Vår dato: 10.10.2014 Vår referanse: 2014/4640 Arkivnr.: 421.4 Deres referanse: Saksbehandler: Ingebjørg Haug Hole kommune Viksveien 30 3530 RØYSE Innvalgstelefon: 32 26 66 64 Hole kommune - klage på kommunestyrets vedtak av 16. juni 2014. Reguleringsplan for Utøya. VEDTAK Klagene tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester Hole kommunestyrets vedtak av 16. juni 2014 om reguleringsplan for Utøya. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Fylkesmannen viser til oversendelse av klagesak mottatt her 9. september 2014. Sakens bakgrunn Hole kommunestyre vedtok reguleringsplan for Utøya med bestemmelser 16. juni 2014. Reguleringsplanen omfatter hele eiendommen gnr. 235 bnr 1, Utøya med nærmest tilhørende sjøområde. Utøya ligger øst i Tyrifjorden, ca. 5 km sør for Sundvolden og 600 m fra Tyrifjordens østre strand. Planområdet er på ca. 177 daa. Av det samlede arealet utgjør Utøya 113 daa, resterende er sjøområder rundt øya, som inngår i planområdet. Øya eies i sin helhet av Arbeidernes Ungdomsfylking. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for en gjenreisning og videreutvikling av kursog leirstedet på Utøya. Store deler av Utøya er i kommuneplanens arealdel avsatt til utbyggingsformål og reguleringsplanen er utarbeidet i tråd med dette. I reguleringsplanen er tre områder regulert til Bebyggelse og anlegg næringsbebyggelse hotell/overnatting, bevertning, konferansesenter. Områdene ligger sentralt på øya og ned mot hovedbygningen med gårdstunet i øst. Planen legger opp til at deler av eksisterende bebyggelse bevares og settes i stand, mens andre bygninger rives og erstattes med nye. Det er i alt 20 daa som er satt av til bebyggelse og anlegg og det kan bygges inntil 3.800 m2. Øvrige deler av kommuneplanens næringsareal er regulert til Grønnstruktur - friområde. Areal avsatt til friluftsformål er i henhold til kommuneplanen. Vedtaket ble påklaget av Per Sture Helland Pedersen i brev av 27. juni 2014, Anne Berit Havdal i brev av 2. juli 2014, Terje Lien v/advokat Harald Heggen Bjørby i brev av 17. juli Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no fax: 32 89 32 36 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111 E-post: fmbupost@fylkesmannen.no
Side 2 av 10 2014 og Utstranda Vel i brev av 21.juli 2014. Brev fra Vanessa Svebakk av 30. juni 2014 er også behandlet som klage på kommunestyrets vedtak. Klage fra Per Sture Helland Pedersen Klager mistet sin datter på Utøya den 22. juli 2011 og anser seg som part i saken. Han er ikke blitt tilskrevet eller informert om saken. Klager anfører at det foreligger saksbehandlingsfeil knyttet til kommunestyrets vedtak, da vedtaket er gjort på bakgrunn av innkomne tekstmeldinger til ordfører i dagene før vedtaket. Helland Pedersen anfører at beslutningen om utvikling av Utøya er kommet for tidlig. Det er ikke gjennomført tilstrekkelig undersøkelser som viser hva de berørte eller nasjonen egentlig mener om saken. Klager anfører dessuten at spørsmålet om utvikling av Utøya bør være en avgjørelse som bør tas på nasjonalt nivå. I klagen heter det blant annet: En utbygging nå, kan for overlevende og berørte, gi ytterligere traumer, over tid, fordi spor slettes og minner slettes som følge av byggeaktivitet. Spørsmålet om utvikling av Utøya stilles for tidlig, ut fra det fæle som skjedde der, og krever en lang prosess i en rekke spørsmål av psykososial karakter mv. Spørsmålet er for stort til at AUF og Hole kommune alene kan behandle spørsmålet som en ordinær bygge/reguleringssøknad. Problemstillingen bør være eid av staten. Spørsmålet må og ses på i forbindelse med bygging av nasjonalt minnested på Sørbråten. Mange naboer er, som kjent mot den utbygningen fordi det gir en for stor belastning. Belastningen for overlevende, berørte og etterlatte vil bli mye større med hensyn til spørsmålet om Utøya. Tør Hole ta det ansvaret? Klager etterlyser dessuten risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) vedrørende aktiviteten på Utøya. Klage fra Anne Berit Havdal Klager mistet sin mann på Utøya den 22. juli 2011. I klagen vises det til at nasjonal støttegruppe ikke har spurt sine medlemmer hva de ønsker for fremtidig bruk av Utøya. Hun har aldri blitt kontaktet av støttegruppen, hverken i denne saken eller noen annen sak. Hun reiser