Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN STJØRDAL SENTRUM

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN STJØRDAL SENTRUM

1. 2. 1. INNHOLD INNHOLD... 2 INNLEDNING... 4 3. BAKGRUNN... 5 3.1 Mandat utgangspunkt for planarbeidet... 5 3.2 Kommunestyrevedtak - 12.09.2013... 5 3.3 Krav om konsekvensutredning utredningsplikt... 6 4. FORMÅL... 7 4.1 Formål... 7 4.2 Resultatmål... 7 5. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER RAMMEBETINGELSER... 8 5.1 Statlige... 8 5.2 Regionale... 8 5.3 Kommuneplanens samfunnsdel... 8 5.4 Kommuneplanens arealdel... 9 6. PLANOMRÅDET - STATUS I DAG... 9 6.1 Dagens arealbruk... 10 6.2 Utvikling... 10 6.3 Trafikale forhold... 11 6.4 Gjeldende reguleringsplan... 11 7. PROGRAM FOR REGULERINGSARBEIDET - PLANFORSLAGET... 15 7.1 Plantype... 15 7.2 Innhold i planforslaget... 15 7.3 Avgrensning... 15 7.4 Influensområde... 16 8. ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES... 16 9. PLANTEMA OG UTREDNINGSBEHOV... 17 9.1 Sentrums avgrensning... 17 9.2 Boliger... 17 9.3 Næring og arbeidsplasser... 18 9.4 Offentlig service (og sosial infrastruktur)... 18 9.5 Kultur... 18 9.6 Transport og områdets tilgjengelighet... 18 9.7 Parkering inkl. kjellerparkeringer... 19 Side 2 av 27

9.8 Gate- og plassrom... 19 9.9 Grøntstruktur, friluftsliv og friområder... 20 9.10 Overvannshåndtering, vann- og avløp... 20 9.11 Grunnforhold... 20 9.12 Kulturminner... 20 9.13 Folkehelse... 21 9.14 Universell utforming... 21 9.15 Avfallshåndtering... 21 10. PROSESS, FRAMDRIFT OG MEDVIRKNING... 22 10.1 Gjennomførte medvirkningsprosesser... 22 10.1.1 Oppsummering administrativ idedugnad 17.03.2014... 22 10.1.2 Oppsummering idedugnad i komite plan 08.05.2014... 23 10.2 Planlagte medvirkningsprosesser... 25 10.3 Framdrift- og prosessplan... 25 11. ORGANISERING... 26 12. VEDLEGG... 27 12.1 Framdrift/prosessplan... 27 12.2 Samlet saksframstilling «Utredning byggehøyder i Stjørdal sentrum» med vedlegg... 27 12.3 PS 40/13 10.04.2013 Spendegården... 27 Høringsutgave 16.01.2015 Side 3 av 27

2. INNLEDNING Pålegg om utarbeidelse av et planprogram finnes i Plan- og Bygningslovens 4-1. Hensikten er at det som et ledd i varslingen om planoppstart fremmes og vedtas et planprogram som beskriver prosess og utredninger som skal legges til grunn for utarbeidelse og behandling av en ny revidert reguleringsplan i Stjørdal sentrum. Kommunen utarbeider og fremmer planforslaget. Kommunen er også ansvarlig for å se til at konsekvenser av tiltak som planen dekker, er tilstrekkelig belyst. Dette fratar ikke tiltakshaver ansvaret for at nødvendige utredninger etter planprogrammet foreligger. I samråd med berørte avgjøres planområdets endelige avgrensning av planmyndigheten. Det tas her utgangspunkt i gjeldende reguleringsplan for Stjørdal sentrum fra 2008. Konsekvensvurderingen vil dekke et større område og inkludere tilgrensende områder. Planprogrammet fastlegger hvordan planarbeidet skal gjennomføres. Det gjør rede for formålet med arbeidet, hvilke problemstillinger som ansees som viktige i forhold til miljø og samfunn, beskriver alternativer hvordan disser er tenkt behandlet, planprosess med frister, medvirkning, hvilke forhold som vil bli belyst og hvilke metoder som skal benyttes. Planavgrensning fastsettes i planprogrammet. Innspill til planavgrensning og innhold i planprogrammet sendes til: Stjørdal kommune Pb 133 7501 Stjørdal eller til: postmottak@stjordal.kommune.no innen 05.03.2015. Evt. spørsmål rettes: Geir Aspenes 74 83 39 18 geir.aspenes@stjordal.kommune.no Julie Bjugan 74 83 39 22 julie.bjugan@stjordal.kommune.no Planprogrammet sendes på høring i 6 uker (uke 5-11) for å sikre at alle forhold ved reguleringsplanarbeidet blir ivaretatt. Planprogrammet skal fastsettes av Stjørdal kommune. Fastsatt planprogram gir rammene for reguleringsarbeidet. Planprosessen skal søke å skape engasjement hos folk flest, og den skal være forankret politisk. Side 4 av 27

