HANDLINGSPLAN FOR FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE Barneverntjenesten i Trysil

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning s Bakgrunn for handlingsplanen s Utviklingen på fosterhjemsområdet 3.0 Lovverk og ansvarsforhold på fosterhjemsområdet s Begrepet fosterhjem 3.2. Ansvarsforhold mellom kommune, BUF-etat og stat 4.0 Fosterhjem i Trysil status s Fosterbarn pr Barneverntjenesten i Trysil pr Ansvarsforhold 5.0 Mål for styrking av fosterhjemsarbeidet i Trysil kommune s Kvalitetssikre fosterhjemsarbeidet ved evaluering og rapportering 5.2. Sikre regelmessig oppfølging av fosterbarn og foreldre ved egne plasseringer Oversikt over hva som skal gjøres før, under og etter plassering i fosterhjem. Styrke arbeidet med forsterkningstiltak og vurderinger rundt dette Særlig om samvær og samarbeid med biologiske foreldre 5.3. Sikre tilsyn av fosterbarn, herunder oppfølging av barn fra andre kommuner 5.4. Sikre oppfølging av ungdom over 18 år 6.0 Rullering og evaluering av fosterhjemsplanen s. 9 Vedlegg s Oversikt over hva som skal gjøres før, under og etter plassering i fosterhjem 2. Veiledende satser for fosterhjem f.o.m (fra KS) 2

3 1.0. INNLEDNING. Barne- og familiedepartementet påla i rundskriv Q-0013/97 alle kommuner å utarbeide en plan for organisering av fosterhjemsarbeidet. Trysil kommune v/kommunestyret vedtok høsten 2009 nåværende plan for Trysil. Denne planen baserer seg i stor grad på tidligere planer, men med noen mindre endringer og aktuelle oppdateringer. Intensjonen med planen er å bedre oppfølgingen av fosterbarn og fosterforeldre og kvalitetssikre arbeidet som blir gjort. Før et barn plasseres i fosterhjem vil det fra barneverntjenestens side foreligge et omfattende arbeid, regulert gjennom mange lovbestemmelser, forskrifter og også egne rutiner. Disse er ikke omtalt i denne planen, da det anses som å være utenfor det denne planen er ment å skulle omfatte BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN. Lov om barneverntjenesten av 17. juli 1992 nr. 100 skal bidra til å gi utsatte barn og unge gode levekår og utviklingsmuligheter, helst ved at tiltak settes inn i barnets hjem for å forbedre barnets omsorgsforhold. Det biologiske prinsipp står sterkt i Norge, og innebærer at barneverntjenesten skal legge til rette for at barn primært får vokse opp i egen familie. Dersom omsorgspersonene likevel ikke kan ivareta omsorgen for barnet, kan samfunnet overta omsorgen for barnet for kortere eller lengre tid for å gi dette baret bedre oppvekstvilkår. Dette forutsetter at barneverntjenesten sikrer høy kvalitet på de tiltak som iverksettes. Tiltak etter Lov om barneverntjenester skal være til barnets beste. De fleste barn under omsorg plasseres i fosterhjem. Et fosterhjem skal gi omsorg og gode oppvekst- og utviklingsmuligheter til barnet som plasseres, uavhengig av om plasseringen er foretatt med tvang etter vedtak i Fylkesnemnda eller er en frivillig plassering. Mål og tiltak i handlingsplanen tar utgangspunkt i oppgaver som følger etter Lov om barneverntjenester. Formålet er som nevnt å bedre arbeidet med fosterhjemmene, blant annet gjennom økt oppfølging, opplæring, avlastning og tilsyn Utvikling på fosterhjemsområdet Fosterhjemsarbeidet er delt i to forvaltningsnivåer; 1. linjen ved den kommunale barneverntjenesten, og 2. linjen ved den statlige Barne-, Ungdoms- og Familieetaten (BUFetat). Fosterhjemsarbeidet har vært et av satsingsområdene i styrkingen av barnevernet, selv