Modell for høring av barn Videreføring av utviklingstiltak Brukerundersøkelse

Transkript

1 Modell for høring av barn Videreføring av utviklingstiltak Brukerundersøkelse Familievernkontoret for Asker og Bærum Løkketangen 1A Postboks Sandvika Tlf.: Tor-André Ribe-Anderssen Toril Stray Prosjektansvarlige Yvonne Litsheim Sandvold Prosjektassistent 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning s. 2 Bakgrunn for modellutvikling s. 2 Etiske og juridiske utgangspunkt s. 3 En kortfattet presentasjon av modellen s. 5 Videreutvikling av modellen s. 9 Noen betraktinger om barns forutsetninger for å uttale seg s. 9 Behov for nye modeller for barn i mekling? s. 11 Brukerundersøkelsen s. 12 Metode s. 12 Design, prosedyre og utvalg s. 12 Meklerundersøkelsen s. 12 Måling s. 12 Analyser s. 12 Resultater s. 12 Intervju av foreldre s. 18 Måling s. 18 Analyser s. 18 Resultater s. 18 Diskusjon s. 24 Konklusjon s. 26 Referanser s. 27 Appendiks: 1. Spørreskjema/følgebrev meklere 2. Resultater - meklere 3. Intervjuguide Foreldre 4. Resultater - Foreldre 5. Brosjyre Fagpersoner 6. Oversikt over bruk av tildelt støtte 7. Oversikt over kurs/reisevirksomhet 2

3 INNLEDNING Familievernkontoret for Asker og Bærum har siden 4 utviklet og prøvd ut en modell for å høre barn i mekling og i samværssaker. Vi mottok i 4, kr. 5.,- fra Barne- og familiedepartementet til utvikling og evaluering av denne modellen. Bruk av disse midlene er redegjort for i brev til departementet I september 6 mottok vi ytterligere kr. 8.,- for å videreføre dette utviklingstiltaket. Midlene skulle brukes til å utarbeide spørreskjema for brukerundersøkelse, innhenting av mekleres erfaringer med bruk av modellen, formidling av modellen til andre gjennom kurs og veiledning, herunder reisevirksomhet (se appendiks 7), foredling/videreutvikling av modellen basert på spørreundersøkelse og erfaringer, og arbeide med etiske og juridiske problemstillinger knyttet til høring av barn. Denne rapporten vil sammenfatte dette arbeidet. Innledningsvis vil vi beskrive modellen, og bakgrunnen for utviklingen av denne. BAKGRUNN FOR MODELLUTVIKLING I ble det ansatt en psykolog (Tor-André Ribe-Anderssen) ved Familievernkontoret for Asker og Bærum, som hadde som oppgave å se nærmere på samværssaker, dvs. de sakene der foreldre møtes til samtale for å snakke om samarbeid og avtaler om felles barn. Kontoret erfarte at disse sakene økte i antall, og ønsket derfor å se om man kunne finne gode alternative måter å tilnærme seg disse sakene på. Prosjektet ble delt i to deler, der den ene delen omhandlet en brukerundersøkelse for klienter som inngikk i gruppen samværssaker, og den andre delen ble et gruppetilbud for ekspartnere som ønsker å bedre foreldresamarbeidet. Prosjektet hadde til hensikt å bedre barns situasjon etter samlivsbrudd, ved å skape et bedre samarbeidsklima mellom foreldrene. I forlengelsen av dette prosjektet, har vi som familievernkontor blitt opptatt av barnets stemme og den betydning denne har i både samværssaker og i mekling. Liv Bente Haadem og Per Eriksen ved Munchsgt. Familiekontor i Oslo holdt en workshop på Norsk forening for familieterapi s årskonferanse på Vettre i 2 med tittelen Når mor og far skilles når og hvordan la barnas stemmer bli hørt? Munchsgt. Familiekontor erfarte som de fleste andre familiekontorer at få barn var med til samtaler. Hvorfor er det slik?, spurte de. De pekte blant annet på følgende punkter: Hvorfor er så få barn med til samtaler? Mangler vi kunnskap? Er vi usikre i håndteringen av barn? Tar det for mye tid og krefter? Undervurderer vi betydningen av å ha barn med? Belaster vi hjelpesystemet og/eller familiesystemet? Mangler vi gode metoder? Det ble videre pekt på noen viktige og nyttige forutsetninger for eventuelle samtaler med barn: 3

4 Nyttige rammebetingelser Foreldrene er samstemte i beslutningen Hensikten er klarlagt for barn og foreldre Hensikten er tilpasset barnas alder og modningsnivå Det er laget regler for hvordan mulige resultater skal håndteres Disse spørsmålene og rammebetingelsene inspirerte oss fra å gå fra ord til handling, spesielt fordi vi så at barnets stemme fikk stor betydning i de sakene hvor vi faktisk inviterte barna inn til samtaler. Med bakgrunn i en konkret familie som henvedte seg til familievernkontoret for hjelp, valgte vi (Signe Holst og Tor-André Ribe-Anderssen) å snakke med barnet (en jente på 9 år) alene, der vi gjorde noen grep for å trygge situasjonen for barn og foreldre. På bakgrunn av denne konkrete erfaringen, og de tidligere nevnte forhold, ble modellen utviklet og formalisert som en metode for høring av barn i samværssaker og i mekling. ETISKE OG JURIDISKE UTGANGSPUNKT Barnets rett til å bli hørt Internasjonalt var Norge tidlig ute med å lovfeste barnets rett til å bli hørt. Da den norske barneloven kom i 1981 med bestemmelser om barns medbestemmelsesrettvar det få andre land som hadde tilsvarende bestemmelser. Artikkel 12 i FNs barnekonvensjon fra 1989 om barnets rett til å bli hørt var en nyskapning i internasjonal rett, og den var kontroversiell internasjonalt da den ble vedtatt. Barnekonvensjonene ble inkorporert i norsk rett i oktober 3. Dette førte til at barnets rett til å bli hørt kom enda bedre frem og ble styrket i flere lover. Barnets rett til å bli hørt kom også bedre frem i barneloven. Fra 1. april i 4 har barn iflg. barneloven rett til å bli hørt fra de er 7 år, noe som også har ført til en økt bevissthet om høring av barn ved familievernkontorene og hos eksterne meklere. Reglene om barnets medbestemmelsesrett er gitt i barnelovens kapittel 5 om foreldreansvaret og hvor barnet skal bo fast. Foreldreansvaret er todelt. De som har foreldreansvaret har plikt til å utøve omsorg for barnet og ta vare på barnet, og de har rett og plikt å ta beslutninger på vegne av barnet i personlige forhold. Foreldre som begge har foreldreansvar skal ta beslutninger som faller inn under foreldreansvaret sammen. Foreldreansvaret er ikke ubegrenset. Foreldrenes rettigheter i forhold til barna skal utøves med barnas beste for øye. Det følger direkte av loven at foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov. Videre er foreldrenes beslutningsmyndighet avgrenset av reglene i barnelovens om barnet gradvise med- og selvbestemmelsesrett. Barnets rett til å være med på avgjørelser er regulert i barnelovens 31: 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. 4