3. BAKGRUNN 3.1 Mandat utgangspunkt for planarbeidet Utvikling av Stjørdal som by er en kontinuerlig prosess. Stjørdalsamfunnet skal i henhold til Kommuneplanens samfunnsdel utvikles til å være et Godt valg for framtida. Stjørdal har gjennomgått store forandringer over tid. Sanering av gammel gårdsbebyggelse og oppbygging av nye forttetningsgårder har vært utviklingen. Stjørdal sentrum vil «vokse innover» gjennom fortetting og urbanisering. I tillegg bidrar stedsspesifikke faktorer til at veksten i Stjørdal sentrum må håndteres arealøkonomisk, da området er avgrenset av Forsvaret og Trondheim Lufthavn Værnes i sør, Trondheimsfjorden i vest og båndlegging av areal i nord og dyrkamark i øst. Stjørdal kommunestyre har i sak om byggehøyder i kommunestyret 12.09.2013 fattet et vedtak som vil være førende for arbeidet: 3.2 Kommunestyrevedtak - 12.09.2013 Fastsetting av nye byggehøyder i arbeidet med endring av gjeldende reguleringsplan for Stjørdal sentrum. Endring/tillegg i forhold til Rådmannens utredning: 1. Areal nord Torgkvartalet (BFT3) 6. etasjer 2. Hjørnetomt Husbyjordet (BFT2) 6. «3. Kvartalet BFT1 6. «4. Nytt bygg gml. Elkjøptomta på nordsiden av Kjøpmannsgata 6. «5. Kvartalet E14-Kjøpmannsgata-Innherredsv- Yrkesvegen 6. «Langs gågatas sydside tillates 5. etasjer. 6. Ny bebyggelse på nordsida av Kjøpm.g fra Krogst.v.til Stokmov. tillates 6. «7. Området mellom Stokkanvegen og Lindbergveita fra Husbyvegen til Ole Vigs gate. 5. «8. Området søndre gate/ole Vigs gate opp mot Stokmovegen 5. «9. Området med fire boliger øst for Torgkvartalet (BFT4) 6. «10. Øverste etasje i punktene 1-9 forutsettes tilbaketrukket. 11. Utbygging på Hotelltomta Minimum 15. «Formål endres fra NFT1 til NFTB1. 12. ««Brannstasjonstomta «12. «13. ««Bibliotektomta «10. «14. Spendegården: Opprettholder foreslått endring i PS 40/13 10.04.2013. 15. Området «Gamle Stjørdal» må underlegges en utredning der utnyttingsgrader og byggehøyder gir rom for å realisere regningsvarende utbygginger. 16. Det utredes om det kan tillates glassoverbygg i hele eller deler av gågata og over husene på eiendommen Kveldskvile ved Torget. Det bør inngå i utredningen hvilke høyder som eventuelt kan tillates på slike glassoverbygg. 17. I tiden frem til endring av gjeldende reguleringsplan (Sentrumsplan) for Stjørdal sentrum er endelig ferdigbehandlet, vedtar Kommunestyret at føringene i denne saken når det gjelder høyder, bør bli retningsgivende for videre behandling av enkelt- planer. Reguleringsplaner for enkelt-tomter som er i henhold til disse føringer, forutsettes å bli behandlet uten at det nedlegges bygge- og delingsforbud. Kommunestyret understreker at det er viktig med forutsigbarhet for aktuelle utbyggere også i perioden frem til at endringene er endelig vedtatt. 18. Videre vedtar Kommunestyret følgende generelle føringer: I områder der det fremmes reguleringsplaner som har høyder/utnyttingsgrader ut over gjeldende Sentrumsplan (2008), Side 5 av 27

