Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5

Transkript

1 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5 Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet Utvalgsmedlem Klekken 24 mai 2013

2 Oppnevning og sammensetning Oppnevnt av regjeringen den 18 februar 2011 med følgende sammensetning: Barnepsykolog Mange Raundalen (leder) Professor Arne Johan Vetlesen Virksomhetsleder for barnevern Erna bakken Barnevernleder Iben Schier van den Berg Førsteamanuensis Inge Kvaran Fylkesnemndsleder Inger Mo Førsteamanuensis Lena Renate Lauritsen Bendiksen (til 3 november 2011) Spesialpedagog Sabreen Selvik Advokat Stig Åkenes Johnsen Psykolog Vigdis Bunkholdt Professor Willy-Tore Mørch Førsteamanuensis Øyvind Kvello 2

3 Sekretariat Cecilie E.B. Neumann (fra 18 november) BLD Ingrid Hustad Hansen (til 9 november 2011) Bufdir Therese Kristine Dalsbø (hele utvalgsperioden) BLD 3

4 Det biologiske prinsipp Kan enkelt formuleres som at det har en egenverdi for barn å vokse opp hos sine biologiske foreldre. Barnevernlovens inngrepsterskel gjenspeiler dette ved at det bare er alvorlig omsorgssvikt som gir grunnlag for omsorgsovertakelse. Slik loven er formulert gjelder inngrepskriteriene likt for biologiske foreldre og andre juridiske foreldre. 4

5 Forskning og det biologiske prinsipp Utvalget er blitt kjent med at det finnes forskning som viser biologisk preferanse i foreldreskapet (noe mindre overgrep av biologiske foreldre enn steforeldre, noen færre drap av biologiske foreldre enn steforeldre). Utvalget er kjent med at det kan være sosiale preferanser hos biologiske foreldre (gjenkjenning av utseendemessige og atferdsmessige trekk hos barnet knyttet til biologisk familie) Men utvalget tolker forskningen om tilknytningen mellom barn- omsorgsperson som det sterkeste grunnlaget for utviklingsstøttende foreldreskap. Utvalget har ikke funnet forskningsbaserte holdepunkter som bekrefter eller avkrefter at det har en avgjørende egenverdi for barn å vokse opp med sine foreldre. 5

6 Prinsippets uttrykk i barnvernloven Betegnelsen «det biologiske prinsipp» brukes ikke i barnevernloven, men det kommer tydelig fram av forarbeidene at prinsippet ligger til grunn for loven Eks. Prinsippet innebærer at «..det er lovens utgangspunkt at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre også der det er til dels alvorlige mangler ved deres omsorgsevne» Inngripen fra barnevernet skal først og fremst skje i hjemmet uten å skille barn fra foreldre ved at det oppstilles strenge vilkår for å flytte barnet, ved retten til samvær med hverandre og ved at tilbakeføring skal skje når foreldrene kan gi forsvarlig omsorg Foreldrene har det primære og barnevernet det sekundære ansvar for barnet

7 Rettspraksis og det biologiske prinsipp I rettspraksis synes det biologiske prinsipp lite vektlagt i vurderingen av om barneverntjenesten kan gripe inn med omsorgsovertakelse. I noe større grad er det vektlagt i tilfeller der det har vært tvil om barnet skal tilbakeføres til foreldene. 7

8 Tillegges det biologiske prinsipp for stor vekt i barnevernet? Det er mulig at barneverntjenesten og andre profesjoner tillegger det biologiske prinsipp større vekt enn det er grunnlag for etter rettspraksis. Den høye medholdprosenten for barnevernet i Fylkesnemndssaker kan være en indikasjon på at barneverntjenesten legger terskelen høyt for å fremme saker om omsorgsovertakelse muligens for høyt. 8

9 Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske og psykologiske skader Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig, kognitiv og emosjonell forsinkelse Det er en påvist generasjonsoverføringer av barneverntjenester Utrygg (unnvikende og ambivalent) tilknytning mellom barn og foreldre kan skape utviklingshemmende omsorgsbetingelser Desorganisert tilknytning kan i verste fall føre til alvorlige psykiske helseproblemer 9

