Askøy kommune - gnr 24 bnr 13 søknad om dispensasjon fra LNF-formål bruksendring frå uthus til bolig

Transkript

1 Saksbehandler, innvalgstelefon Sigurd Kolbjørn Berg, Vår dato Deres dato Vår referanse 2015/ Deres referanse 14/1262 Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Askøy kommune - gnr 24 bnr 13 søknad om dispensasjon fra LNF-formål bruksendring frå uthus til bolig Vi viser til kommunens oversendelse av Vedtak Fylkesmannen i Hordaland opphever Askøy kommune ved Utvalg for teknikk og miljø sitt vedtak av , sak 145/15. Sakens bakgrunn Vi legger til grunn at partene er kjent med sakens bakgrunn. Vi gir derfor bare et kort sammendrag av saksgangen her. Askøy kommune mottok den søknad om dispensasjon fra LNF-formålet for bruksendring på gnr. 24 bnr. 13. Det kom inn merknad fra nabo Per Mjaaseth. Utvalg for teknikk og miljø gav i møte den dispensasjonen som omsøkt. Vedtaket ble påklaget av Per Mjaaseth. Kommunen kom til at klagen ikke skulle tas til følge. Saken ble deretter sendt Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. Fylkesmannen bad den om nærmere utredning av klagen, jf. forvaltningsloven (fvl.) 33 siste ledd annet punktum jf. første punktum. Kommunen gav slik informasjon i e- post av Fylkesmannen finner klagen tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven (fvl.) 17. Tiltaket Dispensasjonen gjelder endring av bruk av eksisterende bygg. Bygningen fra 1983 er i dag uthus, og søkes endret til bolig. Det fremkommer at bygningen er i bruk som bolig, og det har vært vann og avløp i boligen minst siden 1985, da nåværende eier overtok. Eier har i følge søknaden de siste 30 årene benyttet huset til utleie, og bossavgift er betalt for denne enheten. Kommunen har leid huset via sosialkontoret ved to anledninger. Området har etter kommuneplanens arealdel formål landbruk, natur og friluftsliv (LNF). Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 Eiendommen ligger i nedbørsfeltet for Askevann. Vann- og avløpsavdelingen i kommunen har avgitt uttalelse den Tiltaket ligger i sone 2 hvor det ikke er noe generelt byggeforbud, men der det er ønskelig med svært begrenset nyetableringer. Avdelingen pekte på nærheten til vannet og faren for presedensvirkninger, og anbefalte å ikke gi dispensasjon. Søknaden krever videre dispensasjon fra vegloven 29 og 30 for avstand til kommunal veg. Samferdselsenheten i kommunen gav slik dispensasjon i vedtak av Klagen Klager er nabo på gnr 24 bnr 25, som etter klagers informasjon er en fritidseiendom. Klager viser til avgitte naboinnsigelser. Det vises i hovedsak til at klager mener endringen er i strid med hans positive nabomerknad, at det er observert lekkasjer i kloakken, at tiltakshavers ektefelle er politiker i kommunen, og at argumentasjonen for å fravike planbestemmelsen ikke er holdbar. Det bes om at Fylkesmannen omgjør vedtaket. Fylkesmannens vurdering Ved vurdering av klagesaker gjelder forvaltningsloven. Fylkesmannen har full kompetanse til å vurdere klagen, og kan stadfeste kommunens vedtak, endre eller oppheve det og returnere saken til ny behandling, jf. fvl. 34. Fylkesmannen kan ta hensyn til nye omstendigheter, og gå utenom det som er tatt opp i klagen. Ved vurderingen av det frie skjønnet, skal Fylkesmannen legge vekt på det kommunale selvstyret. Inhabilitet Klager mener det foreligger inhabilitet fordi søkers ektefelle, Anne Lauritsen, er medlem av utvalget som behandlet søknaden. Offentlig ansatte er etter fvl. 6 første ledd inhabil og avskåret fra å forberede eller foreta vedtak i enkeltsaker når hun er part i saken, er i nært slektskap med en part, er eller har vært gift eller forlovet med part, eller er i ledelsen av selskap, forening eller andre sammenslutninger som er part. Etter bestemmelsen annet ledd kan det og foreligge inhabilitet når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet. Reglene gjelder tilsvarende for medlemmer av kommunale utvalg og organer. Fylkesmannen har på anmodning fått oversendt møteprotokollen for utvalgsmøtet den Det fremkommer at søkerens ektefelle Anne Lauritsen er medlem av utvalget som behandlet søknaden, men at hun ikke deltok på møtet den dagen søknaden ble behandlet. I stedet møtte vararepresentant Rainer Askildsen. At et enkelt medlem av utvalget er inhabilt, gjør ikke varamedlem, resten av utvalget eller kommunens administrasjon automatisk inhabile. Det er ikke anført og det er ikke grunn til å tro at det er slikt forhold mellom Anne Lauritsen og de andre medlemmene eller administrasjonen at det svekker tilliten til deres upartiskhet. Det foreligger da ikke inhabilitet etter fvl. 6 første eller annet ledd. Nabogodkjenning Klager angir at han har gitt godkjenning til oppføring i 1983 på den betingelse at tiltaket blir brukt til keramikkverksted og ikke beboelse. Fylkesmannen legger til grunn at klager med dette mener at han ikke hadde innsigelse eller klager i byggesaken i Det eksisterer imidlertid ikke noen rett til å «trekke tilbake» en manglende naboinnsigelse eller klage. Berørte parter kan derimot fremsette innsigelser og eventuelt påklage saker om endring av bruk, slik klager har gjort i denne saken. Om klager mener at betingelsen er et avtalerettslig forhold 2

