Meldinger ved plassering i beredskapshjem/fosterhjem. Ivar Bøe. Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu

Transkript

1 Meldinger ved plassering i beredskapshjem/fosterhjem Ivar Bøe. Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu

2 Utfordringer i hverdagen Plasseringene skjer raskt, særlig ved plasseringer i beredskapshjem. Vi er mest opptatt av vårt eget arbeid med eget barn. Godkjenningsarbeidet og tilsynsansvaret er ikke vårt ansvar, men den andre kommunens ansvar. Det samme gjelder ved ny flytting/adopsjon 2

3 Utfordringer forts. Vi sender ikke opplysninger om barnet ut over navn og alder ved forespørsel om godkjenning av hjemmet. Vi får høre fra skole, naboer eller andre «på bygda» at nytt barn er kommet/flyttet, men ikke fra barneverntjenesten som har plassert. 3

4 Utfordringer forts. Barnet kan i perioder oppholde seg på annet sted enn i fosterhjemmet, f. eks. på internatskole/ folkehøyskole i annen kommune. Hvordan føre tilsyn da? Barnet er 18 år, men oppholder seg i samme hjemmet, eller leier hybel på annet sted i/utenfor kommunen. Er barnet fortsatt å anse som fosterhjemsplassert mht. fosterhjemskommunens registrering av antall fosterbarn i kommunen. 4

5 Noen konsekvenser av mangelfull praksis Beredskapshjemmet/Fosterhjemmet blir ikke godkjent i tide. Feil rapportering av antall fosterhjem i kommunen - For mange eller for få fosterhjem. Barnet må i verste fall flyttes på nytt på grunn av manglende godkjenning, eller godkjenningen blir gjort «under tvil» og kanskje delvis av hensyn til at barnet allerede har bodd i hjemmet (lenge)? 5

6 Noen konsekvenser av mangelfull praksis forts. 6 Barnet får ikke oppnevnt tilsynsfører i tide. Registreringen av når barnet flyttet i fosterhjem (tilbake i tid) gir avvik mht. tilstrekkelig antall tilsynsbesøk/år fra plasseringstidspunkt. Vi bidrar til å gi barneverntjenestene i begge kommuner et redusert omdømme ved at andre enn tjenesten selv har fått med seg at et nytt barn er kommet/flyttet/ikke lenger er å anse som fosterhjemsplassert.

7 Kan vi sammen bidra til forbedringer av praksis? Definisjonen av fosterhjem følger av 1 nr. 1 i fosterhjemsforskriften. I retningslinjer for fosterhjem (Q-1072B) presiseres det at beredskapshjem er å anse som et fosterhjem Beredskapshjem er altså å anse som fosterhjem jfr. barnevernlovens

8 Forbedringer? Alle hjem som omfattes av definisjonen av fosterhjem i fosterhjemsforskriften reguleres av forskriften og skal oppfylle de krav som følger av denne. Rutinehåndbok for kommunens arbeid med fosterhjem (Q1102 B) utdyper dette, enten vi snakker om ordinære fosterhjem, statlige fosterhjem, familiehjem, slektsfosterhjem, beredskapsfamilier eller ungdomsfamilier. 8

9 Forbedringer? 9 Si ifra så snart vi aner at et barn skal plasseres i et fosterhjem/beredskapshjem. Fosterhjemsforskriftens 5 angir at godkjenning som hovedregel skal skje før plassering. Send forespørsel skriftlig om godkjenning av aktuelt hjem så snart dere vet at plassering er/blir aktuelt, ev. ønske om selv å foreta godkjenningen. Skal omsorgskommunen selv foreta godkjenning, så skal dette være avtalt skriftlig mellom kommunene jfr. forskriftens 5, 2. ledd. Tilsvarende gjelder oppnevning av tilsynsfører jfr. fosterhjemsforskriften 8, 3. ledd som ellers angir at oppnevning er tilsynskommunens ansvar.

10 Forbedringer? Denne samme forskriften 5, 3. ledd angir hva vi trenger å vite om barnet ved godkjenning. Dette betyr at vi må ha en dialog og få tilsendt opplysninger om barnets behov, antatt varighet på plasseringen osv. når skriftlig forespørsel om godkjenning blir sendt, for eksempel ved utdrag av saksframlegg for fylkesnemnda. 10

11 Forbedringer? Bufetat sitter gjerne også med opplysninger om aktuelle fosterforeldre, og Bufetat er god på å sende disse til kommunen som skal godkjenne. Bufetats forhåndsvurdering og klaring er ikke en godkjenning. Barneverntjenestens godkjenning relatert til et konkret barn er en beslutning, ikke et enkeltvedtak, og kan ikke påklages jfr. Retningslinjer for fosterhjem kap. 7. Godkjenningen bør sendes til omsorgskommunen, fosterhjemmet, og i noen tilfeller også Bufetat. 11

12 Forbedringer? Fosterhjemskommunens oppnevning av tilsynsfører er heller ikke et enkeltvedtak. Forskriftens 8, 3. ledd angir: «Barneverntjenesten skal oppnevne en særskilt tilsynsfører til det enkelte barn ved godkjenning av fosterhjemmet.» Fosterhjemskommunens eventuelle reduksjon av antall tilsyn jf. forskriftens 9, 2. ledd er et vedtak: «Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet samtykker, kan barneverntjenesten vedta at tilsynet skal reduseres til minimum 2 ganger i året for barn som er fylt 15 år og som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn 2 år.» 12

13 Forbedringer Når omsorgskommunen foretar plassering, så send skriftlig melding til fosterhjemskommunen om at barnet er plassert i hjemmet på en angitt dato. Når omsorgskommunen velger å flytte barnet, så send ny skriftlig beskjed til fosterhjemskommunen med dato for når barnet flyttet ut av fosterhjemmet. 13

14 Forbedringer? Dersom barnet blir adoptert, så send skriftlig beskjed til fosterhjemskommunen også om dette, og fra når det skjedde, slik at fosterhjemskommunen kan registrere at fosterhjemmet har avsluttet som fosterhjem, og tilsynet skal opphøre. Det samme gjelder dersom barnet ved fylte 18 år eller seinere ikke lenger er å betrakte som fosterhjemsplassert. 14

15 Forbedringer Tilsyn for fosterbarn under 18 år som oppholder seg utenfor fosterhjemmet, på hybel, folkehøyskole eller annet? Fosterhjemsforskriften gjelder fortsatt, men kanskje tilsynssamtale med barnet pr. telefon og besøk i fosterhjemmet selv om barnet ikke er der? 15

16 Vi er i samme båt Vi er alle av og til omsorgskommune, og vi er alle av og til fosterhjemskommune. La oss derfor hjelpe hverandre ved: Å innskjerpe dialogen og informasjonsutvekslingen tidligst mulig for å bedre barnets rettssikkerhet. Utveksle nødvendig informasjon og beskjeder om status/statusendringer i plasseringen skriftlig Følge de kjøreregler som er gitt for arbeidet Bedre omdømmet til barneverntjenesten i hele regionen. 16