10 BARNE-HJERNE-VERNET

11 Det store alvoret Nevrobiologiske skader Små barn som lever under langvarig stress og angst kan få varige nevrobiologiske og psykologiske skader. Langvarig stress og angst som følge av straffende oppdragelsesmønster, overgrep og omsorgssvikt kan føre til nevrologiske skader. Følgende forhold er lagt til grunn: -hjernen er plastisk. En kan si at hjernen er brukeravhengig. -hjernen er trolig ikke ferdig moden før ved 20 års alder. -de mest grunnleggende strukturer utvikler seg først og er derfor mest sensitive for erfaringer tidlig i livet. Dette handler om grunnleggende trygget og forhold til seg selv og andre 11

12 Nevrobiologiske skader Det limbiske system. Spiller rolle i forbindelse med overlevelsesfunksjoner i forhold til ytre farer. Amygdala: «husker godt» farefulle situasjoner. Generaliserer til andre lignende situasjoner. Konsekvenser ved traumatisering: Reagerer med emosjonell aktivering på stimuli som minner om trusler individet har vært utsatt for. Personen reagerer på stimuli som tidligere har vært forbundet med fare, men som ikke er det, f.eks. omsorgspersoner som ikke har utført vold og omsorgssvikt. 12

13 Nevrobiologiske skader Hippocampus: Differensierer mellom det som er farlig og ikke farlig. Overfører informasjon om ulike hendelser til eksplisitt hukommelse og organisering av hendelsers rekkefølge. Viktig i forhold til integrering av minne og autobiografi. Konsekvenser ved traumer: Mindre størrelse hos traumatiserte personer. Kan ha sammenheng med høy og langvarig produksjon av kortisol etter langvarig stress. En svekket hippocampus kan bl.a. redusere evnen til å overføre nye minner til eksplisitt hukommelse og at traumatiske minner blir mer fragmenterte. Synes å være en klar sammenheng mellom omfang og varighet av traumatisering, størrelsen på hippocampus. En alvorlig traumatisert person med redusert hippocampus vil gå med høy beredskap (mye angst), svekket evne til å skille mellom det farlige og ufarlige og svekket evne til å lagre informasjon i eksplisitt hukommelse. 13

14 Nevrobiologiske skader Orbitofrontal cortex: Er sentral når det gjelder tilknytning og oppfattelse av sosiale signaler. Fungerer fullt ut etter ca 18 mndrs alder. Hjelper oss til å styre egne emosjonelle signaler i forhold til den sosiale situasjonen, bl. a. impulskontroll og aggresjon. Konsekvenser ved traumatisering: Traumatisering i de to første leveårene kan få betydelig innvirkning på orbitofrontal cortex (Rumenske barnehjemsbarn hadde redusert volum og redusert evne til å relatere seg til andre mennesker). Kan ha betydning for evnen til å skifte kognitive strategier og redusere atferdsmessig fleksibilitet. F.sks. Personer som har lært å flykte eller har utviklet aggressive reaksjonsmønstre på bestemte hendelser har vansker med å lære nye strategier. 14

15 Nevrobiologiske skader Medial prefontal cortex: Sentral rolle i forhold til selvobservasjon og evnen til selvregulering, sosial fungering og dempe emosjonelle reaksjoner fra det limbiske system. Viktig for å kunne utvikle sosial kompetanse og forstå hvordan egen atferd virker inn på andre. Konsekvenser ved traumatisering: Atferden vil være preget av impulsivitet og lite refleksjon. Barn som vokser opp med vold og overgrep lærer ikke å regulere sine affekter og blir emosjonelt ustabil 15