skal det utarbeides områdeplaner for berørte eiendommer. Eksempel på slik områdeplan er foreslått i saken om Spendegården. Et annet eksempel er områdeplan for Husbyjordkvartalet som skal ha førsteprioritet. 19. Områdeplan for Husbyjordet, med en vurdering av parkeringsnorm, utarbeides før arbeidet med ny sentrumsplan tar til. Salgsprosess for BFT2 og BFT3 videreføres med forbehold om endrede byggehøyder. Kartet under illustrerer innholdet i vedtaket: Illustrasjon antall etasjer i kommunestyrets vedtak av 12.09.2013, Husbyjordet markert med sort avgrensning. Områdeplan for kvartalet Husbyjordet skal i henhold til vedtaket utarbeides før arbeid med ny sentrumsplan tar til. Planarbeid igangsettes trolig samtidig, men Husbyjordet prioriteres tidsmessig foran resten av sentrumsplanen. Konsekvensene skal utredes i begge planene. 3.3 Krav om konsekvensutredning utredningsplikt Formålet med konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensyn til miljø og samfunn blir tatt med i betraktning under forberedelse av planer eller tiltak, og når det tas stiling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Kap II 2, f), vedlegg I A1, 3 a), B9, vedlegg II A1, 3. Ønsket endring i byggehøyder ansees å være en stor endring sett i mot dagens situasjon og gjeldende reguleringsplan. Det vil derfor være viktig å sikre at konsekvenser er godt vurdert og at nye vilkår pga den økte utnyttelsen blir tydelige i den nye planen. Reguleringsendringen utløser krav til konsekvensutredning etter forskriftens kapittel 2. Utredningen skal omhandle de konsekvenser av sentrumsutviklingen som er omtalt i vurderingsavsnittet KST-sak 63/13 Utredning av byggehøyder i sentrum. Side 6 av 27

4. FORMÅL 4.1 Formål Formålet med planarbeidet er å få revidert sentrumsplanen fra 2008, hvor det er foretatt en helhetlig avveining av interesser i byutviklingen. 4.2 Resultatmål Planprosessen skal ende i revidert reguleringsplan for Stjørdal sentrum, som grunnlag for videre utvikling av byen med: 1. Attraktive byrom og god bokvalitet. Et sentrum hvor folk trives, hvor også barn og unge kan bo og oppholde seg. Et sentrum med et boligmiljø med livskvalitet. Et sentrum hvor folkehelse er ivaretatt. 2. Arealøkonomisering gjennom fortetting som begrenser arealekspansjon og nedbygging av verdifullt produksjons og rekreasjonsareal. 3. Bedre tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gangtrafikk og begrensing av transportbehov gjennom blant annet korte avstander til daglige gjøremål. 4. Byggehøyder som gir god arealutnyttelse, med tilpasninger som gir gode sol og lysforhold. Indre kvartaler bør være offentlig tilgjengelige. 5. Sentrum knytter seg mot sjøen. 6. Bevaringsverdig bebyggelse i sentrumsområdet er ivaretatt. 7. Kulturhuset og parken bidrar sammen med andre kulturaktiviteter til å skape et levende sentrum utenfor butikkenes åpningstider. 8. God næringsutvikling. Attraktive butikker med bredde og spesialitet. Blandet handlestrøk innendørs/utendørs. 9. Balansert blanding av boliger, arbeidsplasser, service, kultur og rekreasjon for alle aldersgrupper. Bygg og gaterom av høy kvalitet. Utadrettet aktivitet på gatenivå. 10. Variert boligtilbud i størrelse og prisklasse, boliger fra 2/3 etg. med gode uteplasser, balkonger, terrasser, parker, lekeplasser. Boliger orienteres optimalt i forhold til sol og støy. 11. Spennende byrom med plasser, gater, streder og passasjer for opphold og mangfoldig aktivitet. Et universelt utformet og tilgjengelig sentrum. Trygg og attraktiv gangforbindelse mellom gågata og Husbyjordet. 12. Attraktiv grøntstruktur (alléer, beplantning, parker og grøntdrag). Byparken skal være grønn og frodig, med vannspeil og opparbeidet for aktivitet og opphold for alle. 13. God håndtering av overflatevann, blant annet ved grønne tak, lokal fordrøyning og magasinering av overflatevann i offentlige gaterom, på private eiendommer og i grøntstruktur. Permeable overflater. 14. God og lettvint adkomst og parkering for alle trafikantgrupper. Trygg og effektiv tilrettelegging for myke trafikanter og offentlig transport. 15. Adkomst fra oppgradert E14, med parkering på flere plan på sentrale plasser. Begrenset med bakkeparkering med tidsregulert bruk. Side 7 av 27

5. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER RAMMEBETINGELSER 5.1 Statlige Fortetting som utbyggingsstrategi for byer og tettsteder har sin bakgrunn i rikspolitiske retningslinjer som begrunnes med følgende: Arealøkonomisering gjennom fortetting begrenser arealekspansjon og nedbygging av verdifullt produksjons og rekreasjonsareal. Fortetting gir bedre tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gangtrafikk. Fortetting begrenser transportbehov gjennom blant annet korte avstander til daglige gjøremål. 5.2 Regionale Stjørdal kommune har forpliktende samarbeid med Trondheimsregionen gjennom IKAP (Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen). En ny utgave av denne IKAP-2 er på høring. Viser til dokumenter i denne forbindelse på www.trondheimsregionen.no. I «Regional plan for arealbruk» ligger det regionale føringer for arealbruk i Nord-Trøndelag: Regionalpolitiske retningslinjer for byene Kommuneplanens arealdel skal definere en ytre tettstedsgrense og legge vekt på arealeffektive løsninger ved å angi minimum og maksimum utnyttingsgrad innenfor tettstedsgrensen. Ved utbygging i sentrum og ved kollektivknutepunkt skal det legges opp til fortetting og transformasjon. I sentrumskjernen kreves høyere tetthet enn ved utbygging i omkringliggende boligområder. Ved utbygging i sentrumskjernen bør minimum 6 boenheter per dekar legges til grunn, med avtrapping til 3 boenheter per dekar i tilstøtende områder med kort avstand til kollektivknutepunkt. Parallelt med fortettingsprosesser må sammenhengende grøntstruktur, friområder og egnede parker for felles bruk sikres. Virksomhet med stor persontrafikk og viktige servicefunksjoner bør lokaliseres inntil kollektivakser og knutepunkt for persontrafikk. Ved nybygging og omforming (transformasjon) i sentrum skal nye parkeringsløsninger tilstrebes etablert under bakken eller i parkeringshus. Publikumsorienterte handels- og servicevirksomheter bør lokaliseres innenfor sentrumskjernen, transportorienterte virksomheter bør lokaliseres i ytre del av sentrumsavgrensingen Viser ellers til plandokument som ligger på www.ntfk.no. 5.3 Kommuneplanens samfunnsdel Etter at reguleringsplanen for Stjørdal sentrum fra 2008 ble vedtatt har kommunestyret utarbeidet en samfunnsplan. Her kommer noen utdrag av kommuneplanens samfunnsdel som har betydning for byutviklingen: Side 8 av 27

Forslag til planprogram etter Plan- og Bygningslovens 4-1 som grunnlag for forslag til områdereguleringsplan for Stjørdal sentrum. Byen og tettstedene skal bygges tett og kompakt med bymessig preg og eksisterende infrastruktur skal utnyttes. Det skal legges vekt på universell utforming i planleggingen. Boligbyggingen skal skje etter plan og det skal ikke åpnes for dispensasjoner i byutviklingsområdet eller i nærhet til tettstedsentrene Det er viktig for både kommunen og regionen at Stjørdal styrkes som regionsenter. Man skal søke å dempe omdisponering fra næring til boligformål i sentrum. Næringsutviklingen i Stjørdal tettsted har skjedd ved fortetting. Handlingsprogram for parkering i sentrum skal gjennnomføres. Helhetlig sykkelveiplan gjennomføres i planperioden. Det etableres hensiktsmessige gang og sykkelveger fra sentrum til sjønære områder. Stjørdal sentrum skal tilrettelegges både for barn og ungdom i forhold til både organisert og uorganisert aktivitet. Dette betyr blant annet etablering av flere lekeplasser av god kvalitet og arenaer for uorganisert aktivitet så som skate/sykkelpark. Stjørdal kommune har et særlig ansvar for et klimavennlig og energiøkonomisk utbyggingsmønster, samt energieffektive og riktige løsninger for ny bebyggelse. 5.4 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 20.03.2014: I kommuneplanens arealdel er sentrum avsatt til sentrumsformål (brunt) med skravur for at gjeldende reguleringsplan skal gjelde og skravur for gul støysone. Tilgrensende områder er av forskjellige formål: gult er bolig, lilla er næring, rødt er offentlige formål, grønt er landbruk/natur/friluft/reindrift. Dokumentene knyttet til kommuneplanens arealdel finnes på kommunes hjemmeside. 6. PLANOMRÅDET - STATUS I DAG Planområdet ligger nordøst for kryss mellom E14 og E6 og er begrenser av E14 i sør, Innherredsveien i vest, Ole Vigs gate i nord og Lindbergveita og bevaringsområde rundt Kirkevegen i øst. Side 9 av 27