om det nå er en stund siden det har kommet nye utgivelser og føringer. Av tidligere utgivelser kan spesielt nevnes Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet (Q-13/97), Retningslinjer for fosterhjem av 15. juli 2004 (Q-1072B), Rutinehåndbok for kommunens arbeid med fosterhjem fra 2006 (Q-1102B) samt veileder om tilsynsfører i fosterhjem fra 2006 (Q-1103B). Barneverntjenesten plikter alltid å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Fra 2009 har lovendring ført til at ungdommenes rett til ettervern er styrket. Videre er det en utvikling mot at kommunene selv må ta stadig mer av oppfølging og veiledning av fosterhjem, - mindre gis fra BUF-etat og Fagteamene. 3

4 Noen generelle tall og fakta om fosterhjem i Norge (fra Pr bodde barn og unge i fosterhjem. Flere enn 1000 nye barn og unge trenger fosterhjem hvert år. Mange må vente for lenge på fosterhjem. Behovet for fosterhjem øker med 10 % hvert år, særlig trengs flere fosterhjem til ungdom mellom 15 og 17 år. For de fleste barn og unge er fosterhjem et bedre alternativ enn institusjon. Dette gjelder også for barn og unge med store hjelpebehov, noe som betyr økt behov for egne tiltak i fosterhjemmene. 30 % av fosterforeldrene er frikjøpt på heltid og 19 % frikjøpt på deltid - det vil si at en av fosterforeldrene er hjemme på heltid/deltid for å ivareta omsorgen for barnet. Bruk av forsterkningstiltak i hjemmene har hele tiden vært økende, men spesielt sterkt de siste årene. I 2004 var det satt inn forsterkningstiltak i 25,5 % av fosterhjemmene. I 2010 var andelen økt til 43 % LOVVERK OG ANSVARSFORHOLD PÅ FOSTERHJEMSOMRÅDET Begrepet fosterhjem. Fosterhjem omtales i Lov om barneverntjenester Fosterhjem er et ganske vanlig hjem som ser gleden og nytten av å være med og oppfostre andres barn, men som også har en særlig evne til å gi barnet et trygt og godt hjem og løse oppfostringsoppgavene i samsvar med de forutsetningene som er lagt. Fosterforeldrene har den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten, evt. etter en frivillig avtale med foreldrene til barnet. I praksis deler en gjerne fosterhjemmene inn i ordinære fosterhjem, beredskapshjem og familiehjem. - Ordinære fosterhjem inkluderer plasseringer av barn både utenfor familien, hos slekt og i spesielle tilfeller hos den av de biologiske foreldrene som ikke har daglig omsorg etter reglene i barneloven. Hjemmene kan etter nærmere vurdering være forsterket med ulike tiltak, så som frikjøp, høyere lønn/utgiftsdekning, avlastning, veiledning e.a. - Beredskapshjem er hjem som tar imot barn i kortere perioder etter akuttvedtak etter Lov om barneverntjenester 4-6 eller i påvente av annen plassering. - Familiehjem. Dette innebærer plassering i fosterhjem med særlige forutsetninger til å ta imot barn/ungdom. De tar imot barn hvor behovet for forsterkningstiltak er stort og hvor den unge er særlig krevende å ha omsorg for. Familiehjemmene er forsterket med høyere lønn, frikjøp fra arbeid, veiledning og andre støttetiltak Ansvarsforhold mellom kommune, BUF-etat og stat. n som skal plassere barnet (omsorgskommunen) har ansvaret for å: - følge opp, gi opplæring og veilede fosterforeldre i forhold til det enkelte barn - følge barnets utvikling nøye, følge opp og kontrollere barnets situasjon i fosterhjemmet - vedta en plan for barnets framtidige omsorgssituasjon ved omsorgsovertakelsen og vedta en endelig plan for framtidig omsorgssituasjon innen to år etter fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse. - dekke løpende utgifter ved plassering i fosterhjem - dekke ekstrautgifter for barnet jfr. avtale 4

