FAMILIENS ADVOKAT TORSDAG 8. NOVEMBER 2012
|
|
- Rudolf Evensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FAMILIENS ADVOKAT TORSDAG 8. NOVEMBER 2012 DEN PSYKOLOGISKE BEGRUNNELSEN FOR Å INNFØRE DET UTVIKLINGSSTØTTENDE PRINSIPP Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen
2 FORSLAGET HENGER SAMMEN MED HELHETEN I MANDATET MANDATETS KJERNE HANDLER OM STYRENDE PRINSIPP FOR DE VANSKELIGSTE BESLUTNINGENE I BARNEVERNET: OMSORGSOVERTAGELSE TILBAKEFØRING SAMVÆR UNDER PLASSERING PÅLEGG OM TILTAK MEN LA OSS TA BARNEPSYKOLOGIEN FØRST
3 VÅRT SYN PÅ BARN Lydighetsbarnet førkrigsbarnet Behovsbarnet barnekunnskapens barn Ditt kompetente barn Jesper Juul Forskerbarnet respekt for barnas forstand Det formbare barnet hjernen bygges
4 DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN FØDT MED OVER 100 MILLIARDER CELLER BARE 12-15% OPPKOBLET VED FØDSEL RESTEN SKJER I SAMSPILL MED ERFARINGER ARKITEKT: GENENE BYGMESTRENE: FORELDRE OG NETTVERK UVÆR UNDER OPPKOBLINGEN USE IT OR LOSE IT THORSTEIN WIESEL 1961 NOBELPRISEN WIESEL & HUBEL 1983 BARNE-HJERNE-VERNET Anbefalt lesning: Alison Gopnik, Andrew Meltzoff, Patricia Kuhl: The Scientist in the Crib. Norsk oversettelse: Den lille, store forskeren, Pedagogisk Forum, 2002.
5 BARNE-HJERNE-VERNET
6
7
8
9 HVA ER TILKNYTNING? TIDLIG FORSKNING JOHN BOWLBY: ET SENTRALT BEGREP FOR OVERLEVELSE STYRING AV BARNETS NATURLIGE UTFORSKNINGSTRANG EGENTLIG EN LIVSPOLISE FRYKT OG UBEHAG VED FRAVÆR AV KJENT PERSON HVORFOR BLIR FRYKTEN «SLÅTT PÅ» OMKRING 8-MÅNEDERS ALDER?
10 TILKNYTNING TIL OMSORGSPERSON BARNET SKAPER ET HIERARKI FOR PREFERANSE OFTE MOR SOM NR 1 MOR UTE AV BILDET FAR NR 1 KAN OGSÅ KNYTTES TIL NOE FJERNERE PERSONER AVHENGIG AV KJENNSKAP OG FREKEVENS AV SAMVÆR
11 HVORFOR UTVIKLINGSSTØTTENDE? TILKNYTNING ER ET BIOLOGISK PROGRAMMERT SYSTEM BARNET KNYTTER SEG TIL DEM SOM ER DER, OGSÅ TIL DE SOM PÅFØRER BARNET SMERTE OG SKADE DERFOR MÅ VI HA ET PRINSIPP MED ET POSITIVT, NORMATIVT KRAV: UTVIKLINGSSTØTTENDE
12 DE MINSTE BARNA: SKADER PÅ VIKTIGE UTVIKLINGSOPPGAVER Barnets Utviklingssystem: Samspill i kontekst Trygg tilknytning Arbeidsmodellene Emosjonsregulering Totalt avhengig av tilgjengelighet Omsorgs-systemet blir redusert av: frykt og redsel traumatisert depresjon+annen psykisk sykdom når det er ruset
13 Samspill i kontekst Barnet sender signaler skriker Voksne søker det rette svaret Gjør flere forsøk Retter snart feilen Barnet viser velvære tilfredshet Deltar i samspill min tur din tur Smil, blikk, øyebevegelser, ansikt, lyder, kroppsbevegelser, sparker og fekter
14 Oppsummering så langt 2-to 3- month Det sosiale spedbarnet 7- to 9- month Utvikling av tilknytning 18- to 20 month Emosjonell regulering og utvikling av selv-regulering
15 Tilknytning og utvikling Bygger på godt samspill i kontekst Er en biologisk plan ca 8mnd observerbar For balansen mellom utforskning og overlevelse Pendling mellom utforskning og trygg base Barnet skaper et hierarki Mor som regel nr. 1, far nr 2. osv Utvikler trygg, utrygg, ambivalent eller desorganisert tilknytning
16 Utvikling av arbeidsmodellene Barnet er trygt fordi det kan regne med tilgjengelighet Mindre disponert for akutt eller kronisk frykt Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet blir dermed en relativt konstant forventning Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet er basert på erfaringer, også kalt samspillets historikk Forventningene etableres i såkalte skripter
17 Emosjonsregulering Emosjonsreguleringen dannes tidlig Bygger på samspill i kontekst På trygg tilknytning På positive arbeidsmodeller Har den voksne som referanse Studerer tidlig ansiktsuttrykk Tolker stemmeleie og bevegelser Får stor hjelp av språket
18 HEMMING OG FREMMING AV EMPATI EMPATIEN MEDFØDT SYSTEM FREMMES AV ERFARINGENE BYGGER PÅ TIDLIG OMSORG LÆRER AV MODELLENE SPRÅKET FÅR EN SENTRAL ROLLE THE PREACHING FACTOR
19 ROMANIABARNA MICHAEL RUTTER Det settes et tak allerede ved 6 måneder ved grov forsømmelse og understimulering Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter VIKTIGERE ENN Å KOMPENSERE ER Å OPPDAGE
20 NOEN UTDRAG FRA NOU BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING
21 BAKGRUNN FOR ET NYTT PRINSIPP Utvalget anbefaler at det etableres et fjerde, førende prinsipp for vurdering av vanskelige avgjørelser i barnevernssaker. Bakgrunnen er at en for stor vekting av egenverdien av det biologiske prinsipp kan føre til at barnet vokser opp under ugunstige omsorgsbetingelser dersom tilknytningen og relasjonsutviklingen mellom barnet og omsorgspersonene er svak.
