TRONDHEIM KOMMUNE. Tilsyn med fosterhjem

Transkript

1 TRONDHEIM KOMMUNE Tilsyn med fosterhjem Januar 2004

2 Forord Denne rapporten oppsummerer resultatet av undersøkelsen Tilsyn med fosterhjem. Undersøkelsen ble foretatt i desember Rådmannen har hatt rapporten til høring i perioden 14. til 22. januar Arbeidet er utført av Thomas Furunes og Kari Wuttudal (prosjektleder). Trondheim dato Per Olav Nilsen Direktør Kari Wuttudal revisor Tilsyn med fosterhjem 1

3 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING PROBLEMSTILLING VURDERINGSKRITERIER GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN ER TRONDHEIM KOMMUNES ARBEID I TRÅD M ED GJELDENDE REGELVERK I FORHOLD TIL GODKJENNING AV OG TILSYN M ED FOSTERHJEM? KONKLUSJON RÅDMANNENS UTTALELSE...12 GENERELT...12 NÆRMERE OM TILSYN MED FOSTERHJEM...12 ENDRINGER FRA KONKLUSJON REVISJONENS KOMMENTARER...13 Tilsyn med fosterhjem 2

4 Sammendrag Formålet med denne rapporten har vært å undersøke hvordan Trondheim kommune som bostedskommune jobber med godkjenning av, og tilsyn, med fosterhjem. Etter at en kommune har overtatt omsorgen for et barn, arbeides det med å finne en passende plassering for barnet. Velger kommunen å plassere barnet i fosterhjem, skal fosterhjemmet før plassering foretas godkjennes av den kommunen hvor fosterhjemmet bor. Denne kommunen kalles for bostedskommunen. Bostedskommunen har også ansvaret for at det føres tilsyn med fosterhjemmet. Som et ledd i dette ansvaret skal bostedskommunen sørge for at det velges en tilsynsfører til barnet. Tilsynsfører skal føre tilsyn med fosterhjemmet minst fire ganger pr år og skrive rapport etter hvert tilsyn. Formålet med tilsynsførerordningen er å sikre at en person som er uavhengig av barnevernstjenesten og fosterhjemmet fører tilsyn med fosterhjemmet og kan opptre som barnets talsperson. Revisjonen har avdekket følgende: Noen barn mangler tilsynsfører Antall lovpålagte tilsyn blir ikke gjennomført i alle tilfeller Manglende rutiner for å sikre gjennomføring av lovpålagte tilsynsbesøk Manglende rapportskrivning etter hvert tilsynsbesøk Manglende rutiner for oppfølging og tilbakemelding til tilsynsførere Tilsyn med fosterhjem 3