5 - inngå skriftlig avtale med fosterforeldre om fosterforeldrenes og barnevernets rettigheter og plikter, samt gå gjennom denne årlig n hvor fosterhjemmet ligger (fosterhjemskommunen) har ansvaret for å: - godkjenne det enkelte fosterhjem - oppnevne tilsynsfører for barnet, sikre at det blir ført tilsyn og følge opp tilsynsrapport, samt sikre at tilsynsførere får nødvendig informasjon/opplæring BUF-etat har ansvaret for å: - rekruttere og formidle fosterhjem - gi nødvendig opplæring og generell veiledning til fosterhjemmene - bevilge midler til oppholdsutgifter utover det kommunene er forpliktet til å betale (i praksis vil dette si å gi kommunene refusjon for overstigende beløp) - veilede kommunene i barnevernarbeidet - bistå kommunene med plassering, oppfølging og avslutning av fosterhjem - bistå kommunene i å rekruttere og gi opplærings- og veiledningstilbud til tilsynsførere Statlige myndigheter (fylkesmenn og departement) har ansvaret for å: - føre overordnet tilsyn med kommuner og fylkeskommuner, vurdere erfaringer med loven, stimulere til forskning, produksjon av informasjonsmateriell, utarbeide forskrifter og retningslinjer 4.0. FOSTERHJEMSARBEID I TRYSIL STATUS Fosterbarn pr (tall fra 2006/2009 i parantes) Frivillig av disse: Fosterbarn plassert i andre kommuner 1 (4/8*) - (-/3) Fosterbarn plassert i egen kommune 10 (1/6) 8 (-/4) Fosterbarn fra andre kommuner, Trysil 12 (14/14) - tilsynsføreransvar Ungdom over 18 år plassert i fosterhjem fra 3 (-/1) 3 (-/1) Trysil * = inkluderer ungdom plassert i institusjon 4.2. Barneverntjenesten i Trysil pr Barneverntjenesten i Trysil er fra 2011 organisert under virksomhetsområde Helse, avdeling Barn og Familie sammen med Helsestasjon, familieterapeut og jordmor. Barneverntjenesten har fra august 2011 totalt 4,55 årsverk, hvorav 1 fagansvarlig og 3,55 barnevernkuratorer. Vi er ikke fullt ut besatt, men grunnbemanningen er mye bedre enn tidligere ved at vi har fått en ny 75 % stilling gjennom Regjeringens opptrappingsplan for barnevern. Vi har noe merkantile ressurser i virksomhetsområdet, men barneverntjenesten praktiserer i stor grad fullført saksbehandling. Totalt antall saker varierer noe, etter en stor økning de siste årene ligger vi nå på rundt 70 saker til enhver tid. Hver enkelt saksbehandler har ansvar for oppfølging av sine fosterhjemsplasseringer, mens en av saksbehandlerne har et spesielt ansvar for oppfølging av tilsynsførere for andre kommuners plasseringer her i Trysil. Utviklingen har i de siste par årene gått i retning av betraktelig flere saker, med økt vanskelighetsgrad. Antallet plasseringer (både akutte og mer planlagte) varierer, men har vært jevnt økende om enn med en del svingninger. I tillegg til dette har man tidligere slitt med å få 5

6 besatt stillingene, og dette har gjort det vanskelig å få fulgt opp bl.a. fosterhjem på den måten man kunne ha ønsket. Vi har over flere år sett at det har blitt stadig verre å få bistand fra BUFetat til å finne egnede fosterhjem, særlig i de mer akutte tilfellene. Vi opplever at BUF-etat har et for lite tilbud, og at evt. ledige hjem ligger langt unna Trysil og dermed igjen gir større utfordringer i fht. oppfølging/kapasitet. Imidlertid har barneverntjenesten i Trysil stort sett lykkes med å finne egnede plasseringssteder innad i kommunen. Vi ser på dette som en styrke, og vi har da også deltatt på intern