22 NYTT PRINSIPP Det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet som utvalget anbefaler som et nytt førende prinsipp i barnevernet, er forskningsmessig begrunnet i utredningens hovedtekst og ytterligere belyst i to vedlegg. Utvalget anbefaler at det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet gis forrang i forhold til det biologiske prinsipp i saker der tilknytnings- og relasjonskvaliteten er til hinder for barnets utvikling.
23 NYTT PRINSIPP - BEGRUNNET Tilknytningsforskningen er blant de mest banebrytende bidrag innen utviklingspsykologien. Nyere forskning som har gjort tilknytningsbegrepet klinisk relevant, har vist at den tidlige relasjonsbyggingen er helt grunnleggende for barns vekst og utvikling. De har vist at utrygg tilknytning kan være hemmende for barns emosjonelle og kognitive utvikling. Alvorlig brist i tilknytnings- og relasjonsbyggingen kan føre til store psykiske problemer for barnet. Utvalget mener at tilknytningskvalitet er et grunnleggende vurderingstema i alt barnefaglig arbeid i barnevernet.
24 Begrunnelse II Forskning viser også at lav kvalitet på det språklige, emosjonelle og sosiale samspillet mellom barn og omsorgspersoner har betydning for barnets språklige og kognitive utvikling. I nær sammenheng med dette viser nyere nevropsykologisk og nevrobiologisk forskning at barnehjernens vekst og utvikling når de over lengre tid eksponeres for stressende og angstskapende omgivelser blir påvirket negativt. Dette skader blant annet barnets emosjonsregulering og kognitive utvikling.
25 Begrunnelse III Til sammen viser denne forskningen at samspillet mellom barn og omsorgspersonene er så avgjørende for barns utvikling og fungering at den må tillegges avgjørende vekt i beslutningsprosessen om bosted, samvær, tilbakeføring i alle barnevernsaker og tiltak.
26 1: TERSKEL OG TILTAK For bedre beskyttelse av barns utvikling mener utvalget at det kontinuerlig må arbeides med forskningsbaserte kriterier. Foreslår en årlig nordisk konferanse om terskler for omsorgsovertakelse og virksomme tiltak. Interaktiv portal om nytt og nyttig om terskler og tiltak.
27 2: PÅLEGG OM HJELPETILTAK Utvalget foreslår å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak, og å senke terskelen for slik tiltak. Utvalget mener at hensynet til foreldrenes rettssikkerhet kommer i uakseptabel konflikt med barnas behov når det er høye terskler for pålegg om tiltak.
28 2: TILTAK FOR FORBEDRING Utvalget vil utvide Fylkesnemndas mandat til å pålegge omsorgsforbedrende tiltak.
29 3: TILBAKEFØRING Tilbakeføring skal i utgangspunktet skje når foreldrene med overveiende grad av sannsynlighet kan gi barnet forsvarlig omsorg. Selv om foreldrene med tiden kan gi barnet forsvarlig omsorg, kan tilbakeføring nektes dersom barnet har etablert en slik tilknytning til nytt miljø at det kan skape alvorlige problemer for barnet om det flyttes. Utvalget mener at denne vurderingen bør skje oftere.
30 4: SAMVÆR UNDER PLASSERING Utvalget understreker at samværets hyppighet og form alltid må veies mot kriteriet at det er til barnets beste. Det innebærer at utvalget anser igangsetting og sammenstilling av forskning på samvær som svært viktig.
31 EVIDENSBASERTE TILTAK Utvalget anbefaler at det legges til rette for evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå. Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen.
32 ER DET BIOLOGISKE PRINSIPP ET NORSK FENOMEN? Vi finner ikke referanser til et biologisk prinsipp knyttet til beslutningsprosessene i Barnevernet i andre europeiske land. Det betyr ikke at de mangler biologiske hensyn. Svensk lov har, i likhet med mange andre land, tilbakeføring som prinsipp, ikke plassering lengre vekk en 10 mil, sjekke ut valgbare slektninger og mildeste inngreps prinsipp.