5 Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner. Barnets rett til å bli hørt reiser en rekke spørsmål: hva står barnet rett til å bli hørt i forhold til? hva innebærer egentlig retten til å bli hørt? hvordan skal barn høres? hvem har ansvaret for at barnet blir hørt? kan vi som meklere høre barna i meklinger? bør vi som meklere høre barna? 31 gjelder i første rekke forholdet mellom foreldre og barn. Det er foreldrenes ansvar å sørge for at barnets rett til å bli hørt blir ivaretatt. Bestemmelsen retter seg også til andre som har med barnet å gjøre, for eksempel fosterforeldre, skole, sykehus m.m., d.v.s. andre som skal ta beslutninger som gjelder barnet. Enkelte beslutninger om barnets personlige forhold er særlig viktige for barnet. Dette gjelder spesielt hvem barnet skal bo hos dersom foreldrene ikke bor sammen. Dette spørsmålet har lovgiver spesielt nevnt i 31, annet ledd. Bestemmelsen gjør det til en plikt å høre barna i denne type spørsmål fra barnet er 7 år. Barnets mening skal vektlegges avhengig av barnets alder og modenhet. Fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på barnets mening. Vår rolle som meklere og terapeuter er å forsøke å bistå foreldrene slik at de kan komme frem til en løsning. Vi har ingen beslutningsmyndighet. Når vi møter foreldrene i meklinger og saker om samvær er det foreldrene som kan og skal bestemmelse. Samtidig har barna juridiske rettigheter. De har rett til å bli hørt fra de er 7 år og det skal legges vekt på barnets mening. Fra barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva det mener. Barn i mekling? Et spørsmål som reiser seg er om vi som meklere kan kreve at foreldrene tar med seg barna til mekling/samværssak, slik at vi kan høre barnet/barna, og herunder sikre at barnets rett til å bli hørt blir ivaretatt. Det følger av barnelovens 51 og ekteskapslovens 26 at det kun er foreldre med barn under 16 år som har plikt til å møte til mekling ved samlivsbrudd, før søknad om separasjon og før sak om barnefordeling kan bringes inn for retten. Det følger av forskrift til ekteskapsloven og barneloven om mekling, at mekler skal ha fokus på barnets beste og gjøre foreldrene oppmerksomme på barnets rett til å bli hørt, jfr barnelovens 31. Dette er nærmere utdypet i rundskrivet til forskriften og det er der presisert at det er foreldrene som har ansvaret for å høre barna før de tar avgjørelser om hvor barnet skal bo m.v. Vi har ingen hjemmel for å kreve at foreldrene tar med seg barna til mekling eller samværssaker. 5

6 I mange saker kan vi som terapeuter/meklere likevel ut fra en faglig vurdering mene at det kan være nyttig å invitere barn med til mekling/samværssaker. Det kan for eksempel være når en av foreldrene spør om vi kan høre barna, når foreldrene forteller/refererer forskjellig om hva barnet har sagt at det ønsker, når barnets stemme synes å komme i bakgrunn for foreldrenes konflikt, eller også når foreldrene synes det ville være enklere at barna sier sin mening til en fagperson uten følelsesmessig tilknytning til barnet. Tilbud til foreldrene Det vi har anledning til, er å tilby foreldrene at vi snakker med barna. Hvis begge foreldre samtykker, vil det gi oss hjemmel til å samtale med barna. Har begge foreldreansvar er det klart at begge må samtykke. Dersom kun en av foreldrene har foreldreansvar, er det trolig juridisk tilstrekkelig dersom den som har foreldreansvar samtykker. Retten til å ta beslutninger på barnets vegne ligger hos denne. Vi mener likevel at begge foreldre må samtykke uavhengig av om begge har foreldreansvar. Når foreldrene møter til mekling er målet at de sammen skal finne en løsning. Partenes opplevelse av prosessen spiller en betydelig rolle for deres lojalitetsfølelse til, og mulighet for, å komme frem til avtale. Videre mener vi at begge foreldres samtykke er helt nødvendig også av hensyn til barnets beste. Det er viktig for barnet å ha fullmakt fra begge foreldre til å være med til mekler/terapeut.vår konklusjon er derfor at begge foreldrenes samtykke er vår hjemmel. Utfordringer ved høring av barn Dersom foreldrene samtykker er det viktig at vi er bevisste i forhold til den oppgaven vi har påtatt oss. Å høre barn innebærer store utfordringer i forhold til å hindre et uønsket press i retning av at små barn ansvarliggjøres eller føler at de må ta stilling i foreldrenes konflikt. Det er viktig å være klar over at barnet har en rett, men ingen plikt, til å uttale seg. Det skal tilrettelegges for at barnet kan gi uttrykk for sine synspunkter. Den som hører barnet bør bl.a.: nøye vurdere hva barnet skal høres om være varsom med å forsterke barnets opplevelse av konflikt ytterligere forsikre barnet om at det ikke må ha en mening om utfallet av saken sørge for at barnet får tilstrekkelig og relevant informasjon. Vår erfaring at det er viktig og bra å ha en modell som sikrer en god struktur og ramme for å høre barnet. Den gjør også at vi kan presentere tilbudet for foreldrene på en god måte og slik at de skal være trygge på hvordan vi gjør det og rammene for samtalen med barna. EN KORTFATTET PRESENTASJON AV MODELLEN (se appendiks 5) Første time - Samtale med foreldrene Hensikten med å snakke med barnet/barna avklares med foreldrene. Det er en forutsetning at begge foreldrene samtykker til at barnet/barna skal høres. Det avklares også hvordan eventuell informasjon/ønsker fra barnet/barna skal hensyntas. 6

