Kommuneplan 2011-2023 Samfunnsdel Vedtatt i Lillesand bystyre 11.10.11 - BS 098/11
Kommuneplan for Lillesand 2011-2023 Politisk styringsgruppe: Arne Thomassen Beathe Nytrøen Hans-Thomas Nicolaisen Harald Bjørløw Leif Vagle Lene Thygesen Marie V. Dannevig Ragnar Langfeldt Sigurd Bjørnshei Tor Audun Danielsen Tor Olav Tønnessen Administrativ prosjektgruppe: Brit Lauvrak Andersen Jan Henning Windegaard Geir Jenssen Gunnar Ogwyn Lindaas, prosjektleder Arbeidet har utover dette involvert mange i administrasjonen, som har bidratt innenfor de ulike fagtema. Foto forside: Lillesand kommune 1 Forord 4 2 Innledning 5 2.1 Prosessbeskrivelse 5 2.2 Sentrale føringer 5 2.3 Regionale premisser 5 2.4 Andre kommunale planer 6 3 Sammendrag 8 4 Rammer 11 4.1 Historisk samfunnsutvikling 11 4.2 Befolkning 11 4.3 Økonomi 12 5 Visjon og verdigrunnlag 14 5.1 Kommuneplanens verdigrunnlag 14 6 Trygghet og livskvalitet 15 6.1 Folkehelse 15 6.2 Frivillighet 15 6.3 Inkludering 16 6.4 Oppvekst 18 6.5 Barnehage 18 6.6 Skole 19 6.7 Kultur 21 6.8 Helse, omsorg og habilitering 22 6.9 Kommunale velferdstjenester 22 7 Bærekraftig samfunnsutvikling 24 7.1 Lillesand i regionen 24 7.2 Kommunen som medspiller for næringslivet 24 7.3 Kommunen som tilrettelegger 24 7.4 Landbruk 25 7.5 Klima 26 7.6 Grønne og blå strukturer 27 7.7 Naturmangfold 27 7.8 Bevaring og estetikk 27 7.9 Friluftsliv 29 8 Samfunnssikkerhet og beredskap 30 8.1 Overordnet Risiko og sårbarhetsanalyse 30 8.2 Klimatilpasning 32 8.3 Radon 33 8.4 Støy 33 9 Organisasjonen menneskelige ressurser 35 10 Arealbruk 36 10.1 Arealstrategi 37 10.2 Infrastruktur 40 10.3 Et blikk utover planperioden 43 2
Foto: Finn Johansen 2 Innledning Plikten til å utarbeide kommuneplan følger av plan- og bygningsloven. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument, og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Alle viktige mål og oppgaver i kommunen skal fremgå av kommuneplanen. Kommuneplanen består av en samfunnsdel, handlingsdel og arealdel med planbeskrivelse og konsekvensutredning. Lillesand kommune har besluttet at økonomiplanen etter kommuneloven 44, skal inngå i handlingsdelen. I praksis utgjør økonomiplanen handlingsdelen til kommuneplanen. Dokumentoversikt kommuneplan for Lillesand 2011-2023 Underveis i prosessen har det vært nødvendig å justere kursen i forhold til fastsatt planprogram. I tillegg til at prosessen har tatt noe lenger tid enn opprinnelig planlagt, har styringsgruppas sammensetning blitt endret ved utvidelse. Det har blitt avholdt tre kommuneplansamlinger for bystyret i revisjonsprosessen. Disse har vært knyttet til strategier, bosetting og arealdel. I tillegg har det blitt avholdt drøftingsmøte med bystyret om samfunnsdelen. I alt har det blitt avholdt 14 møter med den politiske styringsgruppa. Ved oppstart og høring av kommuneplanen har det blitt arrangert åpne møter i Lillesand, Høvåg og på Justøy. Planarbeidet har også blitt drøftet med regionale myndigheter, blant annet ved regionalt planforum. På kommunens hjemmeside har det ligget ute informasjon om revisjonsprosessen, og det har vært kunngjøringer og noe dekning i lokalavisa. Samfunnsdel (pbl 11-2) Visjon, viktige mål og strategier Bestemmelser til arealdel Den administrative prosessen har vært styrt av arbeidsgruppa, som er sammensatt av sektorledelse og rådmann. Sett under ett er det mange bidragsytere til arbeidet. Handlingsdel (pbl 11-2) Arealdel (pbl 11-5) Utgjøres av økonomiplan etter kml 44 Aktiviteter, tiltak og indikatorer Plankart Bestemmelser Bystyret vedtok i møte 22.06.11 å legge forslag til kommuneplan ut til offentlig ettersyn med enkelte endringer. I høringsperioden, som var frem til 26.08.11 kom det inn over 50 innspill, hvorav flere ble tatt til følge og dermed førte til endringer i planen. Før vedtaksbehandling har det blitt identifisert løsninger for innsigelser som ble fremmet til arealdelen. 1 Forord Visjonen for Lillesand: unik, trygg og skapende, har vi tatt med oss fra forrige rullering av kommuneplanen, i 2006. Det er fordi vi synes visjonen er god og passende for kommunen vår. Kommuneplanen er viktig av flere grunner. For det første er den det overordnede styringsdokumentet for kommunen. Her er de viktigste mål og strategier for samfunnsutviklingen i kommunen vår fastsatt. For det andre innebærer kommuneplanen muligheter. Både når det gjelder den fysiske samfunnsutviklingen gjennom arealbruk, og når det gjelder inkludering i prosess. I tillegg gir kommuneplanen et bilde av tilstand og fremtidsutsikter for kommunesamfunnet i et langsiktig perspektiv. Kommuneplanlegging er en løpende oppgave, og dette ønsker vi å fremheve gjennom å knytte behandling av budsjett og økonomiplan opp som kommuneplanens handlingsdel. Vi håper og tror at vi med kommuneplanen for Lillesand 2011-2023 legger et viktig plangrunnlag for det videre praktiske arbeidet mot visjonen vår, og at arealdelen legger et godt grunnlag for fortsatt utvikling. Arne Thomassen, ordfører Jan Henning Windegaard, rådmann Planbeskrivelse (pbl 4-2) Konsekvensutredning (pbl 4-2 og 4-3) Beskrivelse av arealbruk og endringer fra tidligere plan. Samlede konsekvenser Temakart Virkning av arealbruk for delområder ROS De strategiske målene som er satt for kommuneplanen er: Kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet for kommunens politiske og administrative ledelse. Kommuneplanen skal vise hvordan kommunen vil håndtere utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen på lang sikt, og gjennom handlingsdelen også på kort sikt. 2.1 Prosessbeskrivelse Bystyret vedtok igangsetting av revisjon av kommuneplanen i møte 29. april 2009. Samtidig ble den politiske styringsgruppa til arbeidet utnevnt. Planprogrammet var på høring sommer og høst samme år, og det kom inn over 120 innspill til arbeidet, de fleste til arealdelen. Samlet er det fremmet godt over 150 innspill. Planprogrammet ble fastsatt av bystyret 2. desember 2009. Dette gjør rede for formålet med planarbeidet, prosessen, opplegg for konsekvensutredning og behov for utredninger. Kommuneplanen ble vedtatt av bystyret i møte 11.10.11, sak 098/11. 2.2 Sentrale føringer Gjennom lovgivning, politikkformidling, stortingsmeldinger, rundskriv og ikke minst gjennom rammeoverføringer, bidrar staten til å definere handlingsrommet kommunene skal operere innenfor. Plan- og bygningsloven gir prosesskrav til kommuneplan, og definerer minimumskrav til kommunal planlegging. Samhandlingsreformen er et eksempel på en sentral prioritering som vil få stor betydning for kommunens virksomhet på flere områder. I mange flere sammenhenger utfører kommunene Stortingets og Regjeringens politikk i kraft av å være det operative ledd. 2.3 Regionale premisser 2.3.1 Regionplan Agder 2010 Regionplan Agder ble vedtatt av fylkestingene i Aust- og Vest- Agder 15.06.10, og erstatter tidligere fylkesplaner. Målsettingen med arbeidet er å skape en helhetlig politikk for Agder basert på samarbeid og partnerskap. Planen er strategisk og målrettet, og legger vekt på å utvikle landsdelens ressurser og sterke sider slik at Agder bedre kan hevde seg i konkurransen nasjonalt og internasjonalt. Videre skal planen styrke den regionale evnen til kontinuerlig å ha oppmerksomhet mot fremtidige utviklingstrekk. Planens strategiske satsingsområder er: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet 4 5