fagdag i BUF-etat for å lære det regionale nivået mer om hvordan vi går fram for å få til denne lokale rekrutteringen. Samtidig krever slike lokale løsninger mer av saksbehandlerne og hjemmene i Trysil. Vi får i disse tilfellene ikke brukt støtteapparatet fra BUF-etat på samme måte, og fosterhjemmene må forholde seg til saksbehandler i den kommunale barneverntjenesten med den noe varierende tilgjengeligheten man her har. For barneverntjenestens del fører det til at man i større grad har måttet være tilgjengelig også utenom ordinær arbeidstid for å sikre fosterhjem og barn den nødvendige støtte og oppfølging. Problematikken som fører til plassering er i mange tilfeller tyngre enn for noen år tilbake, og det medfører økt bruk av ulike forsterkningstiltak knyttet til plasseringene. 4.3 Ansvarsforhold. Barneverntjenesten skal sørge for at fosterhjemsarbeidet til enhver tid blir fulgt opp i forhold til de ansvar og plikter tjenesten har. Dette innebærer blant annet: - å følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet gjennom jevnlig kontakt med fosterhjemmet, besøk i fosterhjemmet 2/4 ganger pr. år og ved å være mest mulig tilgjengelige for fosterhjem, barn og foreldre - å iverksette de tiltak/foreta de endringer som til enhver tid viser seg nødvendige for å hjelpe og støtte barnet, herunder bl.a. henvisning til andre instanser dersom det er nødvendig - å bidra med råd og veiledning til fosterforeldre, gi kurs-/opplæringstilbud - å vurdere evt. forsterkningstiltak/avlastning - å utbetale lønn og utgiftsdekning etter KS sine retningslinjer, bidra til dekning av andre nødvendige utgifter. - å følge opp fosterhjemsavtalen som er fosterforeldrenes kontrakt med barneverntjenesten - å utarbeide omsorgs- og tiltaksplan for det enkelte fosterbarn, jobbe etter og evaluere denne samt evt. også sørge for en revurdering av denne - å utarbeide og følge opp samværsplan - å opprette og delta på ansvarsgruppemøter der dette ansees som nødvendig - å sørge for at det blir oppnevnt tilsynsførere i alle hjem - rekruttering, engasjement, oppfølging og veiledning av tilsynsførere - å sørge for at riktig saksbehandling skjer i forhold til plassering i fosterhjem - å samarbeide med BUF-etat, som for Trysils del har sin base på Hamar, om generell godkjenning av nye fosterhjem i Trysil kommune. Godkjente hjem blir registrert i regionens fosterhjemsarkiv for på den måten å sikre at det finnes en samlet oversikt over alle fosterhjem i hele regionen samt for å sørge for at alle fosterhjem skal få det samme kurs- og opplæringstilbudet 6

7 5.0. MÅL FOR STYRKING AV FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE. Barneverntjenesten i Trysil har tidligere utarbeidet 4 mål for styrking av fosterhjemsarbeidet i kommunen, og disse videreføres også i denne planen: 1. Kvalitetssikre fosterhjemsarbeidet ved evaluering og rapportering. 2. Sikre regelmessig oppfølging av fosterbarn og fosterforeldre ved egne plasseringer. Styrke arbeidet med forsterkningstiltak og vurderinger rundt dette. 3. Sikre tilsyn av fosterbarn, herunder oppfølging av fosterbarn fra andre kommuner. 