3 mellom ham og eier av tiltaket, må det anses som et privatrettslig forhold som må løses mellom partene, jf. regelen om at privatrettslige forhold ikke er relevante for byggesaken med mindre det er klart at tiltakshaver mangler privatrettslige rettigheter for tiltaket, se plan- og bygningsloven (pbl.) Kommunens kunnskap Klager mener det ikke er unnskyldelig at søkerne ikke har visst at tiltaket ikke kunne brukes til utleie og at det ikke er relevant at kommunen har visst om utleieforholdet. Fylkesmannen peker på at vedtaket ikke begrunnes i dette. Det er da et forhold som ikke virker å ha hatt betydning for vedtaket. Begrunnelsesplikt Klager anfører at begrunnelsen for vedtaket ikke er holdbar. Forvaltningsvedtak skal begrunnes skriftlig, jf. fvl. 25. Innholdet av begrunnelsesplikten fremgår av fvl. 25. Det skal vises til de lovbestemmelser som benyttes, og det faktum som legges til grunn. Videre bør de viktigste momentene i skjønnsmessige vurderinger nevnes. Plikten gjelder også vedtak fattet av folkevalgte kollegiale organer. Plikten må tilpasses vedtakets art, viktighet og betydning. For særlig viktige eller inngripende vedtak må begrunnelsesplikten skjerpes. Det sentrale formålet med begrunnelsesplikten er å gjøre partene i stand til å forstå, kontrollere og eventuelt etterleve vedtaket. Etter pbl. 1-9 annet ledd første punktum kan det i en byggesak ikke klages på forhold som er avgjort i plan eller ved dispensasjon. Det tilsier at begrunnelsen for dispensasjoner må være like grundig som i vanlige byggesaker. Vilkårene for dispensasjon fremgår av pbl Dispensasjon fra plan krever at hovedhensyn bak plan ikke settes vesentlig til side, og at fordelene er klart større enn ulempene. Videre skal det ved vurderingen tas hensyn til nasjonale og regionale retningslinjer. Drøftelser av dispensasjoner er konkrete, og må ta opp de aktuelle interesser som ligger bak planreglene og vurdere de konkrete ulemper og fordeler på stedet, se blant annet Sivilombudsmannen sin uttale i sak Dekkende begrunnelse er spesielt viktig ved håndheving av skjønnsmessige bestemmelser, se blant annet Sivilombudsmannens uttalelse i SOM Utvalget kom til at dispensasjon skulle gis. Utvalgets begrunnelse lyder i sin helhet: Vilkår 1: Hensynene bak LNF-formålet og 100m-beltet blir ikke vesentlig skadelidende fordi: Eiendommen er i dag bebygget med en bolig, og UTM vil bemerke at bruksendring i dette tilfellet ikke vil medføre økt privatisering i form av bebyggelse. Vilkår 2: Fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene fordi: Bruksendringen vil medføre en klar fordel for tiltakshaver, ved at en får utnyttet eiendommen bedre og dermed økt verdien. Administrasjonens begrunnelse ble lagt frem for kommunen, sammen med søknaden og kart. Der det er mulig å følge sammenhengen, vil administrasjonens utredning kunne leses i sammenheng med selve vedtaket for å begrunne dette. 3

