I Kapittel 3 vurderer vi ei samanslåing med Sunnfjord kommunar opp mot at Flora kommune held fram som eigen kommune. Rapporten byggjer dels på utgreiingane som har utforma for Sunnfjord og kystkommunealternativet. For meir utfyllande forklaringar viser vi difor til desse rapportane. Vi vil nytte høve til å takke for eit godt samarbeid med kommunen i prosessen med å utforme rapporten. Stryn 2016 Ingvill Flo Oppdragsansvarleg 3
Kapittel 2 No-situasjonen og utviklingstrendar 4
Kapittel 2.1 Geografi, pendling, folketal og kommunal organisering 5
Kapittel 2.1 Geografi, pendling, folketal og kommunal organisering Geografi Dei fleste innbyggarane i Flora bur i kommunesenteret og byen Florø. Kommunen her også bygdesamfunn på øyane i Flora bassenget, i Norddalsfjorden, Eikefjorden og i Stavang. Kommunen har derfor relativt store reiseavstandar internt i kommunen og kommunen har derfor eit desentralisert tenestetilbod innan t.d. oppvekst og pleie og omsorg. Reiseavstandar Flora Sunnfjord Til Florø Florø - Brandsøy 8 Eikefjord 26 Øyane i Florabasseng¹ 45 Naustdal 44 Førde 56 Sande 78 Skei 100 Reiseavstandar i minutt mellom ulike tettstader i kommunane i utgreiinga. Kjelde: gulesider.no ------ 1) Det går båtruter til øyane i Florabassenget. Ein har lagt til grunn ei gjennomsnittleg reisetid på 45 min til Florø frå øyane. 6
Kapittel 2.1 Geografi, pendling, folketal og kommunal organisering Pendling 81,5 % av dei som bur i Flora har sin arbeidsstad i Flora kommune. Størst utpendling er det til kommunar utanfor den næraste regionen (11,5%). Mange av desse er sysselsett i offshore. Det er også ein del som pendler til Førde (5,8 %). Elles er utpendlinga lita. Pedlinga inn til Flora kommune er også avgrensa. Det er dei to grannekommunane Bremanger (5,2%) og Naustdal (5,4%) som har flest som pendlar inn til kommunen. 7
Kapittel 2.1 Geografi, pendling, folketal og kommunal organisering Folketalsutvikling 13 000 SSB 4M Faktisk 12 709 Flora kommune har hatt auke i folketalet dei siste 15 åra på vel 600. I dei neste 15 åra er forventar ein at folketalet skal auke med 850. 12 500 12 000 11 862 11 500 11 000 11 226 10 500 10 000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Framskrivingar frå SSB (Middels nasjonal vekst 4M) 8
Kapittel 2.1 Geografi, pendling, folketal og kommunal organisering Folketalsutvikling Innenlands flytting Innvandring Fødsel 3 2,5 2 Flora kommune har hatt positivt fødselsoverskot kvart år dei siste 15 åra. Innvandringa har også vore betydeleg. Innanlands flytting har derimot vore negativ. Utan innvandring ville folketalet i kommunen ha gått ned. 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Folketalsutvikling frå 31. desember 1999 til 31. desember 2015 9
Kapittel 2.1 Geografi, pendling, folketal og kommunal organisering Folketalsutvikling på grunnkretsnivå (1/2) Personer 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring 14010101 Nordalsfjorden 185 190 193 183 179 175 179 179-6 14010102 Endestad/Løkkebø 126 124 110 117 121 123 119 110-16 14010103 Langedal/Ramsdal 111 109 110 106 104 111 115 117 6 14010104 Svardal/Steindalen 55 56 55 54 50 52 49 42-13 14010105 Standal 154 151 149 144 136 132 127 125-29 14010106 Stavang 79 74 74 75 79 82 80 79 0 14010107 Høydalane 58 57 52 46 44 45 40 47-11 14010108 Steinhovden 116 124 119 113 108 110 118 120 4 14010109 Nyttingnes 29 26 25 21 22 28 27 26-3 14010112 Haukå/Årebrot 48 43 46 48 49 47 44 43-5 14010114 Sandvika 12 13 12 10 12 14 15 17 5 14010115 Tonheim/Grov 90 89 81 79 79 78 81 78-12 14010116 Barlindbotn 34 37 31 30 27 31 34 38 4 14010117 Hovland 199 191 198 194 195 188 183 174-25 14010118 Eikefjord/ 382 392 397 405 422 408 413 433 51 14010119 Sunnarvik 73 73 80 70 67 71 68 69-4 14010201 Stavøy 50 49 46 46 45 45 44 43-7 14010202 Svanøy 76 75 75 75 79 78 77 69-7 14010203 Askrova 101 101 98 97 97 93 86 93-8 14010204 Kinn/Reksta 139 144 130 125 128 118 114 111-28 14010205 Ånnøy/Nekkøy/Skor 55 57 47 46 47 47 40 37-18 14010207 Batalden 102 106 99 92 91 89 89 90-12 14010208 Hovden/Barekstad 41 39 44 51 52 49 47 38-3 14010209 Nærøyane 12 12 12 11 8 12 10 10-2 Kjelde: Fylkesspegelen Sogn og Fjordane fylkeskommune 10