Planen skal gi grunnlag for utarbeidelse av årlige handlingsplaner med konkrete prosjekter og tiltak for samarbeid og partnerskap. 2.3.2 Energiplan for Agder Energiplan for Agder ble vedtatt av fylkestingene i 2007, og følges opp gjennom handlingsplaner. Hovedmål: For å sikre en bærekraftig utvikling av vår landsdel, har energipolitikken som overordnet mål å sikre regionen et godt, bærekraftig og sikkert energisystem. Dette innebærer: En bred energimiks. En god og robust infrastruktur. Forutsigbare rammebetingelser. Økt miljøvennlig energiproduksjon. 2.3.3 Areal- og transportprosjektet ATP-prosjektet består av to deler, en transportdel og en arealdel. Regional plan for Kristiansandsregionen Regional plan for Kristiansandsregionen forventes vedtatt av fylkestingene i Aust- og Vest-Agder i 2011. Planen legger opp til en felles, forpliktende arealpolitikk for regionen som skal legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i hele Knutepunkt Sørlandet. Planen skal: Minimere transportbehov. Minimere arealforbruk til utbygging. Legge til rette for miljøvennlig og sikker transport. Legge til rette for god folkehelse. Sikre universell utforming i all planlegging. Transportprosjektet Transportprosjektet er hjemlet i forsøksloven og innebærer at kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen i en felles politisk styringsgruppe (ATP-utvalget) forvalter midler til transport. Midlene skal brukes der det er mest effektivt, uavhengig av forvaltningsnivå og administrative grenser (se også kap. 10.2.4) Det er en rekke planer som tjener dette formålet, og noen av de viktigste som er vedtatt per våren 2011 gjengis her: Tematiske planer: Kommunedelplan for kultur Boligsosial handlingsplan Skolestrukturplan Plan for psykisk helsearbeid Ruspolitisk handlingsplan SLT handlingsplan Kulturskolens årlige handlingsprogram Strategisk næringsplan Omsorgsplan Plan for kriseledelse Planer med arealdel: Kommunedelplan for småbåthavner og akvakultur Verneplan for sentrum (reguleringsplan) Områderegulering Dovre Andre arealrelaterte planer: Kommunedelplan for vann og avløp Kommunedelplan for trafikksikkerhet Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Forvaltningsplan for skjærgårdsparken Estetisk veileder for sentrum Grønn plakat Generelt designprogram Utomhusnormal Veinormal for Lillesand kommune Noen av disse planene rulleres regelmessig. Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas i løpet av 2012. 2.3.4 Regional plan for kjøpesenteretablering og tettstedsutvikling Gjeldende fylkesdelplan for kjøpesenteretablering og tettstedsutvikling (2001) er under revisjon bl.a. som følge av ny forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (27. juni 2008). Ny fylkesdelplan forventes vedtatt i 2011. Denne planen vil legge rammer for handelsetableringer med større bruksareal enn 3000 m 2. 2.3.5 Felles klimaplan for Knutepunkt Sørlandet Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet ble vedtatt i april 2009, og forutsetter oppfølging gjennom kommunale planer og handlingsplaner. Planens tidshorisont er frem til 2020, mens tiltaksplanen skisserer tiltak frem til 2012. 2.3.6 Strategisk næringsplan 2008-2011 for Knutepunkt Sørlandet Målet med strategisk næringsplan er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud som mulig. Planen forutsetter oppfølging gjennom handlingsplaner i berørte kommuner. 2.4 Andre kommunale planer Kommuneplanen er en overordnet, strategisk plan, og går ikke i dybden på tema. Der det er behov for å utdype kommunens politikk eller handlingsmåte, kan innholdet utdypes gjennom sektorplaner, kommunedelplaner eller andre typer planer. Åpning ny E18, foto: Torolf E. Kroglund / Lillesands-Posten Åpning ny E18, foto: Torolf E. Kroglund / Lillesands-Posten 6 7
3 Sammendrag Visjon: Unik, trygg og skapende Overordnet verdigrunnlag: Trygghet og livskvalitet Bærekraftig samfunnsutvikling Åpenhet og samhandling Viktige mål: Vekst Inntil 1,3 % befolkningsvekst. Økonomi (overordnede mål) Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer. Kontroll over egen virksomhet. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet. å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, kjønn og etnisk tilhørighet. Lillesand skal ligge over landsgjennomsnittet i forhold til likestilling. Oppvekst Lillesand er et godt sted å vokse opp for alle. Det er god kontakt mellom hjemmet og alle deler av tjenestene relatert til barn og unge. Kommunens tjenester fokuserer på tverrfaglig samarbeid og samordning av virkemidler rettet mot barn og unge. Det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet er mangfoldig og rettet mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. Gjennom SLT sikrer vi at tiltak settes inn tidligere og mer presist. Barnehage Barnehagene holder høy kvalitet på alle nivå og områder. Alle barn og familier blir sett, hørt og tatt på alvor, og får den oppfølgingen og hjelpen de trenger til rett tid. Vi imøtekommer krav om full barnehagedekning. Kommunale barnehager ivaretar om lag 50 % av totaldekningen i Lillesand. Ledelse Skolens ledelse er bevisst sin lederrolle, og utøver ledelse i tråd med kommunens verdigrunnlag og retningslinjer. Kultur Kommunens arbeid med kulturtjenester kjennetegnes av godt samarbeid mot felles, overordnede målsettinger. Vi samarbeider med både frivillige og profesjonelle kulturaktører, det lokale næringslivet og eksterne aktører for å skape et best mulig kulturtilbud. Vi legger til rette for et bredt, helårs kulturtilbud for alle deler av befolkningen. Lillesand skal ha en godt utbygd kulturskole der det er plass til dem som ønsker det. Helse, omsorg, habilitering Kommunens helsetjenester er i stand til å imøtekomme det økte ansvaret som fremkommer i samhandlingsreformen. Utviklingen av omsorgstjenestene svarer til behovsendringene i befolkningen framover. Vi sørger for helse-, omsorgs- og velferdstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter. Det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand. Vi sikrer nødvendig arbeidskraft og nødvendig fagkompetanse for å opprettholde omfang og kvalitet i tjenestetilbudene. tur så lave som mulig, men uten at dette går på bekostning av et godt, preventivt vedlikehold. Vi utvikler vannforsyning og avløp i takt med samfunnsutviklingen og etter forutsigbare planer. Vi forvalter eiendomsbesittelsene til beste for fellesskapet. Landbruk Lillesand kommune er forutsigbar i sin håndtering av jordvernet. Det hogges tilnærmet like mye som tilveksten i skogen. Landbruket i Lillesand er godt kjent, både når det gjelder betydningen av næringen i forhold til arbeidsplasser, produkter og opplevelsen av