4. Sikre oppfølging etter fylte 18 år der dette er ønskelig. For at målene skal nås, er det viktig at barneverntjenesten har tilstrekkelige ressurser, særlig i form av bemanning og kompetanse. Videre er det sentralt at rutiner følges, at saksbehandlere er tilgjengelige for foreldre og fosterhjem, at fosterhjem får opplæring og veiledning og at tilsynsførere er kompetente Kvalitetssikre fosterhjemsarbeidet ved evaluering og rapportering. Fosterhjemsplanen evalueres og rulleres internt i kommunen hvert 2. år. Ved en rullering sikres evaluering og rapportering internt i kommunen. Planen skal godkjennes politisk av det utvalget som har ansvar for barneverntjenesten samt i kommunestyret. Informasjon om planen skal sendes ut til kommunens egne fosterhjem. Barneverntjenesten skal evaluere sine rutiner minimum en gang i året. Barnevernarbeid, inkludert fosterhjemsarbeid, endres stadig gjennom nye retningslinjer, lover og ny kunnskap. Det er derfor viktig at barneverntjenesten evaluerer sine rutiner i forhold til dette for å sikre en høy kvalitet bl.a. i fosterhjemsarbeidet. Bestemmelser om internkontroll skal også følges opp. Fylkesmannen er kontrollorgan for barneverntjenesten, og det sendes jevnlig inn rapporter fra kommunen til fylkesmannen, også når det gjelder arbeidet med fosterhjem Sikre regelmessig oppfølging av fosterbarn og fosterforeldre ved egne plasseringer. Styrke arbeidet med forsterkningstiltak og vurderinger rundt dette Oversikt over hva som skal gjøres før, under og etter plassering i fosterhjem. Barneverntjenesten har i sine interne rutiner utarbeidet detaljerte oversikter over hva som skal foreligge/være klart før plassering i fosterhjem kan skje og hva som skal gjøres under og etter oppholdet. Dette er lagt ved som vedlegg. Det er særlig viktig at man ved godkjenning av fosterhjem til det enkelte barn sørger for at man har et hjem som er egnet til å ivareta akkurat dette barnet og dets behov. Her kommer også vurderinger og drøftinger rundt evt. forsterkningstiltak inn. Ved frivillige plasseringer, med fosterhjem som hjelpetiltak (jfr. lovens 4-4, 5.ledd), skal det i tillegg foreligge samtykke fra foreldre og evt. barnet om det er over 15 år. Slike frivillige plasseringer skal vurderes løpende, og det er et mål at man innen 1 år har tatt en avklaring rundt hvordan barnets omsorgssituasjon er tenkt på sikt. Barneverntjenesten har halvårlig gjennomgang av den enkelte plassering for å forsikre seg om at både barneverntjenesten og tilsynsfører gjennomfører lovpålagte besøk i fosterhjemmet. Man ser at dette er noe man må ha ytterligere fokus på framover. 7

8 Særlig om samvær og samarbeid med biologiske foreldre. Biologisk families rolle ved fosterhjemsplasseringen har ofte stor betydning for hvordan barnet vil utvikle seg i fosterhjemmet. Barneverntjenesten vil forsøke å bidra til best mulig samarbeidsklima og forståelse, som skal ha til hensikt å legge best mulig til rette for samvær med barnet og samarbeid med fosterhjemmet. Barneverntjenesten skal følge opp biologisk familie og kan bl.a. tilby råd og veiledning. Familien kan trenge hjelp til å komme seg gjennom den krisen det er å bli fratatt omsorgen for sitt barn eller å innse at man ikke strekker til og må plassere sitt barn utenfor hjemmet, og barneverntjenesten skal i slike tilfeller gi tilbud om hjelp. Dette kan skje ved råd/veiledning og ved å formidle kontakt til øvrig hjelpeapparat/kompetanse. Utgangspunktet i de fleste saker er at det skal være samvær med biologiske foreldre. I saker som behandles i fylkesnemnda vil ofte en nedre grense for samvær være fastsatt her. Barneverntjenesten utarbeider den konkrete samværsavtalen, som skal være bindende. Barneverntjenesten skal sørge for at samvær kan la seg gjennomføre, sette inn nødvendige hjelpetiltak ved samvær og evt. dekke utgifter til reise, livsopphold og aktiviteter Sikre