Kapittel 2.1 Geografi, pendling, folketal og kommunal organisering Folketalsutvikling på grunnkretsnivå (2/2) Kjelde: Fylkesspegelen Sogn og Fjordane fylkeskommune Tabellen på denne sida og førre side viser utvikling i folketal på grunnkretsnivå i Flora kommune sidan 2007 til 2014. Utviklinga viser at folketalet aukar i tettbygde strøk (Flora, Brandsøy og Eikefjorden) Medan det er ein tilbakegong i dei delane av kommunen som har meir spreidd befolkning. 11
Kapittel 2.1 Geografi, pendling, folketal og kommunal organisering Politisk og administrativ organisering i kommunane i dag Flora Kommunesenter Basisfakta om kommunen Florø Politisk organisering Kommunestyre Bystyremedlemmer: 31 Partipolitisk samansetting: Ap (11), H (7), V (3), FrP (1), Sp (1), KrF (1), SV(1), Samlingslista (5), MDG (1) Ordførar: Ola Teigen (Ap) Hovudutval Underutval Andre utval Levekårsutval Plan - og samfunnsutval Utbyggingsutval Samferdsleutval Prosjektkomité Ungdommens Bystyre Eldreråd Råd for funksjonshema Organisasjonsmodell Organisering av rådmannsnivået Stabsfunksjonar Oppvekst Helse og omsorg Andre sektorar Administrativ organisering og tenester To-nivå Rådmann + 3 kommunalsjefar Økonomi Kvalitet og utvikling Organisasjon og personell Informasjon og service Innkjøp Kommuneadvokat Controller 15 barnehagar (av desse 3 private) 9 skular 5 av bhg er samorganiserte med skular Legesenter med 14 fastleger + turnuslege Ergo-fysioavdeling Privatpraktiserande fysioterapeutar Frisklivssentral 2 sjukeheimar. -1.med 2 demensavdelingar, 41 plassar -2.med ein langtids-ein kortidsavdeling inkl.kad sengar. 48 plassar 3 heimetenestavdelingar 3 bu-og miljø avdelingar med både små og store bueiningar Nav, Kultur, Kulturskule, Flora bygg og eigedom, Teknisk drift og prosjektleiing, Plan og samfunn, Brann og beredskap. 12
Kapittel 2.2 Næring og sysselsetting 13
Kapittel 2.2 Næring og sysselsetting Arbeidsplassutvikling i dei to utgreiingsalternativa etter art og drivarar Vi kategoriserer bransjane i næringslivet i fire ulike næringstypar. Næringstypane er av ulik art og har ulike drivarar, og vi har sett på arbeidsplassutviklinga innan desse næringstypane. I tillegg har vi sett på arbeidsplassutviklinga innan offentleg sektor. Basisnæringane Besøksnæringar Regionale næringar Lokale næringar og kommune næringsliv som konkurrerer på ein nasjonal eller internasjonal marknad ofte rekna som «motoren» i økonomien det er ut ifrå basisnæringane mykje anna næringsverksemd vert skapt næringsliv kjenneteikna av at kunden må vere personleg til stades turisme, butikkhandel og personlege tenester innbyggjarar og besøkjande er kundar hos besøksnæringane består av bransjar som både har anna næringsliv, offentlege institusjonar og innbyggjarane som kundar, og som primært rettar seg mot ein regional marknad bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tenesteyting (kommersiell) kommunale tenester og næringsliv som leverer tenester til innbyggjarane og som substituerer tenester frå offentleg sektor, t.d. barnehagar, skular, primærhelsetenester og renovasjon er som regel ein funksjon av veksten i folketal 14