kulturlandskap og biologisk mangfold. Klima Vi har en egen klimaplan som legges til grunn i alle sektorer. Enda lavere energiforbruk i kommunale bygg. Bedre kollektivbetjening med høyere frekvens. Flere gående og syklende. Grønne og blå strukturer Ubebygde og uberørte områder i skjærgården skjermes mot nedbygging. Vannforekomstene i Lillesand ivaretas i samsvar med vanndirektivet. Et åpent kystlandskap. Folkehelse Kommunens tjenestetilbud og helsetjenester dreies gradvis mot mer forebyggende og helsefremmende framfor behandlende. Vi har god kunnskap om befolkningens helse og de utfordringer som finnes gjennom helseprofiler. Befolkningen har tilbud om individuell og grupperettet veiledning i forhold til kosthold/ernæring, fysisk aktivitet, rus og psykisk helse. Hele Lillesands befolkning har god tilgjengelighet og nærhet til friluftsområder, med et variert tilbud av både tilrettelagte og enkle turalternativ (se også kapittel 7.9). Vi har kulturaktiviteter som favner bredt og sikrer inkludering. Kulturen er å finne i de rom der befolkningen befinner seg i de ulike livsfasene (se også kapittel 6.7). Det finnes gode lekeområder for barn og unge i alle boligområder, og en sammenhengende og funksjonell grøntstruktur binder friluftsområder og byggeområder sammen. Alle brukergrupper har mulighet til idrettslig aktivitet eller annen organisert fysisk trening, og finner tilrettelagte tilbud som passer til deres nivå og forutsetninger. Frivillighet Kommunen er en forutsigbar samarbeidspart for frivillige organisasjoner og spiller aktivt på ressursene som frivillig sektor besitter. Frivillig engasjement er en viktig ressurs for kommunens tjenestetilbud. Inkludering Alle Lillesands innbyggere skal ha de samme mulighetene til Skole Helhet og sammenheng Verdigrunnlag: Gjennom skolens samlede virksomhet gis elevene mulighet til å utvikle seg til selvstendige og gagnlege menneskje, som kan engasjere seg aktivt i et demokratisk samfunn i stadig endring. Faglighet: Alle elever gis mulighet til å lære så mye som mulig. Arbeidet med skolens planer, der kompetansemål gjøres til læringsmål og tiltak, gjelder alle elever. Planene har en sammenheng og progresjon fra 1. 10. trinn. Personlig og sosial utvikling: Alle barn opplever å lykkes og ser at de er betydningsfulle individer i samfunnet. Har et tverrfaglig perspektiv på kommunale tjenester for barn og unge. Lillesand arbeider ut ifra en nullvisjon for å motvirke mobbing i skolen. Læringsutbytte Lillesandsskolen har et læringsutbytte målt gjennom nasjonale prøver og grunnskolepoeng, som ligger over landsgjennomsnitt. Vektlegger vurdering og tilbakemelding til elevene, brukt i et fremadrettet perspektiv. Lillesandsskolen tar vare på kvalifiserte medarbeidere gjennom intern og ekstern opplæring, samt målrettet rekruttering. Samarbeidet med foreldrene bidrar til et godt læringsmiljø og påvirker læringsutbyttet. Dette samarbeidet videreføres og videreutvikles. Øker bevisstheten om sammenhengen mellom læringsutbytte og arbeid med barn og unge i et folkehelseperspektiv. Vi sikrer riktig nivå og omfang av institusjonsplasser, boliger med heldøgns omsorg og pleie, og boliger med livsløpsstandard tilpasset individuelle behov. Kommunale velferdstjenester Færre uføre mellom 18 og 30 år. Flere er i arbeid og aktivitet. Alle kommunens innbyggere bor i egnede boliger avhengig av livssituasjon. Rettferdig og behovsprøvd tildeling av kommunale boliger. Flere unge får mulighet til å etablere seg i Lillesand kommune. Lillesand i regionen Lillesand kommune er en aktiv samarbeidspart i regionen. Lillesand kommune er en pådriver for åpenhet i regionale og interkommunale råd og utvalg. Medspiller for næringslivet Lillesand kommune er en tydelig og forutsigbar samarbeidspart for næringslivet. Lillesand kommune er en foretrukket kommune for nyetableringer. Lillesands næringsliv er levende og nytenkende. Teknisk tilrettelegger Lillesands innbyggere og andre mottakere av tekniske tjenester er fornøyde med oppgavene som utføres. Vi er en tydelig og forutsigbar forvaltningsmyndighet. Vi utfører faglig gode oppgaver med høy serviceinnstilling. Vi holder FDV-kostnadene for kommunale bygg og infrastruk- Naturmangfold Naturmangfoldet, med diversiteten av arter, naturtyper og økosystemer i Lillesand, ivaretas. Friluftsliv Lillesand kommune har et godt tilbud av både tilrettelagte og ikke tilrettelagte områder for alle former for friluftsliv og utendørs aktivitet året rundt, både i utmark og i tettbygde strøk. Gjennom samarbeid med frivillige forvalter og drifter vi friluftsområder slik at de fremstår med høy grad av kvalitet, uavhengig av opparbeidingsgrad. Bevaring og estetikk I områder med gammel bebyggelse som har vært av betydning for utviklingen av Lillesand, og som har en historisk verdi, bevares bebyggelse og konstruksjoner, samt miljøet omkring disse i størst mulig grad, slik at opplevelsen av det historiske kulturmiljøet opprettholdes. Vi er forutsigbare i forhold til hvilke rammer som gjelder, avhengig av hvilke initiativ som ønskes tatt. Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen har god oversikt over potensiell risiko og sårbarhet i kommunen, og mulige tiltak settes inn for å forebygge uønskede hendelser. Sannsynligheten for at krisesituasjoner kan oppstå og utvikle seg til omfattende katastrofer er redusert, og Lillesand kommunes innbyggere føler trygghet med hensyn til liv, helse og eiendom. 8 9
Risiko- og sårbarhetsanalysen, samt rutiner for krisehåndtering er godt kjent i organisasjonen, og kriseledelsen er til enhver tid øvet og oppdatert. Organisasjonen Lillesand kommune er en attraktiv og inkluderende arbeidsplass, med kompetente ansatte i en helsefremmende organisasjon. Kommunen har kultur for videreutvikling av systemer og ansatte på alle nivåer. Det utøves profesjonell ledelse, og tjenestetilbudet tilpasses endringene som skjer i samfunnet for øvrig. Avgjørelser tas nærmest den enkelte bruker av tjenestene. Vi arbeider etter verdiene: åpenhet, respekt og humor. Kommunen benytter gode indikatorer for kvalitet og effektivitet innenfor alle sektorer, som verktøy for å uttrykke måloppnåelse og som grunnlag for forbedringer. 