5 1. Innledning Temaet for undersøkelsen er hvordan Trondheim kommune arbeider med godkjenning av, og tilsyn med, fosterhjem. har i desember 2003 gjennomført en undersøkelse om tilsynsførerordningen av fosterhjem. En kommune kan etter barnevernloven reise sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda for sosiale saker. Nemnda kan vedta omsorgsovertakelse dersom den finner grunnlag for dette. Etter at omsorgsovertakelse er foretatt begynner kommunen arbeidet med å finne et plasseringsalternativ for barnet. I følge barnevernlovens 4-14 kan dette være fosterhjem eller institusjon, eller dersom barnet er funksjonshemmet, en opplærings- eller behandlingsinstitusjon. Kommunen som har reist sak om omsorgsovertakelse kalles omsorgskommunen. Når kommunen velger plassering i fosterhjem, henvendte kommunen seg før 1. januar 2004 til fylkeskommunen som da hadde ansvaret for rekruttering og opplæring av fosterhjem. Etter 1. januar 2004 har Trondheim kommune overtatt ansvaret for rekruttering og opplæring av fosterhjem. Dersom et mulig fosterhjem er tilgjengelig, begynner arbeidet med å finne ut om fosterhjemmet passer i forhold til det aktuelle barnet. Omsorgskommunen foretar hjemmebesøk og intervjuer med de mulige fosterforeldrene. Her tas det opp spesielle problemer som barnet har og hvordan fosterforeldrene ser for seg oppgaven. Generelt prøver barnevernet i omsorgskommunen å finne ut om dette vil bli et bra fosterhjem for barnet. Dersom omsorgskommunen finner fosterforeldrene tilfredsstillende, fatter omsorgskommunen et vedtak om plassering av barnet i fosterhjemmet. Før plassering av barnet kan foretas, må fosterhjemmet i følge forskriftene godkjennes av barnevernet i kommunen hvor fosterhjemmet ligger. Kommunen hvor fosterhjemmet ligger kalles bostedskommunen. Dersom fosterforeldrene bor i den kommunen som har overtatt omsorgen, vil rollen som omsorgskommune og bostedskommune være samlet. Konkret foregår arbeidet med bostedskommunens godkjenning som regel ved at bostedskommunens barnevern blir med på omsorgskommunens besøk i fosterhjemmet. Etter at plasseringen i fosterhjemmet er blitt foretatt, vil omsorgskommunen fortsatt ha et ansvar for oppfølging av barnet. Dette som et ledd i omsorgsovertakelsen. Blant annet vil dette innebære at omsorgskommunen skal foreta hjemmebesøk og veiledning av barn og fosterhjem. I tillegg til dette stilles det krav om at barnet skal ha en tilsynsfører. Tilsynsføreren skal være uavhengig av fosterhjemmet og barnevernstjenesten og skal fungere som barnets talsperson. Tilsynsfører skal besøke barnet fire ganger i året og ha adgang til å snakke med Tilsyn med fosterhjem 4

6 barnet i enerom. Etter hvert tilsyn skal tilsynsfører skrive en rapport som sendes til bostedskommunen og som sender kopi til omsorgskommunen. Det er bostedskommunen som har ansvaret for å skaffe en tilsynsfører. Som bostedskommune hadde Trondheim kommune pr ansvar for tilsyn med 150 fosterbarn. 2. Problemstilling Barnevernet har ansvaret for kontakt med fosterhjemmet, for veiledning og oppfølging av omsorgen. I tillegg har altså barnet en rett på tilsynsfører som er uavhengig av fosterforeldre og barnevernet og som kan være barnets talerør. I denne undersøkelsen ser vi på rutinene for godkjenning av og tilsyn med fosterhjem, med følgende problemstilling: Er Trondheim kommunes arbeid i tråd med gjeldende regelverk i forhold til godkjenning av og tilsyn med fosterhjem? 3. Vurderingskriterier I problemstillingen ser vi på to hovedtema: om godkjenning av fosterhjem er i tråd med gjeldene regelverk, og om tilsynet med fosterhjemmet er i henhold til regelverk. Kriteriene for å vurdere disse tema følger nedfor. 1. Godkjenning av fosterhjem I forhold til godkjenning av fosterhjem har revisjonen lagt til grunn følgende revisjonskriterier: a) Fosterhjemmet skal godkjennes før plassering foretas b) Fosterhjemmet må fylle vilkårene i forskriften for å kunne godkjennes Bakgrunnen for disse revisjonskriteriene finnes i barnevernloven og forskrift til barnevernloven om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem. Den kommune der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet. (Barnevernloven av ledd) 1. Fosterhjem, jf. barnevernloven 4-22 a) og b), skal godkjennes av barneverntjenesten i den kommune der fosterhjemmet ligger. Fosterhjemsplassering i henhold til 4-22 a) kan ikke foretas før fosterhjemmet er godkjent. Fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan avtale at omsorgskommunen skal godkjenne fosterhjemmet. Avtalen skal være skriftlig. 2. Før godkjenning av fosterhjem skal barneverntjenesten undersøke fosterhjemmet, jf. barnevernloven 4-22 annet ledd. Barneverntjenesten skal også innhente opplysninger om fosterfamiliens helsetilstand. Tilsyn med fosterhjem 5

