Samvær i barnelovsaker. Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch

Transkript

1 Samvær i barnelovsaker Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch

2 MEKLING Mekling potensiale og begrensninger Samvær - kunnskapsstatus Familiene i barnelovsaker Ulike former for mekling, potensiale og begrensninger Spesielt om mekling i domstolen SAMVÆR Barnets beste i barnelovsaker Noen tall Forskning om samvær særlig de minste barna

3 Familiene i barnelovsaker Ca 90% av foreldrene blir enige om fast bosted, samvær og evt foreldreansvar Noen av disse blir uenige etter hvert, og noen av de uenige blir enige nok etter hvert Til domstolene: de som ikke kjenner hverandre godt (med små barn), de som er reelt uenige (og eskalerer), de der en eller begge har særlige utfordringer (rus, vold, psykisk helse, omsorgssvikt m.v.), etnisitet, delt omsorg, og noen få med barn i fosterhjem hos den ene av foreldrene

4 Mekling i barnelovsaker Foreldreansvar fast bosted - samvær Off. Godkjent mekler, obligatorisk : ekteskapsloven 26 (separasjon/skilsmisse), barnelovens 51 (samlivsbrudd samboere)fra 2007 en meklingstime, kan utvides til 7 timer Informasjon vs mekling, 22% uten avtale Potensiale: strukturere informasjon (hva bør foreldre enes om) Involvere barn (nå:2% jf Ådnanes, 2011, SINTEF), skille info og mekling Begrensninger: barnekompetanse mangler, etnisk kompetanse mangler, konfliktløsningskunnskap mangler, begrensede oppfølgingsmuligheter

5 Mekling domstolenes saksbehandling Før domstolsbehandling: barnelovens 52, en time, mulig 7 timer Domstolene: nye saksbehandlingsregler fra 2004, barnelovens 61.1 og 61.2 Potensiale: øke samarbeid mellom domstoler og meklere (godkjente og andre), utvikle metoder for kartlegging og oppfølging Begrensninger: opplevd press, assymetri, problematikk, teoretisk forankring, mekling vs hovedforhandling ( 61.3), gjengangere

6 Samvær hva er best for barnet? Gjensidig rett til kontakt etter samlivsbrudd forutsatt at det er til barnets beste (ind.vurdering) Samlivsbrudd er en risikofaktor for barns utvikling i kraft av endringer i relasjoner og omstendigheter - samvær kan bidra til å øke eller redusere denne risikoen Utvikling over tid: fra å være opptatt av hvor mye samvær («vanlig») i retning av økt differensiering ift alder og omstendigheter (reflektert i noen NOU er) Økt vektlegging på barnets egen mening : 7 og 12 år

7 Noen tall Tornello S.L et al (2013) USA 2008 ble 41% av alle barn i USA født av foreldre som ikke var gift, anslagsvis halvparten av disse foreldrene bodde aldri sammen ( ). 20% av første ekteskap oppløses innen fem år, samboerskap oftere. Statistisk sentralbyrå (2012) Norge Barn født i ekteskap, ca 44% (maks 55%), i samboerskap ca 43% (maks 54%), aldri bodd sammen ca 13% (maks 25%) Dette har betydning for relasjoner, samværsordninger og forventet konflikt

8 Mc Intosh et al (2010) AUSTRALIA 25% av de minste (0-4) har minst et overnattingssamvær i uken, 5% mer enn 5 netter per 2 uker (def som «shared»). Ådnanes M. (2012)Evaluering av mekling etter ekteskapsloven og barneloven, NTNU, SINTEF 81% av alle 0-2 åringer har fast bosted hos mor, 16% delt fast bosted, 3% hos far 66% av alle 3-6 åringer har fast bosted hos mor, 23% delt fast bosted, 11% hos far 7-16 åringer: 30% delt, flere hos far Jensen A-M og Clausen J-E (1997) Samvær og fravær, NIBR/107 90% av alle barn bor fast hos mor, 10% hos far, 5% delt fast bosted

9 OBS når kunnskap og forskning vurderes: «shared/joint custody» kan være physical eller legal, og defineres forskjellig, fra 30% av tiden (5 av 14 netter) hos den andre. «mye» og «lite» er ikke alltid definert Alderskategoriene varierer Attachment: vel 1/3 i normalpopulasjon er utrygt tilknyttet. Fokus: konsekvensene av fravær av kontakt med far/konsekvensene av overhyppighet av overnattinger=fravær fra mor

10 Kunnskapsstatus 1. Hvordan går det med de som har lite kontakt? (Lyngstad/Kitterød, 2008, SSB) Effekten av brudd: Høyere risiko for vansker, men uklart om det har sammenheng med bruddet eller andre forhold. Også uklart om samværsfrekvensen virker inn. Samværsmengde Mer samvær når foreldre har vært gift, når det bare er et barn. Mindre samvær når de aldri har bodd sammen, utdanning, økonomi, geografi, helse og begrenset relasjon voksen-barn før bruddet eller spesielle vansker

11 Lite samvær: Når det er dårlig samarbeid, når barnet mestrer samvær dårlig, når barnet er lite og når mor ikke støtter opp under samvær, men lite forskning om effekten av lite samvær Samvær med god kvalitet og godt innhold regnes som resiliensfaktor, sammen med nære bånd, autoritativ omsorg og kontinuitet Lite samvær utløser savn uavhengig av tidligere relasjon Lite samvær har ikke negative konsekvenser for utvikling - gitt støttende omsorg. De fleste klarer seg bra

12 Konklusjon: Kvalitet under samvær betyr mer enn frekvens Lite samvær øker risiko for vansker hos barnet, men vanskene har mest sannsynlig mer sammenheng med årsakene til lite samvær enn med lite samvær i seg selv Sjeldent vansker når begge foreldrene er enige om at det skal være lite samvær (f.eks. Pga avstand eller arbeid) og når det er gode relasjoner mellom voksne og barnet, gode relasjoner de voksne i mellom og god støtte i omsorgen.