16 Skadepotensiale ved å vokse opp i relativ fattigdom Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig, kognitiv og emosjonell forsinkelse. (Hart & Risley 1995) Barn av stønadsmottakere utvikler bare ¼ av ordforrådet til barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status (SES) fra første til fjerde leveår Foreldre med høy SES ytret seg dobbelt så mye overfor barna sine enn stønadsmottakere og språket var rikere (verb, adverb og adjektiver) Foreldre med høy SES var i samspill med barna sine mer enn fire ganger så mye som stønadsmottakere Barn av foreldre med høy SES fikk sju ganger så mye positiv oppmerksomhet og bare en tredjedel av negative reaksjoner enn barn av stønadsmottakere «Foreldreferdigheter» forklarte 61% av variasjonen i språklig vekst og bruk av språk og 59% av variasjonen i barnas generelle intellektuelle fungering 16

17 Skadepotensiale ved utrygg og desorganisert tilknytning Foreldre som reagerer med angst og sinne på barnets tilknytningsatferd: Barn med utrygg og unnvikende tilknytning toner ned sine behov for trygghet og fremstår som selvstendige og samarbeidsvillige, unngår å utføre atferd som gjør omsorgsperson utrygg Foreldre som er passive og ufølsomme overfor barnets tilknytningsatferd: Barn med utrygg og ambivalent tilknytning eskalerer tilknytningsatferden for å få oppmerksomhet. Når det lykkes forsterkes atferden og barnet fremstår som utagerende, sint og trassig Foreldre som skaper angst og utrygghet ved voldelig atferd, latterliggjør barnet når det er redd: Barn med desorganisert tilknytning reagerer med frykt, redsel for omsorgspersonen, stereotypier, angst og forvirring. Kan føre til alvorlige psykiske helseplager 17 Barnehageforum, Oslo

18 Generasjonsoverføring av barneverntjenester Det er en påvist generasjonsoverføringer av kvaliteten på barneomsorgen, barneverntjenester, og stønadsmottakelse (Bratberg 2008, Buland, 2007, Elstad, 2008 Freudenberg 2007, Lorentzen 2008) God og dårlig barneomsorg er moderat stabil over generasjoner (r=0,17 r=0,43). Jo svakere og mer skadelig barneomsorgen er, desto mer overføres den over generasjoner (Eks. Bailey, 2009, Clausen, 2008) Fire av fem familier som mottar tjenester fra barnevernet har lav SES (Clausen 2008) 18

19 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Utvalgets anbefalinger Professor Dr. Willy-Tore Mørch. Universitetet i Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet Klekken 24 mai 2013

20 Overordnet mål for forslagene fra utvalget Redusere tiden barn lever under skadelig omsorg Ved å: kunne pålegge foreldre å motta evidensbaserte foreldreveiledningsprogrammer når foreldrene har potensial til å forbedre omsorgskvaliteten Redusere tiden før flytting til en utviklingsstøttende omsorgsbase (omsorgsovertakelse, beredskapshjem) når omsorgssvikten er omfattende og foreldrene ikke har potensial til å nyttiggjøre seg foreldreveiledningstiltak Stabilisere fosterhjemmet Vedta tilbakeføring til opprinnelsesforeldrene bare dersom omsorgsbetingelsene er utviklingsstøttende. 20

21 Anbefalinger Nytt prinsipp Utvalget anbefaler etablering av et nytt prinsipp i barnevernet, definert som prinsippet for utviklingsstøttende tilknytning. Prinsippet bør være førende i forhold til det biologiske prinsipp dersom omsorgsbetingelsene er påvist å være utviklingshemmende Spesielt bør prinsippet bli en sentral retningsgiver i de vanskeligste beslutningene i barnevernet. 21

22 Anbefalinger Terskelen for omsorgsovertakelse Terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer: Om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke Alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling/opplæring, mishandling og overgrep) Om omsorgspersonens egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykisk sykdom, rus) er av varig eller forbigående art) NOU en har veiledning i disse terskelvurderingene 22