7 Hvis en eller begge foreldre sier at informasjonen fra barna ikke vil ha noen innvirkning på en samværsavtale, må det vurderes nøye om det å høre barn har noen hensikt. Strukturen for timen med barnet/barna gjennomgås, samt hvordan foreldrene kan forberede barnet/barna best mulig før de kommer. I timen kan mekler danne seg et inntrykk av foreldrenes ståsted og barnets utviklingsnivå, samt tilrettelegge sted, form og innhold i samtalen. En vil også få opplysninger om hva foreldrene har snakket med barnet om. Andre time Samtale med foreldre og barn etter følgende struktur a) Familien samles med to meklere/terapeuter og strukturen gjennomgås med alle til stede. Strukturen kan gjerne skrives på tavle/flipover a. Fellessamtale b. Samtale med barnet/barna c. Samtale med foreldre med barn bak speil d. Fellessamtale Mor og far går på venterommet, mens én mekler intervjuer barnet. Den andre mekleren noterer, observerer og supplerer. Denne oppsummerer samtalen for barnet når intervjuet er avsluttet. Barnet/barna kan på denne måten kommentere og korrigere informasjonen som skal gis til foreldrene. Det er viktig at samtalen begynner med kontaktetablering rundt ufarlige temaer som hobbyer, interesser, skolefag el. tilpasset barnets alder og modenhet. Samtalen dreies deretter naturlig over mot dagens situasjon når det gjelder bosted/samvær, og eventuelle ønsker om endringer. En introduksjon til dette kan for eksempel være: Når vi spør deg om ting, er det helt opp til deg om du vil svare. Det er ingen som vil presse deg til å si noen ting som helst. Du vet at det er mamma og pappa som bestemmer hvor du skal bo og hvem du skal være hos når. Men sett at du hadde fått bestemme helt fritt selv om det ikke er slik, ville du hatt det på en annen måte enn slik det er i dag da? Når det dreier seg om andre spørsmål enn bosted og samvær, har vi erfart at det kan være nyttig å spørre: Hvis du hadde kunnet gi mamma og pappa noen råd og tips om ting som kunne vært litt annerledes enn i dag, hva kunne det vært? Hvis barnet kommer med informasjon som meklerne tenker det er viktig å informere foreldrene om, blir dette avklart med barnet: Hvordan skal vi få fortalt dette til mamma og pappa på en god måte? Vanskelige temaer kan eventuelt rollespilles mellom meklerne der en er mekler og en er far/mor. Slik kan barnet høre hvordan informasjonen gis, og hvilke spørsmål som evt. kan komme fra mor/far. Slik kan barnet kommentere, justere og evt. godkjenne formidlingen av informasjon. 7

8 d) Mekleren som har intervjuet barnet tar barnet med bak enveisspeilet, mens den andre informerer mor/far foran speil På denne måten kan barnet følge med på hva som blir sagt til mor og far. Barnet kan banke på speilet (eller sende inn mekleren) hvis tilbakemeldingen skal korrigeres. Dette gir barnet kontroll over situasjonen, og trygghet for at tilbakemeldingen blir gitt i samsvar med egne ønsker. Barnet slipper også å sitte sammen med mor/far når informasjonen blir gitt, slik at spørsmål eller blikk fra én eller begge blir unngått. d) Fellessamtale/oppsummering/avslutning med hele familien Her går ikke meklerne inn i noen diskusjon eller konklusjon med familien, men ber om at det som har kommet frem fordøyes og vurderes til neste time. Foreldrene blir også bedt om å ikke diskutere det som har kommet frem med barnet/barna før de møtes igjen på familievernkontoret. Barnet kan selvsagt snakke med foreldrene på eget initiativ. Tredje time samtale med foreldrene Foreldrene kommer til time uten barnet for å snakke om hvordan informasjonen fra barnet skal tas hensyn til. Vi vil presisere at første time like gjerne kan være en senere time i et terapi- eller meklingsforløp. Med den nye meklingsordningen har vi dessuten flere timer til rådighet i hver enkelt sak, noe som gir et større handlingsrom for å snakke med barn senere i meklingsprosessen enn det vi hadde tidligere. Vi setter normalt av en og en halv time til samtalen der barna er med, men ofte vil det være tilstrekkelig med én klokketime. Normalt tar det lengre tid hvis flere søsken blir hørt samtidig. Faser i time 2 (samtalen med barnet) I timen der barnet/barna er med, har vi erfart at det er viktig å fremheve følgende: 1. Kontaktetablering Meklerne presenterer seg og kan si at en ofte møter barn i samme situasjon. Dette letter presset på barnet, og bekrefter at det er normalt å være nervøs, eller å grue seg i forkant. Det kan være lurt å servere noe (brus/saft, kjeks, frukt etc.). For mange barn kan det være trygt å holde i et glass, og det er også en indikator for mekler at barnet tiner opp når det forsyner seg med ting fra bordet. For yngre barn (under 1 år) bør tegnesaker være tilgjengelig. Presentér modellen og hva som skal gjøres, vis barnet speilrommet. Mange barn synes det er spennende å bli med bak speilet i begynnelsen av timen for å se hvordan dette fungerer. Mange barn har heller ikke blitt ordentlig fortalt hva som skal skje i timen, og det er derfor viktig at mekler går gjennom forløpet. 8

9 Etter at mor og far er sendt på gangen, åpnes det med ufarlige spørsmål om skole, interesser osv. Det er viktig at det brukes tid på dette, og at man ikke går rett på sak. Samtalen kan deretter dreies naturlig over på spørsmål om bostedsog samværsordninger. 2. Informasjon Si hvorfor du vil snakke med barnet. Det er viktig at barnet får en troverdig forklaring på dette. Man kan for eksempel si at barnet er med for at mamma og pappa synes det er viktig å høre din mening, og dine ønsker. Barn bestemmer ikke, det er det mamma og pappa som gjør. Et godt eksempel man kan benytte seg av er at barn ikke kan bestemme om de vil gå på skolen eller ikke, men at det er viktig at de sier fra hvis de mistrives. Hvem får vite hva som blir sagt og hvordan? Vi avtaler at det barnet sier forblir mellom meklere og barnet dersom barnet ikke ønsker at mor og far skal vite det. Vi respekterer barnets ønske om ikke å si noe, med mindre det er god grunn til å anta at å bryte dette bidrar til beskyttelse av barnet. Det er lov å la være å si noe, eller ikke ha noen mening. Vi respekterer barnets rett og eventuelle ønske om å ikke si noen ting, og dette presiseres flere ganger. Det er også viktig å bekrefte vanskelige spørsmål med utsagn av typen: Ja, det var et vanskelig spørsmål, og du trenger ikke å svare 3. Selve samtalen Hør litt om nå-situasjonen. Dette er en god innfallsport etter at mekler har innledet kontaktetablering. Her kan barnet gi konkrete opplysninger, uten å si noe om eventuelle ønsker for fremtiden. Hør om barnet kjenner noen andre i samme situasjon. Dette kan bidra til å utforske ulike alternative bosteds- og samværsløsninger. Hvis det var slik at du fikk bestemme, hvor mye ville du bo hos mamma og hvor mye ville du bo hos pappa? Dette er som nevnt ett av de to kjernespørsmålene som samtalen konsentreres rundt. Det andre kjernespørsmålet er om barnet har noen gode råd og tips til mamma og pappa. Her kan det komme frem informasjon fra barnet som kan bidra til å bedre situasjonen, selv om det ikke nødvendigvis blir noen endring av samværsavtalen. Dette spørsmålet er minst like viktig som det foregående. 4. Avslutning Gjennomgå med barnet det du har oppfattet å være barnets mening. Det er viktig at mekler har notert det barnet ønsker å gi tilbake til sine foreldre, slik at informasjonen blir korrekt. Justér informasjonen slik at barnet gir sin godkjenning av hva som kan sies/ikke sies til foreldrene. Barnet får også beskjed om at det kan korrigere informasjonen underveis (ved å banke på speil, eller sende inn mekler), dersom noe blir sagt feil fra meklers side. 9