spørsmål ved kommunestyrets behandling av saken. Det ble i møte referert fra tekstmeldinger fra støttegruppen, men ikke lest opp noen av brevene fra de som ønsket at saken skulle utsettes. Klager ber om at saken utsettes til det er gjort en grundigere spørreundersøkelse om hva de etterlatte og overlevende mener. Klage fra Terje Lien v/advokat Harald Heggen Brørby Klager er eier av eiendommen gnr. 234 bnr. 5, naboeiendom til AUFs eiendom på landsiden, gnr. 234 bnr. 7. I klagen anmodes kommunen om å omgjøre sitt vedtak om reguleringsplan for Utøya. Det fremmes følgende hovedanførsler: Det vises til at kommunens vedtak om reguleringsplan for Utvika (Utøystøa) og tillatelse til anleggelse av nytt parkeringsplass med videre også er påklaget. I forbindelse med at bebyggelsen på Utøya nå skal utvides til en landsby og parkeringsplassene på landsiden utvides må det anses som rimelig sikkert at omfanget av og støynivået på Utøya blir vesentlig høyere fremover.
Side 3 av 10 Det er uheldig at landsiden med brygge, parkeringsplasser og avkjøring behandles som en reguleringsplan og Utøya med bebyggelse og brygge som en annen reguleringsplan. I tillegg er det uheldig at disse ikke behandles samtidig. Klager etterlyser befaring og kontakt for å bli enige om beplantning. Det offentlig er særs strenge med hensyn til tiltak i strandsonen og med hensyn til avkjørsler. Det er da naturlig at det offentlige og også AUF som politisk organisasjon, stiller de samme krav i disse regulerings- og utbyggingssakene. Det reises spørsmål ved at det i denne saken blir gitt tillatelse til utvidelse av bebyggelse og bryggeanlegg i og i nærheten av strandsonen, da Hole kommune har vært meget restriktive for bygging i slike områder i andre saker. Allmennhetens adkomst til området må sikres med klare regler i reguleringsbestemmelsene. Det stilles spørsmål ved om avløpsanlegget på Utøya er tilfredsstillende. Det er ikke klart hvilke støynivåer som treffer klagers eiendom, hvor ofte dette er og hvor sent og tidlig på døgnet dette skjer. Med den utvidelse av husmassen, parkeringsplasser og brygger som det legges opp til, vil det åpenbart bli en klar økning i aktiviteten både med hensyn til antall brukere og med hensyn til antall brukerdøgn. Klager har vært plaget av mye støy i AUF-uka hvert år. Det kreves at det settes vilkår om støynivåer, tidspunkter for støy, og hvor mange dager i året slik støy kan være. Klage fra Utstranda Vel I klagen anføres det at kommunestyrets vedtak må kjennes ugyldig og returneres til Hole kommune for ny behandling. Som grunnlag for dette er i hovedsak følgende anført: Kommunen har vært utsatt for et utilbørlig press fra blant annet leder av nasjonal støttegruppe. Det er sterkt kritikkverdig etisk og moralsk at Støttegruppen har engasjert seg politisk i Utøya og reguleringssaken og behandlingen av denne i Hole kommunestyre 16. juni. Manglende konsekvensutredning av eventuelle psykiske belastninger den planlagte utbyggingen vil innebære for beboerne langs Utstranda. Det foreligger en saksbehandlingsfeil ved kommunestyrets behandling av saken, da det skulle vært stemt over det fremlagt utsettelsesforslag først. Det må stilles krav om at avløp miljøsikres og tilknyttes offentlig kloakk. Fv155 økt trafikkbelastning. Det er behov for å tallfeste økt trafikkbelastning som følge av økt bruk av Utøya som et kommersielt konferansesenter kontra myke trafikanter og trafikk sikring av fv155. Likebehandling - det er i andre saker ikke gitt avkjøringstillatelser for ny boliger langs Fv155 under henvisning til trafikksikkerhetshensyn. Det vises også til at det i denne saken er gitt tillatelse til 2 nye brygger i strandsonen. Det er behov for å få en oversikt over allmenn tilgjengelighet kontra behovet for sikkerhet. Vil kravet om tilgjengelighet for allmennheten kunne oppfylles? Manglende konsekvensutredning av sikkerheten på øya, for naboer og eventuelt tilfeldig forbipasserende. Det vil med erfaring fra 22. juli 2011 være svært uklokt å tilrettelegge for så mange personer på en gang. Konkekvensene for omgivelsene av gjenreisningen og utvidelsen av virksomheten på Utøya er ikke tilstrekkelig dokumentert. Fylkesmannen har i sine innsigelser og faglige råd poengtert at det av miljøhensyn kreves vannbåren oppvarming av en så stor bygningsmasse.