23 Anbefalinger Evidensbaserte tiltak Utvalget anbefaler at det legges til rette for evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå Utvalget foreslår at myndighetene legger til rette for forskning og evaluering av tiltak som skal brukes i barneverntjenesten der slik evaluering ikke foreligger Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen ( Utvalget foreslår at myndighetene anvender Ungsinn-databasen som grunnlag for beslutninger om spredning av endringstiltak i barnevernet 23

24 Anbefalinger adopsjon som barneverntiltak Utvalget vil anbefale at: det for spedbarn fra 0 til 18 måneder tas stilling til adopsjon ikke senere enn ett år etter plassering etter bvl 4-15, tredje ledd. det for barn mellom 18 måneder til 4 år tas stilling til adopsjon senest 2 år etter fosterhjemsplassering bvl 4-15, tredje ledd. Adopsjon alltid vurderes i tilfeller der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem. Utvalget ønsker at barnevernet avklarer med fosterforeldre om de er villige til å adoptere dersom omsorgstiltak blir resultater av barnevernssaken. 24

25 Anbefaling Anvendeligheten av bvl d Bvl 4.12.d: «Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta skikkelig ansvar for barnet» Selv om omsorgsovertakelse kan begrunnes med at vilkårene for omsorgsovertakelse etter andre alternativer (a-c) er oppfylte vil det kunne ha selvstendig betydning for vurderingen av andre sider av plasseringen om vilkårene for plassering etter 4-12.d også er tilstede. Fylkesnemnda bør ta stilling til anvendeligheten av 4-12.d i alle saker der denne bestemmelsen er påberopt, selv om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt etter 4-12 a-c

26 Anbefalinger fosterhjemsgaranti Utvalget anbefaler departementet å utarbeide en fosterhjemsgaranti med forskrifter for å motvirke utilsiktede brudd i fosterforhold. Garantier som bør vurderes er: maksimaltid i beredskapshjem, beredskapsfamilier, egen støtteperson for fosterbarn, kartlegging og behandling av psykiske problemer med særlig vekt på traumer, intensivert innsats for tilpasning det første året i fosterhjemmet, opprette instans som mottar tidlige signaler på vansker i fosterhjemmet samt sammenstilling av internasjonal forskning som har belyst tiltak som har hatt stabiliserende effekt. 26

27 Anbefalinger Tilsyn med fosterhjem Utvalget foreslår at Statens helsetilsyn ved Fylkesmannen overtar tilsynet med fosterhjemmene 27

28 Forslag til lovendringer Pålegge hjelpetiltak Utvalget foreslår å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak, og å senke terskelen for slik tiltak. Det er for få tiltak som pålegges foreldrene, og vilkårene for å pålegge enkelttiltak er uhensiktsmessig strenge. Utvalget mener at hensynet til foreldrenes rettssikkerhet kommer i uakseptabel konflikt med barnas behov når det er høye terskler for pålegg om tiltak. Utvalget foreslår følgende endringer i bvl 4-4, fjerde ledd, første og andre punktum og nytt tredje punktum: Fylkesnemnda kan om nødvendig: Beslutte tiltak som opphold i barnehage, besøkshjem, avlastningstiltak, fritidsaktiviteter og bruk av støttekontakt skal settes i verk ved pålegg til foreldrene Gi pålegg om tilsyn, meldeplikt og/eller urinprøver for å hindre at en situasjon som i bvl 4.12 skal oppstå Gi pålegg om omsorgsendrende tiltak og motivasjonstiltak med tanke på fremtidig behandling og opplæring 28

29 Forslag til lovendring Ny terskel for tilbakeføring og endring i samvær Gjentatte begjæringer om tilbakeføring og søksmål kan føre til negativ og dermed skadelig uro for barnet. Utvalget foreslår at det bør være obligatorisk for Fylkesnemnda, etter mer enn to års plassering i fosterhjem å vurdere om avgjørelse om omsorgsovertakelse ikke skal oppheves dersom barnet har fått en tilknytning til mennesker og miljø der det er (bvl 4.21 første ledd, annet punktum, tilknytningsprinsippet) Likeledes anbefaler utvalget at det i bvl 4-19 om samværsrett, innføres en skranke for å fremme endringssaker om samvær dersom barnet har fått en tilknytning til mennesker og miljø der det er (tilknytningsprinsippet) Når endringssak om samvær er behandlet én gang, foreslås det at ny behandling bare kan kreves der det kan dokumenteres at det foreligger endringer i faktiske forhold som er av en slik vekt at det kan påvirke samværsspørsmålet. 29