tilsyn av fosterbarn, herunder oppfølging av barn fra andre kommuner. Barneverntjenesten skal oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem. Den kommunen hvor fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet, jfr. lovens Barneverntjenesten skal rekruttere tilsynsførere for alle fosterbarn bosatt i kommunen, samt følge opp denne ordningen rundt det enkelte barn. Tilsynsfører skal få nødvendige opplysninger om plasseringen og barnet, samt opplæring i oppgaven, og skal så gjennomføre minimum 4 besøk i fosterhjemmet pr. år (særskilte avtaler kan lages). Tilsynsfører skriver rapport etter hvert besøk. Ut over dette er det staten som har ansvaret for opplæring av tilsynsførere og ha et opplegg rundt dette. Vi har i Trysil noen trofaste tilsynsførere som gjør en utmerket jobb, og vi opplever også at det i de senere årene har blitt enklere å rekruttere nye tilsynsførere. Det har også blitt gjort en god jobb for å få bedre rutiner knyttet til oppfølging av tilsynsførere. Se for øvrig pkt Sikre oppfølging av ungdom over 18 år. Loven åpner for at ungdom kan fortsette å bo i fosterhjem eller fosterhjemsliknende tilbud etter fylte 18 år og inntil fylte 23 år. Ungdommen skal i god tid før 18 årsdagen gjøres kjent med sine rettigheter og muligheter. Det er viktig at denne planleggingen starter i god tid, noe også loven vektlegger. Barneverntjenesten har en plikt til å vurdere videre tiltak. Dersom barneverntjenesten vurderer at det er behov for videre tiltak, må ungdommen selv samtykke i dette. Selve omsorgstiltaket faller bort når ungdommen blir 18 år, og en eventuell plassering etter dette vil bli å regne som et frivillig hjelpetiltak. Fra 1. juli 2009 ble lovens krav til ettervern skjerpet, og ungdom over 18 år har fått en sterkere rett til å fortsette å motta hjelp fra barneverntjenesten. Loven sier nå at dersom barneverntjenesten IKKE gir ettervern til ungdom etter fylte 18 år når ungdommen selv ønsker det, skal dette begrunnes, og ungdommen har klagerett på vedtaket. 8

9 Følgende må kartlegges før ungdommen fyller 18 år: hvilke oppfølgingsbehov ungdommen har om fosterhjem, ungdom og barneverntjenesten ønsker at tiltaket skal fortsette om evt. andre hjelpetiltak skal inn plan for tiltaket/fremtidsplaner, hva som må til for at planene skal kunne realiseres. Dersom det er enighet om at ungdommen skal fortsette å bo i fosterhjemmet, skal det da foreligge samtykke fra ungdommen selv, kommunalt vedtak om hjelpetiltak etter Lov om barneverntjenester 4-4, 5. ledd, avtale mellom barneverntjenesten og fosterhjemmet, samt tiltaksplan for ungdommen. Tiltaksplanen er en plan for framtidige tiltak, og denne bør i størst mulig grad sikre en forutsigbarhet for ungdommen både når det gjelder tiltak, formålet med disse og tenkt tidsperspektiv. Barneverntjenesten i Trysil har rutiner som skal sikre en grundig gjennomgang av ønske om og behov for ettervern, og vi har ikke opplevd noen klager i forhold til dette. Vi ser likevel at dette er et felt som det er viktig å følge opp og opprettholde et sterkt fokus på også videre framover RULLERING OG EVALUERING AV FOSTERHJEMSPLANEN. Barnevernleder, evt. stedfortreder, har ansvaret for evaluering og ajourføring av planen en gang pr. år i forbindelse med årlig gjennomgang av barneverntjenestens rutinehåndbok. Planen evalueres og rulleres internt i kommunen annethvert år. Fosterhjemsplanen bør behandles politisk som en temaplan, bl.a. med tanke på å profilere barneverntjenestens arbeid i kommunen ovenfor politikerne. Kopi av fosterhjemsplanen sendes fylkesmannen og fosterhjemstjenesten, samt at informasjon om denne sendes alle fosterhjem og tilsynsførere Trysil kommune har ansvaret for. 9