4 Kommunens administrasjon innstilte på at dispensasjon ikke skulle gis. Vilkårene for dispensasjon, søkerens argumenter og vurderingen til vannavdelingen er tatt med. Administrasjonen fremhevet området som LNF og presedensvirkninger, og til at området ikke burde utbygges uten plan. Dispensasjonen gjelder formålet LNF og vern mot vann. Det er derfor noe ukorrekt å kalle hensynet 100-metersbelte, slik utvalget gjør her. Videre er det grunn til å anta at kommunen ikke har vurdert hva som er omsøkt. Utvalget uttaler at «bruksendring i dette tilfelle ikke vil medføre økt privatisering i form av bebyggelse». Søknaden gjelder ikke bygging, men endret bruk av eksisterende bygg. Formuleringen er hentet fra administrasjonens utredning, men denne uttaler seg også om privatiseringsvirkningene av utvidet bruk. Utvalget har, i motsetning til administrasjonen, heller ikke drøftet presedensvirkningene eller om en dispensasjon kan undergrave planverket. Endelig konkluderer administrasjonen i sin utredning med at fordelene med en dispensasjon ikke klart er større enn ulempene, mens utvalget ikke argumenterer for at dette vilkåret likevel er oppfylt. Samlet sett er det ut fra den knappe begrunnelsen ikke mulig å vurdere om det foreligger holdbare grunner for at vedtaket ble fattet. Heller ikke når en holder vedtaket opp mot utredningen gir det noe klart inntrykk av at sentrale momenter er konkret og tilstrekkelig begrunnet. Begrunnelsen for vedtaket tilfredsstiller ikke kravene som stilles i fvl. 24 og 25 til begrunnelse. Siden det er så store forskjeller mellom utredning og vedtak, er det grunn til å anta at denne feilen har hatt virkning på vedtaket, jf. prinsippet i fvl. 41. Vedtaket må da oppheves. Konklusjon Fylkesmannen tar klagen til følge og opphever kommunen sitt vedtak. Saken returneres til kommunen for ny behandling. Fylkesmannen har ikke ved opphevelsen ment å legge føringer for konklusjonen ved den fornyede vurderingen. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre, jf. fvl. 28 tredje ledd. Klager som har fått medhold kan ha krav på dekning av betydelige og nødvendige kostnader ved klagen, jfr. fvl. 36. Krav om dekning av sakskostnader sendes til Fylkesmannen innen tre uker fra dette vedtaket kom frem til parten. Med hilsen Rune Fjeld assisterende fylkesmann Anne Kjersti Sande seksjonsleder Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. 4

5 Kopi til: Per Mjaaseth Nedre Kirkebirkeland NESTTUN Jarle Harald Lauritsen Træna ASK 5