Rapporter og evalueringer



Like dokumenter
Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord

Liten og trygg i barnehagen

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt. Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

KARTLEGGING AV PRIVATE FOSTERHJEMSTILBUD

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Det biologiske prinsipp

Tilknytning i barnehagen

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Informasjon om Organisasjonen for barnevernsforeldre og innspill til familievernets tilbud til foreldre med barn plassert av barnevernet

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Hva vet vi om barn som bor i fosterhjem i dag? - Hva vet vi om behov og virksome tiltak?

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

Trygge voksne trygge barn.

TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Ikke alle barn kan bo hjemme

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Helene Arholm, regiondirektør KS Vest Norge

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS

Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Innhold. Del 1. Kapittel 1 Innledning De enkelte kapitlene... 20


Fordeler og ulemper ved plassering av barn i beredskapshjem

BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Elisabeth Backe-Hansen, Tine Egelund og Toril Havik 2010

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015

Barnevernets målsetting og oppgaver

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Utviklingshemming og psykisk helse

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid

Behandling av rusmiddelproblematikk i familien

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Hva skal til for å sikre stabilitet og kontinuitet for plasserte barn? Hva har års forskning og praksis om fosterhjem lært oss?

Innhold. Forord til den norske utgaven Om forfatterne... 15

Hvordan støtte fosterforeldrene til å stå i krevende omsorgsoppdrag? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep Oslo

«Nærhet til individet»

Regjeringen satser mer på familievern! STØRRE SATSING PÅ FORELDRENE VED OMSORGSOVERTAKELSE

Heggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv» Kirkens Bymisjons Barneverntiltak, Heggeli barnehjem. Kirkens Bymisjons Barneverntiltak

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

Psykisk helse og muskelsykdommer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND

Familievernets oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem og på barnevernsinstitusjon

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

Fosterhjemstilbudet. Slik arbeider vi. Solstrand Barnevernsenter

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkhichi

Samvær i barnelovsaker. Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref. Vår ref. Dato

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5

Miljøterapi med unge voksne. i et recovery-perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Transkript:

Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling BLD 2012 Institusjonsplassering siste utvei? NOVA 2011 Barnevern i Norge 1990-2010 Lyngør september 2014

Fosterhjem foretrukket ved flytting Føringen er klar: Barn som må flytte skal helst flytte i fosterhjem Vi skal helst unngå plassering i institusjon Barn under 12 år skal fortrinnsvis flytte direkte i fosterhjem, dvs. unngå mellomplassering som f eks beredskapshjem

Barn i fosterhjem Barnevernsstatistikken 2012: Over 90 % av barn under omsorg er i fosterhjem Er dette faglig holdbart/ forsvarlig? Lyngør september 2014

Hvorfor? Naiv forestilling om familien som «helende» (terapeutisk) institusjon Økonomi Begrensete og lite nyanserte kunnskaper om institusjonen som alternativ I ryggmargen:» Familien er den grunnleggende sosiale enhet i samfunnet, den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap, og den best rammen rundt barnas oppvekst St.m. 29, 2002-2003 Om familien forpliktende samliv og foreldreskap Lyngør september 2014

Hvordan har (mange av) fosterbarna det? Langt høyere andel plasserte barn har barnepsykiatriske diagnoser enn jevnaldrende. Det gjelder også utsatte barn som ikke er plassert Plasserte barn og unge viser flere atferdsproblemer og større grad av hyperaktivitet i forhold til ikke-plasserte barn og unge som er sosialt utsatte Dansk studie: 20 % barn under omsorg hadde minst en psykiatrisk diagnose mot 3% barn som ikke hadde mottatt noen form for barneverntiltak Engelsk studie viser; 45% v. 10% Konklusjon: Forekomsten av mentale helseproblemer er høyere blant barn under omsorg enn i befolkningen for øvrig. Kilde: Backe. Hansen m.fl:.barn og unge i fosterhjem. En kunnskapsstatus Lyngør september 2014

Fosterforeldres vurderinger Følelsesmessige problemer: Store: 41% Meget store: 43% Atferdsproblemer: Noe: 32% Store: 31% Behov for hjelp utover fosterhjemmet: 86% Havik: 2007 Lyngør september 2014

Fosterbarns utdanningsløp Generelt: Svak mestring av skolens krav og oppgaver Dobbel eller tredobbel risiko for å ikke ha fullført utdanning utover grunnskolenivå (gjelder bv.barn generelt) Gjelder særlig barn av enslige mødre med lav utdanning 34% av plasserte barn har videregående skole mot 80% ikke-plasserte 9% har utdanning på universitets/høyskolenivå Gjentatte flyttinger særlig uheldig Fosterhjem for barns behov 2013 Lyngør september 2014

