Involvering av barn i mekling ved skilsmisse Resultater fra HBIM-studien

Transkript

1 Involvering av barn i mekling ved skilsmisse Resultater fra HBIM-studien Renee Thørnblad Førsteamanuensis Regionalt kunnskapssenter for barn og unge -Nord Astrid Strandbu Professor Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

2 Obligatorisk mekling Gra1s mekling Høring av barn i mekling: 1997: 2% 2011: 4 % 2014: 7 % 2015: 8.4 % 2016: 9.8 % Poli1sk målsecng 2017: Alle barn over 7 år skal få et ak1vt 1lbud om å bli hørt Minimum 25 % skal høres

3 Barn i mekling (BIM-modellen) Foreldre med barn 5-16 år får tilbud om å ta barna med til mekling 1. Kort samtale med foreldre og barn 2. Egen barnesamtale uten foreldrene til stede Hvordan har du det? Hva er det som skjer? Er det noe du vil si til foreldrene dine? 3. Meklingen mellom foreldrene uten barna til stede 4. Avsluttende samtale med foreldre og barn 5. Evaluering etter et halvt år

4 Utvalg og forskningsmetode (HBIM studien) Datainnsamling ( ): 4 kontorer, 217 BIM-meklinger med 365 barn Spørreskjema til meklere (T1 og T2) Spørreskjema til foreldre (T2) Spørreskjema til barn (T1 og T2) Intervjuer med meklere (både individuelle- og fokusgruppeintervju) (2014 og 2015)

5 Om utvalget 217 BIM meklinger med 356 barn Barna: - Av 356 barn har 345 har svart på spørreskjema (responsrate 97 %) barn (40 %) har også fylt ut åpent tekstfelt - Like mange gutter - som jenter - Flest 12-åringer, snittalderen var 10,8 år Type mekling: - 70 % bruddmeklinger - 30 % barnelovsmekling Grad av problembelastning: - 20 % av sakene ett eller flere bekymringsfulle forhold - 12 % meldt til barnevernet

6

7 Resultater 1. Barn ønsker å bli hørt i mekling 2. Barn har positive erfaringer fra samtalen med mekler 3. også i svært konfliktfylte og vanskelige livssituasjoner 4. Det er store variasjoner mht hva som står på spill for barna hva de forteller mekler og hva de ønsker formidlet videre til foreldrene 5. Barn i kontakt med barnevernet er ikke opptatt av materielle ting men relasjoner og omsorg 6. Enkelte barn bruker sitt aktørskap til å si ifra om uakseptable omsorgssituasjoner. 7. Foreldrenes er positive til å involvere barn 8. Meklerne erfarer høring av barn som nyttig for barna, foreldrene og meklingsprosessen, men de støter på vanskelige dilemma

8 1. Barn ønsker å bli hørt i mekling Av alle de 365 barna i de 217 sakene var det bare tre meklinger hvor barnet/barna ikke ville si noe til foreldrene. Skjørten (2014) finner eksempel på at de aller fleste barn benytter seg av muligheten til å bli hørt i foreldretvister i domstolene.

9 Barn ønsker å bli hørt meklernes erfaringer Foreldrene tenker veldig ofte at de har et barn som er så forsiktig og så stille, og mener at jeg (mekler) kommer ikke til å få noe ut av det. Og så lukker vi døra og mamma og pappa går, og så bare går skravla i ETT. Jeg tror knapt jeg har opplevd at noe blir hemmelig. DET trodde jeg kanskje før jeg startet med BIM, at barn ville forbeholde seg mye mer. Det opplever jeg veldig lite at de gjør. (Mikkelsen mfl 2017, under ferdigstilling)

10 2. Barn har positive erfaringer fra samtalen med mekler Spørsmål fra spørreskjemaet barn Fikk du sagt det du ville si 1l mekler? 93 % Gjennomsnitlig 6lfredshet Forstod mekler det du mente? 92 % Likte du å snakke med mekleren? 86 % Hadde du lyst 1l å være med på mekling da foreldrene dine foreslo deqe? 64 % Synes du at barn og unge skal få være med på mekling? 88 % (Strandbu, Thørnblad og Handegård 2016)

11 Fritekstsvaret på spørreskjema til barn: N = 118 Skriv her om det er noe mer du vil si om det å være med på mekling. 4 nøytral 6 negativ 6 kritiske innspill 92 positive

12 Barna som var negative/kritiske (n=12) Dette er de voksne sin sak. Følte meg presset til å være med. Det var unødvendig vi fikser det selv. Det var liten tid. Det var litt flaut. Det var litt skummelt. Det var litt vanskelig at både mamma og pappa var til stede.

13 Hva var barna fornøyde med? (n=92) Barna fikk lette på trykket : Det var godt å få snakke ut om det jeg ville. Det hjalp veldig mye J Ikke noe mer J Mekleren! Mekleren var veldig lett å snakke med. Det gikk mye bedre enn forventet. Snakke med noen som er nøytral. Det var deilig å få snakke litt med noen andre enn mamma og pappa. Kan være lettere å si ting rett ut til en som står utenfor.