4 Rammer 4.1 Historisk samfunnsutvikling Lillesand kommune består av kystbygda Høvåg, jord- og skogbruksbygda Vestre Moland og småbyen Lillesand. Inntil 1962 var disse tre egne kommuner. Grunnlaget for økonomisk vekst og befolkningsøkning ble lagt på 1600-tallet. Utover 1700- og 1800-tallet økte internasjonal handel og skipsfart. De lokale forutsetningene var til stede: en sentral plassering ved farleia mellom Nordsjøen og Østersjøen, et skogrikt oppland, god tilgang på arbeidskraft, elver og lune havner. Særlig ved Sanden lå forholdene godt til rette. Skipsbyggingen og trelasteksporten økte. Lillesands flåte deltok etter hvert i internasjonal fraktfart over hele kloden. Uthavnene, med loser og utøvere av andre maritime næringer, var også i vekst. Strandstedet Sanden er første gang nevnt i skriftlige kilder tidlig på 1600-tallet som utskipningssted for tømmer. Hollandske skuter hentet tømmer til bruk i skipsbygging og til fundamentering av hus og kanaler i de raskt voksende storbyene på kontinentet. Det har sannsynligvis vært drevet handel før den tid, da Sanden var senter i Sand skipreide. Jens Smed er nevnt bosatt i 1610. Det første huset vi kjenner til var imidlertid et gjestgiveri og i 1633 fikk Jacob Justsøn Wulf gjestgiverprivilegier. Sanden, som da var blitt krongods, ble i 1663 kjøpt fri av gjestgiver Børge Trulsøn. I 1688 fikk Lillesand handelsrettigheter gjennom Nedenes privilegier, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Teknologiske nyvinninger, slik som oppgangssaga, medvirket til at bøndene i Vestre Moland og Birkenes svingte seg opp på trelasthandel. Utover 1700-tallet førte internasjonal handel til stor innvandring av danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstret og det kom store, flotte hus langs stranda. Fra 1760 og utover var det uår og uroligheter i distriktet. I 1786-87 samlet Kristian Lofthus bøndene til protest mot embetsmennenes og byborgernes (Kristiansand/Arendal) overgrep. boligbyggingen som nå skjøt fart både øst og vest for, og klarere atskilt fra den historiske bykjernen. Det tok om lag 40 år før ny E18 gjennom Lillesand igjen ble åpnet. Den nye 4-felts veien sto ferdig i 2010, og har bidratt til å realisere Agderbyen som felles bo- og arbeidsmarked. Reisetidene både mot Arendal i øst og Kristiansand i vest er vesentlig redusert, noe som medfører at Lillesand i dag har gode forutsetninger for vekst. 4.2 Befolkning Befolkningsutviklingen i Lillesand er en av de absolutt viktigste premissgiverne for kommunens aktiviteter. Både totalendringen i innbyggertall og fordelingen på aldersgrupper er sentral. Disse endringene er avgjørende i forhold til planlegging av fremtidig tjenestetilbud. Befolkningsutviklingen frem til i dag I årene fra og med 2006 har den gjennomsnittlige, årlige befolkningsøkningen vært på 1,5 %. Den største økningen har kommet sent i perioden, og kan forklares i lys av ferdigstilling av ny E18 og gjennomføring av større boligfelt øst i kommunen. 1. januar 2011 er folketallet i Lillesand 9713. 300 250 200 150 100 50 Napoleonskrigene, mellom 1807 og 1814, førte til nød og sult for mange, men også til rikdom for dem som drev kapervirksomhet. Resultatet av inntektene fra kapervirksomheten ser vi i dag bl.a. på bygninger som ble reist i etterkant som Rådhuset, det store huset til Stenersen på Møglestu og Middelskolen. I 1830 fikk Lillesand ladestedsrettigheter og bygrense. Syv år senere, i 1837, eget kommunestyre og i 1844 permanent skole. Siste halvdel av 1800-tallet var sjøfartens og skipsbyggingens gullalder i Lillesand. De gode tidene tiltrakk folk fra fjern og nær og folketallet ble mangedoblet. En internasjonal lavkonjunktur, og overgangen fra seil til damp førte til at den lokale skipsfarten gikk tilbake fra 1880-årene. Treseilskipene kunne i lengden ikke konkurrere med jern- og ståldampskipene. Skipsbyggingen ble avviklet. Folk flyttet til Amerika og Østlandet. I 1896 ble Lillesand-Flaksvandsbanen bygd, først og fremst for å frakte tømmer ned til havna for utskiping. Industribedriftene var få, nevnes kan en parkettfabrikk, sag og en brusfabrikk. 0-50 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figuren viser grunnlag for nettovekst 30 25 20 15 10 5 Fødselsoverskudd Nettoinnflytning 0 Foto: me&du Etter siste verdenskrig bedret forholdene seg og man fikk flere nyetableringer; Den Norske Stansefabrikk, Rosenberg Konfeksjonsfabrikk, Iskremfabrikken og to skofabrikker. I 1962 ble Lillesand, Vestre Moland, Høvåg samt gården Gitmark slått sammen til én kommune med til sammen 4800 innbyggere. Fra 1960-62 ble E18 bygd ut i ny trasé og i 1965 etablerte hjørnesteinsbedriften Norton A/S seg nord for Møglestu. Den nye E18-traseen medførte endrede premisser for -5-10 2001 2002 2003 2004 2005 Justøy Sentrum vest Høvåg Sentrum Sentrum øst Samlet Figuren viser den geografiske fordelingen av veksten i perioden 2000-2011 i prosent i forhold til 2000-nivå 2006 2007 2008 2009 2010 2011 10 11
Flerkulturelt samfunn Av Lillesands befolkning på 9713 personer, utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 8,2%, eller 798 personer. 3,9% har sitt opphav i den vestlige verden, mens 4,3% har opprinnelse fra Asia, Afrika, Latin-Amerika eller Oseania utenom Australia og New Zealand. Befolkningsfremskrivninger Det fremgår tidligere at Lillesand i løpet av de siste ti årene har opplevd varierende vekst, men at siste del av perioden har vært preget av stor vekst. Kikker man inn i krystallkula, er noen fremtidsutsikter mer forutsigbare enn andre. Vi vet at andelen av befolkningen mellom 67 og 79 år vil øke vesentlig i nær framtid, mens andelen 80+ vil være stabil frem til om lag 2020. Den største usikkerheten er knyttet til andel av de yngre årsklassene. Andelen unge i grunnskolealder forventes å være noenlunde stabil de nærmeste årene, men vil så øke. Figuren under er basert på SSB s prognoser fra 2011, og viser prosentvis vekst i ulike aldersgrupper i forhold til befolkningens sammensetning per 01.01.11. 80 70 60 50 40 30 Finans Høy gjeld. Økende finansutgifter som reduserer inntekter til fordeling på kommunens tjenester. Urealiserte verdier i form av næringstomter som har ført til økt låneopptak. Ramme inntekter til fordeling Usikre konsekvenser av endring i inntektssystemet (redusert skatteøre, innlemming av øremerkede tilskudd til barnehage i rammen og finansiering av samhandlingsreformen). Variable skatteinntekter i forhold til forventninger. Eiendomsskatt er i dag en sikker inntekt, og skal ikke økes, jf. vedtak i bystyret. Reduserte forventninger til utbytte fra Agder Energi enn tidligere. Gradvis omlegging av momskompensasjonsordningen slik at investeringsmomsen fra og med 2014 ikke lenger kan brukes som en driftsinntekt. Etterspørsel - utgifter - kommunale tjenester Sterk befolkningsvekst, spesielt innenfor 0-5 år. Økt tilskudd til private barnehager som følge av opptrapping fra 85% til 100% av gjennomsnittkostnader i kommunale barnehager. Flere, større investeringer som ny ungdomsskole har ført til økt gjeld og økte finansutgifter. Flere ressurskrevende tjenester. Flere statlige reformer som fører til større oppgaver (barnehage, NAV og samhandlingsreformen) og som gir større nettoutgifter. budsjettet (-regnskapet), noe som i sin tur innebærer lavere rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet (-regnskapet). Det vil naturligvis også være slik at jo høyere netto driftsresultatet er, desto mindre er faren for å måtte avslutte driftsregnskapet med en rød bunnlinje. På mange måter er det derfor naturlig å rangere nøkkeltallet netto driftsresultat i % av driftsinntekter på topp. Konkret betyr for eksempel dette at det ikke er noen krise, hvis netto rente- og avdragsutgifter (nøkkeltall 2) skulle ligge over 5 % noen år. Varsellampene kan først blinke kraftig hvis netto driftsresultatet ikke blir