Side 4 av 10 Klage fra Vanessa Svebakk Klagen er fremmet på vegne av Utøya etterlatte 22. juli. I klagen hevdes det at den informasjon som ordfører mottok i dagene før kommunestyrets vedtak er misvisende. Det bes derfor om at kommunestyrets vedtak omgjøres og det blir fattet et vedtak for en utsettelse av byggesaken frem til etterlatte er blitt hørt i saken. Det hevdes at ordfører og kommunestyret hadde vurdert et utsettelsesforslag i saken. Informasjon som ble sendt fra lederen i Nasjonal støttegruppe oppfattes som medvirkende i deres avgjørelse om å godkjenne den politiske behandlingen av saken. Det oppleves som svært trist da de ikke ble gitt anledning til å kommentere Støttegruppas påstander. Det vises i klagen til at det i 2012 ble opprettet en facebook gruppe på vegne av etterlatte Vi støtter fredning av Utøya og underskriftskampanje Vi støtter fredning av Utøya I dag har denne gruppen over 2500 medlemmer og over 2160 personer har vist sin støtte ved å undertegne underskriftskampanjen. Det viser at et overveldende antall av etterlatte og øvrige familier, overlevende og deres pårørende, naboer i Utstranda og venner av oss ønsker fredning fremfor gjenoppbygging av Utøya. Påstander om at vi er i mindretall er dermed høyst misvisende. Det vises videre til behandling av Utøyasaken i Støttegruppe fylkeslagene i 2012, og at dette viser at et overveldende flertall av fylkeslagene ønsket mere tid, mens 7 av fylkeslagene aldri tok stilling til om medlemmene var for eller imot utvikling av Utøya. Videre vises det til styrevedtak i Nasjonal støttegruppe 12. november 2012, hvor det anbefales at AUF tillater seg en tenkepause ut 2014. Klager hevder at lederen og styret i støttegruppen nå går i mot egen anbefaling til AUF og ikke har respekt for hva fylkeslagene har uttrykt i 2012. Avslutningsvis anføres følgende: Vi har forståelse for at denne saken er svært vanskelig for politikerne i Hole kommune. Vi vil samtidig gjør ordføreren oppmerksom på at i vårt fredningsbrev til tidligere statsminister Jens Stoltenberg og Justisminister Grete Faremo ba den forrige regjering om å avgjøre Utøyas fremtid istedenfor at saken skulle behandles som en ordinær byggesak. Denne saken er langt i fra en normal byggesak og har vært en unødvendig belastning for oss som sliter. Kampen om å finne frem til levelig liv for oss og våre gjenlevende barn har vi nok av i vår hverdag. Vi mener utøysaken må revurderes og vedtaket omgjøres til en utsettelse frem til Støttegruppe 22/7 og AUF har funnet en mer verdig dialogform både med deres egne medlemmer, men også oss som ikke er medlem av Støttegruppe og AUF. Klagene ble behandlet av Hole kommune v/ plan- og miljøstyret i møte 1. september 2014, hvor det ble fattet slikt vedtak: 1. Følgende punkt tas inn i reguleringsbestemmelsene, som tillegg til vedtak av 16.06.2014: 8.2 Før igangsettingstillatelse gis for nye bygninger må ny utslippstillatelse foreligge. 2. Hole kommune opprettholder sitt vedtak av 16.06.2014, sak 037/14. 3. Klagesaken oversendes Fylkesmannen for avgjørelse. Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. delegasjonsfullmakt i rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet.
