Elisabeth Backe-Hansen, Tine Egelund og Toril Havik 2010

Transkript

1 Elisabeth Backe-Hansen, Tine Egelund og Toril Havik 2010

2 Bakgrunn (kapittel 1) Kunnskapsstatusen er et viktig delprosjekt i programmet, som danner grunnlaget for videre spissing av problemstillingene for de andre delprosjektene Den bygger på to tidligere forskningsoversikter som ble gjennomført av Socialforskningsinstituttet i København i 2003 og 2009 (Egelund & Hestbæk, 2003 og Egelund et al., 2009)

3 Innhold (kapittel 1) Dekker forskning fra 1980 til og med 2009 Publisert på norsk, svensk, dansk og engelsk, om de nordiske landene og europeiske land Dekker i alt 11 viktige temaer Hovedresultatene fra 1980 til og med 2008 oppsummeres kort Ny litteratur fra 2009 presenteres mer utfyllende der den finnes Hver kapittel avsluttes med en oppsummering av viktige forskningsbehov framover

4 Noen av inklusjonskriteriene (kapittel 1) Grunnkriteriet for de nye søkene var publikasjoner fra 2009 som var basert på empiriske primærstudier fra de nordiske landene og Europa, hvis de var publisert på engelsk Vi inkluderte dog noen systematiske oversikter Publikasjonene ble inkludert uansett metode, men måtte tilfredsstille alminnelige, metodiske krav Behandlingsforskning (inklusive programmer mv.) ble ekskludert, likeledes forskning om fosterbarn med funksjonsnedsettelser

5 Metode (kapittel 1) Til sammen 792 treff i de vanligste nordiske og engelskspråklige databasene Forfatterne screenet treffene på grunnlag av abstracts Tvilstilfeller ble inkludert og lest i fulltekst før de eventuelt ble forkastet Sammenlagt ble 29 nye publikasjoner inkludert Disse ble referert relativt detaljert av forfatterne

6 Fosterbarns sosiale bakgrunn (kapittel 2) Enslige forsørgere (mødre) Lav utdanning, utenfor arbeidsliv, trygdeytelser Yngre ved første fødsel, og flere barn Oftere vært plassert utenfor hjemmet Psykiske vansker, rusproblematikk, overdødelighet De samme funnene Egelund m.fl: Ingen særlig endringer over 4 års forløp 2009: Ingen nye studier 6

7 Fosterbarns sosiale bakgrunn (kapittel 2) Forskningsbehov framover: - Graden av marginalisering og sosial eksklusjon blant foreldre til fosterhjemsplassert barn og ungdom er meget godt dokumentert - Utfordringene har likeledes vært kjent gjennom år: hvordan avhjelpe, hvordan støtte, hvordan og når intervenere

8 Effekter av fosterhjemsplassering (kapittel 3) Vanskelig å finne metodisk sterke nok studier - Plasserte barn og unge har uforholdsmessig mange problemer sammenliknet med andre i løpet av plasseringen - Tendensen den samme for de som har vært plassert uansett valg av utfallsmål Det generelle bildet stemmer fortsatt godt over ens - Unge plassert på grunn av antisosial atferd klarte seg spesielt dårlig - Effektene kompenserer ikke godt nok - Det mangler stadig forskning av høy metodisk kvalitet om effekter og om barn og unges syn

9 Effekter av fosterhjemsplassering (kapittel 3) Publikasjoner fra To nye studier knyttet til spesielle kvaliteter ved fosterhjemstilbud, en norsk og en svensk Forskningsbehov framover - Forskning som kontrollerer for seleksjonseffekter på en metodisk holdbar måte - Forskning som analyserer systematisk betingelser for vellykte plasseringer - Forskning som analyserer systematisk betydningen av trygge tilknytningspersoner for fosterbarns tilpasning i voksen alder - En begrepsmessig avklaring av hva gode eller ønskede effekter av en fosterhjemsplassering skal være

10 Slektsplasseringer (kapittel 4) Få undersøkelser, men konklusjonene gir grunn til forsiktig optimisme Som regel til mors slekt, særlig til mormor - Slektsfosterforeldre: lavere utdanning, dårligere råd, dårligere helse og bolig - Barna mindre omfattende problemer - Barna klarer seg bedre eller like bra - Sjeldnere utilsiktet flytting - Komplekse familierelasjoner - Mindre oppfølging og støtte