33 HVEM ER PRINSIPPENE FOR? Bakgrunnen for å skjerpe problematikken er den motsetning som har eksistert, og som fortsatt blir aktualisert, mellom hevdvunne foreldrerettigheter og barnets beste. Med bakgrunn i Barnekonvensjonen har det steg for steg pågått en vektlegging av barnets rettigheter på bekostning av foreldrerettigheter (Hestbæk, 2011 mfl). Bør vi som stat utfordre EMK artikkel 8?
34 DET STORE ALVORET Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske og psykologiske skader Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig, kognitiv og emosjonell forsinkelse Det er en påvist generasjonsoverføringer av barneverntjenester Utrygg (unnvikende og ambivalent) tilknytning mellom barn og foreldre kan skape utviklingshemmende omsorgsbetingelser Desorganisert tilknytning kan i verste fall føre til alvorlige psykiske helseproblemer Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet
35 De store oppgavene Barnevernlovens kjerne: forebygge og stoppe helseskader og utviklingsskader VI MÅ: oppdage beskytte hjelpe Etter min oppfatning er det største problemet for nasjonens barn alle de uoppdagede Det biologiske prinsipp i barnevernet
36 DET HANDLER OM TAP AV IKKE-FORNYBARE RESSURSER DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN MICHAEL RUTTER OG ROMANIABARNA TAPSLISTE PÅ DET KOGNITIVE ETTER 7 MND MARGINALISERING I UTDANNINGSLØPET EKSKLUDERING I YRKESLIVET JFR. FRØNES & STRØMME Det biologiske prinsipp i barnevernet
37 ORD FOR DAGEN VI MÅ BRUKE MILLIARDENE SOM BLIR BEVILGET TIL BARNEVERNET PÅ BESTE MÅTE TIL BARNS BESTE. MEN I UTGANGSPUNKTET HANDLER DET IKKE OM STORE UTGIFTER, MEN OM MEGET LØNNSOMME INVESTERINGER. DET MÅ VI SI HØYT OG TYDELIG. DET DREIER SEG OM Å TA DEFINISJONSMAKTEN!
38 OLOF PALME 1975 I sin store tale om «Om barnen» i 1975 formulerer Olof Palme de berømte ordene om at «den enda praktiska ankytningen vi har til framtiden, egentligen, er barnen. Det er i dom vi ser framtiden växa fram.»
39 PALMES SØNN JOAKIM Nå har hans sønn, sosiologiprofessoren Joakim Palme, med utgangspunkt i sin ledelse av Centrum for Framtidsstudier, hatt samlinger med et internasjonalt ekspertpanel, og han har redigert en bok omkring temaet «sosial investering.» Deres hovedtema er hvordan en velfungerende velferdsstat skal bli lønnsom.
40 PALMES SØNN JOAKIM Nå har hans sønn, sosiologiprofessoren Joakim Palme, med utgangspunkt i sin ledelse av Centrum for Framtidsstudier, hatt samlinger med et internasjonalt ekspertpanel, og han har redigert en bok omkring temaet «sosial investering.» Deres hovedtema er hvordan en velfungerende velferdsstat skal bli lønnsom.
41 INVESTER I BARNDOMMEN NÅ! Investeringer i barndom kommer høyt på listen over de mest nødvendige og mest lønnsomme. Disse har en hovedlinje som peker langt fram, og ett hovedpunkt som kan tas her og nå. Når det gjelder den praktiska anknytningen til framtiden dreier det seg om oppvekst, og først og målbare investeringer i barnehage, skole. barnevern og oppvekstkvalitet. De støtter seg til nobelprisvinner i økonomi ( år 2000)
42 Investering i barns utvikling Nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) har med all tydelighet vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare barnehjernen.
43 HECKMAN S PROMISE Heckman lover to STORE gevinster: - bremsing av de store utgiftene representert ved at barn og unge ikke dropper ut av utdanningsløpet - innkasseringen av de store gevinstene fra fremtidige skolerte og godt lønnede skattebetalere.
44 Løftemekanismene for en bedre barndom Hva skapte barnets århundre? Kunnskapen om barn Lovgivningen for barn Fortellingen om barn Bakteppe: bedringen av velferden
45 HVA VISSTE DE FOR OVER HUNDRE ÅR SIDEN? Man visste noe viktig for over hundre år siden Liverpool Society for Prevention of Cruelty against Children 1890 bredte seg til hele Europa. DOBBELTSPORET: BARN SKAL HA DET BRA FORDI DE ER BARN EN GOD BARNDOM ER LØNNSOM INVESTERING VÅR TIDS STORE BIDRAG: BARNEKONVENSJONEN
46 UTVALGET Oppnevnt av regjeringen den 18 februar 2011 med følgende sammensetning: Barnepsykolog Mange Raundalen (leder) Professor Arne Johan Vetlesen Virksomhetsleder for barnevern Erna Bakken Barnevernleder Iben Schier van den Berg Førsteamanuensis Inge Kvaran Fylkesnemndsleder Inger Mo Førsteamanuensis Lena Renate Lauritsen Bendiksen Spesialpedagog Sabreen Selvik Advokat Stig Åkenes Johnsen Psykolog Vigdis Bunkholdt Professor Willy-Tore Mørch Førsteamanuensis Øyvind Kvello
47 MANDAT oppsummert «Målet med en utredning om det biologiske prinsipp er at spørsmål knyttet til anvendelsen av prinsippet i barnevernet blir grundig utredet. Utredningsarbeidet skal først og fremst belyse vanskelige problem-stillinger i barnevernets arbeid.» - ulike perspektiv, bredt kunnskapsgrunnlag, forskningsbasert, barns rettsvern og foreldrenes rettssikkerhet, fokus de minste barna, vilkår for foreldrehjelp, foreldrestøtte, barnets beste og samvær, vern av det ufødte barn, interessante funn.