Side 5 av 10 Fylkesmannens merknader Klagerett og klagefrist Klagerne ansees å ha rettslig klageinteresse i saken. Klagerne har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Klagene er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven 29. Fylkesmannens kompetanse som klageinstans i plansaker I henhold til plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er plan- og reguleringsmyndighet. Det er kommunestyret som ut fra en helhetsvurdering avgjør hvilke arealer som skal inngå i en reguleringsplan, og hva arealene skal benyttes til, herunder hvordan planen skal utformes. Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan, herunder også vedtak om reguleringsendring. Fylkesmannens kompetanse i klagesak på reguleringsplan er beskrevet i rundskriv T-8/86 fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og i brev av 16. januar 2004 fra Miljøverndepartementet. Hvis det foreligger klare saksbehandlingsfeil som fører til at vedtaket må oppheves, jf. forvaltningsloven 41, kan Fylkesmannen oppheve reguleringsvedtaket og sende saken i retur til kommunen for ny behandling. Fylkesmannen kan ikke treffe et vedtak som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen. Vi kan heller ikke foreta endringer som medfører at reguleringsplanen endres i hovedtrekkene. Andre typer endringer i planen kan Fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Dette gjelder endringer i realiteten, for eksempel endringer på kart eller i reguleringsbestemmelser. Dersom Fylkesmannen mener det bør gjøres slike endringer og kommunen ikke er enig, må klagesaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse. Med disse begrensningene kan Fylkesmannen prøve alle sider av det påklagde vedtak, også det rent skjønnsmessige. Det følger imidlertid av forvaltningsloven 34, 2. ledd, at Fylkesmannen som statlig myndighet skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 51 (1995-1996) side 41-42, står følgende: «I forhold til klagernes rettssikkerhet er regelen ikke ment å innebære noe signal om mindre prøving av det frie skjønn. Etter forvaltningsloven 34 andre ledd andre punktum skal klageinstansen vurdere alle anførsler fremsatt i klagen. Dette vil fortsatt være tilfelle, men tilføyelsen i 34 andre ledd tredje punktum innebærer at klageinstansen i tillegg til klagers anførsler skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre. I praksis vil dette innebære en viss terskel for klageinstansen i forhold til å endre kommunale eller fylkeskommunale vedtak på grunnlag av overprøving av det frie skjønnet.» Fylkesmannen er etter dette pålagt en viss terskel for å endre kommunale vedtak ved overprøving av det frie skjønnet. Dette er også fastslått av Høyesterett i «Trallfadommen», Rt. 2007 s. 257.
Side 6 av 10 Vurdering av klagers anførsler Fylkesmannen vil innledningsvis gi utrykk for at vi har stor forståelse for at denne saken har mange vanskelige sider da den berører mange personer på en meget personlig måte. Det er fra flere av klagerne anført at spørsmålet om fremtidig virksomhet på Utøya er en problemstilling av nasjonal betydning og det derfor ikke er riktig at dette avgjøres av AUF og Hole kommune. Fylkesmannen vil til dette bemerke at det er Hole kommune som planmyndighet etter plan- og bygningsloven som skal behandle og ta stilling til de planforslag som fremmes for arealer innenfor sine kommunegrenser. Det er etter plan- og bygningsloven 12-12 kommunestyret som har myndighet til å fatte vedtak om reguleringsplan og staten har ingen alminnelig kompetanse til å instruere kommunestyret om å vedta en reguleringsplan med et bestemt innhold. I følge plan- og bygningsloven 6-4 kan staten utarbeide statlig reguleringsplan og arealdel av kommuneplan når viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs -eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn gjør seg gjeldende. Statlig plan er å anse som en unntaksordning som benyttes i situasjoner hvor det ikke kan forventes at den ordinære kommunale eller regionale planleggingen vil føre til et resultat som kan godtas av staten. Det er i denne saken ikke besluttet vedtak om statlig plan eller på annen måte