Hva skal til for å sikre stabilitet og kontinuitet for plasserte barn? Hva har års forskning og praksis om fosterhjem lært oss?

Transkript

1 En presentasjon fra NOVA Hva skal til for å sikre stabilitet og kontinuitet for plasserte barn? Hva har års forskning og praksis om fosterhjem lært oss? Foredrag på jubileumsseminar for Toril Havik Elisabeth Backe-Hansen

2 Hva mine 30 minutter skal brukes til Noen utviklingstrekk de siste årene i en norsk kontekst Fra «the Permanency Planning movement» til «Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste» Noen linjer i tenkningen Og hva framover? PAGE 2

3 Men aller først: Gratulerer, PAGE 3

4 - Og HIPP HURRA for Toril!!! PAGE 4

5 Utviklingen i en norsk kontekst BARN 0-22 ÅR I FOSTERHJEM PER Hva blir utviklingen framover? PAGE 5

6 Utviklingen i antall publiserte arbeider på norsk PAGE 6

7 Hva skrives det om? Det meste MEN Det har vært få, store satsinger på forskning, på tross av at fosterhjem har vært det viktigste tiltaket for barn og unge utenfor hjemmet siden forrige barnevernslov Det har vært få, sterke forskningsmiljøer, og her har Bergen og til dels Tromsø skilt seg ut Det har vært få forskere og fagbokforfattere som har holdt seg til temaet over tid, og her har dagens bursdagsbarn og en av de foredragsholderne som kommer senere, skilt seg ut PAGE 7

8 Temaer som ikke har vært like fokusert på Konsekvenser av den økende privatiseringen av den norske fosterhjemsomsorgen En overordnet analyse av samvær, på tross av diskusjonene i NOU 2012:5 Hva som gjøres for å få til gode tilbakeføringsprosesser, og hva utfallet blir for barna Effekter av vedvarende konflikt mellom foreldre og barnevern om en plassering Effekter av ulike måter å utrede barn og unge på i forkant av eller rett etter en plassering Systematiske analyser av direkte plasseringer i fosterhjem, og andre «entry»-prosedyrer, som «4-4, 4. ledd»-plasseringer Systematiske karrierestudier av et tilstrekkelig stort materiale for å avdekke kritiske punkter i saksforløpene PAGE 8

9 Fra «permanency planning» til «trygghet og omsorg» PAGE 9

10 Forståelser av permanens før og nå Tre sentrale elementer i permanency planning Kontinuitet i betydningen ivaretakelse av barnets relasjoner til betydningsfulle andre Stabilitet i betydningen ivaretakelse av barns behov for en stabil og forutsigbar omsorgssituasjon Ta endelige beslutninger innen en tidsfrist (Backe-Hansen, 1992) «Permanency planning is the systematic process of carrying out, within a brief, timelimited period, a set of goal-directed activities designed to help children live in families that offer continuity of relationships with nurturing parents or caretakers and the opportunity to establish lifetime relationships (Maluccio & Fein, 1983) «For å gi barn i fosterhjem gode utviklingsmuligheter, må barnet bo i et trygt og stabilt fosterhjem som ivaretar barnets behov En god fosterhjemsomsorg skal sikre at barn og unge får den omsorg og støtte de trenger for å utvikle sine evner og bli selvstendige voksne» (Fosterhjemsmeldinga, 2016) «permanency being to provide each child with a base in life or a family they can call their own, and more hopefully a family for life» (Triseliotis, 1991) «A meaningful definition of permanence must recognise the key qualities of family relationships, including a sense of belonging and mutual connectedness and of continuity between past, present and future» (Boddy, 2013) PAGE 10

11 Var reformen vellykket i USA? De første årene etter at «permanency planning» ble institusjonalisert i USA, gikk antallet barn i fosterhjem drastisk ned. Deretter begynte det å stige igjen, og var tilbake på et for høyt nivå ved utgangen av 1980-tallet. Et for stort antall barn som ble tilbakeført, ble plassert igjen etter relativt kort tid, kanskje flere ganger. De forebyggende tiltakene var langt fra gode nok, og føderale midler gikk primært til å øke antallet adopsjoner Det var en overrepresentasjon av barn og unge fra etniske minoriteter uten at deres spesielle behov ble ivaretatt Reformen ivaretok ikke behovene til ungdom som forlater omsorg Reformen ble etter hvert iverksatt på en for mekanistisk måte (f.eks. flytting fra velfungerende fosterhjem til adoptivhjem) (Fein & Maluccio, 1992; Pelton, 1991) PAGE 11