48 DET BIOLOGISKE PRINSIPP Er enkelt formulert slik at det har en egenverdi for barn å vokse opp med sine biologiske foreldre. I forarbeidene til barnevernloven er det lagt til grunn at «nyere forskning» støtter opp om det biologiske prinsipp. Forarbeidene gir ikke noen referanse til denne forskningen.
49 DET BIOLOGISKE PRINSIPP I LOVGIVNINGEN Det biologiske prinsipp kommer til uttrykk i lovgivningen gjennom: terskelen for omsorgsovertakelse tilbakeføring etter plassering samvær etter omsorgsovertakelse hjemmebaserte tiltak skal prøves ut
50 DET BIOLOGISKE PRINSIPP I RETTSPRAKSIS I rettspraksis synes det biologiske prinsipp lite vektlagt i vurderingen av om barneverntjenesten kan gripe inn med omsorgsovertakelse. I noe større grad er det vektlagt i tilfeller der det har vært tvil om barnet skal tilbakeføres til foreldene. Det er usikkert om det biologiske prinsipp vil ha samme vekt etter at tilbakeføringsbestemmelsen i 4-21 ble endret i 2009.
51 DET BIOLOGISKE PRINSIPP I FORSKNINGEN Utvalget er kjent med at det finnes forskning som tyder på biologisk preferanse i foreldreskapet, men tolker forskningen om den tilknytningen som oppstår mellom barn og deres omsorgspersoner som det sterkeste grunnlaget for et utviklingsstøttende foreldreskap.
52 BAKGRUNN FOR ET NYTT PRINSIPP Utvalget anbefaler at det etableres et fjerde, førende prinsipp for vurdering av vanskelige avgjørelser i barnevernssaker. Bakgrunnen er at en for stor vekting av egenverdien av det biologiske prinsipp kan føre til at barnet vokser opp under ugunstige omsorgsbetingelser dersom tilknytningen og relasjonsutviklingen mellom barnet og omsorgspersonene er svak.
53 NYTT PRINSIPP Det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet som utvalget anbefaler som et nytt førende prinsipp i barnevernet, er forskningsmessig begrunnet i utredningens hovedtekst og ytterligere belyst i to vedlegg. Utvalget anbefaler at det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet gis forrang i forhold til det biologiske prinsipp i saker der tilknytnings- og relasjonskvaliteten er til hinder for barnets utvikling.
54 KONSEKVENSER FOR BARNEVERNET DE VANSKELIGSTE BESLUTNINGENE DE FIRE STORE TERSKELPROBLEMATIKK TILBAKEFØRING FORBEDRINGSTILTAK SAMVÆR
55 «FØRE-VAR» PRINSIPPET VEDTATT AV STORTINGET LITE ANVENDT I BARNEBESKYTTELSEN NOE MER ENN PROAKTIV UREDDE STEMMER VI MÅ HANDLE NÅ BARNEVERNLOVENS KJERNE: VI MÅ FOREBYGGE OG STANSE: UTVIKLINGSSKADER OG HELSESKADER
56 KONSEKVENSER FOR BARNEVERNET Krav til kompetansehevning på tre plan: for det første en grunnleggende teoretisk forståelse for hva tilknytningsbegrepet innebærer, og dernest den kliniske relevans ulike, utilfredsstillende og uakseptable tilknytningsformer har for individets helse jfr. utviklingsskader og helseskader. Dernest skolering i og implementering av tilknytningsforbedrende, også kalt omsorgsforbedrende, tiltak som er tunge og evidensbaserte. Jfr. systemskifte foreslått i NOU : pålagte, evidensbaserte tiltak for om mulig å beholde barnet.
57 KONSEKVENSER III Andre følger for barnevernet: prinsippet gis forrang for det biologiske prinsipp. Det vil i praksis si at Barnevernet plikter å vurdere tilknytningsformer og fare for tilknytningsskader i stedet for å hvile seg mot det biologiske prinsipp. De har langt på vei mistet en retrettmulighet når de føler seg usikre, og de kan ikke påberope seg uvitenhet om dette. Jfr. boken til Brandtzæg, Smith og Torsteinsson. Pr. i dag kan vi ikke si at vi vet hvor sterkt BV har støttet seg til det biologiske prinsipp. Jfr. Barnekonvensjonen artikkel 39 hvor de lover at skadde barn skal komme seg igjen. Tilknytningsskader og barnets kognitive utvikling se Michael Rutter og James Heckman.