tilstrekkelig stort år etter år, med den konsekvens at kommunen må tære kraftig på oppsparte fondsmidler. Kravet til størrelsen på netto driftsresultatet vil følge av det som er nødvendig å overføre fra drift til investering av momskompensasjonsmidler, og det bestemte ønsket om å ha et tilfredsstillende nivå i reserve som bufferkapital (disposisjonsfond). Måltallet 5% for netto finansutgifter (nøkkeltall 3) og 65% for lånefinansieringsgrad (nøkkeltall 4) blir slik sett noen mer indirekte målkrav. Det samme kan sies i forhold til det siste nøkkeltallet, nemlig resultat i forhold til budsjett. Finans Salg av verdier slik som nærings- og boligtomter, for å redusere årets låneopptak og/eller nedbetale gjeld gjennom ekstraordinære avdrag. Fortsatt bruk av finanspolitiske virkemidler, for å sikre gode rentebetingelser samt unngå for store svingninger i renteutgiftene. Langsiktig og forutsigbar planlegging av arealbruken til kommunens kjernetjenester. Etterspørsel utgifter - kommunale tjenester Definere nivå på tjenestene i forhold til hva som er godt nok og hva som er kommunens oppgave. Innføre tiltak som gjør kommunen mer robust til å møte fremtidige behov med et lavere utgiftsnivå. Innføre selvkostprinisppet der dette er hensiktsmessig. Tilpasse gebyrregulativet til etterspørsel og inntektspotensial. Innføre et enkelt internkontrollsystem som sikrer styring og kontroll samt tidlig justering av kursen. Vurdere innføring av mål- og resultatstyring. Innføre et profesjonelt prosjektverktøy for store investeringsprosjekter. Vurdere OPS-samarbeid ved større investeringer, hvor vedlikeholdsutgifter reduseres gjennom bruk av bestemte materialer og metoder samt fordeles over tid gjennom leie. Vurdere nye inntektskilder. 20 10 0-10 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 0-5 år 20-66 år 6-12 år 67-79 år 13-15 år 80 år og eldre 16-19 år Overordnede mål: 1. Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer. 2. Kontroll over egen virksomhet. 3. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet. Figuren viser fremskrevet, prosentvis vekst i ulike aldersgrupper i forhold til 2011-tall Kommunens vekstmål er en årlig befolkningsvekst på inntil 1,3%. Målet er satt fordi dette er en befolkningsvekst som normalt vil være håndterbar for tjenesteområdene uten at det skal gå på bekostning av kvalitet og tilbud. Resultatmål 1. Netto driftsresultat i % av driftsinntekter: minst 3%. 2. Disposisjonsfond i % av driftsinntekter: minst 5%. 3. Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter: maks 5%. 4. Lånefinansiering av investeringer: maks 65% over en 4 års periode med unntak av VA og Havn. 5. Avvik fra budsjett: maks 1%. Så lenge veksten er sikker positiv, skal boligbygging styres i samsvar med boligbyggeprogram gjennom utbyggingsavtaler. Prioritert utbyggingsrekkefølge i henhold til arealdelen skal følges. Hvis veksten svikter, må kommunen stimulere til utvikling. Aktuelle tiltak kan være aktiv planlegging og markedsføring av kommunen. 4.3 Økonomi De senere årene har kommunen oppnådd positive resultat, men fremover vil vi møte strammere økonomiske rammer på grunn av følgende: De fire første nøkkeltallene er knyttet til økonomisk handlefrihet, mens det siste først og fremst er knyttet til økonomisk kontroll. Økonomisk handlefrihet 1. Økonomisk balanse målt ved netto driftsresultat. 2. Økonomisk buffer målt ved disposisjonsfond. 3. Rente- og avdragsbelastning målt ved netto finansutgifter. 4. Finansieringsstruktur målt ved lånefinansiering. Økonomisk kontroll Økonomisk kontroll målt ved resultat i forhold til budsjett. Nøkkeltallene er avhengige av hverandre. Jo høyere netto driftsresultat, desto mer kan avsettes til disposisjonsfond og/eller anvendes som egenkapitalfinansiering av investeringsutgifter (i form av føring på posten overført fra drift til investering). Dette medfører igjen et lavere lånefinansieringsbehov i investerings- Lillesand ungdomsskole, foto: Monica Skogen 12 13
5 Visjon og verdigrunnlag 6 Trygghet og livskvalitet Lillesand kommunes visjon er: Lillesand - unik, trygg og skapende! Visjonen er ikke uttrykk for en målbar størrelse, men er en veiviser, et lys, noe vi beveger oss mot. For å komme dit, arbeider vi i samsvar med strategiene, og innfrir målene underveis. Vi kan dermed si at visjonen beskriver tilstanden når målene er innfridd. Visjonen skal likevel gjenspeile noe av virkeligheten i kommunen, og være gjenkjennelig. Unik, trygg og skapende skal skape tilhørighet, identitetsfølelse og finne gjenklang hos innbyggerne i kommunen vår. Lillesands visjon er godt forankret i organisasjonen og brukes i mange ulike sammenhenger. Lillesand kommune er en skapende kommune under utvikling. Samtidig ivaretas kultur og identitet gjennom menneskene som har tilknytning her og det historiske miljø. 5.1 Kommuneplanens verdigrunnlag Overordnet verdigrunnlag Trygghet og livskvalitet. Bærekraftig samfunnsutvikling. Åpenhet og samhandling. Lillesand kommunes verdigrunnlag er formulert gjennom tre verdier. Disse verdiene skal legges til grunn for kommunens arbeid mot visjonen. Verdiene er overgripende og likestilt, og kan komme til uttrykk på ulike måter på forskjellige områder. Av disse verdiene er trygghet og livskvalitet og bærekraftig samfunnsutvikling tilstandsbeskrivende, mens åpenhet og samhandling er strategibeskrivende. Fremtidens utfordringer for kommunene er knyttet til at presset på tjenestene vil øke, samtidig som de økonomiske rammebetingelsene ikke ser ut til å bli utvidet i samme grad. I tillegg får kommunene overført stadig flere oppgaver. Forventningene er knyttet til at kommunene skal yte nye tjenester til nye grupper, og de samme tjenestene som før, bare til enda flere. Samtidig er det er et press om at kostnadene skal holdes nede. I praksis eksisterer det et forventningsgap, fordi regnestykket vanskelig kan gå opp. Hvordan skal så Lillesand kommune møte disse utfordringene? Samlet sett gir kommuneplanen et bilde på dette på overordnet nivå. Trygghet og livskvalitet innebærer at kommunen vil fokusere på at innbyggerne skal føle trygghet i forhold til et robust tjenestetilbud knyttet til for eksempel helse, omsorg og skole så vel som tekniske tjenester, og at tilbudet er så godt som mulig innenfor gjeldende rammebetingelser. Tjenestene skal være kjent og tydelig kommunisert. Mange faktorer spiller inn i forhold til trygghet og livskvalitet. Svært mye av kommunens samlede virksomhet er av betydning for levekårstilstanden i Lillesand, og foruten tjenesteproduksjonen spiller måten vi bedriver arealforvaltning og arbeider med miljø, kultur og stedskvalitet en stor rolle. Bærekraftig samfunnsutvikling innebærer flere ting. For det første er det ønskelig med en samfunnsutvikling og vekst som styrker kommunen sosialt og næringsmessig. Samtidig betyr det at kommunens utvikling og forventede vekst skal skje på måte som gjør at tjenestetilbudet ikke blir utsatt for et uforutsett press, som vil kunne skape usikkerhet rundt tjenestetilbudet. Til sist