tatt initiativ fra statlige myndigheter om særskilte prosesser som tilsier at ordinær planbehandling ikke skulle gjennomføres. Fylkesmannen viser for øvrig til at spørsmålet om fredning av bygningene på Utøya har vært vurdert av Riksantikvaren, som i brev av 9. oktober 2012 konkluderer med at de ikke ønsker å bruke den dypt tragiske hendelsen 22. juli 2011 som grunnlag for fredning etter kulturminneloven. Forslag til detaljplan for Utøya ble fremmet av AUFs 22. juli fond til gjenreisning av Utøya. I klagene fra Per Sture Helland Pedersen, Anne Berit Havdalen og Vanessa Svebakk reises det spørsmål ved forslagstillers beslutning om å fremme planforslaget og tidspunktet for dette. Det anføres at de som etterlatte ikke er spurt i denne saken og det er ikke gjennomført noen fullstendig undersøkelse blant etterlatte og andre berørte om fremtidig bruk av Utøya. Det følger av plan- og bygningsloven 12-3 at private, tiltakshavere, organisasjoner og andre har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. Fylkesmannen vil bemerke at det er ikke tvilsomt at AUF som grunneier kan fremme forlag til detaljplan. Det er ikke noe spesielle krav til grunnlaget for selve beslutning om å igangsette et planarbeid og eventuelt når det kan skje. Fylkesmannen ser at dette er en spesiell og vanskelig sak for mange berørte, men finner ikke at det etter plan- og bygningsloven er grunnlag for å kommentere den konkrete beslutningen som er gjort av AUF om å fremme et planforslag for det aktuelle området.
Side 7 av 10 Høring og offentlig ettersyn Utstranda Vel har i klagen opplyst at de ikke har kommet med merknader til planforslaget tidligere da de ikke hadde vært klar over at planforslaget lå ute til høring. De hevder at Utstranda Vel som ivaretar felles interesser for alle beboere på Utstranda burde vært gjort oppmerksom på høring og høringsfrist. I klagen fra Per Sture Helland Pedersen er anført at han anser seg som part i saken men er ikke blitt tilskrevet eller informert om saken. Planforslaget ble besluttet lagt ut til offentlig ettersyn ved vedtak av plan- og miljøstyret i Hole kommune 17. september 2012. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden 19.oktober 2012 til 30. november 2012. Det følger av plan- og bygningsloven 12-10 første ledd at forslag til reguleringsplan skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Høringen foregår i følge plan- og bygningsloven 5-2 første ledd ved at forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget til uttalelse innen en fastsatt frist. Det er videre gitt følgende bestemmelse i 12-10 tredje ledd: Registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer, skal når de blir direkte berørt, på en hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan med opplysning om hvor det er tilgjengelig Det er klart at Utstranda Vel ikke har mottatt særskilt varsel om oppstart av planarbeidet eller gjort særskilt oppmerksom på at planforslaget var sendt ut på høring/lagt ut til offentlig ettersyn. Hvem som er direkte berørt er en skjønnsmessig vurdering, og da ut fra de hensyn plan- og bygningsloven skal ivareta. For fastboende og hytteeiere langs Utstranda er det selvfølgelig spesielt og for mange vanskelig at det nå gjennom planvedtaket tilrettelegges for gjenreisning og videreutvikling av Utøya. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at planen direkte berører beboere og hytteeiere i plan- og bygningslovens forstand. I klagen fra Per Sture Helland Pedersen er det anført at han anser seg som part i saken men er ikke blitt tilskrevet eller informert om saken. Anne Berit Havdal har i sin klage også anført at hun ikke har mottatt noen informasjon hverken i denne saken eller i andre saker. Fylkesmannen har stor forståelse for at klagerne av forskjellige grunner følger seg berørt av hva som skjer på Utøya. Begrepet direkte berørt i plan- og bygningsloven 5-2 og 12-10 tredje ledd omfatter ikke denne type tilknytning og vil derfor ikke gi rett til direkte varsel om oppstart eller direkte underretning om planforslaget. Manglende vurdering av konsekvenser av reguleringsplanen Det er i flere av klagene anført at det er ikke gjennomført tilstrekkelig konsekvensutredninger før planforslaget ble vedtatt. I henhold til plan- og bygningsloven 4-2 første ledd skal alle forslag til planer etter loven ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For reguleringsplaner vil det etter 4-2 annet ledd være krav om konsekvensutredning bare dersom planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det var ved utleggelsen av planforslaget utarbeidet planbeskrivelse i samsvar med 4-2 første ledd. Det var imidlertid