7 (Forskrift av til barnevernloven om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem 5, 6 og 7.) 2. Tilsyn med fosterhjem I forhold til tilsyn med fosterhjem har revisjonen lagt til grunn følgende revisjonskriterier: a) Barn i fosterhjem skal ha en tilsynsfører b) Tilsynsfører skal være uavhengig i forhold til barnevernstjenesten og fosterforeldrene c) Tilsynsfører skal være en person som barnet har, eller kan få nødvendig tillit til. d) Tilsynsfører skal ha særlige forutsetninger for å kunne utføre tilsynsoppgaven i forhold til det enkelte barn e) Det skal gjennomføres fire tilsyn pr år f) Tilsynsfører skal skrive rapport etter hvert tilsyn Bakgrunnen for disse revisjonskriteriene finnes i barnevernloven og forskrift til barnevernloven om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem. Barnevernloven av og 5. ledd.: Barneverntjenesten skal oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem. Den kommune der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet. Forskrift av til barnevernloven om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem 5, 6 og 7: 5. Barneverntjenesten i fosterhjemskommunen har ansvaret for at det blir ført tilsyn med barn i fosterhjem. Tilsyn skal utføres til barnet fyller 18 år. Fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan likevel avtale at omsorgskommunen skal ha ansvaret for tilsyn med barnet. Avtalen skal være skriftlig. Blir det inngått avtale som nevnt plikter omsorgskommunens barneverntjeneste likevel å melde fra til barneverntjenesten i den kommune der fosterhjemmet ligger om misforhold i fosterhjemmet. Barneverntjenesten skal oppnevne en særskilt tilsynsfører til å føre tilsyn med barnet. Det bør legges vekt på å finne frem til en person som barnet har, eller kan få nødvendig tillit til, og som har særlige forutsetninger for å kunne utføre tilsynsoppgaven i forhold til det enkelte barn. Tilsynsføreren skal ha en uavhengig funksjon i forhold til barneverntjenesten og fosterforeldrene, men skal samarbeide med barneverntjenesten til beste for barnet. Både barnet og fosterfamilien skal gis melding om hvem som skal være tilsynsfører for barnet. 6. Formålet med tilsynet skal være å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet. Tilsynsfører har rett til å få adgang til fosterhjemmet så ofte som forholdene i det enkelte tilfelle gjør det nødvendig. Tilsynet skal tilrettelegges slik at barnet kan ta opp eventuelle problemer med tilsynsfører uten at fosterforeldrene er tilstede. 7. Det skal føres t ilsyn med barn i fosterhjem så ofte som forholdene i det enkelte tilfelle gjør det nødvendig, men minst 4 ganger pr. år. Det skal utarbeides rapport om tilsynet etter hvert besøk i fosterhjemmet. Dersom tilsynskommunen ikke har omsorgsansvaret for barnet, skal rapporten sendes i kopi til omsorgskommunens barneverntjeneste. Tilsyn med fosterhjem 6