betyr det at den fysiske utviklingen ikke skal skje på bekostning av omgivelsene på en slik måte at viktige natur-, kultur-, landbruks-, friluftslivs- eller landskapshensyn går tapt. Åpenhet og samhandling betyr at kommunen vil møte utfordringer og muligheter i partnerskap med innbyggerne, frivillige, næringsliv, nabokommuner og andre. Fremtidens utfordringer må løses med samhandling på både regionalt og lokalt nivå, og ikke minst internt i egen organisasjon. Samtidig skal forvaltningen og avgjørelser ligge i enden av transparente beslutningsprosesser. Dette skal bidra til trygghet og forutsigbarhet. Saltholmen fyr Foto: Roger Edvardsen 6.1 Folkehelse Gjennom St.meld. nr. 16 (2003-2004) Resept for et sunnere Norge rettes søkelyset mot den overordnete helsepolitikken, og konkluderer med at fokus skal rettes mot å forebygge mer for å reparere mindre. Dette forsterkes ytterligere gjennom samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 2008-2009). Filosofien bak disse sentrale styringsdokumentene er at forebyggende tiltak vil øke livskvaliteten for mange i befolkningen, samtidig som det vil bidra til å begrense det offentliges utgifter til behandling og velferdsordninger. Folkehelsearbeid defineres som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen (NOU 1998:18). Med dette har folkehelsepolitikken beveget seg fra et ensidig sykdomsforebyggende fokus mot en helhetlig samordnet politikk der helsefremmende arbeid står i sentrum og miljø, kultur og tilhørighet er viktige deler av dette. Fokus er altså nå mer rettet mot hva som holder folk friske enn hva som gjør oss syke. Lillesand kommune er med i Partnerskap for folkehelse i Agder, og kommunen forplikter seg til å ha lokale tiltak rettet mot endring av levevaner innen områdene fysisk aktivitet, kosthold og/eller røykeslutt. Tilbudene er spesielt retta inn mot personer som står i fare for å utvikle livsstilsrelaterte plager eller sykdommer. I Lillesand kalles den ordningen Aktivitet på resept, og forankres i kommunehelsetjenesten. Kommunehelseprofiler viser at helsetilstanden i Lillesand er god, men tallene skjuler sosiale forskjeller. Gjennom forskning er det påvist nær sammenheng mellom levekår, sosiale ulikheter og helsetilstanden i befolkningen. Det er viktig at kommunen kanaliserer sin innsats for å kartlegge og utjevne sosiale ulikheter, for på den måten å unngå at de minst ressurssterke i befolkningen utvikler et varig omsorgsbehov. Det må legges vekt på å favne alle grupper og søke å heve deres livskvalitet til et nivå som gjør at flere på sikt kan leve et liv mest mulig uavhengig av offentlige tjenester. Aktiviteten innen idrett og annen organisert fysisk aktivitet i Lillesand er preget av stort mangfold og høy deltakelse. I kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (sist revidert i 2008) ble det registrert 2150 medlemskap i organisasjoner tilknyttet Norges Idrettsforbund samt 1300 i frittstående organisasjoner; i alt 3450 medlemskap. Mulighetene for å drive idrett og annen fysisk aktivitet her i kommunen er generelt gode. Etter at vi fikk på plass Holtahallen er innetreningsbehovet stort sett dekket. Imidlertid er det behov for oppgradering av sentralidrettsanlegget i Holta. Det finnes nærmiljøanlegg for uorganisert fysisk aktivitet i tilknytning til skolene og i flere boligområder, og vi har en svømmehall som er mye benyttet i sesongen. I tillegg kommer svært gode muligheter for uorganisert fysisk aktivitet, ved merka og umerka turløyper, friluftsområder og et stadig bedre sykkelvegnett. En av de største utfordringene i det norske samfunn og i Lillesand kommune er å motvirke den økende tendensen til inaktivitet i befolkningen. Kommunens tjenestetilbud og helsetjenester dreies gradvis mot mer forebyggende og helsefremmende framfor behandlende. Vi har god kunnskap om befolkningens helse og de utfordringer som finnes, gjennom helseprofiler. Befolkningen har tilbud om individuell og grupperettet veiledning i forhold til kosthold/ernæring, fysisk aktivitet, rus og psykisk helse. Hele Lillesands befolkning har god tilgjengelighet og nærhet til friluftsområder, med et variert tilbud av både tilrettelagte og enkle turalternativ (se også kapittel 7.9). Vi har kulturaktiviteter som favner bredt og sikre inkludering. Kulturen er å finne i de rom der befolkningen befinner seg i de ulike livsfasene (se også kapittel 6.7). Det finnes gode lekeområder for barn og unge i alle boligområder, og en sammenhengende og funksjonell grøntstruktur binder friluftsområder og byggeområder sammen. Alle brukergrupper har mulighet til idrettslig aktivitet eller annen organisert fysisk trening, og finner tilrettelagte tilbud som passer til deres nivå og forutsetninger. Gjennom langsiktig arealplanlegging skal arealbehov for lek, grøntstruktur og tilgjengelighet til rekreasjonsområder ivaretas. Gjennom kommunal drift gjøre levekår og folkehelse til gjennomgående tema i alle kommunens sektorer. Gjennom økt kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid i alle kommunens sektorer. Gjennom kunnskap om befolkningens helse utvikle tiltak som gjør at denne kunnskapen omsettes i praksis blant annet som en del av helsetjenestens tilbud. Gjennom tilrettelegging av lavterskeltilbud, spesielt for utsatte grupper. Gjennom videreutvikling av ordningen med Aktivitet på resept/ frisklivsresept, og bevisst satsning på forebyggende tiltak for utsatte grupper i befolkningen. Gjennom videreutvikling av samarbeidet med partnerskapet for folkehelse, og bevisst arbeide med å inkludere frivillige lag og organisasjoner. Gjennom videreutvikling av den brede satsningen på helsefremmende og forebyggende tiltak i regi av barnehager, skoler, helsestasjon, familiesenter etc. 6.2 Frivillighet Frivillig sektor i Lillesand består av mange små og store lag og foreninger. Det er registrert over 200 i alt, inkludert velforeninger. Mesteparten av arbeidet gjøres på dugnad. Aktiviteten har et imponerende omfang og representerer et stort mangfold. De gjør, hver på sine områder, en stor innsats for fellesskapet og utgjør på mange måter ryggraden i kultur- og foreningslivet. Ikke minst er lag og foreninger den viktigste fritidsleverandøren for barn og unge i kommunen. Mellom 40 og 60 foreninger søker hvert år kommunal kulturstøtte. Det er liten grad av paraplyorganisering blant lag og foreninger i kommunen. Lillesand idrettsråd består av de idrettslag som er tilsluttet Norges Idrettsforbund. Lillesand musikkråd er ikke i drift. De fleste lag og foreninger har imidlertid sine hovedorganisasjoner som de er medlem av og samhandler med. Stortingsmelding nr. 39 Frivillighet for 14 15