11 Slektsplasseringer (kapittel 4) artikler: 5 britiske og 1 spansk - 1 rapport: dansk - 1 metastudie (Campbell): i hovedsak med utgangspunkt i amerikanske studier

12 Slektsplasseringer (kapittel 4) Som regel til mors slekt, særlig mormor + - Lavutdannet, dårlig råd, helse, bolig + - Barna mindre omfattende problemer? - Barna klarer seg bedre, eller like bra? - Sjeldnere utilsiktet flytting +?x - Komplekse familierelasjoner + - Mindre oppfølging og støtte +?x

13 Slektsplasseringer (kapittel 4) Forskningsbehov framover - Hvorfor får slektsfosterforeldre annen og dårligere oppfølging enn andre fosterforeldre? - Hva bør kjennetegne god oppfølging av slekt? - Har slektsplasserte barn mindre omfattende vansker? - Kommer slektsplasserte barn bedre ut?

14 Fosterbarns fysiske og psykiske helse (kapittel 5) Spredt og mangelfull forskning - De få studiene som fantes, viste at barna både hadde dårligere helse og mottok færre helsetjenester enn barn de kunne sammenliknes med - Framhevet som et særlig underdekket område Plasserte barn dårligere fysisk helse - Høyere forekomst av psykiske problemer og risikoatferd, samt høyere dødelighet - Plasseringen greier ikke å kompensere for forskjellene i fysisk og psykisk helse - Spesielt for barn fra særlig utsatte familier?

15 Fosterbarns fysiske og psykiske helse (kapittel 5) Tre nye studier: en dansk, en norsk og en britisk, samtlige om emosjonell og/eller psykisk helse blant fosterbarn og andre plasserte barn og unge - Den norske studien løfter fram familierelaterte årsaker til plassering er viktige indikatorer på mentale helseproblemer for barnas del - Tidligere forskning om mental helseproblemer underbygges Forskningsbehov framover - For lite kunnskap om variasjonene blant fosterbarn når det gjelder mental helse - For lite kunnskap om variasjonene blant fosterbarn også når det gjelder fysisk helse

16 Plasserte barns skolegang (kapittel 6) Overordnet gjennom samtlige år: sviktende læring og sviktende utdanning Egen presentasjon av delprosjektet Sammen for læring

17 Plasserte barn og unge med minoritetsbakgrunn (kap. 7) Store kunnskapshull på området, ikke minst i de nordiske landene - Dog visste man at barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn var overrepresenterte blant de som ble plassert, særlig i institusjon - Noe forskning viste at saksbehandlingen i forhold til familier med minoritetsbakgrunn ble opplevd som vanskelig å håndtere Mer nordisk forskning, ikke bare britisk - Fortsatt overrepresentasjon av innvandrere, særlig fra Afrika og Asia, men ikke av etterkommere - Enslige, umyndige asylsøkere en ny og viktig gruppe - Det er snakk om et problematisk kulturmøte - Barna oppfatter plasseringsstedet som et majoritetssted - Man lever neppe opp til intensjonene i FNs barnekonvensjon

18 Plasserte barn og unge med minoritetsbakgrunn (kap. 7) Vi fant ingen aktuelle publikasjoner fra 2009 Forskningsbehov framover - Den nyere forskningen konkretiserer og nyanserer viktige problemstillinger, for det første knyttet til betydningen av sosial bakgrunn for etniske minoritetsfamilier og om kulturmøtene - Mer varierte metodiske tilnærmingsmåter etterlyses, nå er det primært gjennomført kvalitative studier - Nytt område: betydningen av kultur, etnisk tilhørighet og språk for plasserte barn og unge og deres familier - Betydningen av kjønn løftes også fram

19 Kontakt med familie, slekt og nettverk (kapittel 8) Eldre, primært britiske studier fant positive effekter av kontakt - Kontakt førte til bedre tilpasning på plasseringsstedet, færre utilsiktede flyttinger, samt flere og raskere tilbakeføringer - Forskningens konklusjon var dog at metodiske vansker umuliggjorde sikre konklusjoner

20 Kontakt med familie, slekt og nettverk (kapittel 8) Viktige temaer i forskningen Barna er knyttet til foreldrene, om enn til tider ambivalent ( blodets bånd ), de har behov for at plasseringsstedet aksepterer deres foreldre, og de har behov for kontakt med søsken og annen nær slekt - Foreldrene ønsker mer kontakt, og i sitt eget hjem - Fosterforeldrene er generelt positive, men erkjenner samtidig vansker som oppstår