10 5. Videreformidling Begynn alltid med å si noe positivt om barnet/barna. Dette er viktig, og aldri vanskelig for mekler å gjøre etter en barnesamtale. Dette er også viktig og godt for foreldrene å høre som en innledning på tilbakemeldingen. Gjengi det barnet har gitt deg tillatelse til å si. Gi eventuelt foreldrene papir og penn, slik at de selv kan notere det de ønsker. Be foreldrene om å ikke diskutere med barnet, eller spørre om det som har kommet frem i timen. Hvis barnet på eget initiativ ønsker å snakke med foreldrene, er dette selvfølgelig tillatt. Gi ny time til foreldrene for å gjennomgå informasjonen som har kommet frem i timen. Denne timen bør ikke settes for langt frem i tid. Ca. en uke anbefales. VIDEREUTVIKLING AV MODELLEN Da modellen ble utformet og praktisert, hadde vi som utgangspunkt at den skulle videreutvikles etter innspill fra fagpersoner og foreldre/barn som benyttet seg av modellen. Den foreliggende brukerundersøkelsen har vist at modellen i hovedsak benyttes ut ifra sin opprinnelige struktur, men at meklere tilpasser bruken dersom det er spesielle behov som tilsier dette. Av vesentlige endringer som er foretatt, og som nå inngår i den faste strukturen, er de viktigste: At mekleren som intervjuer barnet/barna henvender seg til den yngste først dersom flere barn er i rommet samtidig. På denne måten unngår man at den/de yngste svarer jeg mener det samme som broren/søsteren min. Dette har vist seg å være en nyttig tilpasning for å få frem stemmen til det enkelte barn. At foreldrene mottar tilbakemelding fra mekler slik at de (foreldrene) blir sittende med bakhodene mot speilet, og front mot mekler. På denne måten kan foreldre samle seg noe dersom tilbakemeldingene vekker sterke reaksjoner. I tillegg blir barnet skjermet for uventete og sterke emosjonelle reaksjoner fra de voksne. Dette har også vist seg å være en nyttig endring fra den opprinnelige strukturen. Vår holdning til modellen, er at den ikke er ferdig utprøvd, men at den stadig er under utvikling. Selv om den har en foreløpig fast struktur, bør den alltid tilpasses de menneskene som til enhver tid ønsker å benytte seg av den. NOEN BETRAKTNINGER OM BARNS FORUTSETNINGER FOR Å UTTALE SEG Om barnet benytter seg av sin rett til å bli hørt, vil kunne avhenge av om forholdene er tilrettelagt for det, hva slags sak det dreier seg om, hva slags informasjon barnet har fått og om det ønsker, kan eller vil formidle sitt syn. Når barn uttaler seg, vil det ofte være vanskelig å vurdere om det barnet gir uttrykk for er egne eller andres synspunkter, og om det som sies er et relativt stabilt syn eller mer situasjonsbestemt. 1

11 Å bli hørt kan for noen barn bety at de opplever et direkte eller indirekte ansvar for foreldrenes beslutninger. Dette må søkes motvirket. For å tilstrebe å motvirke dette, er det avgjørende at terapeutene har dannet seg et bilde av barnets rolle i familien, samt at de innehar en grunnleggende innsikt i barns kognitive kapasitet. Generelt om barns utvikling og kognitive kapasitet. Det bør tas hensyn til generelle forhold som barnets alder og antatte kognitive kapasitet. Det kan være store variasjoner i fungering mellom barn på samme alder (erfaringsbakgrunn, temperament, robusthet, tilknytningsforhold, generell utviklingsstatus m.m), samtidig som det kan være store variasjoner i fungering hos ett og samme barn, avhengig av den aktuelle situasjon og livssituasjon. Med kognitiv kapasitet menes grunnleggende funksjoner knyttet til forståelse, problemløsing, fortolkning av hendelser, hukommelse, språk og begrepsdannelse. Dette er sentrale funksjoner for barnets gradvis økende muligheter for å oppfatte egen og andres atferd og intensjoner, og handle i forhold til disse. Det kan være nyttig at det foreligger noe informasjon om barnets generelle sosiale, kognitive og emosjonelle fungering, eventuelle kognitive vansker, og utviklingshistorie. Denne informasjonen kan innhentes, eller man kan danne seg et bilde av dette hos barnet. Denne kunnskapen vil ha betydning ved høring av barn fordi informasjon og spørsmål da kan tilrettelegges slik at barnet kan forstå riktig, og for at den voksne kan fortolke barnets svar best mulig i lys av øvrig informasjon. Ofte vil barn med foreldre i de sterkeste konfliktene være mer tilbakeholdne enn andre når det gjelder å snakke om sin situasjon og sine ønsker. Mindre barn Manglende erfaring, kunnskap og kognitive begrensninger kan gjøre det vanskelig for barn å vurdere konsekvensene av egne valg. Jo mindre barnet er, desto mer kortsiktig og situasjonsbestemt vil deres mening være. De vil ha mindre oversikt over eventuelle konsekvenser av sitt syn, og de vil være mer avhengig av nære voksnes fortolkning av det som skjer. De kan ikke begrunne sitt syn like godt som større barn, men kan likevel ha en klar og konsistent formening om hva de vil og hva de mener. Barns vegring mot for eksempel samvær betyr ikke nødvendigvis at de ikke vil være hos samværsforelderen, men at de ikke har kapasitet til lange fravær fra bostedsforelderen. Mindre barn har vanskeligere for å sette ord på dette. Mindre barn er mer påvirkelige enn andre. Hukommelsen, språk- og begrepsapparatet er ikke ferdig utviklet. De har derfor mindre kunnskapsbakgrunn som kontekst for fortolkning av det som hender. De fleste barn over 7 år er modne nok til å kunne forstå forskjellen mellom å få si sin mening og det å bestemme. 11