8 4. Gjennomføring av undersøkelsen På bakgrunn av lovverk og retningslinjer/rundskriv fra Barne- og familiedepartementet utarbeidet vi en intervjuguide som ble brukt i intervjurunden. Undersøkelsen ble gjennomført ved at revisjonen i uke 49 og 50 i 2003 intervjuet 6 ansatte i barnevernet, fordelt på 3 tilfeldig utvalgte distrikter av totalt 6. I tillegg intervjuet revisjonen 3 tilsynsførere og gjennomgikk saksmapper til 28 barn i fosterhjem. Frem til var det forskrift til barnevernloven av om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem som regulerte dette området. Som en følge av endringene i barnevernloven og statlige overtagelsen av fylkeskommunens ansvar fra , har det også kommet en ny forskrift om fosterhjem av På grunn av at revisjonen er gjennomført før , legges regelverket som gjaldt før denne dato til grunn for revisjonskriteriene i kapittel 3. Imidlertid er det på området for denne revisjonen ingen vesentlige endringer i forhold til ny og gammel forskrift. 5. Er Trondheim kommunes arbeid i tråd med gjeldende regelverk i forhold til godkjenning av og tilsyn med fosterhjem? 1. Godkjenning av fosterhjem a) Fosterhjemmet skal godkjennes før plassering foretas I følge de intervjuer som revisjonen har gjennomført, blir fosterhjemmene formelt godkjent før det foretas plassering av fosterhjemsbarn. Imidlertid later det til at tidsbruken i forhold til godkjenning varierer noe i forhold til hvor mye plasseringen haster og i forhold til om det dreier seg om plassering i fosterhjem som er i slekt med barnet. Godkjenningsprosessen kan ta flere måneder. Vurdering: På dette området oppfyller Trondheim kommune kravene i forskriften. Revisjonen har ikke avdekket at fosterhjem tas i bruk før plassering foretas. b) Fosterhjemmet må fylle vilkårene i forskriften for å kunne godkjennes For å kvalitetssikre arbeidet i forbindelse med godkjenning av fosterhjem, har Trondheim kommune laget en omfattende rutinebeskrivelse. Denne utgjør til sammen fem ringpermer og har blitt fremhevet av alle de ansatte i barnevernstjenesten som revisjonen har snakket med. Intervjuene viser at disse rutinene brukes aktivt for å sikre fosterhjem av tilstrekkelig kvalitet. Videre fremhever alle ansatte i barnevernstjenesten som revisjonen har snakket med at man ikke godkjenner fosterhjem dersom man er usikker på at fosterhjemmet er bra nok. Tilsyn med fosterhjem 7

9 Vurdering: Revisjonen har i denne undersøkelsen ikke funnet tegn på at fosterhjem blir godkjent uten å fylle kravene i forskriften. 2. Tilsyn med fosterhjem a) Barn i fosterhjem skal ha en tilsynsfører. I følge brev fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert mangler 30 barn i Trondheim kommune tilsynsførere pr Også revisjonens gjennomgang av saksmapper viser at mange fosterhjemsbarn mangler tilsynsfører. For noen få av disse barna kan det skyldes at de er midt i et skifte av tilsynsførere. Vurdering: Revisjonen har avdekket at mange fosterhjemsbarn mangler tilsynsfører. Trondheim kommune oppfyller således ikke forskriften på dette punkt. b) Tilsynsfører skal være uavhengig i forhold til barnevernstjenesten og fosterforeldrene. Gjennom de intervjuer som revisjonen har gjennomført virker det som om barnevernstjenesten har fokus på denne problemstillingen når man skal rekruttere tilsynsfører. Man prøver å få tak i tilsynførere som allerede kjenner barna, men som ikke har noen nær kontakt med fosterforeldrene eller barnevernstjenesten. Et av distriktene som revisjonen besøkte har hatt en tilsynsfører fast ansatt i heltidsstilling. Denne tilsynsføreren har imidlertid sagt opp sin stilling, slik at denne ordningen opphører ved inngangen til Vurdering: Etter revisjonens mening kan det stilles spørsmål ved om forskriftens krav om selvstendighet oppfylles ved at man har en fast ansatt tilsynsfører. De ansatte i barnevernstjenesten i det aktuelle distriktet opplevde det ikke som noe problem at tilsynsføreren var fast ansatt, og mente at denne faktisk hadde lettere for å kunne komme med kritikk og forslag ovenfor barnevernstjenesten enn andre tilsynsførere. Ut over dette har ikke revisjonen avdekket forhold som tyder på at tilsynsfører ikke har en uavhengig stilling ovenfor barnevernstjenesten og fosterforeldrene. c) Tilsynsfører skal være en person som barnet har, eller kan få nødvendig tillit til. Gjennom de intervjuene som revisjonen har gjennomført virker det som om barnevernstjenesten har fokus på denne problemstillingen når man skal rekruttere tilsynsfører. Blant annet i forhold til at man forsøker å rekruttere tilsynsfører innenfor barnets nærmiljø, for eksempel via skole, barnehage. Dersom dette ikke lykkes søkes det etter tilsynsfører i lokale aviser. Dersom barnet er gammelt nok, rådfører man seg også med barnet i forhold til rekrutteringen av tilsynsfører. Vurdering: Revisjonen har inntrykk av at det legges vekt på å finne en tilsynsfører som barnet kan ha tillit til, men ser at dette i mange tilfeller kan være vanskelig. I forhold til små barn kan det være vanskelig siden barnet ikke kan fremføre noen mening. Når barnet blir eldre, er det ikke sikkert at barnet selv ønsker å ha noen tilsynsfører. I slike tilfeller kan det være umulig å finne en tilsynsfører som barnet kan ha tillit til. Tilsyn med fosterhjem 8