58 KONSEKVENSER FOR HJELPETJENESTEN Følger for hjelpetjenesten enten denne er helsesøster, PPT, fastlege, BUP, må være ajour både på teori og metode når det gjelder kartlegging og implementering. Det gjelder spesielt kartlegging av ulike tilknytningsskader for samarbeid med barnevern og fosterhjem. Det handler om å beherske evidensbaserte program for gjenoppretting av tilknytning for å redusere de kliniske virkningene av tilknytningsskader. Hva er NMT?
59 Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Barnekonvensjonen Internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, de mest aktuelle er EMK og BK, vil sette skranker for hvor inngripende tiltak som kan fastsettes i norsk lov. Lovgiver står med andre ord ikke helt fritt i den nasjonale lovgivningen.
60 1: TERSKEL OG TILTAK For bedre beskyttelse av barns utvikling mener utvalget at det kontinuerlig må arbeides med forskningsbaserte kriterier. Foreslår en årlig nordisk konferanse om terskler for omsorgsovertakelse og virksomme tiltak. Interaktiv portal om nytt og nyttig om terskler og tiltak.
61 2: PÅLEGG OM HJELPETILTAK Utvalget foreslår å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak, og å senke terskelen for slik tiltak. Utvalget mener at hensynet til foreldrenes rettssikkerhet kommer i uakseptabel konflikt med barnas behov når det er høye terskler for pålegg om tiltak.
62 2: TILTAK FOR FORBEDRING Utvalget vil utvide Fylkesnemndas mandat til å pålegge omsorgsforbedrende tiltak.
63 3: TILBAKEFØRING Tilbakeføring skal i utgangspunktet skje når foreldrene med overveiende grad av sannsynlighet kan gi barnet forsvarlig omsorg. Selv om foreldrene med tiden kan gi barnet forsvarlig omsorg, kan tilbakeføring nektes dersom barnet har etablert en slik tilknytning til nytt miljø at det kan skape alvorlige problemer for barnet om det flyttes. Utvalget mener at denne vurderingen bør skje oftere.
64 4: SAMVÆR UNDER PLASSERING Utvalget understreker at samværets hyppighet og form alltid må veies mot kriteriet at det er til barnets beste. Det innebærer at utvalget anser igangsetting og sammenstilling av forskning på samvær som svært viktig.
65 Tillegges det biologiske prinsipp for stor vekt i barnevernet? Den høye medholdsprosenten for barnevernet i Fylkesnemndssaker kan være en indikasjon på at barneverntjenesten legger terskelen høyt for å fremme saker om omsorgsovertakelse muligens for høyt.
66 ANDRE ANBEFALINGER : EVIDENSBASERTE TILTAK Utvalget anbefaler at det legges til rette for evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå. Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen.
67 ADOPSJON Utvalget mener at barneverntjenesten kan ha et større og tidligere fokus på om adopsjonssaker kan og bør fremmes, særlig når små barn blir plassert utenfor hjemmet. Utvalget anser de strenge vilkårene som er nedfelt i loven som tilstrekkelige og hensiktsmessige.
68 ADOPSJON SOM BARNEVERNSTILTAK Utvalget vil anbefale at: det for spedbarn fra 0 til 18 måneder tas stilling til adopsjon ikke senere enn ett år etter plassering etter bvl 4-15, tredje ledd. det for barn mellom 18 måneder til 4 år tas stilling til adopsjon senest 2 år etter fosterhjemsplassering bvl 4-15, tredje ledd. Adopsjon alltid vurderes i tilfeller der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem.
69 FOSTERHJEMSGARANTI Utvalget anbefaler departementet å utarbeide en fosterhjemsgaranti for å motvirke ustilsiktede brudd i fosterforhold.
70 NY TERSKEL FOR TILBAKEFØRING OG ENDRING AV SAMVÆR Gjentatte begjæringer og søksmål kan føre til negativ og dermed skadelig uro for barnet. Utvalget foreslår ikke absolutte grenser for tilbakeføring da disse kan komme i konflikt med konvensjoner Norge er bundet av. I stedet foreslår utvalget at krav om tilbakeføring og samværsendringer kan nektes realitetsbehandlet dersom det noen tid etter plassering ikke fremkommer bevis som tilsier at situasjonen er endret for barnet.
71 OPPFØLGING AV FORELDRE ETTER PLASSERING UTENFOR HJEMMET Utvalget foreslår at foreldre får en egen støtteperson som oppfølging etter plassering av barn utenfor hjemmet. Det anbefales at familievernkontorene får en sentral rolle når det gjelder støtte og oppfølging. Utvalget foreslår at myndighetene engasjerer en faglig kompetent instans til å utarbeide en forskningsbasert veileder om å hjelpe foreldre til å bearbeide denne spesielle form for sorg og tap.
72 OPPSUMMERING AV ANDRE ANBEFALINGER Egen tolketjeneste for barn i barnevernssaker Styrke kulturkunnskap og kultursensitivitet Styrking av forskning og samarbeid Vurdere etablering av familiedomstol Vern av det ufødte barn Utrede bruk av samtaleprosess i saker som fremmes i Fylkesnemnda
73 SAMMENSTILLING AV FORSKNING Som delsvar på mandatets henstilling om å sammenstille viktig forskning og presentere nye funn, har utvalget bestilt to bidrag som er trykket som vedlegg til hovedteksten. De refererer til nye perspektiver fra utviklingspsykologien og hjerneforskningen, og de er skrevet av henholdsvis dr. psychol. Hanne Cecilie Braarud og psykologspesialist Arne Roar Blindheim.