30 Forslag til lovendring Barnevernloven som rettighetslov Utvalget foreslår at barnevernloven blir en rettighetslov. Dette er i tråd med anbefalinger som er gitt i tidligere utredninger og av toneangivende jurister innenfor barnvernsretten. 30

31 Lovendring Fosterhjem hos nær familie Utvalget foreslår at det fastsettes i lov eller forskrift at beslutning om godkjenning av fosterhjem hos nær familie eller andre som gjennom omsorg for barnet eller lignende har nær tilknytning til barnet, skal begrunnes etter reglene om enkeltvedtak. (Forvaltningsloven 24 og 25 som stiller krav om at en sak alltid skal begrunnes) 31

32 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Terskler for omsorgsovertakelse og tiltak Professor Dr. Willy-Tore Mørch. Universitetet i Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet Klekken 24 mai 2013

33 De vanskeligste beslutningene Terskelproblematikk Tilbakeføring Forbedringstiltak Samvær 33

34 Anbefalinger Terskler for omsorgsovertakelse Terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer: Om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke Alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling/opplæring, mishandling og overgrep) Om omsorgspersonens egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykisk sykdom, rus) er av varig eller forbigående art) NOU en har veiledning i disse terskelvurderingene 34

35 To hovedstrategier for å redusere skadelig omsorg for barn Betydelig investering i å hjelpe foreldre til å forbedre sin omsorgskompetanse slik at de kan beholde barnet Foreldre med potensial til forbedring Redusere tiden barn bor under skadelig omsorg Foreldre uten potensial 35

36 Faren for serietiltak som ikke bedrer omsorgsevnen Førende prinsipper: Det biologiske prinsipp og Det mildeste inngreps prinsipp Håp om at omsorgskompetansen skal heves gjennom milde tiltak synes å ha ført til serietiltak over lang tid. Dette kan ha bidratt til generasjonsoverføring av barneverntjenester Det er alvorlig dersom man har unnlatt å iverksette tyngre evidensbaserte veiledningstiltak av hensyn til Det mildeste inngreps prinsipp.

37 Tiltak i barnevernet Vurderingstiltak: Vurdere barnets oppvekstsituasjon, fungering og behov (kontroll på helsestasjon, utredning i BUP) Administreringstiltak: Å sikre at hjelperne a)ivaretar brukermedvirkning, b)informasjonsflyt, c) beslutninger, d) koordinering (ansvarsgruppemøter) Opplevelses- og avlastningstiltak: Å sikre barn stimulering og deltakelse i adekvate fritidsaktiviteter (støttekontakt, besøkshjem) Kompenseringstiltak: Å redusere belastinger (avlastningsbolig, økonomisk bistand) Symptomdempende tiltak: Å redusere negative konsekvenser ved vansker (medisinering, hjelpemidler) Stimuleringstiltak: Arbeide med utvikling av barnets kompetanse (barnehageplass, spesialpedagogisk bistand) Endringstiltak (kurative) Å skape betydelige endringer i personens fungering (foreldreveiledning) Kontrolltiltak: Kontrollere at barn ikke utsettes for forsømmelser, overgrep og mishandling (meldte og uanmeldte tilsyn) Omsorgstiltak: Gi barnet nye, bedre omsorgsbaser (foster, adoptivhjem)