10 d) Tilsynsfører skal ha særlige forutsetninger for å kunne utføre tilsynsoppgaven i forhold til det enkelte barn. Revisjonen har forstått det slik at man ved rekruttering av tilsynsførere forsøker å få tak i personer som allerede har en viss fagkunnskap i forhold til barn, for eksempel sosionomer, barneverspedagoger eller lærere. Etter at en tilsynsfører er blitt rekruttert, kalles denne inn til en samtale med barnevernstjenesten. Her gis tilsynsføreren en introduksjon i forhold til oppdraget som tilsynsfører samt en presentasjon av barnet det skal være tilsynsfører for. Deretter tas tilsynsfører med på besøk til fosterhjemmet, slik at man kan hilse på barnet og fosterforeldrene. I tillegg til dette gis tilsynsførerne tilbud om å delta i fylkesmannens kurs for tilsynførere. Det stilles ikke noe krav om at tilsynsførerne skal gjennomføre dette kurset. Under intervju med ansatte i barnevernstjenesten og tilsynsfører blir det ovenfor revisjonen fremhevet at lønnen for å være tilsynsfører er for dårlig. En økning av godtgjørelsen vil kunne gjøre det lettere å rekruttere gode tilsynsførere. Videre bør det vurderes om man skal øke den utgiftsdekningen som tilsynsfører får for å ha muligheter til forskjellige aktiviteter under tilsynet. I dag er utgiftsdekningen ca 360 kroner i året. Fra de tilsynsførere som revisjonen har intervjuet etterlyses det videre oppfølging fra barnevernstjenesten etter den innledende opplæringen. De ønsker også en mulighet for at tilsynsførere kan treffes og ut veksle erfaringer. Vurdering: Revisjonen merker seg at de intervjuede mener man bør se på muligheten for øke godtgjørelsen og utgiftsdekningen for tilsynsførere. Dette for å gjøre det lettere å rekruttere kompetente tilsynsførere. Videre merker revisjonen seg at det er et forbedringspotensial i forhold til oppfølging av tilsynførere. e) Det skal gjennomføres fire tilsyn pr år. Tilsynsfører gis stor frihet i forhold til planleggingen og gjennomføring av tilsynet. Etter at tilsynsfører er blitt presentert for fosterforeldre og fosterbarn, foregår den nærmere organiseringen av tilsynene uten at barnevernstjenesten er inne i bildet. Ved gjennomgang av de 28 saksmappene har revisjonen ikke funnet dokumentasjon på at det alltid gjennomføres fire tilsyn pr år. Av de 28 mapper som er gjennomgått mangler 16 mapper dokumentasjon på at det er gjennomført fire tilsynsbesøk. Det er i noen tilfeller uklart hvorvidt rapportene i mappene var skrevet på bakgrunn av et eller flere besøk. Revisjonen har kommet over mapper hvor det ikke er dokumentert tilsyn over en periode på flere år. Også intervjuene som revisjonen har gjennomført støtter opp under de funn som ble gjort under gjennomgangen av mappene. Tilsyn med fosterhjem 9