Kapittel 2.2 Næring og sysselsetting Arbeidsplassutvikling Norge I Norge er det dei regionale næringane som er størst. Deretter kjem basisnæringane og kommunal sektor/lokale næringar. Offentleg sektor har hatt høgast arbeidsplassvekst. I privat sektor er det dei regionale næringane som har vokse mest. Talet på arbeidsplassar i besøksnæringane har vokse med 13,8 prosent sidan 2000, men det har ikkje vore vekst etter finanskrisa. Basisnæringane har hatt lågast vekst. Arbeidsplassutviklinga i denne næringstypen har svinga mykje. Status for 2013 Indeksert arbeidsplassutvikling i Norge frå 2000 til 2013. Talet på arbeidsplassar i 2000 er sett til å vere lik 100. Fylke og stat 273 218 12 % Basis 474 850 21 % 125 120 Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 121,4 120,6 119,3 Lokal og kommune 472 459 21 % Besøk 330 541 15 % 115 110 105 113,8 103,6 Regional 710 932 31 % 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 15
Kapittel 2.2 Næring og sysselsetting Arbeidsplassutvikling Flora Basis- og lokale næringar i Flora kommune er større enn i landet som heilskap. Trass i dette har basisnæringane mista nesten 15 prosent av arbeidsplassane sidan 2000. På landsbasis har næringstypen vakse med 4,7 prosent Besøksnæringane er 2 prosentpoeng mindre enn på landsbasis og arbeidsplassveksten har vore 4,7 prosentpoeng mindre enn i landet totalt sett Dei regionale næringane er 2 prosentpoeng større enn på landsbasis, og har vakse mykje meir i forhold til landet elles, 8,1 prosentpoeng høyre vekst Status for 2014 Indeksert arbeidsplassutvikling frå 2000 til 2014 Basis Besøk Regional Stat og Fylke 319 5 % Nettoutpen dling 281,0 4 % Basis 1 376 22 % 140 130 Lokal og Kommune Stat og Fylke 129,7 127,8 Lokal og Kommune 1552 25 % 120 110 111,5 Besøk 730 12 % 100 90 88,6 85,4 80 Regional 2024 32 % 70 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 16
Kapittel 2.3 Interkommunalt samarbeid 17
Kapittel 2.3 Interkommunalt samarbeid Interkommunale (1/2) Samarbeid Samarbeider om Organisering FL FØ JØ GA NA Andre kommunar Kan opphøyre 1) Sunnfjord Regionråd Regionråd x x x x x Nei Ja Alden hamnesamarbeid Ytre Sogn og Sunnfjord hamn Hamn Interkommunalt samarbeid etter 27 Kryss revisjon Revisjon Interkommunalt samarbeid etter 27 x x x x Askvoll, Fjaler, Hyllestad og fleire x x x x x Askvoll, Fjaler, Hyllestad og fleire Nei Nei SEKOM Sekretariat kontrollutval Interkommunalt samarbeid etter 27 Vassområde Sunnfjord Forvaltning av vassområde x x x x x Askvoll, Fjaler, Hyllestad, Gloppen og fleire Vertskommunemodell x x x x x Askvoll og Fjaler Ja Veterinærvakt Veterinær Vertkommunemodell x x x x x Nei Ja Nei Krisesenter Krisesenter Vertkommunemodell x x x x x Askvoll, Fjaler, Hyllestad, Gloppen og fleire Nei Overgrepsmottak Overgrepsmottak Interkommunalt samarbeid etter 27 x x x x x Askvoll, Fjaler, Hyllestad, Gloppen og fleire Nei SYS-IKL Legevaktsamarbeid IKS x x x x x Askvoll, Fjaler, Hyllestad og fleire Miljøretta helsevern/ smittev. Øyeblikkeleg hjelp Helse- og smittevern Vertskommunemodell x x x x x Askvoll, Fjaler, Hyllestad Ja Øyeblikkeleg hjelp døgntilbod IKS x x x x x Askvoll, Fjaler, Hyllestad og fleire Nei Nei 18
Kapittel 2.3 Interkommunalt samarbeid Interkommunale (2/2) Samarbeid Samarbeider om Organisering FL FØ JØ GA NA Andre kommunar Kan opphøyre 1) Byggesakstilsyn Tilsyn Vertkommunemodell x x x x x Hyllestad Ja Alarmsentral Alarmsentral IKS x x x x x Alle kommunane i Sogn og Fjordane Nei Felles innkjøpsteneste SFFI Innkjøp Vertskommunemodell x x x x x Askvoll, Fjaler, Hyllestad, Gloppen og fleire Sunnlab a/s Laboratorie vassprøvar AS x x x x x Hyllestad, Askvoll, Fjaler og fleire Nei Nei 1) Ei vurdering av om samarbeidet vert avslutta om det vert større kommune i indre Sunnfjord. Dersom Flora kommune er med i ny Sunnfjord kommune vil det vere ein fordel. Om Flora kommune vel å stå åleine vil kommunen kunne måtte etablere eige tilbod. Flora kommune er med i ein del interkommunale samarbeidsordningar. Ein del av desse har ein saman med kommunar i Sunnfjord. Dersom kommunane i Sunnfjord går saman i ein større kommune vil fleire av desse interkommunale tiltaka truleg bli avvikla. Dersom Flora kommune held fram som eigen kommune må dei då etablere eigne tenester for desse områda. I ein del interkommunale samarbeid i regionen deltek ei rekke kommunar i fylket. Desse samarbeida vil neppe bli avvikla sjølv om det vert nye kommunar i fylket. 19