21 Kontakt med familie, slekt og nettverk (kapittel 8) En relativt stor gruppe barn ser sjelden/aldri sine foreldre, særlig mister de kontakten med far - Det er hyppigere kontakt når barnet eller ungdommen er slektsplassert - Det er oftere kontakt med mormor enn farmor - Barn og unge ønsker stadig samvær med sine søsken svensk artikkel om ungdom, som viste at de fleste hadde kontakt med foreldre og søsken, oftere hvis de var i institusjon, og at det varierte hvor mye kontakt de ønsket - 1 svensk og en norsk artikkel om foreldreskap på avstand

22 Kontakt med familie, slekt og nettverk (kapittel 8) Forskningsbehov framover - Hva slags betydning har kontakt med foreldre, søsken, besteforeldre, øvrig slekt og nettverk for barn som er i fosterhjem? - Hva påvirker samarbeidet mellom foreldre og fosterforeldre, både i kortvarige og langvarige plasseringer?

23 Synspunkter fra barna og ungdommene (kapittel 9) Undersøkelsene var tematisk spredt, stort sett snakk om mindre, kvalitative studier - Man studerte ofte foreldre og barns syn på egen deltakelse i og makt over plasseringsprosessen, og fant at dette skjedde i for liten grad Det ble bare gjennomført et mindre antall studier siden 2003, på tross av den generelle interessen for å studere barn og unges deltakelse - Dog betydelig overensstemmelse om implikasjonene av et brukerperspektiv på fosterhjemsarbeidet - Studiene peker samlet på at barn opplever relasjoner som sentrale - Videre påpekes at et godt plasseringsforløp krever sammenheng i livet

24 Synspunkter fra barna og ungdommene (kapittel 9) Vi fant ingen nye artikler fra 2009 som tilfredsstilte våre inklusjonskriterier Forskningsbehov framover - Det er ikke tvil om at studier av barn og unges egne erfaringer med og refleksjoner over fosterhjemsplasseringer er et forsømt område, selv om de har kunnskaper om plasseringsprosessen som ingen andre har, og selv om de er de eneste som kan redegjøre for hvordan plasseringen virker på dem. Slik forskning trengs også for å motvirke det systemperspektivet som blir svært dominerende - Kunnskapen om barn og unges syn på slektsplasseringer er spesielt sparsom

25 Stabilitet og ustabilitet i plasseringer (kapittel 10) Definisjon av utilsiktet flytting presenteres og diskuteres senere på seminaret De viktigste forskningsresultatene: - Det er større ustabilitet blant tenåringsplasseringene, særlig hvis ungdommene har atferdsvansker - Årsakene er sammensatte, og man må ta hensyn til kjennetegn ved barna, ved fosterfamiliene, ved foreldrene og ved barneverntjenesten Forskningsbehov framover: - Det er behov for økt kunnskap om samspillet mellom beskyttende faktorer og risikofaktorer, både på individnivå, samhandlingsnivå og organisasjonsnivå

26 Utflytting og ettervern (kapittel 11) Generelt vet vi at unge som mottar ettervernstiltak klarer seg bedre som unge voksne enn de som ikke mottar slike tiltak Tidligere fosterbarn klarer seg best, men dette skyldes sannsynligvis seleksjon til tiltaket, ettersom unge fra forsterkede fosterhjem klarer seg vesentlig dårligere Den viktigste informasjonskilden er fortsatt NOVAs ettervernsrapport: Bakketeig, E. & Backe-Hansen, E. (2008) (red.) Forskningskunnskap om ettervernet. Oslo: NOVA, rapport nr. 17/08.