11 Videre har revisjonen avdekket at det ikke foreligger noen rutiner for å sikre at det gjennomføres fire tilsyn pr år. Det er opp til den enkelte saksbehandler å følge med at dette blir gjennomført. Vurdering: Revisjonen har avdekket at det ikke alltid gjennomføres fire tilsyn pr år. Dette er et brudd på forskriften. Videre etterlyser revisjonen en rutine som har til hensikt å sikre at det gjennomføres fire tilsyn pr år. Systemet i dag legger opp til at man i ettertid kan konstatere at det ikke ble gjennomført det foreskrevne antall tilsyn pr i dag. f) Tilsynsfører skal skrive rapport etter hvert tilsyn. Ved gjennomgang av saksmapper fremkommer at en del tilsynsførere ikke skriver en rapport etter hvert tilsyn, men skriver rapport for flere tilsyn, eventuelt en årlig rapport som oppsummerer årets tilsyn. Også intervjuene som revisjonen har gjennomført bekrefter dette. Det foreligger ingen rutiner for å følge opp tilsynsfører i forhold til de rapporter som skrives, verken i forhold til at det skrives en rapport pr tilsynsbesøk eller kvaliteten på rapporten. Det er opp til den enkelte saksbehandler å ta kontakt dersom det er noe man reagerer på i forhold til rapporten. Flere av de saksbehandlere som revisjonen har snakket med sier at man ofte reagerer på kvaliteten på rapportene. Rapportene består ofte av korte beskrivelser, eventuelt enstavelsesord. Likevel gis det ingen tilbakemelding på dette til tilsynsfører. De tilsynsførere som revisjonen har snakket med ønsker selv bedre tilbakemelding på sine rapporter. Vurdering: Revisjonen har avdekket at det ikke skrives rapport etter hvert besøk. Dette er et brudd på forskriften. Revisjonen ser det som en svakhet at det ikke finnes rutiner i forhold til oppfølging og tilbakemelding på tilsynsførerrapporten. 6. Konklusjon Er Trondheim kommunes arbeid i tråd med gjeldende regelverk i forhold til godkjenning av og tilsyn med fosterhjem? Når det gjelder godkjenning av fosterhjem synes kommunen å oppfylle kravene i forskriften og gjeldene regelverk. Barn plasseres ikke i fosterhjem uten at fosterhjemmet er formelt godkjent, og fosterhjemmene synes å fylle kravene i forskriftene. I forhold til selve tilsynet med fosterhjemmet har revisjonen avdekket at Trondheim kommune på en del punkter ikke arbeider i tråd med gjeldende regelverk. For det første mangler 30 fosterbarn i Trondheim kommune tilsynsfører. For det andre utføres det ikke Tilsyn med fosterhjem 10

12 alltid det pålagte antall tilsynsbesøk. I noen av tilfellene var det ikke dokumentert tilsyn på flere år. Kommunen mangler rutiner for å sikre at det gjennomføres riktig antall tilsyn pr. år. For det tredje skrives det ikke alltid rapport etter hvert tilsyn. Noen skriver rapport etter flere tilsyn, mens andre skriver en årlig rapport. Kommunen har ikke rutiner i forhold til oppfølging og tilbakemeldinger på tilsynsrapportene. Dette etterspørres også av tilsynsførerne. Både kvaliteten på rapportene, rapportenes utforming og den manglende tilbakemelding kan bidra til å svekke hensikten med rapporteringen.. Det synes som om kommunen etterstreber uavhengighet av barnevernet og fosterfamilien når man rekrutterer tilsynsførere. I de tilfeller der man har fast ansatt tilsynsfører kan dette trekkes i tvil. Det legges også vekt på at barnet skal ha tillit til tilsynsfører, selv om dette kan være vanskelig. Barnevernet forsøker også å rekruttere tilsynsførere som allerede har en viss fagkunnskap i forhold til barn. Rekrutteringen vil bli lettere dersom en øker godtgjørelsen og utgiftsdekningen. Tilsynsførerne etterspør også mer oppfølging og tilbakemeldinger fra barnevernet. Tilsyn med fosterhjem 11