38 Valg av endringstiltak (kurative) Graviditets og spedbarnsstøttende tiltak: Helserelaterte og omsorgsstøttende i svangerskap og spedbarnsalder, tilknytningsfremmende tiltak (The nurse home visiting program, COS, DUÅ baby/toddler, The Newborn Behavioral Observations) Relasjonsbyggende tiltak: Alderen 2-4 år. DUÅ baby-toddler Universaltiltak: Attentive parenting (DUÅ) Tiltak for atferdsproblemer: 3-12 år (PMTO, DUÅ førskolealder- og skolealderprogrammet) Tiltak for ungdommer med atferdsvansker: år (MST, Multifunc, ART, FFT, MTFC) Skoleprogram og barnehageprogram: Klasseledelse (PALS, DUÅ skole- og barnehageprogram, ALFA, RESPEKT Hjelp til fosterforeldre: Veiledning til forsterforeldre til sped- og småbarn (Attachment and Biobehavioral Catch-up (ABC), MTFC-P

39 Terskler i forhold til tilknytnings- og relasjonskvalitet Barn i alderen null til to år Barn med relasjonsskader som følge av utrygg ambivalent og utrygg unnvikende tilknytning: Reparasjon ved endringstiltak rettet mot foreldrenes samspillsatferd Barn med relasjonsskader som følge av utrygg desorganisert tilknytning: Trenger en ekstra trygg base over tid. Terskelen for omsorgsovertakelse er trolig overskredet ved utrygg desorganisert tilknytning.

40 Barn i alderen tre til 12 år Barn med relasjonelle senskader etter langvarig utviklingshemmende tilknytning fra sine omsorgsgivere manifesterer seg med utagering, aggresjon eller innadvendthet, depresjon og angst. Trenger en omsorgsbase med langvarig intens og aktiv utviklingsstøttende omsorg for å gjenopprette den skadede relasjonen. Gjenoppretting gjennom foreldreveiledning er betydelig redusert og terskelen for omsorgsovertakelse kan være nådd Barn med en trygg tilknytning men som har utviklet konfliktfulle relasjoner med sine omsorgsgivere (genetisk sårbarhet, temperament, familiære risikofaktorer, straffende oppdragelse) Har større mulighet for å gjenopprette positive relasjoner gjennom foreldreveiledning. Omsorgspersonenes forutsetninger må legges til grunn

41 Terskler i forhold til omsorgssvikt Jfr bvl 4-12a Eks. kan både være innenfor normal omsorgsytelse og grenseoverskridende Praktisk og psykisk omsorgssvikt: Mangelfull sikring og tilsyn, fysisk omsorgssvikt, emosjonell omsorgssvikt, tilsløret seksuelt ladet forføring, manipulering for senere utnyttelse, uetisk veiledning av barnet, parentifisering, infantilisering Kriterier for terskler: Akkumulering av forsømmelser øker alvorlighetsgraden Sporadisk omsorgssvikt i takt med omsorgsyters psykiske tilstand eller belastning eller stabil omsorgssvikt som preger omsorgssituasjonen. Sporadiske forsømmelser kan trolig rettes opp gjennom endringstiltak Omsorgspersonens forutsetninger for endring må legges til grunn

42 Terskler i forhold til manglende behandling eller opplæring Jfr. Bvl 4-12b. Om barnet får dekket sine særlige behov Medisinsk omsorgssvikt: Ikke gi barnet psykisk, fysisk eller tannhelsemessig hjelp Utdanningsmessig omsorgssvikt: Å holde barnet tilbake fra eller tillate barnet å ikke gå i grunnskole Kriterier for terskler: Akkumulering av forsømmelser øker alvorlighetsgraden Sporadiske forsømmelser i takt med omsorgsyters psykiske tilstand eller belastning eller stabile forsømmelser som preger omsorgssituasjonen. Sporadiske forsømmelser kan trolig rettes opp gjennom endringstiltak Omsorgspersonens forutsetninger for endring må legges til grunn Bør ikke bare gjelde barn med spesielle behov