Kapittel 2.4 Kommuneøkonomi 20
Kapittel 2.4 Kommuneøkonomi Kommuneøkonomi Frie inntekter: Netto driftsresultat: Korrigerte frie inntekter 2014 (ekskl. eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter) Korrigerte frie inntekter 2014 (inkl. eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter) Flora 102 104 Sogn og Fjordane 101 108 Heile landet 100 100 Korrigerte frie inntekter 2014. Tala syner prosent av landsgjennomsnittet av inntekt per innbyggjar. Kjelde: Kommuneprop 2016. 2012 2013 2014 Flora 3,7 1,9 0,4 Sogn og Fjordane 2,6 2,4 1,2 Heile landet 3,2 2,8 1,3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2012-14. Kjelde: KOSTRA (konsern). Disposisjonsfond: 2012 2013 2014 Flora 0,5 1,2 1,6 Sogn og Fjordane 3,5 4,1 4,5 Heile landet 5,9 6,2 6,3 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2012-14. Kjelde: KOSTRA (konsern). Netto lånegjeld: 2012 2013 2014 Flora 97,6 96,6 100,8 Sogn og Fjordane 75,4 74,8 78,4 Heile landet 68,7 71,2 74,0 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2012-14. Kjelde: KOSTRA (konsern). Renteeksponert gjeld i høve til netto driftsinntekter var i 2014 om lag 55%. 21
Kapittel 2.4 Kommuneøkonomi Kommuneøkonomi fram mot 2020 Utsikter framover til 2020 økonomiplan 2016-2019: Innbyggarar 30.9.15 Samla lånegjeld 2015 (estimat) Lånegjeld per innbyggar 2015 Samla lånegjeld 2019 (estimat) Lånegjeld per innbyggar 2019 Endring lånegjeld per innbyggar Endring i % Flora 11 898 1 080 843 000 90 842 1 444 699 000 121 424 30 581 34 % Innbygga rar 30.9.15 Disposisjonsfond 2015 Disposisjonsfond per innbyggar 2015 Disposisjonsfond 2019 Disposisjonsfond per innbyggar 2019 Endring disposisjonsfond per innbyggar Endring i % Flora 11 898 6 633 000 557 10 846 000 912 354 64 % Ubundne investeringsfond per innbyggar Endring ubundne investeringsfond per innbyggar Endring i % Innbyggarar 30.9.15 Ubundne investeringsfond 2015 2015 Ubundne investeringsfond 2019 Ubundne investeringsfond per innbyggar 2019 Flora 11 898 0 0 0 0 0 0 % 22
2.4 Kommuneøkonomi Effekten på frie inntekter og nytt inntektssystem Effekten på frie inntekter: Vi viser til utgreiinga i delrapport for Sunnfjord alternativet som viser følgjande større endringar på frie inntekter dersom Flora kommune slår seg saman med Naustdal, Førde, Gaular og Jølster: 1. Dei fyrste 15 åra vil kommunane få redusert frie inntekter med 2,1 mill per år. Etter 20 år vert frie inntekter redusert med kr. 69,9 mill per år. 2. Kommunane vil få kr. 80 mill i eingongsstøtte (Eingongskostnader og reformstøtte). 3. Innsparingspotensialet er rekna til 31 mill per år på administrasjonsområde om kostnadsnivået per innbyggar blir redusert til nivået i Førde kommune. Effekten av nytt inntektssystem: Dersom nytt inntektssystem blir vedteke i samsvar med det som ligg føre som høyringsutkast vil det kunne ha fylgjande konsekvensar: 1. Flora kommune vil etter berekningar frå KS tape både på kostnadsnøklane og på innføring av strukturkriterium. Samla er tapet i høve til dagens inntektssystem berekna til 5,3 mill per år. 2. Går Flora kommune saman i ein Sunnfjord kommune vil den nye kommunen ikkje tape på strukturkriterium dei fyrste 15 åra. Den nye kommunen vil såleis behalde kr. 4,8 mill meir per år dei fyrste 15 åra. Deretter vert det trappa ned over 5 år. 3. Konklusjonen er derfor at det blir