Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Erik Plathe Asplan Viak AS 17.01.2013
FoU prosjektet FoU prosjekt for Kommunesektorens organisasjon (KS) gjennomført 2011-2012 Landsdekkende spørreundersøkelse høsten 2011 Dybdestudier og diskusjonssamlinger våren 2012 Referansegruppe (6 kommuner, 1 fylkeskommune, 1 fylkesmannsembete, MD, KRD, KS)
Hovedproblemstillinger Hva karakteriserer innsigelser og hvordan brukes innsigelse i planprosessene? Omfanget av innsigelser Hvordan påvirkes det lokale selvstyret? Hvilke tiltak kan iverksettes for å redusere omfanget av innsigelser? Hva kan kommunene gjøre selv? Hva kan fylkeskommunen gjøre? Hva kan staten gjøre?
Web-basert spørreundersøkelse om erfaringer og forbedringsområder Svar fra 291 kommuner (68%) Ordfører/leder planutvalg i 156 kommuner (36%) 76 svar fra myndigheter med innsigelseskompetanse
Gjennomgang av planeksempler og diskusjonssamlinger i 5 fylker Planeksempler innsendt av kommuner fra Nordland, Sør-Trøndelag, Akershus, Telemark, Rogaland (anonymisert) Diskusjonssamlinger med myndigheter og noen inviterte kommuner i de samme fylkene
Innsigelsesinstituttet Kom inn gjennom plan- og bygningsloven av 1985. o Kommunene kan egengodkjenne arealplaner. o Regional/sentral godkjenning av planvedtak opphører o Virkemiddel for å sikre at særlover og nasjonale og vesentlig regionale interesser blir ivaretatt Særlovsbehandlingen (veglov, jordlov mv.) integreres i planvedtaket (forenkling) Egen paragraf i PBL 2008 (kapittel 5 «Medvirkning») Kan fremmes til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner rettslig sett overføres da planmyndigheten fra kommunen til Miljøverndepartementet
Myndigheter med innsigelseskompetanse
Innsigelse i planprosessen - begrepsbruk Varsel om innsigelse o Gis før arealplan legges ut til høring og offentlig ettersyn, for eksempel gjennom uttalelse til planprogram eller varsel om planoppstart eller muntlig i møter Fremme innsigelse o Gis gjennom høringsuttalelse til arealplan lagt ut til høring og offentlig ettersyn (formelt brev).
Omfanget av innsigelser - fremmet (KOSTRA)
Omfanget av innsigelser innsigelse som virkemiddel er i omfattende bruk når hele planprosessen sees samlet KOSTRA (Fremmet) 42 %- 54 % av kommuneplanene 23 % - 32 % av reguleringsplanene Kan ikke pekes på en generell økning i perioden 2007-2011 Web-undersøkelsen (Varslet og fremmet) 94 % av kommuneplanene (inkludert kommunedelplaner) Over halvparten av kommunene har hatt innsigelse til reguleringsplaner som er fremmet i samsvar med kommuneplanens arealdel.
Folkevalgtes synspunkter på innsigelsesordningen Innsigelsesordningen har en funksjon for å sikre at kommunene tar hensyn til nasjonale og viktige regionale interesser i arealplanleggingen 70 % helt eller delvis enig Ordningen er preget av for mye detaljstyring av kommunene, er tidsog ressurskrevende, innsigelsene begrenses ikke til de viktige sakene og det er for stort rom for hvordan saksbehandlere kan praktisere bruken av innsigelse. Slik ordningen praktiseres i dag har den for stor og utilsiktet begrensning på det lokale selvstyret og bør forbedres.
Konsekvenser for kommunen (i følge administrasjonen) Øk tidsbruk i gjennomsnitt 10 måneder for kommuneplanprosesser Vanskeligere å få gjennomført kommunens arealpolitikk Økte kostnader ved utbygging I noen grad bedre planløsninger (administrasjonen)
Innsigelse i planprosessene Varsel om innsigelse tidlig i planprosessene er vanlig og kommunene tilpasser seg (tar hensyn til varslene) Innsigelse brukes til å komme i dialog med kommunen (12% av innsigelsesmyndighetene svarer i stor grad, 37% i noen grad) Gode samhandlingsrutiner i mange fylker, men varierende praktisering gjør ordningen mindre forutsigbar
Om «verktøy» i tidlige planfaser Planprogrammet har hatt en funksjon i forhold til å redusere antallet innsigelser. Innsigelsesmyndighetene legger størst vekt på dette 5-5 om begrensning i adgangen til innsigelse ved manglende deltakelse kan ha en viss betydning for tidlige innspill fra berørte myndigheter, men underlaget er lite
I mange innsigelsessaker er ikke konflikt med nasjonal eller vesentlig regional interesse synliggjort.
Utvikling av retningslinjer med høy detaljeringsgrad for bruk av innsigelse Utfordrende for kommunene Utfordrende for regional stats praktisering
Hovedkonklusjoner og grunnlaget for forslag til tiltak Innsigelse har en viktig funksjon i plansystemet og som institutt har det legitimitet i kommunene. Hovedutfordringene er knyttet til praktiseringen. Dagens praksis har svak politisk legitimitet i kommunene Praktiseringen er svært kompleks fra god og konstruktiv til at innsigelse i realiteten misbrukes og derved griper inn i det lokale selvstyret
Hovedkonklusjoner og grunnlaget for forslag til tiltak (2) Plansystemet forutsetter at kommunene tar rollen som planmyndighet fullt ut integrerer nasjonale og regionale interesser i planleggingen. Det er ikke alltid situasjonen. Lang tidsbruk en viktig konsekvens og «trussel» for planmyndighet og tiltakshavere i planprosessene. Gal bruk av innsigelse kan utfordre kommunenes helhetsansvar for en bærekraftig arealpolitikk Det er et tydelig behov for en ny og mer enhetlig praktisering av innsigelse om instituttet fortsatt skal ha legitimitet og fylle den viktige rollen det har i plansystemet
Hva kan staten gjøre? Avgrense innsigelse til arealkonflikter der nasjonal eller vesentlig regional interesse faktisk er berørt. Innsigelsesmyndighetene må få sterkere krav til redegjørelse for konflikt med nasjonal eller vesentlig regional interesse Forsterke planfaglige råd som virkemiddel Bedre koordinering av statlige interesser i plansituasjoner dette er en utfordring Bedre innretting av sektorveiledere med retningslinjer for bruk av innsigelse Bedre samordning av kulturminneforvaltningen i plansaker Større forutsigbarhet mht. tidsbruk når innsigelse går til avgjørelse i Miljøverndepartementet Nytt rundskriv om praktisering av innsigelse
Hva kan fylkeskommunen gjøre? Bruke regional planstrategi til å avklare behovet for regionale planer for plan- og samfunnsutfordringer med særlig behov for å avklare nasjonale og vesentlig regionale interesser i forhold til kommunenes arealplanlegging Utvikle samhandlingsrutiner i arealplanleggingen som styrker planfaglige råd som virkemiddel
Hva kan kommunene gjøre? Ta ansvaret som arealplanmyndighet fullt ut Skape rom for lokal utvikling gjennom en aktiv arealpolitikk Anvende de tidlige samhandlingsrutinene og bruke planfaglige råd Kvalitetssikre arealplaner før de legges ut til høring og offentlig ettersyn