13 7. Rådmannens uttalelse TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Vår saksbehandler Lars Mostad Vår ref. 03/30978/ oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato REVISJONSRAPPORTEN "TILSYN MED FOSTERHJEM" - HØRINGSUTTALELSE Det vises til høringsutkast om tilsyn med fosterhjem og revisjonens brev av d.å. Generelt Tilsynsrapporten gir et positivt bilde av det arbeidet som hjelpetjenesten utfører i forhold til barn som plasseres i fosterhjem. Som revisjonen påpeker er det utviklet egen kvalitetsperm med rutine-beskrivelser og standarder. Dette har skapt en enhetlig praksis i fosterhjemsarbeidet og gitt grunnlag for stabilitet rundt det enkelte barns omsorgsituasjon Nærmere om tilsyn med fosterhjem Arbeidet med å finne gode omsorgstilbud utenfor hjemmet pågår kontinuerlig, og antallet barn som har behov for slike tilbud har vokst med ca 20 % i siste fireårsperiode. Bruk av fosterhjem har økt vesentlig mer enn institusjonsplasser i denne perioden. Plasseringen av det enkelte barn er tid-krevende og det er knapphet på fosterhjem. Kvartalsrapportene fra hjelpetjenesten vedrørende fosterbarn plassert i egen kommune viser at antallet barn uten tilsynsfører synker mot slutten av året. Dette har sammenheng med at oppnevning av tilsynsfører kommer sent i et forløp fra en starter utredning, plasserer barnet i et godkjent fosterhjem og etablerer støttefunksjoner for det enkelte fosterhjem. Det hører med her at hjelpetjenesten ikke alltid vet om plasseringen vil skje i eller utenfor kommunen, og at dette også fører til at tilsynsfører oppnevnes i etterkant. Antallet tilsynsførere engasjert av Trondheim kommune ligger på anslagsvis 60. En tilsynsfører kan ha tilsyn med flere fosterhjem. Tilsynsførerne får tilbud om kurs gjennom Fylkesmannen, men erfaringsmessig er det et mindretall som tar i mot dette. Eksempelvis gjennomførte bare 10 av 57 dette kurset 2.halvår Endringer fra 2004 Tilsyn med fosterhjem 12

14 Barnevernsforsøket i Trondheim innbefatter et totalansvar for fosterhjemsarbeidet. Dette betyr at ansvaret for rekruttering, opplæring, veiledning og oppfølging samles på ett forvaltningsnivå. Samtidig plasseres ansvaret for fosterhjemsoppfølgingen i den nye byomfattende omsorgsenheten for barn og unge. Dette vil gi grunnlag for videre utvikling og kvalitetsforbedring. Fra 1. januar 2004 inntrer ny forskrift om fosterhjem. Behovet for ordningen med tilsyn og tilsynsfører understrekes spesielt i den nye forskriften. Blant annet fremgår det at tilsynsfører skal oppnevnes samtidig som fosterhjemmet godkjennes. Konklusjon Revisjonsrapporten avdekker mangler knyttet til oppnevning av tilsynsførere, rapporteringsrutiner og oppfølging. Rådmannen vil følge opp revisjonens merknader med sikte på å bedre rekrutteringen av tilsynsførere og kvalitetssikre rutinene for rapportering. Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Jorid Midtlyng Kommunaldirektør Lars Mostad Rådgiver 8. Revisjonens kommentarer Ut fra rådmannens høringsuttalelse forstår revisjon og resultatkontroll at rådmannen er enig i de konklusjoner som fremkommer i rapporten. Revisjonen merker seg at rådmannen i sitt høringssvar ikke gir noen signaler i forhold til å bedre oppfølgingen av tilsynsførerne. Ut over dette har revisjonen ingen kommentarer til rådmannens høringssvar. Tilsyn med fosterhjem 13