27 Rekruttering, matching og veiledning (kapittel 12) Litteratur fra 2003 til 2009 ble gjennomgått Rekruttering - To publikasjoner: en systematisk oversikt fra Sverige og en evaluering av PRIDE - Den systematiske oversikten bygger utelukkende på amerikanske programmer, og konklusjonen er at det er behov for å utvikle et standardisert instrument som bygger på svenske forhold - Evalueringen av PRIDE konkluderer med at fosterforeldre og PRIDEledere oppfatter opplæringen som nyttig og var tilfredse med organiseringen av den, men at man ikke vet om opplæringen har effekter mht. hvordan fosterforeldre håndterer oppgavene sine

28 Rekruttering, matching og veiledning (kapittel 12) Matching - Vi fant bare en britisk artikkel - Utvikling av modell for prediksjon av vellykte plasseringer knyttet til følgende betydningsfulle faktorer: fosterbarnas motivasjon for å forbli i hjemmet, barnas prososiale kompetanse, nivå på atferdsproblemer, fosterforeldrenes oppdragerkompetanse og nivå på tendens til avvisning av fosterbarnet - Praktiske implikasjoner: Bidra til å styrke barnas motivasjon for å bli i et fosterhjem, at opplæringen av fosterforeldre hjelper dem til å håndtere vanskelig atferd fra barnets side og holde fokus på barnets gode egenskaper også når han eller hun oppfører seg dårlig, og oppmuntre fosterforeldrenes følelse av forpliktelse

29 Rekruttering, matching og veiledning (kapittel 12) Veiledning - Vi fant i alt fire britiske artikler og en norsk rapport, som presenterte forsøk i relativt liten skala - Den norske rapporten: Evaluering av Helgerud ressurssenter - Den viste at særlig fosterforeldrene men også barneverntjenesten var fornøyd med tilbudet, særlig knyttet til tilgjengelighet, profesjonalitet og følelsen av å bli behandlet som likeverdige - De britiske modellene dreide seg om veiledning fra profesjonelle i gruppe eller individuelt, og resultatene formidlet mye av det samme som evalueringen av Helgerud ressurssenter

30 Rekruttering, matching og veiledning (kapittel 12) Forskningsbehov framover - Det trengs ytterligere forsknings- og utviklingsarbeid på disse svært viktige områdene i fosterhjemsarbeidet - Det er stort behov for vitenskapelig holdbare resultater om hva som virker, som krever bedre metodiske tilnærmingsmåter enn det vi har funnet så langt. Dette inkluderer målinger i forkant av forsøk - Det trengs evaluering av tilnærmingsmåter i forhold til flere definerte utfallsmål enn fosterforeldrenes og eventuelt barneverntjenestens tilfredshet med tilbudet de har fått, for eksempel barnets og ungdommens fungering i fosterhjemmet, deres grad av medvirkning mv.

31 To konklusjoner (kapittel 13) Viktige områder er fortsatt underdekket - Dette gjelder flere sentrale områder for fosterhjemsarbeidet, men også kunnskap om variasjoner innen gruppa fosterbarn, om mekanismer som påvirker ulike utfall, om forløp i plasseringsprosesser, om barn og unges egen oppfatning og om betingelser for stabile plasseringsforløp Betydningen av seleksjon til fosterhjemstiltaket må undersøkes nærmere - Uten analyser av hva seleksjon til fosterhjemstiltaket betyr, kan vi ikke si noe om effekter fordi vi ikke vet nok om variasjonen innad i gruppa fosterbarn og hva denne variasjonen har sammenheng med

32 Tre overordnete problemstillinger (kapittel 13) Forskning knyttet til hensikten med fosterhjemstiltaket - En sentral konklusjon fra de tidligere oversiktene er at eksisterende tilbud ikke i tilstrekkelig grad evner å modifisere fosterbarnas vansker ved plassering. Framtidig forskning må innrettes slik at fosterhjemstiltaket blir så godt egnet som mulig for den varierte gruppa fosterbarn utgjør. Dette er helt i tråd med den internasjonale forskningsfronten Behov for bedre systematisering av metodevalget - Studiene vi har referert dekker hele spekteret av metodiske tilnærmingsmåter, men vi trenger nå en nærmere analyse av hva slags metoder som vil føre de ulike forskningsområdene framover

33 Tre overordnete problemstillinger (kapittel 13) Behov for mer forskningsbasert utviklingsarbeid og implementeringsforskning - Etter hvert som kunnskapsgrunnlaget øker, er det behov for å omsette resultatene i praksis som er anvendbar for barnevernet i sin alminnelighet - Her er det et poeng at amerikansk forskning primært fokuserer på programutvikling, mens europeisk forskning er mer opptatt av modellutvikling - Derfor vil det være nyttig å etterspørre konklusjoner om tiltak og virkemidler i forskningen framover, som i neste omgang kan danne grunnlag for gode implementeringsprosesser i samarbeid med praksisfeltet, inklusive eksperimentelle tilnærmingsmåter og effektstudier

34