Side 8 av 10 lagt til grunn at planen ikke utløste krav om konsekvensutredning, noe det heller ikke ble fremmet krav om fra kommunen eller andre offentlige fagmyndigheter i høringsrunden. Det er i henhold til plan- og bygningsloven 4-3 gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Det er fra Utstranda Vel blant annet vist til at det er nødvendig å få en konsekvensutredning av eventuelle psykiske belastninger den planlagte utbyggingen vil innebære for beboerne langs Utstranda. Fylkesmannen viser til kommunens vurdering av dette, hvor det det legges til grunn at reguleringsplanen er behandlet etter plan- og bygningsloven og at eventuelle psykiske belastninger for beboerne langs Utstranda ligger utenfor de tema som ble vurdert utredet. Det vises også til risiko- og sårbarhetsanalysen, hvor dette ikke vurdert som et tema. Det er i klagen fra Utstranda Vel også vist til manglede utredning av sikkerheten på øya, for naboer og eventuelt tilfeldig forbipasserende. Dette er forhold som er vurdert i Risiko- og sårbarhetsanalysen. Analysen viser at forhold som kan utgjøre en risiko ved planlagt bruk av området dels er omgivelsene (bratte stup) og dels ulovlig virksomhet sabotasje/-terrormål. Når det gjelder tema sabotasje-/terrormål arbeides det med nye og bedre systemer for adgangskontroll i prosjektet ved Utvika. Fylkesmannen har ikke ytterligere merknader til dette tema, da dette forhold som også vurderes i andre sammenhenger og da utenfor plan- og bygningslovens rammer. Fylkesmannen finner heller ikke at det er andre forhold som tilsier at plan- og bygningslovens generelle utredningskrav er satt til side i denne saken eller at saken ikke har vært tilstrekkelig opplyst. Fv155 økt trafikkbelastning Det er klagen fra Utstranda Vel reist spørsmålet ved trafikkbelastningen på Fv 155 som følge av den utbyggingen det nå legges til rette for på Utøya. Fylkesmannen viser til at dette er vurdert i reguleringsplan for Utvika/Utøystua. Statens vegvesen har godkjent både ny avkjørsel og plassering av ny busslomme som skal ivareta trafikksikkerheten i området på en tilfredsstillende måte. I klage fra Terje B. Lien og i klagen fra Utstranda Vel er det også er reist spørsmål ved likebehandling ved at det i andre saker ikke er gitt avkjøringstillatelser til nye boliger langs Fv155. Fylkesmannen vil bemerke at dette også gjelder tema som ble vurdert i tilknytning til reguleringsplan for Utvika/Utøystua og det vises for øvrig til kommunens uttalelse: Forskjellen på bygging på Utøya og bygging av nye boliger langs Utstranda er at de som er på Utøya ferdes ikke daglig på Fv155 til og fra naboer, venner, skole mv. Nye avkjørsler og utvidet bruk av eksisterende langs fylkesvegen er Statens vegvesens ansvarsområde Hensyn til strandsonen og allmennhetens interesser Det er fra flere klagere reist spørsmål ved om hensynet til strandsonen og allmennhetens interesser er tilstrekkelig ivaretatt ved den utbygging som det nå tilrettelegges for. Fylkesmannen kan ikke se at planene tilrettelegger for tiltak som svekker allmennhetens interesser eller ikke ivaretar de særskilte hensyn som gjør seg gjeldende i strandsonen. Det vises her blant annet til høringsuttalelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i brev av 28. november 2012, hvor det blant annet heter: Vi anser ellers at planforslaget i stor grad tar hensyn til strandsonen og allmennhetens