43 Terskler i forhold til mishandling Jfr bvl 4-12c Fysisk vold: å slå, sparke lugge, stikke med gjenstander, trykke på smertefulle steder Emosjonell mishandling (psykisk mishandling): sarkastisk, kritiserende, urimelig hard, latterliggjøre, fornedre, ydmyke Materiell vold: å knuse dører, vinduer, inventar osv Vurderinger Akkumulering av forsømmelser øker alvorlighetsgraden Det kan ikke være rom for en «vente-og-se» holdning. Omsorgen kan bare beholdes dersom foreldrene deltar i evidensbaserte endringstiltak Fylkesnemnda skal kunne pålegge utprøving av et slikt tiltak. Omsorgspersonens forutsetninger for endring må legges til grunn. Bør åpnes opp for skjønn dersom mishandlingen er få-gangs som følge av at foreldrene mistet kontrollen i en presset situasjon dvs foreldrene ikke har kunnskap om alternative reaksjonsmåter

44 Jfr bvl 4-12c Terskler i forhold til overgrep Barnet utsettes for handlinger som er til overgriperens egen interesse eller andres interesse eller tilfredsstillelse og barnet utsettes for traumer og smerte med store muligheter for senskader. Seksuelle overgrep: upassende seksuell kontakt. I mest alvorlig form: vaginal, oral, anal stimulering eller penetrering Seksuell utnyttelse: spille inn pornografiske filmer, ta bilder i posisjoner der målet er å skape opphisselse for den som tar bildet eller andre, lede til eller tvinge til prostitusjon, forføre eller lede barn til å strippe eller foreta seksuelle handlinger foran web-kamera. Vurderinger Overgrep av denne type overskrider terskelen for omsorgsovertakelse i seg selv. Tiltak må innebære et overgrepet stanses umiddelbart Endringstiltak vil innebære langvarig behandling i helsevesenet. Barnet kan ikke vente på at foreldrene skal få orden på sine vansker.

45 Jfr bvl 4-12d Terskler i forhold til fremtidig omsorgsevne Loven åpner opp for at barnet flyttes ut av hjemmet dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Trenger ikke å være observert aktuell omsorgssvikt. Kjerneområde: Foreldre med psykisk utviklingshemming, alvorlige personlighetsforstyrrelser, alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer med dårlig prognose for positive endringer av omsorgskompetansen. Plassering vil være varig. Dette har betydning for andre vurderinger av omsorgs og samværspørsmål f.eks. tilbakeføring og adopsjon. Vurderinger Terskelen for omsorgsovertakelse kan være nådd Omsorgspersonens nettverk kan være avgjørende Slektsfosterhjem kan være aktuelt

46 Det ultimate prinsipp Utvalget vil understreke at hensynet til barnets beste formulert i barnevernloven og Barnekonvensjonen alltid skal være den overordnende retningsgiver for alle beslutninger i barnevernet. 46

47 UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Departementets forslag i Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven Professor Dr. Willy-Tore Mørch. Universitetet i Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet Klekken 23 mai 2013

48 Utvalget anbefaler nytt prinsipp Utvalget anbefaler etablering av et nytt prinsipp i barnevernet: Prinsippet om utviklingsstøttende tilknytning. Departementet vil At det overordnede prinsipp i om barnets beste fortsatt skal være grunnregelen for barnevernet. Barnets beste skal baseres på følgende faglige prinsipper: Tilknytnings- og relasjonskvalitet Biologiske bånd Mildeste effektive inngrep Barnets medvirkning 48 Barnehageforum, Oslo

49 Departementet vil Nye prinsipp Vurdere om og i tilfelle hvordan prinsippene kan presiseres i barnevernloven Utvikle faglige anbefalinger for å tydeliggjøre hvilke momenter som bør inngå i vurderingen av barnets beste Videreutvikle kompetanse båpde i barnevernet og hos barnefaglige sakkyndige når det gjelder betydningen av tilknytnings-og relasjonskvalitet 49

50 Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven Utvalget foreslår å pålegge hjelpetiltak Departementet vil utrede om hjelpetiltak i større grad enn i dag skal kunne pålegges foreldre med vekt på både den faglige innretningen og de juridiske sidene Lage en plan for hvordan barnevernet skal sikres mer kompetanse om, og tilgang til, flere omsorgsendrende eller foreldreveiledende tiltak som støtter opp under trygg tilknytning