10 VEDLEGG. 1. Oversikt over hva som skal gjøres før, under og etter plassering i fosterhjem: FASE HVA SKAL GJØRES ANSVAR SØKNAD/ - Søknad om bistand sendes FT (Fagteam) FORBEREDELSE - Vurdering av søknad VED INNFLYTTING OPPHOLD - Hvis mulig bør man før innflytting ha en bli-kjent-periode, helst med en skriftlig plan for besøk. Plassering skal være best mulig forberedt og vurdert. Dette inkluderer også mulige forsterkningsbehov. - Godkjenning av fosterhjemmet skriftlig anmodning om dette til oppholdskommunen - Vedtak, tiltaks- /omsorgsplan og samværsplan skal foreligge. - Helseattest og politiattest fra fosterforeldre - Informasjon til fosterforeldrene om barnet - Klær og utstyr (jfr. utstyrsliste Fosterhjem ) - Legeundersøkelse - Evt. opprettelse av ansvarsgruppe - Melding til skole og helsemyndigheter (få oversendt deres journaler til ny kommune) - Melding til folkeregistrert - Melding til Nav barnetrygd - Melding til personal i forhold til forsikring - Anmodning om opprettelse av tilsynsfører (innen 6 uker) sendes oppholdskommune som har ansvar for tilsynet. Lager avtale med tilsynsfører (minst 4 besøk i året, rapport skal skrives, omsorgskommune er økonomisk ansvarlig). - Fosterhjemsavtale ok, inkl. evt. forsterkning - Foreldreansvaret gjennomgås med fosterhjem - Informasjon til fosterforeldre om økonomisk rettigheter og plikter - Dersom direkteplassering foretas, sendes melding om dette til fagteam. - Faglig og administrativt ansvar for plasseringstiltaket - Evt. innkalle og lede ansvarsgruppemøter - Daglig oppfølgning av barnet - Veiledning og oppfølgning av fosterhjem - Veiledning utenom kontortid n F.T/Fosterhjemstjene sten (f.hj.tj) F.hj.tj./kommunen n n / fosterforeldre /f.hjem /f.hjem /f.hj.tj. /f.hj.tj. Fosterhjem /f.hj.tj Barnevernvakta 10

11 ØKONOMI UNDER OPPHOLD EVT. FORSTERKNING UTSKRIVING - Vurdering og evaluering av tiltak - Avlastningstilbud - Tilsynsfører - Oppfølgning av biologiske foreldre - Følge opp samvær/skriftlige avtaler - Fortløpende oppholdsavgifter - Utgifter til avlastning - Kontakt med fam. og nettverk - Klær og utstyr, fritid - Kurs til fosterforeldre, 1 g.pr. år hvis ønskelig - Evt. refusjonssøknad til fosterhj.tj. (se eget pkt. om rutiner for dette) Drøft behovet om forsterkning, eventuelt hva trengs av forsterkning. Hvis økonomisk: hvilken KS skal brukes. Refusjon? Evalueres underveis - Avslutning, overflytting til et nytt tiltak og plan for overføring - Oppsigelse av plass/evt. melding om avslutning til fosterhj.tj. Oppholdskommune F.hjem (utg.dekning), sammen med fosterhjem og f.hj.tj. n og f.hj.tj., evt. andre etter behov n 2. Veiledende satser for fosterhjem f.o.m (fra KS): Alder Utgiftsdekning Arbeidsgodtgjøring Samlet godtgjøring 0-6 år 4.550, , , år 5.655, , , år 6.180, , ,- 15 år og eldre 6.720, , ,- Utgiftsdekningen skal dekke mat, klær og sko utover det barnet skal være utstyrt med ved plasseringen, hygieneartikler, sport, lek og fritid, møbler og husholdningsartikler (utover det barnet skal være utstyrt med ved plasseringen), bolig og strøm, reisekostnader, telefon/mediebruk, bidrag til feriereise. Satsene reguleres hvert år. ns sats for egenandel for fosterhjem som barneverntiltak er fra samme dato kr /mnd. For tiltak med kostnadsramme utover dette kan det søkes refusjon. 11