12 Ønsker om framtid må ses i sammenheng med utviklingsnivå og tidligere erfaringer. Det finnes lite spesifikk kunnskap om påliteligheten, påvirkbarheten og stabiliteten over tid når det gjelder barns meninger i saker om fast bosted og samvær. Hva er barnets egentlige mening? Dette kan lede en til å tro at barn på et selvstendig, reflektert og uavhengig grunnlag kan danne seg en mening om det saken gjelder. Barns syn, eller barns mening vil imidlertid alltid dannes som funksjon av hvordan nære voksne fortolker og forklarer det som skjer, og på grunnlag av erfaringer i samspill med dem. Barnets mening påvirkes dermed som oftest med den eller de voksne som har tilbrakt mest tid med barnet, og den som barnet har den nærmeste emosjonelle relasjonen til. Deres mening er mer påvirkbar og situasjonsavhengig enn hos voksne ettersom de i begrenset grad har kunnskaper og kognitiv kapasitet til å forstå, reflektere og generalisere. Barn vil ofte oppleve sitt eget syn på saken som ekte og selvstendig. Barnets syn vil imidlertid kunne være preget av omsorgserfaringer og fortolkninger formidlet av voksne, eller mer eller mindre bevisst påvirkning fra foreldrenes side. Så lenge det ikke er klare holdepunkter for at barnet bevisst gir uttrykk for noe annet enn det han eller hun faktisk mener, bør en forutsette at det barnet gir uttrykk for også er dets mening. BEHOV FOR NYE MODELLER FOR BARN I MEKLING? Hemil-senteret i Bergen sendte på oppdrag fra BFD høsten 3 ut et spørreskjema til meklere i hele landet. Et av spørsmålene lød: Har du med barn i mekling i dag? 17% svarer at de aldri har med barn i mekling 7% svarer at de sjelden har med barn i mekling 13% svarer at de har med barn noen ganger 1% svarer at de har med barn i halvparten eller mer av meklingene Kunne du tenke deg å ha barn oftere med i meklingen dersom du fikk lære en metode som ivaretok barnets interesser og behov? 61% svarer at de da vil vurdere å ta med barn i mekling 26% er usikre om de likevel vil ta med barn i mekling 13% svarer at de uansett ikke vil ta med barn i mekling Dette illustrerte at det var behov for en (eller flere) metoder som ivaretok barnets interesser og behov i disse sakene. Dette har vi håpet å dekke gjennom denne tilnærmingen. 12

13 BRUKERUNDERSØKELSEN METODE Design, prosedyre og utvalg Den foreliggende undersøkelsen er to-delt: Den ene retter seg mot meklere som har fått en innføring i bruk av modellen, og den andre retter seg mot foreldre som har benyttet modellen sammen med sitt/sine barn. Dataene i meklerundersøkelsen er innhentet ved hjelp av anonymiserte spørreskjemaer som ble sendt ut til samtlige familievernkontorer i Norge. Spørreskjemaet og følgebrev er vedlagt i appendiks 1. Den andre delen av undersøkelsen er basert på et semistrukturert intervju per telefon av foreldre som har benyttet modellen ved Familievernkontoret for Asker og Bærum. Intervjuguiden er vedlagt i appendiks 3. Intervjuene ble utført av psykologstudent Yvonne Litsheim Sandvold, som hadde sin hovedpraksis ved Familievernkontoret for Asker og Bærum våren 7. MEKLERUNDERSØKELSEN Måling Spørsmålene til spørreskjemaet som ble sendt ut til meklere ved landets familievernkontorer er utarbeidet av forfatterne av denne rapporten. Skjemaet ble justert etter innspill fra øvrige fagpersoner ved Familievernkontoret for Asker og Bærum. Skjemaet med følgebrev ble sendt ut per e-post den , med svarfrist den Purr ble utsendt den 3.5.7, med forlenget svarfrist til den skjemaer ble besvart, og sendt oss (per post og e-post). Det er vanskelig å angi svarprosent, ettersom kun meklere som hadde fått en innføring i modellen, skulle besvare skjemaet. Analyser Resultatene i den foreliggende rapporten er begrenset til deskriptive analyser av svarfordelingen på de mest sentrale ledd og funn. Svarene oppgis som prosent av innrapporterte svar på hvert enkelt spørsmål. Alle prosenttall er avrundet til nærmeste hele prosent, og de fleste spørsmål illustreres ved hjelp av stolpediagrammer. For detaljer, se appendiks 2. Noen få kvalitative svar vil bli gjort nærmere rede for. RESULTATER Samtlige (1 ikke besvart) meklerne som har besvart skjemaet jobber ved et familievernkontor. Omlag dobbelt så mange kvinner som menn har besvart skjemaet. De fleste (ca. 77 %) har hatt meklingsbevilling mer enn tre år. 8 % har hatt bevilling mellom og 1 år, mens 15 % har hatt bevilling mellom 1 og 3år. I gjennomsnitt er det i overkant ett år siden meklerne fikk innføring i modellen, og de aller fleste oppgir at de fikk innføring i modellen gjennom kurs. De fleste av respondentene svarer at de har benyttet modellen 1 5 ganger i mekling og 1-5 ganger i samværssaker. Innenfor mekling, svarer de fleste (62 %) at det er i barnelovsmeklinger modellen brukes mest. 13

14 Hadde du med barn i mekling/samværssaker før du fikk innføring i modellen? Ofte Noen ggr Sjelden Aldri Vi ser at 39 % av respondentene svarer at de noen ganger har hatt barn med i mekling/samværssaker. Hele 59 % svarer at de sjelden eller aldri har hatt barn med. Kun én person svarer at vedkommende har hatt barn ofte med i mekling /samværssaker. Møter du flere barn i mekling/samværssaker nå enn før du fikk innføring i modellen? I stor grad I noen grad Omtrent som før Mindre enn før Vi ser at hele 64 % av respondentene sier at de i noen grad eller i stor grad møter flere barn i mekling/samværssaker etter at de fikk innføring i modellen. 31 % oppgir at de møter omtrent like mange barn, mens kun 5 % sier at de nå treffer færre barn enn før. Dersom du ikke bruker modellen, har du med barn i mekling/samværssaker? På dette spørsmålet svarer kun én mekler at vedkommende ofte har med barn i mekling/samværssaker. meklere svarer at de noen ganger eller sjelden har med barn i slike saker, og 5 meklere svarer at de aldri har med barn i mekling/samværssaker. Noen av respondentene kommenterer at de har utviklet egne modeller som de benytter ved sitt kontor. Andre svarer at lokalitetene ikke egner seg for bruk av modellen. 14

15 Har det vært lettere å ta initiativet til å invitere foreldre til å ta med barn i mekling/samværssaker etter at du fikk innføring i modellen? Ja Nei Vet ikke 74 % svarer ja på dette spørsmålet. 11 % svarer nei, og 15 % svarer vet ikke. Vi kan derfor konkludere med, at for et stort flertall av de meklerne som har fått innføring i modellen, har det blitt enklere å invitere foreldre til å ta med barn i mekling/samværssaker. Å få begge foreldres samtykke til at barna skal høres hos mekler/terapeut er: Svært lett Lett Stort sett greit Litt vanskelig Veldig vanskelig Nær 5 % (46) svarer at det stort sett er greit å få begge foreldrenes samtykke til at barna skal høres hos mekler/terapeut. En mekler svarer at det er svært lett, og 14 % svarer at det er lett. 34 % mener at det er litt vanskelig å få begge foreldrenes samtykke, og 5 % (3 meklere) svarer at dette er veldig vanskelig. Å få en av foreldrenes samtykke til at barna skal høres hos mekler/terapeut er: Svært lett Lett Stort sett greit Litt vanskelig Veldig vanskelig 15