Utilsiktete flyttinger Eneste norske studie fra siste år: 70 barn Utilsiktet flytting: 39 % Kilde: Christensen mfl.: Arranging stability for children in long-term out-of-home care. Children and Youth Services Review 2011 nr. 32, 913-921 Litteratursammenstilling viser 20- - 50 % Kilde: Backe-Hansen mfl.: Utilsiktet flytting fra fosterhjem. En litteratursammenstilling. NOVA notat 2/2013 Lyngør september 2014

Konsekvenser av sammenbrudd Barna: Oppfattet som en «ytterst traumatisk hendelse» Sorg, tristhet. Tilbaketrekning og tillukning av følelser Klar problemutvikling pga sammenbruddet Økt kriminalitet hos gutter Fosterforeldre: Øker signifikant fosterforeldres beslutning om å være det Kilde:Tine Egelund Lyngør september 2014

Hva skaper en familie? Å være sammen om familieprosjekter, f eks Omsorgsoppgaver: Formidle ønskete kjennetegn og målsettinger gjennom oppdragelse, sosialisering, samspill

Dette krever Relasjon Gjensidighet

Valg av omsorgsmiljø ved flytting Å velge fosterhjem Forutsetter relasjonskompetanse for å gå inn i gjensidighet og relasjon Barn og unge i fosterhjem uten tilstrekkelig relasjonskompetanse risikerer å trette/slite ut fosterforeldre risiko for utilsiktet flytting Velg da institusjon!

Relasjonskompetanse Grad av tillit til selv, egenverd, tillit til andre, ønsker om nærhet, gjensidighet Empati Start: Tilknytningsprosessen og utviklingen av tilknytningskvalitet som påvirker senere relasjoner

Risiko Utrygg, avvisende t.: Omsorgsgivere er stabilt avvisende, likegyldige eller nedvurderende Barna søker bort fra. Avstand gir «trygghet» Redusert relasjonskompetanse: Risiko Desorganisert tilknytning Omsorgsgivere er truet og truende. Kaotiske Barna er uten brukbar strategi. Speiler foreldrenes kaos. Lever i»frykt uten løsning» Sterkt redusert relasjonskompetanse: Stor risiko!

Idealer og realiteter Det ideelle: Velg alltid først på øverste hylle Realiteten: Velg på hyllene nedenfor Avklar avstanden mellom den ideelle og den realistiske løsningen Tiltak for å kompensere avstanden

Kvalitetskriterier for institusjoner Klart teoretisk mål for arbeidet Arbeidet retter seg mot flere sider av barnets/den unges problematikk Institusjonen oppfattes som varm og vennlig Må kunne gi god omsorg Personalet må være stolte av institusjonen Det må finnes planer for hvert enkelt barn Vi må få: En nasjonal strategi for institusjonsalternativet Små, spesialiserte enheter med spisskompetanse Helhets opplegg Fleksibel arbeidstid (medleverturnus)

Nytt prinsipp Utvalget anbefaler etablering av et nytt prinsipp i barnevernet, definert som prinsippet for utviklingsstøttende tilknytning. Prinsippet bør være førende i forhold til det biologiske prinsipp dersom omsorgsbetingelsene er påvist å være utviklingshemmende Spesielt bør prinsippet bli en sentral retningsgiver i de vanskeligste beslutningene i barnevernet.

Utvalgets begrunnelser Små barn som lever under langvarig stress får varige nevrobiologiske og psykologiske skader Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig, kognitiv og emosjonell forsinkelse Det er påvist generasjonsoverføring av utviklingshemmende omsorg Utrygg (unnvikende og ambivalent) tilknytning kan skape utviklingshemmende omsorgsbetingelser Desorganisert tilknytning kan i verste fall føre til alvorlige helseproblemer

Noen viktige konsekvenser Pålegg om endrende tiltak Grad av utviklingsstøtte alltid hovedsak i terskelvurdering Utviklingsstøtte hovedsak ved organisering av samværsordning Relasjon til fosterforeldre alltid fremheves ved vurdering av tilbakeføring Betydningen av stabilitet og kontinuitet for utviklingen av tilknytning overordnet viktig ved vurdering av adopsjon for barn i alder 0 4 år

Opprinnelsesforeldres psykologiske situasjon Tap eller trussel om tap av prestisjefylt rolle Frykt for stempling pga avvik fra normer og roller («moralmodus») Opplevelse av maktesløshet og manglende kontroll Frykt for tap (gjen-) reise foreldre autoritet Lyngør september 2014

Relasjonens betydning 30 % i behandlingsarbeid Ennå større rolle i vårt arbeid? Utviklingsstøttene tilknytning Relasjon er hovedmotoren i utvikling og endring

Hva betyr det for praksis? Menneskelighet, engasjement, ærlighet Kunne snakke om både problemer og «alt mellom himmel og jord» Kunne gråte, spøke, være glad, lei seg Snakke forståelig og enkelt Løfte en flik av sitt eget liv Tåle konflikt og avvisning Uggerhøj: Den profesjonelle personlighed

Den gode relasjon Respekt Åpenhet Pålitelighet Forutsigbarhet Tiltak blir oppfattet som meningsfulle og nyttige Christiansen 1993