6.1 Dagens arealbruk Området er sentrumsformål, med blanding av bolig og næring, grøntareal, trafikkareal og parkering m.m. Det er mye bakkeparkering, både i gater og på offentlige og private parkeringsplasser. 6.2 Utvikling Foto under illustrer utviklingen de siste 50-60 årene i Stjørdal sentrumsområde. Stjørdal ca 1955 Side 10 av 27

Stjørdal ca 2012 6.3 Trafikale forhold E14 er adkomst til planområdet via tre kryss, hvorav to er rundkjøringer. Det tredje krysset (lengst øst) er regulert til rundkjøring, men er ikke opparbeidet. I tillegg kommer du til sentrum fra Ringvegen i øst og Innherredsvegen i vest. Som et ledd i tilrettelegging for sykkel er det innført 30 km/t-sone i sentrum. Redusert fartsnivå har gitt et roligere trafikkbilde hvor trafikken flyter bedre og det er tryggere forhold for alle trafikantgrupper, særlig myke trafikanter. Det er bygd sykkelfelt i Ole Vigs gate. På sikt er målet å få til sykkelfelt også i Innherredsvegen, Kjøpmannsgata og Stokkmovegen jamfør gjeldende sentrumsplan. Gågata,torget og noen brede, solrike fortau gir rom for byliv på dager uten nedbør. Det er gateparkering i en del gater. I tillegg er det flere offentlige og private parkeringsplasser på bakkeplan opparbeidet på områder som stort sett er regulert til ulike utbyggingsformål. 6.4 Gjeldende reguleringsplan Gjeldendende reguleringsplan ble vedtatt i 2008. Side 11 av 27

Forslag til planprogram etter Plan- og Bygningslovens 4-1 som grunnlag for forslag til områdereguleringsplan for Stjørdal sentrum. Gjeldende reguleringsplan fra 2008 Visjon fra 2008: Det skal være variert aktivitet både på dag- og kveldstid. Dem har et aktivt næringsliv og kulturliv. Det er utvikling og vekst. Det er hyggelig å gå en tur i byen for både ung og gammel. Det er fine byrom, pen arkitektur og et godt servicetilbud både for handel, rekreasjon og kultur. Bebyggelse, gater og plasser er formet slik at det er gode solforhold og le mot vind og regn. Byen preges av intime byrom, nærhet og lettvindt adkomst og av midddels høye hus. Etter vedtak av sentrumsplanen i 2008 er det gjennomført 4 planendringer: Side 12 av 27

1-206 B Husbyjordet 1-206 C Evjebakken 1-206 A Kjøpmannsgata 24-26 1-206 D Kjøpmannsgata 7 Side 13 av 27

Følgende prinsipper lå til grunn ved vedtak av gjeldende reguleringsplan fra 2008: Side 14 av 27