51 Forslagene i Prop 106 Barnevernloven Utvalget foreslår bedre grunnlag for å vurdere omsorgsovertakelse Departementet vil Sørge for at det utarbeides faglige anbefalinger med utgangspunkt i ny kunnskap. Dette skal hjelpe barnevernet til å vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse er tilstede. Igangsette tiltak for å øke barnevernets utredningskompetanse for å vurdere om barnet er i en situasjon som gjør en omsorgsovertakelse nødvendig. Dette medfører også å styrke kompetansen i å utrede tilknytningskvalitet og foreldrenes potensiale for å gi barnet den omsorg det trenger

52 Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven Utvalget anbefaler Ny terskel for tilbakeføring og endring i samvær Departementet vil Igangsette forskning om samvær Vurdere behovet for faglige anbefalinger om samvær, både i forhold til foreldre og søsken Vurdere nærmere om det skal igangsettes et arbeid for å innføre begrensninger i adgangen til å fremme endringssak om samvær 52

53 Forslagene i Prop 106 L Utvalget anbefaler adopsjon som barneverntiltak Departementet vil: At adopsjon som barneverntiltak bør benyttes i større grad enn i dag Vurdere nærmere utvalgets anbefalinger slik at praksisfeltet skal bli bedre i stand til å vurdere adopsjon der det er til barnets beste 53 Barnehageforum, Oslo

54 Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven Utvalget anbefaler Familiedomstol Departementet vil Se nærmere på forslaget om å etablere en familiedomstol, og samtidig vurdere om utvalgets intensjoner kan løses på andre måter 54

55 Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven Utvalget anbefaler Barnevernloven som rettighetslov Departementet vil Ikke fremme forslag om barnevernloven som rettighetslov 55

56 Forslagene i 106 L Barnevernloven Utvalget anbefaler tiltak for vern av det ufødte barn Departementet vil Igangsette en utredning av tiltak knyttet til vern av barn som ikke er født i samarbeid med HOD

57 Forslag i Prop 106 L Barnevernloven Forholdet mellom statlig og kommunalt barnevern: Finansieringsordning Departementet vil: Egenandelsen for institusjonsplasser øker fra dagens 15% til 30 eller 45%.(Reflekterer den faktiske kostnaden og barnevernet i større grad vil velge tiltak ut fra barnefaglige argumenter). Egenandelen for statlige fosterhjem følger samme prinsipp som for institusjoner

58 Forslag i Prop 106 L Barnevernloven Forholdet mellom statlig og kommunalt barnevern: Bedre faglig samhandling Departementet vil: Staten får et rent direktoratansvar overfor det kommunale barnevernet og at de operative, ikkelovpålagte oppgavene i enkeltsaker avvikles. Statens oppgaver blir å utarbeide nasjonale standarder og veiledere i god saksbehandling i det kommunale barnevernet. Dette innebærer at kommunen får det fulle ansvaret for valg av tiltak, herunder forslag overfor Fylkesnemnda, og at det er kommunen som bestemmer hvilket tiltak som velges ved uenighet. 58

59 Forslag i Prop 106 L Barnevernloven Styrket rettssikkerhet for barna i barnevernet Departementet vil: Alle tiltak i barnevernet skal være faglig forsvarlige 59

60 Forslag i Prop 106 L Barnevernloven Barns medvirkning og mulighet til å ha en særskill tillitsperson Departementet vil: Barn har rett til medvirkning gjennom hele vurderings- og avgjørelsesprosessen i barnevernet Barn har rett til å få oppnevnt en tillitsperson 60

61 Forslag i Prop 106 L Barnevernloven Differensiering av statlige omsorgstiltak Departementet vil: Etablere institusjoner med hjem (avvikle forsterkede fosterhjem) som reguleres av de samme bestemmelser som institusjoner 61