74 BARNEVERNLOVEN SOM RETTIGHETSLOV Utvalget foreslår at barnevernloven blir en rettighetslov. Dette er i tråd med anbefalinger som er gitt i tidligere utredninger og av toneangivende jurister innenfor barnevernsrett.
75 rettighetslov Foreldrene er gitt rett til å motsette seg viktige hjelpetiltak som ville ha en stor betydning for et barn i en utsatt posisjon. Foreldrenes rett til å motsette seg hjelpetiltak har til hensikt å styrke foreldrenes og familiens rettssikkerhet, og resultatet er at det skjer på bekostning av at barnet mister nødvendig hjelp (bvl 4-4). Barn har ikke rett til hjelpetiltak når foreldrene har rett til å nekte.
76 Et paradoks Utviklingen av velferdsstaten etter krigen har resultert i overføringen av en rekke omsorgsoppgaver fra familien til det offentlige. Dette er på mange måter utviklingstrekk som går i motsatt retning av normen om at foreldrene selv sørger for sine barn, og det er foreldrenes behov som fører til en slik utvikling. (Gording Stang, 2007 s. 37).
77 AVSLUTNING: BARNETS BESTE Utvalget vil understreke at hensynet til barnets beste formulert i barnevernloven og Barnekonvensjonen alltid skal være den overordnende retningsgiver for alle beslutninger i barnevernet.
NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING
NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING INNLEDNING UTVALGET MANDAT DE VANSKELIGE PROBLEMSTILLINGENE ANBEFALINGER UTVALGET Magne Raundalen, barnepsykolog, leder Erna Bakken, virksomhetsleder for
DetaljerBAKTEPPE: NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING
BAKTEPPE: NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING «DET BIOLOGISKE PRINSIPP» PSYKOLOGKONGRESSEN 30. AUGUST 2013 Magne Raundalen SENTER FOR KRISEPSYKOLOGI, BERGEN Hvordan kom det biologiske prinsipp
DetaljerBedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5
UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU
DetaljerSkadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord
Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske
DetaljerDet biologiske prinsipp
NOU nr 5: 2012 og Prop. 106 L Forarbeider og den reviderte barnevernloven Noen faglige argumenter som ligger bak Solstrand Hotell og bad, 22.10.13 Professor dr Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige
DetaljerBARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL?
BARNETS ÅRHUNDRE EN GANG TIL? RØROSKONFERANSEN 7. FEBRUAR 2012 OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi Mitt fokus: barn som lever under harde vilkår I dag vet vi at en påkjenning
DetaljerRegjeringen satser mer på familievern! STØRRE SATSING PÅ FORELDRENE VED OMSORGSOVERTAKELSE
Regjeringen satser mer på familievern! Publisert 2014-05-14 12:23 STØRRE SATSING PÅ FORELDRENE VED OMSORGSOVERTAKELSE Mer foreldreveiledning og støtte til foreldrene. Av advokat Trond Wåland- 14.05.14
DetaljerSamvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse
Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.
DetaljerRapporter og evalueringer
Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerEndringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L ( )
Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L (2016 2017) Christina Five Berg, seniorrådgiver Barnevernskonferansen Loen 21. november 2017 Hovedtema Kjærlighet Rettighetsfesting Barns medvirkning
DetaljerBedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5
UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU
DetaljerInngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov
Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter
DetaljerHøringsuttalelse - NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lillian Hamarsnes 2012/3367 14.09.2012 33 37 24 29
DetaljerDen bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden
Den bruksavhengige hjernen En rapport fra oss som arbeider på utsiden og noen glimt av hva vi ser på innsiden Professor, Dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU-Nord Det store alvoret
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerBarn i langvarige fosterhjemsplasseringer
Innhold 1 Innledning.................................................. 17 1.1 Presentasjon av temaet......................................... 17 1.2 Rettslig plassering.............................................
DetaljerRettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted
Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted Elisabeth Gording Stang Elisabeth-gording.stang@hioa.no 01.12.2015 «Det er noe grunnleggende galt med Kritikken mot barnevernet barnevernet»
DetaljerNOU 2016: 16 Ny barnevernslov
BARNEVERNSLOVUTVALGET opprettet ved kgl.res. 28. november 2014 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Sekretariatsleder Hilde Bautz-Holter Geving, 29.05.2017 Behovet
DetaljerNytt i barnevernretten. Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger
Nytt i barnevernretten Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger Lovendringer Utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak, bvl. 4-4 tredje og fjerde ledd, iverksatt
DetaljerBedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5
UTVALG OM DET BIOLOGISKE PRINSIPP I BARNEVERNET Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011 Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerDeres ref.: Dok. nr.: Saksbehandler: Trude Molvik T
Advokatforeningen Barne-, likestillings-oginkluderingsdepartementet Postboks8036 Dep. 0030 Oslo Også sendt pr. e-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref.: Dok. nr.: 142364 Saksbehandler: Trude Molvik 21.9.2012
DetaljerBarnevernet - til barnets beste
Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerEtterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn
DetaljerDel I Barneretten som rettsområde Kapittel 1 Barnerett en introduksjon Hva er barnerett? Om denne boka...