16 Også på dette spørsmålet svarer nær 5 % (48%) at det stort sett er greit å få en av foreldrenes samtykke til at barna skal høres hos mekler/terapeut. En nesten like høy andel av meklerne, 46%, svarer at dette er lett eller svært lett. 4 meklere (6 %) mener at det er vanskelig å få en av foreldrenes samtykke, og ingen svarer at dette er veldig vanskelig. Hva kjennetegner de sakene der du velger å presentere modellen for foreldrene? På dette spørsmålet svarer meklerne ulikt. Man kan grovt sett plassere svarene i to kategorier: 1. De som velger å presentere modellen for foreldrene fordi konfliktnivået oppleves som høyt og samarbeidet mellom foreldrene er dårlig 2. De som velger å presentere modellen for foreldre der konfliktnivået er lavt, og samarbeidet oppleves som godt. Videre svarer en høy andel av meklerne at de presenterer modellen i tilfeller der de anser det som sannsynlig at foreldrene vil forsøke å etterkomme barnas ønsker. Enkelte har gjort det til rutine ved deres kontor å presentere modellen i alle meklinger/samværssaker der foreldrene har barn i aldersgruppen 7 16 år. Etter å ha fått innføring i modellen - var den enkel å ta i bruk? Hele 83 % av meklerne svarer at modellen var enkel å ta i bruk etter innføring. Kun 17 % sier at den ikke var det. De aller fleste (8 %) bruker også modellen i sin opprinnelige struktur. Opplever du som mekler/terapeut at modellen ivaretar: -barnet på en god måte? -foreldrene på en god måte? Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke 1 1 Hele 88 % av respondentene svarer at de opplever at modellen ivaretar barnet på en god måte, mens 3 % opplever at den ikke gjør det. 8 % oppgir at de ikke vet. 89 % av respondentene svarer at de opplever at modellen ivaretar foreldrene på en god måte, mens 3 % opplever at den ikke gjør det. 9 % oppgir at de ikke vet. 16

17 Dersom du har brukt modellen vil du fortsette å bruke den? Ja Nei Vet ikke 93 % svarer ja på dette spørsmålet. En mekler svarer at vedkommende ikke vil fortsette å bruke modellen, og tre personer svarer at de ikke vet om de vil fortsette å bruke den. Resultatene viser med dette at et stort flertall er fornøyd med modellen. Har du fått tilbakemeldinger om modellen høring av barn fra klienter - i tilfelle hvilke? 75 % svarer at de har fått gode eller svært gode tilbakemeldinger fra klienter 9 % svarer at de har fått dårlige eller svært dårlige tilbakemeldinger fra klienter Av de meklerne som har fått dårlige/svært dårlige tilbakemeldinger, svarer de fleste at de også har fått gode tilbakemeldinger. Tror du i hovedsak at bruk av modellen bidrar til at foreldresamarbeidet blir bedre? Mye bedre Bedre Verken/eller Dårligere Mye dårligere 85 % av respondentene svarer at de tror modellen bidrar til at foreldresamarbeidet blir bedre. Én mekler svarer at vedkommende tror samarbeidet blir mye bedre, og 13 % svarer verken/eller på dette spørsmålet. Ingen av respondentene svarer at de tror modellen bidrar til at foreldresamarbeidet blir dårligere eller mye dårligere. Ut i fra disse resultatene, er det grunn til å anta at modellen i mange tilfeller bidrar til et bedre samarbeid mellom foreldrene. 17

18 Tror du bruk av modellen bidrar til et redusert konfliktnivå mellom foreldrene? Ja, i stor grad Ja, i noen grad Omtrent som før Mer konflikt enn før 2 meklere svarer ja, i stor grad på dette spørsmålet. 84 % svarer ja, i noen grad, og 9 % svarer at de tror konfliktnivået vil være omtrent som før. Én av respondentene svarer at vedkommende tror modellen bidrar til mer konflikt enn før. Har du inntrykk av at foreldrene tar hensyn til barnets stemme i etterkant av barnehøringen? I stor grad Til en viss grad Vet ikke Nei 19 % svarer at de har inntrykk av at foreldrene i stor grad tar hensyn til barnets stemme i etterkant av barnehøringen. 7 % svarer til en viss grad, og 11 % svarer vet ikke. Ingen av respondentene svarer nei på dette spørsmålet. Disse resultatene viser at hoveddelen av meklerne har inntrykk at barnehøringen medfører at foreldrene forsøker å etterkomme det barna gir uttrykk for i høringen. 18

19 INTERVJU AV FORELDRE Måling Intervjuguiden (Appendiks 3) er utarbeidet av forfatterne av denne rapporten. Skjemaet ble justert etter innspill fra øvrige fagpersoner ved Familievernkontoret for Asker og Bærum. Telefonintervjuene ble utført på dag- og kveldstid i løpet av mai 7, og intervjuobjektene hadde mulighet til å avtale annet tidspunkt for intervjuet. Foreldrene fikk vite at intervjuet ville ta ca. 1 minutter, at undersøkelsen var anonym, og at det var frivillig å delta. 35 personer ble oppringt, og 31 av disse ønsket å la seg intervjue. Det vil si en svarprosent på 89. Ytterligere 15 personer ble forsøkt oppringt, men disse var av ulike grunner ikke mulig å nå på telefon. Analyser Resultatene i den foreliggende rapporten er basert på deskriptive analyser av svarfordelingen på de mest sentrale ledd og funn, i tillegg til en utdypning av enkelte kvalitative svar under intervjuet. Der det er naturlig, vil svarene oppgis som prosent av innkomne svar. Det er ikke foretatt stianalyser av det foreliggende materialet, og vi har heller ikke sammenstilt resultater fra ekspartnere med felles barn der begge er intervjuet. RESULTATER Av de 31 intervjuene som ble foretatt, er 14 fedre og 17 mødre intervjuet. I gjennomsnitt er det 5,9 år siden intervjuobjektene opplevde samlivsbrudd. 52 barn er involvert i dette datamaterialet. Av disse er 22 gutter og 3 jenter. Barna var med til høring på familievernkontoret i perioden fra 4 7, og gjennomsnittsalderen var ca. 12 år på høringstidspunktet. Samtlige søsken (som foreldrene ønsket skulle høres) har blitt hørt sammen, ikke hver for seg. Barn som ble hørt alene, var enten eneste barn av de to foreldrene, hadde søsken som var utenfor den aktuelle målgruppen (7-16) år, eller hadde søsken som av ulike grunner ikke ønsket å være med til høring. Samværsordning (i dag ) for barn som var med på høring 19 % av foreldrene oppgir at barna i dag har delt fast bosted. 42 % oppgir fast bosted hos far, og 55 % oppgir fast bosted hos mor. En av respondentene svarer at de praktiserer en ordning der barna bor permanent i tidligere felles bolig, og mor og far flytter hver uke. Samlet blir ikke dette 1 %, noe som skyldes at man her har regnet i forhold til antall respondenter (31), samtidig som disse ofte har flere barn som praktiserer ulike ordninger. Hvem tok initiativet til at barnet/barna skulle høres på Familievernkontoret? Far Mor Barnet Mekler 19