alle - tydeliggjør frivillig sektor som en selvstendig sektor i samfunnet og dokumenterer hvilken verdi frivillig innsats og dugnad representerer. Tilbud og tjenester som kommunen yter til lag og foreninger er råd om og behandling av søknader om kommunal kulturstøtte, råd og veiledning om andre typer stønadsordninger, f eks spillemidler, utlån og utleie av kommunale lokaler, herunder idrettslig aktivitet, hjelp til markedsføring av arrangementer via aktuelle kanaler, distribuering av informasjonsmateriell, utleie/utlån av teknisk utstyr og personell, ajourføring av lag- og foreningsregisteret på kommunens hjemmeside (kan gjøres av foreningene selv), arrangementskalender på kommunens hjemmeside (lag og foreninger kan selv legge inn informasjon), hjelp til kopiering og laminering av plakater og annet. 6.3 Inkludering Lillesand er en kommune med rom for alle. Det er både et nasjonalt og kommunalt mål at alle skal ha krav på å få de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisk tilhørighet. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) trådte i kraft 01.01.09. Gjennom loven har personer med nedsatt funksjonsevne fått et vern mot diskriminering på linje med det som allerede gjelder for kjønn etter likestillingsloven, og for etnisitet, religion mv. etter diskrimineringsloven. Likestilling Sør- og Vestlandet er de minst likestilte regionene i landet. Selv om Lillesand i SSB s indeks for likestilling 2010 lå relativt høyt i forhold til vår region, lå vi fremdeles i kategorien middels lav. Når det gjelder andel i arbeidsstyrken, andel sysselsatte i deltid, andel kvinnelige bystyrerepresentanter og andel kvinnelige ledere ligger vi dårligere an enn landsgjennomsnittet. Det er kun i forhold til utdanning vi ligger nevneverdig bedre an. Isefjær mølle, foto: Lina Kristine Hansen En generell trend i tiden er at viljen til å prioritere tid til tradisjonell dugnad har blitt mindre. Dessuten er det også en trend at medlemstallet i toneangivende lag og organisasjoner, som tidligere på mange måter var folkebevegelser, har stagnert eller gått ned; mens ad hoc-foreninger som konsentrerer seg om tidsavgrensede oppgaver lettere får nye medlemmer. Kommunen er en forutsigbar samarbeidspart for frivillige organisasjoner, og spiller aktivt på ressursene som frivillig sektor besitter. Frivillig engasjement er en viktig ressurs for kommunens tjenestetilbud. Kommunen etablerer gode fora for samarbeid og samhandling. Det defineres områder der frivillig engasjement kan introduseres og/eller videreutvikles som supplement til offentlig tjenesteyting og drift. Kommunen arbeider for at frivillige lag og organisasjoner skal ha lokaler til disposisjon. Innsatsen i forhold til likestilling må skje på mange plan. Kommunen som organisasjon er Lillesands største arbeidsgiver, og har et særlig foregangsansvar ved å sørge for å ha en likestilt organisasjon (se også kapittel 9). Funksjonsnedsettelser universell utforming Det følger av dtl. 9 at offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Universell utforming handler om å skape løsninger som fungerer for alle, og som ikke bare er gode for noen. Samtidig som vi har mange eksempler på god tilrettelegging i både bygg og utendørs arealer i Lillesand, er det store utfordringer knyttet særlig til de offentlige rom i sentrum. Av historiske årsaker er byen preget av trange gateløp og fortau, kantstein, trapper og ujevnheter, og dette gjør det krevende å bevege seg for mange. Samtidig er dette arealer det er vanskelig å for eksempel brøyte vinterstid, noe som ytterligere reduserer fremkommeligheten. Innvandrerbefolkningen i Lillesand Som det fremgår i kapittel 4.2 er Lillesand blitt en flerkulturell kommune. Våre 798 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har kommet fra i alt 67 nasjoner. De største gruppene kommer fra Kambodsja, Danmark og Tyskland, dernest kommer Storbritannia, Russland, USA, Nederland og Polen. Innvandrere kommer hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere, for å ta utdanning eller gjennom familierelasjoner til noen i Norge. Aldersmessig er det flest innvandrere i alderen mellom 20-44 år, dernest kommer gruppen mellom 45-66 år. Resten ligger i gruppen mellom 0-19 år. Det jobbes aktivt med integrering og inkludering av innvandrere i Norge og det er kommet ulike handlingsplaner med mål og tiltak fra departementene. Like rettigheter og muligheter, deltakelse på ulike arenaer innen arbeid, utdanning og kulturliv er noen av de punktene som blir fremhevet som viktige mål for arbeidet. Innvandring og integrering får også stor oppmerksomhet i nyhetsbildet og er tema som ofte blir diskutert. Foto: me&du 16 17
Rett og plikt til norskundervisning og rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere er blant de nasjonale strategiene for integrering som Lillesand følger opp, blant annet gjennom voksenopplæringen. Alle Lillesands innbyggere skal ha de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuelle orientering, funksjonsevne og etniske tilhørighet. Lillesand skal ligge over landsgjennomsnittet i forhold til likestilling. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal være kjent og etterleves i kommunen. Fokusert innsats fra både det offentlige og privat næringsliv for å videreutvikle et inkluderende arbeidsliv. Språkferdigheter er den viktigste faktor for å fungere godt i samfunnet, og kommunen må prioritere norskopplæringen for innvandrere både i grunnskolen og i voksenopplæringen. Kommunen må bidra med korrekt informasjon som kan legge til rette for inkluderende holdninger. Forebygging av diskriminering og rasisme gjennom kontinuerlig bevisst arbeid både i skole og arbeidsliv. Det er viktig for kommunen å ha møteplasser der hele bredden av befolkningen kan føle seg velkommen og finne seg til rette. Kartlegging av muligheter for å bedre fremkommelighet i sentrum og håndheving av bestemmelser til kommuneplanen som skal fremme tilgjengelighet. Vi utarbeider en egen strategi for likestilling i kommuneplanperioden. 6.4. Oppvekst Den viktigste bærebjelken i barn og unges oppvekst er hjem og familie. Her legges grunnlaget for det som skjer allerede fra fødsel med helse, trygghet og stabilitet i hjemmet og i nærmiljøet. I forhold til tjenester for barn og unge har en de siste årene sett en tendens til at en større andel av ressursene kanaliseres mot utsatte grupper og enkeltpersoner. Mange barn og unge sliter med psykiske problemer, og fokuset på vold i nære relasjoner, har gitt en økning i meldinger til blant annet barnevernet. Gjennom samlokalisering av tjenester for barn og unge; helsestasjon, familiesenter, barnevern, pedagogisk psykologiske tjenester (PPT) har kommunen gjort et grep som vil gjøre visjonen om helhetlig tanke til helhetlig handling lettere å oppnå. Tverrfaglig samarbeid mellom avdelingene, skole, barnehage og tverretatlig samarbeid med, blant annet politi (SLT - samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) og ABUP, gir økte muligheter for å sette inn riktig tiltak på et tidligst mulig tidspunkt. Det gir økt fokus på helhetsperspektivet og øker den helhetlige kompetansen i tjenestetilbudet. På sikt vil dette kunne bidra til bedre ressursutnyttelse. Kommunen har ansvar for forebyggende virksomhet på alle nivåer. Det er bedre for den enkelte og samfunnet både velferdsmessig og økonomisk - dersom uønskede tilstander