Side 9 av 10 interesser. Grøntområdene er betydelig utvidet i forhold til kommuneplanen, og store deler av øya, også de vassdragsnære områdene, er foreslått som friluftsområde og friområde. I tillegg er en sone med bredde 20 m langs vannet avsatt som hensynssone landskap med bestemmelse om at den naturlige vegetasjonen skal bevares. I bestemmelsene til friluftsområdene er det ytterligere forbud mot ulike tiltak i 15-metersbeltet langs vannet. Videre heter det blant annet: Vi har ved varsel om oppstart bedt om at det legges vekt på ivaretakelse av landskap og estetikk, jfr. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Den europeiske landskapskonvensjonen. I planbeskrivelsen er det redegjort for hvordan det er tatt hensyn til landskapet ved plassering av bebyggelse og ivaretakelse av karakteristiske landskapstrekk. Store deler av næringsområdet i kommuneplanen er foreslått regulert til friområde. Ny bebyggelse samles i ett område på øya slik at øyas karakter som naturområde opprettholdes. Deler av bebyggelsen er plassert på åskammen ut fra et ønske om å gi Utøya et nytt uttrykk. Åsprofilen skal imidlertid fortsatt dannes av furuskogen, og vi forutsetter at høyden på bebyggelsen er fastsatt slik at eksisterende landskapssilhuett ivaretas. Kommunestyrets behandling av saken i møte 16.juni 2014. Det er i klagene anført at det under kommunestyrets behandling av saken i møte 16. juni 2014 ble gjort saksbehandlingsfeil. Det er fra flere av klagerne vist til at politikerne i Hole kommune har vært utsatt for utilbørlig press, og slik Fylkesmannen oppfatter innholdet i anførselen, at det kan ha vært lagt vekt på utenforliggende hensyn. Til dette vil Fylkesmannen bemerke at enhver står fritt til å kontakte kommunestyrets medlemmer forut for en avgjørelse og forsøke å påvirke den enkeltes stemmegivning i saken. Det har kanskje vært spesielt mange henvendelser i denne saken, men det svekker etter Fylkesmannens vurdering ikke tilliten til den beslutning de folkevalgte har gjort i saken. Fylkesmannen vil videre bemerke det er kommunestyret selv som avgjør om de vil ta saken opp til realitetsbehandling eller om saken skal utsettes. Det ble i kommunestyrets møte fremmet forslag om utsettelse, men det ble ikke vedtatt og det må da legges til grunn at kommunestyret har ansett saken tilstrekkelig opplyst til å kunne fatte vedtak i saken. Det er også reist spørsmål om behandlingen av utsettelsesforslaget. Det er anført at det skulle vært stemt over utsettelsesforslaget først, for deretter å fortsette den videre saksbehandlingen og argumentere for den ene eller andre løsningen. Det følger av kommuneloven 34 nr. 1 at folkevalgt organ med alminnelig flertall kan vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saksliste. I Jan Frithjof Bernt og Oddvar Oversås: Kommuneloven med kommentarer (5.utgave) er det på s. 300 uttalt følgende: Når det fremmes utsettelsesforslag, skal det etter etablert kutyme settes under separat debatt og votering før man eventuelt går videre med realitetsbehandlingen av saken. Innlegg som angår sakens realitet, skal i denne fase avbrytes av møteleder som saken uvedkommende hvis ikke anførslene om sakens realitet er knyttet til en argumentasjon for eller mot utsettelse. Utgangspunktet vil altså være at det skal voteres over utsettelsesforslag før man går videre med realitetsbehandlingen av saken. Men dette gjelder altså ikke dersom anførslene om sakens realitet er knyttet til en argumentasjon for eller mot utsettelse, noe som ikke kan
Side 10 av 10 utelukkes i denne saken. Fylkesmannen finner imidlertid ikke grunnlag for å gå nærmere inn på dette da en eventuell feil her ikke kan anses å ha hatt betydning på vedtaket innhold. Fylkesmannen har vurdert klagers øvrige anførsler, men finner etter en samlet vurdering at disse ikke kan føre frem. Konklusjon Fylkesmannen har kommet til at reguleringsplan for Utøya er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og har ikke merknader til kommunens saksbehandling eller det utviste skjønn. Med hilsen Helen Bjørnøy Bente Nyegaard Fjell Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: AUF Postboks 8863 Youngstorget 0028 OSLO Utstranda Vel v/henrik Lund Utstranda 150 3531 KROKKLEIVA Pedersen IN BY Grubbegata 14 0179 OSLO Per Sture Helland Pedersen Stihågveien 4 8407 SORTLAND Advokat Harald Heggen Brørby Blomsgate 3 3501 HØNEFOSS Anne Berit Havdal Vanessa Svebakk