20 Respondentene oppgir at det i 35 % av tilfellene var mekler som tok initiativet til at barnet/barna skulle høres på familievernkontoret. I omlag halvparten (48 %) av tilfellene var det mor som tok initiativet, og i 13 % av tilfellene var det far som tok initiativet, mens én person svarer at det var barnet selv som tok dette initiativet. Følte du deg presset til å ta med barnet/barna til høring? nei ja, av min ekspartner ja, av mekler Hele 84 % svarer nei på dette spørsmålet. 13 % svarer at de følte seg presset av sin ekspartner, og 19 % svarer at de følte seg presset av mekler. Fem av respondentene svarer at de følte seg presset både av ekspartner og mekler. Av den grunn blir samlet prosent over 1. Hva var grunnen til at du sa ja til å ta med barnet/barna til høring? Et stort flertall av respondentene svarer at de ønsket å høre barnets stemme, og at det var viktig at barnet/barna fikk si sin mening. Mange vektlegger viktigheten av at dette skjer på nøytral grunn. Mange svarer også at man på denne måten unngår beskyldninger fra den andre forelderen om at de feilsiterer hva barnet har gitt uttrykk for (hindre at ekspartner bruker barnet mot seg). Noen svarer at det å benytte tilbudet om høring av barn, var en anledning til å få ekspartneren til å høre hva barna ville fra barnet selv. Et fåtall sier at dette var for å forsøke å hindre rettsak, eller for å få slutt på stadig nye runder med mekling. Et mindretall sier at de følte seg presset til å gjennomføre dette. Uavhengig av resultatet av barnehøringen- hvordan opplevde du å ta med ditt/dine barn til Familievernkontoret? 85 % svarer meget bra eller bra på dette spørsmålet. 19 % svarer mindre bra eller dårlig. En av respondentene svarer vet ikke.

21 Uavhengig av resultatet - opplevde du at du som forelder ble ivaretatt da barnet/barna ble hørt? Ja Nei Vet ikke Hele 9 % svarer ja på spørsmålet om de opplevde at de ble ivaretatt som forelder da barna var med til høring. En av respondentene svarer nei på dette spørsmålet, og to svarer vet ikke. Uavhengig av resultatet opplevde du at ditt/dine barn ble ivaretatt da barnet/barna ble hørt? Ja Nei Vet ikke Bortsett fra en person, svarte samtlige ja på spørsmålet om hvorvidt de opplevde at barnet/barna deres ble ivaretatt da de ble hørt. (Det tilsvarer 97 % ja-svar). Uavhengig av resultatet- tror du det var viktig for barnet/barna ditt/dine å bli tatt med til familievernkontoret for å bli hørt? På spørsmålet om forelderen tror det var viktig for barnet å bli tatt med til familievernkontoret for å bli hørt, svarer 71 % ja. 16 % svarer nei, og 13 % svarer vet ikke. 21

22 Fikk det ditt/dine barn sa under høringen noen innvirkning på samværsordningen? Ja Nei Vet ikke 1 52 % av respondentene svarer at det barnet/barna sa under høringen har hatt en innvirkning på samværsordningen. 39 % svarer at det ikke fikk en innvirkning, og 1 % svarer at de ikke vet om det barnet sa fikk en innvirkning på samværsordningen. Fikk det ditt/dine barn ga uttrykk for under høringen noen innvirkning på andre forhold for dere som foreldre? Ja Nei Vet ikke 61 % av respondentene svarer at det barnet ga uttrykk for under høringen, fikk en innvirkning på andre forhold for dem som foreldre. 29 % svarer at det barnet ga uttrykk for ikke fikk en innvirkning på andre forhold, mens 1 % svarer vet ikke. Hvis ja, på hvilken måte? Vi presenterer her et utvalg av foreldrenes svar på dette spørsmålet: Det ble slik barna ville bo, det førte til at vi tok barna mer på alvor, det førte til mer samarbeid mellom meg om min ekspartner, det førte til en bevisstgjøring, det var en vekker, det førte til at vi nå har samvær, barna ble en tydeligere del av dialogen, det førte til at vi begynte å fokusere på det som er positivt, jeg fikk se barna mer, barnet flyttet til meg, jeg har samvær med barnet mitt mer sammenhengende nå, jeg fikk bekreftet at samlivsbruddet var riktig for barna, det førte til en ny krangel mellom min ekspartner og meg, det førte til at jeg ikke fikk se barna. 22

23 Hvis ja, bidro noe av dette til endring på kort sikt, på lang sikt, eller begge deler? Det er kun de som har svart ja på ett av, eller begge de to foregående spørsmålene, samt to av personene i vet ikke-kategorien som har svart på dette oppfølgingsspørsmålet, dvs svar. Av disse respondentene svarer 45 % at endringen var på lang sikt. En like stor andel svarer at endringen var både på kort og på lang sikt. To av respondentene svarer at endringen forekom på kort sikt. Fikk det ditt/dine barn sa i barnehøringen noen innvirkning på samarbeidet mellom dere som foreldre? Ja, dårligere Ja, bedre Samme som før Vet ikke På dette spørsmålet svarer 46 % ja. Av disse igjen, svarer 19 % at samarbeidet har blitt dårligere (5 respondenter), og 3 % at samarbeidet har blitt bedre. 48 % sier at samarbeidet er det samme som før, og en av respondentene svarer vet ikke på spørsmålet. Hvis ja, bidro dette til endring på kort sikt, på lang sikt, eller begge deler?: 19 respondenter svarte på dette spørsmålet. 16 % av disse sier at det barnet ga uttrykk for under høringen fikk innvirkning på samarbeidet mellom foreldrene på kort sikt. 47 % sier at det fikk innvirkning på lang sikt, og 37 % sier at det fikk innvirkning både på kort og lang sikt. Hvis endring: førte barnehøringen til en avtale mer i retning av barnets ønske, ditt ønske eller din ekspartners ønske? Barnets ønske Mitt ønske Min ekspartners ønske 1 23

24 Av de som har besvart dette spørsmålet, svarer 62 % at barnehøringen førte til en avtale mer i retning av barnets/barnas ønske. 14 % svarer at høringen førte til en avtale mer i retning av eget ønske, og 24 % svarer at høringen førte til en avtale mer i retning av ekspartners ønske. Vil du anbefale andre foreldre å benytte seg av dette tilbudet? Ja Nei Vet ikke Hele 87 % svarer at de vil anbefale andre foreldre å benytte seg av dette tilbudet. To av respondentene svarer nei på dette spørsmålet, og to svarer vet ikke. Kunne du tenke deg å benytte deg av tilbudet om høring av barn ved en senere anledning (for eksempel i forbindelse med evaluering av samværsavtalen)? Ja Nei Vet ikke 1 74 % av foreldrene svarer ja på dette spørsmålet, 26 % svarer nei. Ingen har svart vet ikke. Av respondentene som svarer nei, er det noen som utdyper dette med at barna nå har blitt så store, at de tar egne valg. Har du forslag til endringer i modellen? Svarene på dette spørsmålet er stort sett nei. De som hadde høring i 4 har kommet med forslag til endringer som nå er inkorporert i modellen (se punktet: Videreutvikling av modellen). 24