13 2. Cashmore &Parkinson, UoS 1)Tillit og tilknytning er viktige byggsteiner for utvikling. Flere tilknytningsrelasjoner av ulik kvalitet foretrekker ofte èn til ca 18 mnd 2) Kognisjon og tidsforståelse gir sårbarhet for brudd i kontinuitet hos de minste: 0-8 mnd: mangler evne til «hold in mind»/objektkonstans, 2-3 begrenset evne til å forstå tid ut over nåtid, men språk og begrepsforståelse muliggjør kortere fravær. Flere ukers eller måneders fravær er vanskelig. 3) Individuelle forskjeller (biologiske) som temperament/ personlighetsvariabler, disposisjoner mv kan medføre sårbarhet

14 Konklusjon Tilrår varsomhet med omfattende/langvarige samvær for de minste, men relativt hyppige samvær Tilrår justering i takt med utvikling og mestring Tilrår individuelle hensyn

15 3. Hynan (2012) USA Kritiserer overdreven vektlegging av tilknytningsmønster som mål for vurdering av samvær for de minste. Tilknytningsmønster endres ofte hos barn etter samlivsbrudd, spesielt de med utrygg tilknytning Kritiserer bruk av tilknytnings-verktøy, FR: etisk betenkelig, verken FR, Qsort eller AAI er utviklet for individuell kartlegging/vurdering. Dessuten ofte normert med stor mødre-andel eller bare mødre. Påpeker ulemper ved å innføre delt omsorg (physical) som standard, jf Australia, Oregon etc. Har ført til økt antall rettssaker og bekyldninger.

16 Konklusjon: Lite konsistente funn for eller mot overnattingssamvær for de minste på generelt grunnlag. Omstridt hvorvidt mye samvær stresser tilknytningssystemet. Tilrår forsiktighet med bruk av tilknytningsbegrepet heller atferdsbeskrivelser siden tilknytningsmønster ofte endrer seg hos de minste i belastende situasjoner når forholdene endrer seg. Prediksjon til senere vansker uansett vanskelig og usikker.

17 4. Tornello S. et al (2013) Hyppig overnatting hos de minste (0-1) signifikant utrygg tilknytning, ikke like klar hos 1-3åringene (tom omvendt!) 37% utrygg tilknytning ved hyppig overnatting, 32% ved sjelden overnatting Utrygg tilknytning predikerte tilpasningsvansker ved 3 og 5 år, men uten klar sammenheng med hyppighet av overnattinger. Hyppige overnattinger uten sammenheng med tilpasningsproblemer hos eldre barn

18 Konklusjon: - Noe evidens for ugunstig effekt av overnattingssamvær 0-3 år, og av hyppig samvær 2-4, spesielt av mer enn fem av 14 netter for 2-3åringene. - Vektlegger kontinuitet og konsistens av ordningen, responsivitet hos de voksne, samarbeid, kommunikasjon og fravær av fientlighet

19 Oppsummert Ikke godt dokumentert at lite eller mye samvær i seg selv øker risiko for senere vansker hos barnet Hyppige og spesielt lange samvær kan øke risiko - spesielt hvis foreldrene er i sterk konflikt og barnet er lite Bra hvis begge foreldre har en etablert relasjon til barnet før bruddet, og gir emosjonell tillatelse og støtte til å opprettholde den Bra hvis omsorgen hos begge er sensitiv og autoritativ Bra hvis det er kontinuitet og forutsigbarhet i samværet

20 Bra hvis varighet ikke er mer enn få dager av gangen og ikke for lenge mellom samværene for de minste Bra hvis barnet holdes utenfor konflikten De voksne kan kommunisere om barnets reaksjoner spesielt i overgangssituasjoner Gradvis øking av samværet Samvær kan gjennomføres uten tilleggsbelastninger for barnet

21 Spesielle hensyn: Obs ved begrensninger i omsorgskapasitet eller fungering Hensyn til om relasjonen fortsettes eller først må etableres (når foreldre ikke har bodd sammen) Tap av kontakt med tilknytningsperson er uheldig Disposisjonelle faktorer hos foreldre og barn Samlet mengde stressorer i omsorgssituasjonen Hovedomsorgsgivers (ubegrunnede) motstand mot samvær Langvarig konflikt Stor geografisk avstand

22 Spesielt om delt omsorg (mer enn 5:14 ) Mange foreldre mener det er greit i Australia (32% av fedre, 23% av mødre med små barn sterk øking) Bra i en kontekst der en eksisterende relasjon skal opprettholdes og der ordningen er stabil og konfliktnivået håndterbart Ikke godt dokumentert at delt omsorg er bra eller ikke bra unntatt når sterk og varig konflikt. Kunnskapsstatus i dag: 0-4: best å bo fast hos den ene med hyppig samvær i begrensede perioder med den andre OBS: Rettstvister gir betydelig økt risiko pga utviklingsmessige forhold + nedsatt omsorgskapasitet + hvis en el begge viser lite forståelse for barnets utviklingsmessige behov

23 Barneloven regulerer forholdet mellom foreldrene og deres barn Barnevernloven regulerer forholdet mellom staten og foreldrene når omsorgen svikter Stadig flere saker behandles etter begge lovene samtidig eller etter hverandre a) barnevernsaken utløser barnelovsaken b) barnelovsaken/konflikten = omsorgssvikt