meir gunstig med kommunesamanslåing dersom forslaget til nytt inntektssystem går igjennom. Kommunereform Flora Andre effektar: Som det går fram av delutgreiing tre i både kystkommunealternativet og i Sunnfjord utgreiinga er det mange usikre moment når det gjeld kommuneøkonomi. Vi vil her nemne: INGAR-ordninga kjem òg naturleg til å gjelda for endringane i inntektssystemet, og vil dermed vil dempe effekten av endringane. Ordninga sikrar at ingen kommune opplever ein for brå nedgang i rammetilskotet, ved at reduksjonen frå eit år til eit anna ikkje kan bli «dårlegare» enn 300 kroner per innbyggjar under berekna vekst per innbyggjar for heile landet. Inntektssystemet er dels basert på kostnadsvekter der det relative forholdet mellom kommunane er avgjerande. Vert det mange kommunesamanslåingar i frå 2020 vil det relative forholdet mellom kommunane endre seg og dermed påverke kor mykje den enkelte kommune får i frie inntekter. 23
Kapittel 2.5 Sterke- og svake sider, truslar og moglegheiter (SWOT Analyse) utført av rådmannen si leiargruppe 24
Kapittel 2.5 Sterke- og svake sider, truslar og moglegheiter (SWOT Analyse) utført av rådmannen si leiargruppe Innleiing - Korleis Flora kommune vil kunne klare seg åleine som sjølvstendig kommune Kva drøfting hadde rådmannen si leiargruppe For kvart av dei fire samfunnsmessige omsyna drøfta leiargruppa styrker og svakheiter og moglegheiter og truslar Samfunnsmessige omsyn Tenesteyting Kvalitet i tenester Effektiv bruk av samfunnet sine ressursar Likeverd Myndigheitsutøving Rettsikkerheit Samfunnsutvikling Heilskapleg ivaretaking av arealtransportinteresser tilpassa klimaog miljøomsyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunna og storsamfunnet Demokratisk arena Viktige oppgåver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterium Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Statleg rammestyring Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse Funksjonelle samfunnsutviklings områder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet I n t e r n e E k s t e r n e Styrker Potensielle interne sterke sider. Sterke sider er positive eigenskapar, noko kommunen er god til og som dannar grunnlag for god oppgåveløysing og måloppnåing. Muligheiter Potensielle eksterne moglegheiter som bør ivaretakast for å løyse oppgåvene / nå måla for framtida. Svakheiter Potensielle interne svakheiter. Svakheiter er det kommune-organisasjonen manglar eller utfører dårleg i forhold til oppgåveløysing og måloppnåing. Truslar Potensielle eksterne truslar eller hindringar som kommunen kan støyte på og som kan hindre kommunen i løyse oppgåvene / nå måla i framtida. I analysen skal ein ta utgangspunkt i: Nosituasjonen og korleis ein trur framtida vil bli for kommunen Referanseramma bør vere «den mest sannsynlege» kommunestrukturen ein vil sjå frå 2020. 25
Kapittel 2.5.1 Kommunen som tenesteytar og myndigheitsutøvar 26
Kapittel 2.5.1 Kommunen som tenesteytar og myndigheitsutøvar Kommunen som tenesteytar og myndigheitsutøvar Samfunnsmessige omsyn Tenesteyting Kvalitet i tenester Effektiv bruk av samfunnet sine ressursar Likeverd Kriterium Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Statleg rammestyring Styrkar ved tenesteytinga Svakheiter ved tenesteytinga Tenesteyting: Godt utbygd tenestenett i heile kommunen God kompetanse i tenesteytinga Jobbar systematisk med rekruttering, medarbeidar- og kompetanseutvikling Myndigheitsutøving: God juridisk kompetanse God kapasitet på NAV-kontor Ryddige prosessar ift. habilitet Tenesteyting: Geografisk spreidd struktur på einingar med høgt kostnadsnivå Involvert i mange interkommunale samarbeid Moglegheiter for tenesteytinga Tenesteyting Organisasjonsutvikling og kontinuerlig forbetring (struktur, tenestenivå, drift) Utfordringar for tenesteytinga Tenesteyting: Generasjonsskrifte og rekruttering Kan bli utfordrande å drifte enkelte tenester i eigenregi Regionalt samarbeid ved ny kommunestruktur Nokre interkommunale samarbeid vil bli utfordra dersom SISkommunane finn saman Vert det desentraliserte tenestetilbodet trua om ein går inn i ein større kommune? Nytt inntektssystem Myndigheitsutøving: Er vi for små til å sikre at vi har «armlengdes avstand» i beslutningsprosessar? 27