7 Forord.... 5 Forord til andre utgave... 6 Del I Barneretten som rettsområde.... 15 Kapittel 1 Barnerett en introduksjon.... 17 1.1 Hva er barnerett?... 17 1.2 Om denne boka.... 20 Kapittel 2 Barnets
DetaljerHøringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester.
Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Samfunnsplan Mette Solum Sandnes, 05.12.2014 Deres ref: Vår ref: 14/08285-2 Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Sosial- og familieavdelingen
Sosial- og familieavdelingen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036, Dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 201200643 8.5.2012 2012/10546-2 S-BFS
DetaljerBarnevernets målsetting og oppgaver
Barnevernets målsetting og oppgaver Levanger barneverntjeneste 2008 1. Målsettingen med barnevernet Barnevernets formålsparagraf 1-1: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse
DetaljerLandsstyremøte. Skien, juni 2015
Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?
DetaljerHØRING NOU 2012:5 BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING
1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo 11.09.2012 HØRING NOU 2012:5 BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING Norsk Fosterhjemsforening takker Barne-, likestillings-
Detaljer«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste
Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo
DetaljerBARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO
BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage
Detaljer17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA
Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt
DetaljerHer kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk
Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerMandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven
Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får
DetaljerTil alle som leser faglitteratur!
November 2010 Til alle som leser faglitteratur! Odin Bok og Papir er fagbokhandelen i Molde. Vår viktigste oppgave er å forsyne studenter, lærekrefter og regionens næringsliv med den faglitteratur de trenger
DetaljerINNHOLD 9. Innhold. Innhold. Forord... 7
INNHOLD 9 Innhold Innhold Forord....................................................... 7 Kapittel 1 Innledning....................................... 17 1.1 Bakgrunn for prosjektet og valg av tema......................
DetaljerLiten og trygg i barnehagen
Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerBarns rett til å uttale seg i saker om omsorgsovertakelse
Barns rett til å uttale seg i saker om omsorgsovertakelse Kirsten Sandberg Marianne Aasland Gisholt Institutt for offentlig rett, UiO Prosjektet Barns rettigheter NFR-finansiert, Velferdsforskning Betydningen
DetaljerNOU. Bedre beskyttelse av barns utvikling. Norges offentlige utredninger 2012: 5
NOU Bestilling av publikasjoner NOU 2012: 5 Offentlige institusjoner: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 20 00 Privat
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerBARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.
BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble
DetaljerFosterhjemsavtale for statlige fosterhjem
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten
Detaljer8. Omsorgsovertakelse, fylkesnemnda, økonomiske konsekvenser
8. Omsorgsovertakelse, fylkesnemnda, økonomiske konsekvenser Dette kapitlet handler om omsorgsovertakelsen, om prosessen og forhandlingsmøte i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, og økonomiske
DetaljerRefleksjoner om sakkyndighet og sakkyndiges rolle basert på erfaringer fra praksis
Refleksjoner om sakkyndighet og sakkyndiges rolle basert på erfaringer fra praksis 1993-2014 Fylkesnemndsleder Marianne Grimsø Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Akershus Fylkesnemnda
DetaljerSmå barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser
DetaljerSAMVÆRETS VILKÅRLIGHET
SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET Barnevern og foreldrevern i forhold til barnevernlov og barnelov contra barns rett til samvær Et kritisk blikk på de de rettslige temaer knyttet til samværsfastsetting av advokat
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerArbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre
Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region
DetaljerEksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode
Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid
DetaljerBarnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling
Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Ane Gjerde 5. desember 2014
BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014 Høring - Forslag om å utvide
DetaljerNår skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell
Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Bedre læringsmiljø hvordan bør skolen jobbe? Nasjonal konferanse 2012 Anne Lindboe, barneombud Hvorfor engasjerer barneombudet seg i dette temaet?
DetaljerNytt i aktuelt lovverk
Foto: Grethe Lindseth Nytt i aktuelt lovverk Barnevernsamling 7.11.2017 Oda Reinfjord Barn og foreldre Helse, omsorg og Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerNOU 2016: 16 Ny barnevernslov
BARNEVERNSLOVUTVALGET opprettet ved kgl.res. 28. november 2014 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Sekretariatsleder Hilde Bautz-Holter Geving, 08.12.2016 Behovet
DetaljerFosterhjem 2013-16. 11. mars 2013
Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn
Detaljer«Hva skal barn bestemme?»
«Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerFYLKESNEMNDENE FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN
FYLKESNEMNDENE FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 10.01.2014 Høring - Gjennomføring av
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerBarnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015
. Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet
DetaljerHøring. Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester
Byrådssak 375/14 Høring. Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester MARO ESARK-03-201400157-97 Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
DetaljerHøringsuttalelse. En god oppvekst varer i flere generasjoner. Høring Utviding av adgangen til å pålegge hjelpetiltak
En god oppvekst varer i flere generasjoner Høringsuttalelse Høring Utviding av adgangen til å pålegge hjelpetiltak Veronika Løveng-Hansen Maria Reklev Fungerende styreleder Organisasjonssekretær 917 23
DetaljerOverrekkelse av NOU 2016: 16 Ny barnevernslov
BARNEVERNSLOVUTVALGET opprettet ved kgl.res. 28. november 2014 Overrekkelse av NOU 2016: 16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse utvalgsleder Christian Børge Sørensen, Behovet
DetaljerHøringsnotat notat av 20.oktober 2014,
Oslo Barnevernssamband Liv H Wiborg Thunes vei 5 0274 Oslo liv@tussilago.org 22 44 29 69/ 92 48 20 96 Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no PB 8036 Dep 0030 Oslo Høringsnotat
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerSamvær for traumatiserte barn
Samvær for traumatiserte barn Kan møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre bidra til reparasjon av barnet, eller er det noe barnet må skånes for? Og kan slike møter skje innenfor de rammer loven
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014
BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014 Høring - Forslag om å utvide
DetaljerOm de barnerettslige prinsippene ved fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse
Om de barnerettslige prinsippene ved fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25.11.14 Antall ord: 17 284 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens tema...
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Innledning... Hva handler denne boken om?...
Innhold Forord... Kapittel 1 Innledning.... Hva handler denne boken om?......................... Kapittel 2 Fenomen, diagnose og perspektiver... Avhengighet av hva?................................. Avhengighet
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerEndringer på barnevernområdet
Endringer på barnevernområdet Barnevernsreformen Hovedinnholdet i prop. 73 L. Det foreslås et større kommunalt ansvar, som har som mål å gi bedre sammenheng mellom ulike tjenester og et bedre tilpasset
DetaljerBarnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA
Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet
DetaljerNy barnevernlov. Bakgrunn
Ny barnevernlov Bakgrunn For fragmentarisk lov endret en rekke ganger siden 1992 Antall barn i kontakt m barnevernet har økt voldsomt siden 1992 Sterk økning i barn på hjelpetiltak Sterk økning i bruk
DetaljerBARNEVERNET. Til barnets beste
BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet
DetaljerJuridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat
Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerHVEM KAN HJELPE JESPER?
HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerBarnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal
Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Gausdal kommunes barneverntjeneste Seks ansatte: 5.2 fagstillinger, 0.2 merkantil stilling Tre barnevernpedagoger og to sosionomer, Unni Giljarhus,
DetaljerHøringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Sendes kun på epost postmottak@bld.dep.no Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: - HBORING F47 &13.12.2014 S14/4665 L64627/14
DetaljerJørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
DetaljerVi er en del av verden HVILKEN VEILEDNING FOR VÅRT DAGLIGE VIRKE KAN VI FINNE I MENNESKERETTSDOMSTOLENS AVGJØRELSER? BERIT LANDMARK, 11.
Vi er en del av verden HVILKEN VEILEDNING FOR VÅRT DAGLIGE VIRKE KAN VI FINNE I MENNESKERETTSDOMSTOLENS AVGJØRELSER? BERIT LANDMARK, 11.MARS 2019 De vanskelige avgjørelsene og det store perspektivet Om
DetaljerPresentasjon om barns rettigheter i Norge
Presentasjon om barns rettigheter i Norge Nærmere om barns rettigheter Barneloven 1981 Barnevernloven 1992 FNs barnelonvensjon Barnets rettigheter ifht. foreldre Barneloven: gjensidig rett til samvær,
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerDet utviklingsfremmende tilknytningsprinsipp og hensynet til barnets beste
Det utviklingsfremmende tilknytningsprinsipp og hensynet til barnets beste Med særlig vekt på vurdering av tilknytningskvalitet i saker om omsorgsovertakelse etter bvl. 4-12 første ledd bokstav a og d.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1092), sivil sak, anke over dom, (advokat Julie Conradi-Larsen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 6. desember 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-02309-A, (sak nr. 2012/1092), sivil sak, anke over dom, Oslo kommune (Kommuneadvokaten i Oslo v/advokat Trine Riiber til prøve) mot
DetaljerBarnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i
1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,
DetaljerAKTUELLE UTREDNINGER OG LOVFORSLAG
AKTUELLE UTREDNINGER OG LOVFORSLAG Fagsamling barnevernledere i Sør-Trøndelag 1. juni 2017 Oppnevnt 28.11.14 Mandat: - teknisk, språklig og strukturell forenkling av loven samt - 8 nærmere angitte problemstillinger
DetaljerTolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse
Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref: Vår ref: 2017/60881-2 Arkivkode: 30 Dato: 30.04.2018 Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse
DetaljerKOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI?
KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE: HVA SKAL VI SI? SKILSMISSEKONFERANSEN 2013 VOKSNE FOR BARN 13. JUNI Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi, Bergen INNLEDNING: DE MINSTE BARNA-EKSEMPLER 2 ½ ÅR: ALENEMOR
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
Detaljer