25 Er det noe vi har uteglemt, eller som du vil tilføye til slutt? Det har kommet en del svar på dette spørsmålet, og mange av disse dreier seg om forhold som ikke har spesifikt med modellen å gjøre, for eksempel hvordan respondentene har opplevd det å være igjennom meklingsprosessen. Av svarene som er relevante for modellen, lyder noen av svarene: Passer best for litt eldre barn, positivt at barnet blir tatt på alvor, veldig fornøyd, viktig at det barnet/barna sier blir effektuert, barnet mitt opplevde at det han/hun sa i høringen ikke ble tatt hensyn til av faren, et fint tilbud, veldig bra gjennomført, terapeutene var veldig flinke, fint med en fast struktur, fint at barna fikk sagt det de mente uten at vi var tilstede. DISKUSJON Vi mener det er riktig å påpeke noen forbehold når det gjelder resultatene som foreligger. Det er vanskelig å oppgi svarprosent fra spørreundersøkelsen, fordi det kun var meklere som hadde fått en innføring i modellen som ble bedt om å svare. Vi har ikke oversikt over hvor mange meklere på landsbasis dette gjelder. Spørreskjemaet ble sendt til landets familievernkontorer, og derfor inngår ikke eksterne meklere i undersøkelsen (foruten eventuelle eksterne meklere tilknyttet et familievernkontor). Dette ble gjort av praktiske hensyn, i tillegg til at eksterne meklere ikke har mulighet til å gjennomføre modellen i sin opprinnelige form. Vi har utviklet en alternativ modell for høring av barn som kan benyttes av eksterne meklere, men det er ikke rom for å gå nærmere inn på denne i rapporten. 31 foreldre er intervjuet i denne undersøkelsen. Dette er et relativt lite antall sett i forhold til antall foreldre som har benyttet modellen ved vårt kontor. Foreldre som nettopp har benyttet modellen er utelatt, i tillegg til foreldre som har benyttet modellen før vi laget registreringsrutiner for barnehøringer. Det er likevel vår oppfatning at utvalget er tilstrekkelig stort til å gi en indikasjon på hvordan foreldre opplever å benytte tilbudet om høring av barn. Vi ser av resultatene at de fleste meklerne svarer at de sjelden eller aldri har hatt barn med i mekling/samværssaker før de fikk innføring i modellen, men at hele 64 % oppgir at de i noen eller større grad møter flere barn i mekling/samværssaker etter at de fikk innføring i modellen. Vi ser det som positivt at modellen bidrar til at barn i større grad involveres i beslutninger som har stor betydning for dem. De fleste meklerne oppgir at de møter flere barn, og at det har vært lettere å ta initiativet til å invitere foreldre til å ta med barn i mekling/samværssaker etter at de fikk innføring i modellen. Dette tror vi kan skyldes at modellen har gitt meklerne et verktøy som gjør det enklere å invitere barn med til høring. I tillegg oppgir hele 83% av meklerne at modellen i seg selv er enkel å benytte. Det kan også skyldes at innføring i modellen gjennom kurs/kollega har ført til et sterkere fokus på å invitere barn med til familievernkontoret. Vi tror også at meklere i større grad nå enn tidligere opplever at foreldrene selv uttrykker ønske om å bringe barn med til mekling. 25

26 De fleste meklerne svarer at det stort sett går greit å få begge foreldrenes samtykke til å høre barna, mens 34 % svarer at det er litt vanskelig. Å få en av foreldrenes samtykke går lett eller stort sett greit for de fleste av meklerne. Ingen svarer at dette er veldig vanskelig. Disse resultatene er helt i tråd med våre egne erfaringer. Det er svært mange meklere som svarer at de opplever at modellen ivaretar både barnet og foreldrene på en god måte (henholdsvis 88% og 89 %), mens kun 3 % oppgir at de ikke opplever dette. Disse resultatene korresponderer godt med foreldrenes svar, der nesten samtlige svarer at både de som foreldre og deres barn ble ivaretatt under høringen (henholdsvis 97% og 9%). Dette er svært positivt, og bekrefter også de gode tilbakemeldingene meklerne har fått fra foreldre som har benyttet modellen. Hele 93 % av meklerne som har benyttet modellen, svarer at de vil fortsette å bruke den. Et stort flertall (henholdvis 85% og 86%) tror at bruk av modellen bidrar til at foreldresamarbeidet bedres, og at konfliktnivået senkes. 89% har i tillegg inntrykk av at foreldrene i stor eller til en viss grad tar hensyn til barnets stemme i etterkant av høringen. Dette viser sannsynligvis at bruk av modellen er selvforsterkende. De meklere som har prøvd modellen, erfarer positive resultater av bruken, og ønsker derfor å fortsette å bruke den. På denne måten antar vi at meklere og terapeuter stadig vil møte flere barn til mekling og samværssaker. 46% av foreldrene svarer at barnehøringen fikk innvirkning på samarbeidet mellom dem. Av disse mener 19% (5 foreldre) at samarbeidet har blitt dårligere, mens 3% (8 foreldre) svarer at samarbeidet har blitt bedre. 5% (13 foreldre) svarer at samarbeidet er det samme som før. Det lar seg sannsynligvis vanskelig gjøre at samtlige foreldre vil samarbeide bedre etter at barn har vært med til høring. Vår erfaring i mange saker er at barnet har ønsker som ikke nødvendigvis er i samsvar med begge foreldrenes ønsker. Dette kan bidra til et dårligere samarbeid mellom foreldrene. Det er ikke dermed sagt at barnet er best tjent med at dette ikke settes ord på. Vi vet at en avklaring rundt spørsmål om bosted, samvær og annen omsorgspraksis kan lette presset på barn som har levd med uavklarte foreldrekonflikter over lang tid, selv om foreldresamarbeidet ikke nødvendigvis bedres. De aller fleste foreldre (84%) følte seg ikke presset (verken av mekler eller hverandre) til å ta barnet med på høring, og de aller fleste (85%) opplevde det også meget bra eller bra å ta barnet med. De fleste (71%) tror også det var viktig for barnet/barna å bli tatt med for å si sin mening. I mange tilfeller har barnehøringen fått innvirkning på samværsordningen og/eller andre forhold rundt barnet/barna (henholdsvis 52% og 61%). Av de som opplevde endring, svarer 62% av foreldrene at barnehøringen førte til en avtale mer i retning av barnets ønske. Dette samsvarer godt med meklernes inntrykk. Hele 87% av foreldrene svarer at de vil anbefale andre foreldre å benytte seg av tilbud om barnehøring. 74% av foreldrene svarer at de selv kan tenke seg å benytte tilbudet igjen. Dette er høye tall, og viser at foreldrene generelt har opplevd det som positivt å ta imot tilbudet om barnehøring. 26