Kapittel 2.5.2 Kommunen som samfunnsutviklar 28
Kapittel 2.5.2 Kommunen som samfunnsutviklar Kommunen som samfunnsutviklar Samfunnsmessige omsyn Samfunnsutvikling Heilskapleg ivaretaking av areal- transportinteresser tilpassa klima- og miljøomsyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunna og storsamfunnet Kriterium Funksjonelle samfunnsutviklings områder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Styrkar som samfunnsutviklar Arealutvikling: Tilstrekkelig areal og regulering som legg til rette for nærings- og bustadutvikling Administrativ og politisk engasjement, kapasitet og kompetanse på planområde Næringsutvikling: Sterk omstillingskompetanse Sterke industrimiljø med lokalt eigarskap Ligg sentralt i forhold til offshore/maritim næring Kystbyen og attraktivt bysentrum Næringsselskap med tillit, kapasitet og kompetanse (FramFlora) Gode på integreringstiltak Flyplass i sentrum Lokale og regionale båtrute God hamn og kontroll på hamneforhold (som også nyttast i næringsutvikling) Yrkesretta og relevant vidaregåande skule Moglegheiter som samfunnsutviklar Arealutvikling: Planverk klart for framtidig næringsutvikling Utnytte øyane betre (bustad, fritidsbustad, næring) Rekruttering av ny og attraktiv kompetanse Næringsutvikling: I front for «grønt skifte» innan næringslivet Auke integrering i arbeidslivet/omsette til arbeidsplassar Utvikling av teknologimiljø Nye offentlege arbeidsplassar Svakheiter som samfunnsutviklar Arealutvikling: Klima- og miljøplanlegging Ikkje tradisjon for privat/offentlig samarbeid om utbygging av infrastruktur (for lite privat investeringsvilje) Har så langt vore vanskeleg å rekruttere spisskompetanse på planområde (arkitekt, plan) Etterleving av sentrumsplan Stavang Næringsutvikling: Relativt få statlege arbeidsplassar Relativt få tilsette innan kunnskapsintensiv tenesteyting Utfordringar som samfunnsutviklar Arealutvikling Interessekonflikt mellom bustad og industri Politisk og administrativt tyngdepunkt vert forskyvd til større kommunar Næringsutvikling Utvikling i offshorenæringa Ressursmangel kan gi svakare tilbod i vidaregåande opplæring 29
Kapittel 2.5.3 Kommunen som demokratisk arena 30
Kapittel 2.5.3 Kommunen som demokratisk arena Kommunen som demokratisk arena Samfunnsmessige omsyn Demokratisk arena Viktige oppgåver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterium Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet Styrkar Svakheiter Politisk engasjement og breidde Sterke politiske organisasjonar Politisk mobiliseringskapasitet Sterk lokal identitet God kontakt med grendalag Ungdommens bystyre God representasjon på fylkestinget Godt forhold mellom politisk og administrativt nivå Mangel på politiske alliansepartnarar i andre kommunar/regionar Manglar politiske arenaer langs kysten Omfattande interkommunale samarbeid «demokratisk underskudd» Moglegheiter Utvikle og styrke tverrpolitisk samarbeid om strategisk viktige saker Større utviklingsfokus i dialogen med grendalag Fleire møteplassar mellom administrativt og politisk miljø med omsyn til å sikre felles forståing for mål og prioriteringar Alliansebygging mot kysten, treng formelle politiske arena Utfordringar Tidlegare politisk involvering i prosessen med å få opp kommunale planverk Omfang av lovendringar og statleg styring reduserer mulegheit for lokal styring Fragmentert styring frå statleg nivå er ikkje tilpassa lokale forhold Omfattande statlege strukturreformer Er vi store nok for dei nye kommunale oppgåvene? Strategisk utvikling av kommune er krevjande å kombinere med fragmentert stat og omfattande tilsynsaktivitet 31