12 «Permanency planning» i Norge Tenkningen kom til Norge via England tidlig på 1980-tallet, men uten diskusjonene og kritikken På den tiden var våre fosterhjemsplasseringer per definisjon midlertidige, noe fosterforeldre alltid måtte få beskjed om. Samtidig varte mange av dem i mange år, kanskje hele barnets oppvekst. Det kunne være samvær mellom foreldre og barn i fosterhjem, men det fantes ikke noe regelverk om hyppighet, omfang eller lokalisering, eller avtaler mer generelt. Tvangsadopsjoner forekom ikke. Andelen utilsiktede flyttinger fra fosterhjem så ut til å ligge på samme nivå i Norge som andre steder Omsorgen kunne vare til fylte 21 år (myndighetsalder), med ettervern til fylte 23, men det var lite systematisk arbeid med ettervernet. Unge som hadde vært under omsorg, var langt fra garantert en «familie for livet». PAGE 12

13 Bestemmelser i loven av 1992, med senere endringer Kontinuitet Stabilitet En familie for livet - I loven primært knyttet til foreldrene fordi de har de juridiske rettighetene, dernest andre fra familien som kan bety noe for barnet, som søsken og besteforeldre. Ingen rett til kontakt med for eksempel tidligere fosterforeldre - Krav om tiltaksplaner og omsorgsplaner (innen to år etter plassering), og vedtak om samvær kan kobles til innholdet i omsorgsplanen. - Etter hvert stadig mer utstrakt bruk av plassering som hjelpetiltak, med svakere muligheter for å sikre stabilitet i plasseringen - Tilbakeføring kan avslås av hensyn til barnets tilknytning til fosterhjemmet. Tilsvarende bestemmelse fantes også i den gamle loven, men ble sannsynligvis sjeldnere brukt - Krav om å undersøke muligheten for plassering i slekt og nettverk fra og med 2004 (stabilitet og kontinuitet) - Alderen for omsorgstiltak ble senket til 18 år på grunn av lavere myndighetsalder, og senere tiltak måtte gjennomføres med ungdommenes samtykke. Ingen bestemmelse om ettervern før dette ble tatt inn i loven igjen i Fortsatt adgang til adopsjon, men dette blir svært lite brukt - Etter reformen i 2004 er det et komplisert, økonomisk samspill mellom kommune og stat som innvirker på bruk av ettervern, selv om svært få unge tilbakeføres til foreldrene. Stadig flere enslige, mindreårige asylsøkere som får barnevernstiltak PAGE 13

14 Barnevernloven av ? Utvalget må vurdere behovet for lovendringer når det gjelder partsrettigheter i barnevernssaker, herunder hvilke rettigheter barn, foreldre, samværsforeldre, fosterforeldre og andre familie- og tilknytningspersoner skal ha i saken PAGE 14

15 Noen linjer i tenkningen PAGE 15

16 Kontinuitet I forhold til juridiske rettigheter til samvær og hvem som har/bør ha/skal ha dem (Lover og forskrifter) KONTINUITET En psykologisk forståelse av begrepet, sett i forhold til opprinnelsesfamilien, venner og aktiviteter (NOU 2000:12, NOU 2012:5, faglitteratur) Kontinuitet og stabilitet brukt litt om hverandre (En del amerikansk litteratur) Økt rekruttering i slekt og nettverk og i geografisk nærhet gir bedre kontinuitet (Fosterhjemsmeldinga) PAGE 16

17 Stabilitet Alle barn har rett til et stabilt hjem, og alle fosterbarn må ha en plan om en varig omsorgssituasjon (Amerikansk litteratur på og 1990-tallet) STABILITET En fosterhjemsplassering bør innebære at fosterforeldrene blir psykologiske foreldre for barna, selv om dette går på bekostning av kontinuiteten i relasjonene til opprinnelsesfamilien (NOU 2000:12 og NOU 2012:5) En fosterhjemsplassering skal gi den grunnleggende trygghet, stabilitet, omsorg og utvikling som barnet har behov for (Fosterhjemsmeldinga) PAGE 17

18 «En familie for livet» En familie for livet kan være opprinnelsesfamilien, en fosterfamilie eller en adoptivfamilie (Amerikansk tenkning om permanency planning) FAMILIE FOR LIVET En familie man kan kalle sin egen (Triseliotis) Noe som forener fortid, nåtid og framtid (Boddy) En del av barnets livsløp, som kan vare livet ut (Innspill til Fosterhjemsmeldinga) Fosterhjemmet bør gis støtte til å være en trygg base også etter utflytting (Fosterhjemsmeldinga) PAGE 18