14 Å få delta/bli hørt: Det er en fin plass å få snakke om hva man tenker og mener om at foreldrene skilles. Selv om foreldrene bestemmer til slutt så er det en fin følelse å få sagt det man mener og ha en del i bestemmelsen. Få informasjon og være involvert: Jeg synes det var bra. Fordi jeg fikk vite det jeg lurte på. Synes også det er fint at vi kan komme om 6 måneder og forklare hvordan vi har det da.

15 3. Barn har gode erfaringer fra samtale med mekler også i svært konfliktfylte og vanskelige livssituasjoner Har type mekling, konfliktnivå og grad av problembelastning i familien betydning for barns erfaringer med og ønske om å være inkludert i meklingsprosessen?

16

17 Kvalitative data (138 fritekstsvar fra barn): Barn i meklingssaker med et konfliktnivå over 80 % av det maksimale uttrykte seg mer positivt til å inkluderes sammenlignet med barna i meklingene hvor konfliktnivået mellom foreldrene var mindre enn 20 %. Alle de syv barna hvor mekler har krysset av for tre eller fire bekymringsfulle forhold i familien ytrer seg positivt om å være med til mekling.

18 4. Det er store variasjoner mht hva som står på spill for barna Fire kategorier budskap: Oppløsning Bevaring og forbedring av familierelasjoner Nyorientering Sikkerhet (Strandbu og Thørnblad 2015)

19 5. Barn i kontakt med barnevernet er ikke opptatt av materielle ting men relasjoner og omsorg Barnevernet var involvert i 28 meklinger (11,2.%) Hva barna snakker om: Samtlige uqrykker hvem av foreldrene de ønsker å bo hos/ikke vil bo hos. Hvordan samvær skal gjennomføres; omfang, 1d, sted etc. Hva barna ikke snakker om: Disse barna snakker ikke om materielle ønsker eller behov. DeQe i kontrast 1l mange av barna i det øvrige utvalget der barnevernet ikke var aktualisert Skilsmissen/bruddet beskrives ikke som spesielt vanskelig. Barna tar en ak1v rolle med hensyn 1l sin fram1dige sikkerhet mht. bolig og samvær De ønsker gjerne kontakt med begge foreldrene, men samvær under kontrollerte og trygge rammer

20 6. Enkelte barn bruker sitt aktørskap til å si ifra om uakseptable omsorgssituasjoner. To søsken fortalte at de ikke ville til pappa, fordi han var full, dro ut og kom ikke tilbake. Da de ble redd. Etterpå sa mor at hun hadde frykta det, men de hadde ikke sagt det så direkte til henne. De sa det tydelig til meg og jeg fikk lov til å formidle det til mor og far. Når barnet deltar i mekling etter BIM-modellen bidrar dette til at foreldrene fokuserer mer på barnet og mindre på konflikten og at et forsonings- og relasjonsarbeid skjer mellom foreldre og barn. Barns behov for forståelse av hva som skjer i familien blir hørt, og foreldrene får hjelp til å møte dette. (Mikkelsen 2015)

21 7. Foreldrenes er positive til å involvere barn Var det en god idè å ha med barnet/barna i meklingen? Mødre Fedre Totalt Nei Ja Usikker Sum

22 8. Involvering av barn i mekling er nyttig men flere dilemma Meklere opplever dilemma: når barn ikke ønsker at foreldre skal få informasjon når mekler er usikker på barns sikkerhet etter mekling når barn er for «tøffe» i sine utsagn til foreldre

23 Konklusjon Det kan være vanskelig å predikere hvilke barn som vil ha særlig utbytte av å snakke med mekleren i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Enkelte barn bruker sin deltakelse til å si ifra om uakseptable omsorgssituasjoner til mekler. Dette synliggjør at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom inkludering av barn i meklingsprosessen og beskyttelse/ivaretakelse av barn. Det er av betydning når i meklingsprosessen barnets blir hørt. Heller enn å rette fokus mot hvilke barn som skal snakke med mekler, må fokus rettes mot meklerens profesjonalitet i møte med hvert enkelt barn og hvordan meklere agerer dersom de blir bekymret for barnet. Jo flere barn i mekling jo flere dilemma.

24 Publikasjoner fra HBIM studien Strandbu, A. og Thørnblad, R. (2015). Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling. Fokus på familien. Volum 43 (4), s Strandbu, A. og Thørnblad, R. (2016). Involvering av barn i foreldremekling. Barnets erfaringer fra meklinger med varierende konfliktnivå og problembelastning. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. Volum 14, (4), s Thørnblad, R. og Strandbu, A. (2017). The involvement of children in the process of mandatory family mediation (kommer på Springer forlag) Mikkelsen, R, Flom, A.M, Thørnblad, R og Strandbu A. (2017): Barn i mekling meklers erfaring med barnesamtalen. Sendes til Fokus på familien