Kapittel 3 Vurderingar 32
Kapittel 3.1 Oppsummering SWOT analyse i rådmannen si leiargruppe 33
Kapittel 3.1 Oppsummering SWOT analyse i rådmannen si leiargruppe Oppsummering SWOT analyse i rådmannen si leiargruppe Spørsmål Kva taler for å gå inn i ny Sunnfjord kommune Kva taler for å stå åleine Tenesteyting Det kan bli krevjande å yte gode nok tenester i eigenregi, for eksempel når det gjeld samhandlingsreform og tenester som krev spisskompetanse Med omsyn til forventing til framtidig kommunalt inntektssystem vil tenestestruktur, tenestenivå kunne bli utfordra med å stå åleine Myndigheits-utøving Er vi for små til å sikre at vi har «armlengdes avstand» i beslutningsprosessar? God kompetanse og god kommunal tenesteyting God kompetanse (inkl. juridisk) og kapasitet i forvaltningsprosessar Samfunnsmessige omsyn Regionen har næringsstruktur med potensial for utvikling innan fleire næringstypar (er komplementær i forhold til regionen rundt oss) Om Flora vert med i storkommune i Sunnfjord vert område eit politisk og administrativt tyngdepunkt Gode planar (næring, bustad, infrastruktur) Strid om kva som bør vere sentrum i ein storkommune Demokratisk arena Alliansepartnarar vil vere avgjerande for utvikling av Florasamfunnet viktig å finne gode løysingar på dette i ein eventuell storkommune Variasjon, engasjement og kompetanse i politiske miljø Godt samarbeid administrativt og politisk nivå 34
Kapittel 3.2 Samanlikning av dei to alternativa 35
Kapittel 3.2 Samanlikning av dei to alternativa Oppsummering vår vurdering I tabellen under har vi laga ei oppsummering som viser vår vurdering av dei ulike alternativa, der vi har nytta følgjande fargeskala: Svært godt alternativ Godt alternativ Middels alternativ Dårleg alternativ Vurderinga byggjer dels på faktum presentert i rapporten, men er også farga av vårt skjønn og oppfatningar. Vi vil også understreke at kor godt kommunane klarer å samarbeide ved planlegging og gjennomføring av ei samanslåing vil vere svært avgjerande. Utfallet på eit gult eller raudt område kan dermed bli grønt dersom kommunane får til god samhandling Vurderingskriterium Flora, Naustdal, Førde, Gaular og Jølster Flora kommune held fram åleine Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Godt integrert arbeidsmarknad i deler av regionen (liten SIS) Lite integrert med Flora som arbeidsmarknad Førde naturleg kommunesenter, men kan bli rivalisering Lite pendling og dermed ikkje integrert i ein felles bu og arbeidsmarknad med resten av Sunnfjord Har sterk lokal identitet og tradisjon for å stå saman å løfte fram prosjekt Få alliansepartnarar gjer at kommunen kan tape i høve andre kommunar og regionar (Større nye arbeidsplassar, infrastrukturtiltak og kanskje attraktivitet som buområde) Tilstrekkelig kompetanse og kapasitet 33.400 innbyggarar Blir ein mellomstor kommune som kan bygge opp kapasitet og kompetanse Næringsstruktur Får større breidde i næringsstrukturen Mindre sårbar både for nedgang i offentleg sektor og privat sektor. 12 000 innbyggjarar, forventa auke fram mot 2030 til nesten 13.000 Kommunen er i minste laget i høve til krava Kan bli vanskeleg å oppretthalde strukturen og nivået på tenesteytinga som ein har i dag. Har nokre sterke næringar, men basisnæringane er i tilbakegong. Ligg strategisk godt plassert i høve kystnæringar. Burde hatt noko større breidde i næringslivet, spesielt kunnskapsintensiv tenesteyting 36