kan forebygges i stedet for å repareres i ettertid. Lillesand kommune skal sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge og sørge for tidlig hjelp og støtte for å forebygge problematferd, rusmisbruk og kriminalitet. Gjennom SLT-modellen koordinerer vi kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og de kommunale enheter som arbeider med kriminalitetsforebygging. Alt tverrfaglig samarbeid skal være preget av: Brukeren i sentrum, trygghet, respekt og tillit. Forutsetninger for et godt samarbeid er kunnskap om hverandres fagfelt og undersøkelser /utredninger som omfatter vurdering av behov for tjenester. Tjenestene samarbeider og følger opp familiene mens utredning pågår. God informasjonsflyt mellom faggrupper og kontinuerlig evaluering av tjenestene er suksessfaktorer for arbeidet. Lillesand er et godt sted å vokse opp for alle. Det er god kontakt mellom hjemmet og alle deler av tjenestene relatert til barn og unge. Kommunens tjenester fokuserer på tverrfaglig samarbeid og samordning av virkemidler rettet mot barn og unge. Det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet er mangfoldig og rettet både mot sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. Gjennom SLT sikrer vi at tiltak settes inn tidligere og mer presist. Utvikle og iverksette tjenester til barn og unge og deres familier slik at flest mulig får riktig hjelp på et tidligst mulig tidspunkt. Tidlig intervensjon med oppstart på helsestasjon og i barnehagen. Legge til rette for god rekruttering av personell med nødvendig kompetanse, samt å beholde dyktige medarbeidere. Arbeide forebyggende gjennom utveksling av kunnskap og erfaringer i et koordinert samspill gjennom SLT, forankret i NAV, samt kommunens politiske og administrative ledelse. 6.5. Barnehage Barnehagelovens 2 og Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver slår fast at barnehagens samfunnsmandat er todelt. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Det siste tiåret har fokus vært å etablere tilstrekkelig mange barnehageplasser, og det har også til en viss grad vært fokus på innholdet i og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet gjennom revidering av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Dette har ført til en større profesjonalitet i sektoren og økte krav til dokumentasjon, vurdering og brukertilpasning. Barnehagetilbudet i Lillesand består i dag av 13 barnehager hvorav 4 er kommunale. Med Blåbæråsen barnehage i full drift fra høsten 2011, er andelen kommunale barnehageplasser tilnærmet 50% av det totale antall plasser i Lillesand. Gjennom kompetansehevingstiltak for de ansatte er kompetansen i Lillesandsbarnehagene nå på et akseptabelt nivå, og barnehagene gir et godt tilbud til brukerne både foreldre og barn. Kompetanseplan for de kommunale barnehagene er utarbeidet, og det jobbes kontinuerlig med utvikling og kompetanseheving på den enkelte enhet. I Knutepunkt Sørlandet jobbes det med å få til et samarbeid mellom kommunene bl.a. mht. kompetanseheving/kompetansespredning og tilsynsordning. Befolkningsprognosene tilsier at det fortsatt kommer til å være en vekst i Lillesand, og hvor mange barnehageplasser som hvert år må opprettes er avhengig av søkermassen ved hovedopptaket og er dermed uforutsigbart. I tillegg fører brukernes behov for økt oppholdstid i barnehagen til økt behov for barnehageplasser. Private barnehager har rett på økonomisk likebehandling i forhold til de kommunale, og dette gir en utfordring mht økonomisk forutsigbarhet i sektoren. Stor andel av private barnehageplasser vil også gi en utfordring mht å kunne håndtere svingninger i søkermassen til barnehageplasser. Om private aktører velger å legge ned driften selv om ikke etterspørselen etter barnehageplasser går ned, vil dette kunne innebære at kommunene må sørge for å skaffe erstatningsplasser på kort varsel. Barnehagene holder høy kvalitet på alle nivå og områder. Alle barn og familier blir sett, hørt og tatt på alvor, og får den oppfølgingen og hjelpen de trenger til rett tid. Vi imøtekommer krav til full barnehagedekning. Kommunale barnehager ivaretar om lag 50% av totaldekningen i Lillesand. Gjennom tidlig innsats, tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid blir barn i risikogrupper ivaretatt. Etablering av nye barnehageplasser sees i sammenheng med planlagt boligbygging. Kommunen må opparbeide tilstrekkelig beredskap for å kunne etablere midlertidige barnehageplasser på kort varsel for å imøtekomme kravet om full barnehagedekning. 6.6. Skole Grunnskolens samfunnsmandat er gitt av Stortinget gjennom læreplaner, lover og forskrifter og er i stor grad styrende for skolens faglige virksomhet. Samtidig har kommunen som skoleeier et stort ansvar for å sette lokale mål og gjøre lokale priorite- ringer angående skole. I Lillesand er det satt konkrete måltall for å øke læringsutbyttet for elevene. Resultatene av nasjonale prøver analyseres og brukes som et verktøy i arbeidet med tilpasset opplæring. Lillesandsskolen opplever framgang på nasjonale prøver; særlig vises dette på ungdomstrinnet. Flere av resultatene er likevel under landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng er en sluttvurdering og gir skolen og kommunen en viktig tilbakemelding på virksomheten som helhet. Det har vært en bedring i grunnskolepoeng de siste årene. De fleste elevene som går ut av grunnskolen i Lillesand, begynner på videregående opplæring. I 2010 gjaldt dette 98,5% av elevene. Det er imidlertid et viktig mål å motvirke frafallet fra videregående skole, og mye av grunnlaget for dette legges i grunnskolen. De fysiske forholdene i skolene er gode, både for elever og lærere. Skolene har gjennomgått omfattende renovering, og helt ny skole for alle ungdomsskoleelevene i sentrum skolekrets ble tatt i bruk i august 2010. Den enkelte skole har utarbeidet egne planer for å forebygge og håndtere mobbing i skolen. Ulike aktiviteter og øvelser tas i bruk for å øke elevenes helse, trivsel og læring. Godt samarbeid med foreldre er viktig for kommunen som skoleeier og driver. Det er foreldreutvalg (FAU) på alle skolene, i tillegg er det også etablert et kommunalt foreldreutvalg, KOMFUG. Det er en tendens til at elevenes fysiske aktivitet reduseres til fordel for mer stillesittende aktiviteter, slik at elevenes grunnleggende motoriske ferdigheter og fysiske utholdenhet ikke utvikles optimalt. Fysisk aktivitet og mangfoldig bevegelseserfaring, sunn mat og sunn livsstil fremmer både læringsevne og konsentrasjon, og gir psykisk velvære. Skolen kan bidrag til å forebygge livsstilssykdommer ved å gi kunnskap om sunn livsstil. Lillesandsskolen tilrettelegger derfor for fysisk aktivitet hver dag i skoletiden. Flere av skolene har høye elevtall på flere klassetrinn. Befolkningsøkningen, særlig i aldersgruppen 0-5 år treffer skolen om relativt få år. Den demografiske utviklingen i Lillesand kommune gjør at skolen står foran store driftstilpasninger i kommende kommuneplanperiode. Kaldvell, foto: me&du 18 19