19 Barn og unges medvirkning MEDVIRKNING På 1980-tallet: Høringsalderen var 12 år Fra 2004: Høringsalderen senket til sju år, eller til barnet er gammelt nok til å danne seg en mening Fra 2014: Forskrift som ytterligere presiserer barns rett til medvirkning i alle sider ved en barnevernssak Medvirkning må vies særlig oppmerksomhet og er en forutsetning for godt fosterhjemsarbeid (L 106 og Fosterhjemsmeldinga) Fra slutten av 1990-tallet: Landsforeningen for barnevernsbarn Fra 2004: ForandringsFabrikken Fra ca. 2000: Oppsving i forskning og teoretisering om barn som aktører i barnevernet PAGE 19

20 Unges stemmer om fosterhjem Landsforeningen for barnevernsbarn Tid Ta deg tid til å se, til å lytte, til å forstå. Ta deg tid til å ta deg tid Respekt og kjærlighet La oss føle oss ønsket, elsket og tatt vare på Gi aldri opp Ha tillit til at god omsorg kan forandre mye. Sett deg inn i egne og barnets rettigheter, og krev støtte og veiledning tidlig nok. ForandringsFabrikken Vi ber dere finne fosterforeldre som er glad i barn og kan vise oss kjærlighet Vi ber dere finne fosterforeldre som tør og orker å spørre bak sinnet, frustrasjonen og fortvilelsen vår Vi ber dere finne fosterforeldre som vil samarbeide med oss, helt fra vi er små Vi ber dere finne fosterforeldre som vil forstå hvor viktig kontakt med søsken og familie er for de fleste av oss GJØR DERE DET, blir det trygt for oss å bo der, vi vet de tåler og at de bryr seg mye PAGE 20

21 Fosterforeldreskapet FOSTERFORELDRE- SKAPET Det forutsettes at de som velges som fosterforeldre skal ha særlig evne til å gi barnet et trygt og godt hjem, og de skal også ha nødvendige forutsetninger i forhold til det enkelte barnets behov (Befringutvalget og senere offentlige utredninger) Fosterforeldre må få forutsigbare rammevilkår og støtte slik at de kan gi barnet en stabil oppvekst (Fosterhjemsmeldinga) Fosterforeldre må være glade i barna og tåle det samme som de tåler av egne barn (Fra Landsforeningen og ForandringsFabrikken) PAGE 21

22 Og hva framover? «Forskning om sosialt arbeid kan bare innvirke på praksis hvis praktikere regelmessig vurderer aktuell kunnskap, og dernest vurderer relevansen for policy og praksis nøye» Seltzer & Bloksberg, 1987:65 «Nasjonale, faglige anbefalinger..skal bidra til at barn og unge får en likeverdig behandling. Ny forskning og kunnskap vil danne grunnlag for utvikling av faglige anbefalinger» Fosterhjemsmeldinga, 2016:3 PAGE 22

23 Fosterhjem er svaret, men hva bør være spørsmålene? Hvem er fosterhjem et godt tilbud for, hvorfor, og på hvilke premisser? Er det noen barn og unge som IKKE bør bo i fosterhjem? Hvor mange fosterhjem er det mulig å rekruttere og følge opp, og på hvilke premisser? Hva må til for å sikre gode utviklingsprosesser for fosterbarn? Hvordan sikre at fosterhjem blir «en familie for livet» for de som ønsker det? PAGE 23

24 Noen svar fra «Fosterhjem for barns behov» Et livsløpsperspektiv på arbeidet med barn og unge under omsorg, som ivaretar kontinuitet og stabilitet under ulike betingelser En differensiert fosterhjemstjeneste, tilpasset barn og unges behov, versus «one size fits. nobody» Helhetlige utredninger av barn og unge som flytter i fosterhjem Kompetanseheving og bedre rammebetingelser for fosterforeldre Fokus på fosterbarns utdanning PAGE 24

25 Er hensynene mulige å ivareta med dagens offisielle tenkning om fosterhjem? Etter mitt syn NEI!, selv om veldig mye positivt har skjedd siden tallet. Dels er fosterhjemsarbeid av en slik karakter at det ikke alltid er mulig å få til gode resultater, verken på kort eller lang sikt, uansett hvor mye man prøver Et fokus på strukturreformen og tro på private aktører på fosterhjemsmarkedet, samt en noe ensidig satsing på nasjonale retningslinjer, kombineres med manglende analyser av de iboende utfordringene som følger med plassering av barn og unge i en ny familie PAGE 25

26 Takk for oppmerksomheten! PAGE 26