Disse utbyggingsprinsippene bør i utgangspunktet videreføres i ny plan og danne grunnlaget for drøftinger i ny planprosess. 7. PROGRAM FOR REGULERINGSARBEIDET - PLANFORSLAGET 7.1 Plantype Det skal utarbeides en overordnet reguleringsplan, områdeplan, for sentrumsområdet. Kvartalet Husbyjordet tas som egen delplan av framdriftshensyn, men skal utarbeides ihht de samme vurderingene som resten av sentrumsplanen og planene må koordineres for å sikre helheten. Det er en målsetning å komme fram til en robust plan. På bakgrunn av vedtatt områdeplan må det utarbeides detaljplaner for noen delområdene før utbygging kan igangsettes dersom det er stilt krav om dette i områdeplanen. 7.2 Innhold i planforslaget Området skal reguleres til ulike sentrumsformål; bolig, forretning, kontor, offentlig- og privattjenesteyting, parkering, busslommer, gater, torg, park, grøntområdet og lignende. Områdeplanen skal sikre god tilknytning til tilgrensende områder. 7.3 Avgrensning Planområdet avgrenses i utgangspunktet til samme areal som ved forrige sentrumsplanvedtak i 2008. Dvs avgrenset av E14, Innherredsvegen, Ole Vigs gt, Lindbergveita og bevaringsområde rundt Kirkevegen. Side 15 av 27

Forslag til plangrense med kvartalet Husbyjordet som egen plan 7.4 Influensområde Konsekvensutredningen omfatter i tillegg til planområdet tilgrensende områder innenfor det som vurderes å være planens influensområde. Influensområdet vil kunne variere fra tema til tema. 8. ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES Utgangspunktet for reguleringsendringen er et ønske om å bygge høyere i sentrum. Det er kommet et politisk signal om hvor mye og hvor, viser her til kommunestyrevedtaket beskrevet tidligere i planprogrammet. I tillegg til de mottatte politiske signalene vil oppstart av planarbeidet kunne utløse ytterligere ønsker som må tas til vurdering. Det er gjennomført idedugnader, viser til eget avsnitt senere i dokumentet, som har frembragt momenter som må vurderes i planprosessen. I planarbeidet må forskjellige alternativer vurderes opp mot de politiske signalene og det som vurderes som planfaglig riktig ut fra statlige og regionale føringer, rikspolitiske retningslinjer mm. Planforslaget må beskrive alternativer som er vurdert, begrunne valg av løsning og beskrive konsekvensene. Det må som del av planprosessen vurderes hvor og hvilke formål som har nytte av og er kompatibelt med økt byggehøyde sett i et byutviklingsperspektiv. Planforslaget må inneholde en betraktning av mulig trinnvis utvikling/utbygging. Siden nybygging i sentrum vil skje over lang tid er det hensiktsmessig å holde fast på en plan som gir langsiktige føringer for utbyggingen. Hvis ikke svekkes mulighetene for å etablere en konsekvent linje i sentrumsplanleggingen og dermed en helhetlig byutvikling. Side 16 av 27

9. PLANTEMA OG UTREDNINGSBEHOV Reguleringsendringen utløser krav til konsekvensutredning etter forskriftens kapittel 2. Utredningen skal omhandle de konsekvenser av sentrumsutviklingen som er omtalt i vurderingsavsnittet KST-sak 63/13 Utredning av byggehøyder i sentrum. Det er ønsket økt utnyttelse og økt byggehøyde. Følgende konsekvenser må vurderes: Konsekvenser for trafikk- og parkeringsavvikling Konsekvenser for kjellerparkering Konsekvenser for vann- og avløp (økt vannforbruk, større avløpsmengder, overvann) Konsekvenser for klima, helse og miljø (grunnvannstand, luftforurensning, støy, renovasjon, energi) Konsekvenser for sosial infrastruktur (skole, barnehage, sykehjem m.m.) Konsekvenser for felles uteareal Konsekvenser for gate- og plassrom (parker, lekeplasser) Konsekvenser for eksisterende bebyggelse Viser til den politiske saken (KST 63/13) for mer utfyllende beskrivelse. Viktige miljø- og samfunnsforhold skal beskrives og vurdering av virkningene for miljø og samfunn skal fremkomme av konsekvensutredningen. Det skal være særlig fokus på den samlede konsekvensen for sentrumsområdet og omkringliggende områder. Fortettingen vil medføre skjerpede krav til utbyggingsbetingelser, arealnormer og grenseverdier, samt utbyggingstakt av hensyn til kapasitetsutfordringene med den tekniske og sosiale infrastruktur. Det følger et stort offentlig og privat investeringsbehov i teknisk- og grønne infrastrukturanlegg for å tilfredsstille opparbeidingsplikten i PBL s 67 og 69. 9.1 Sentrums avgrensning Det er i planprogrammet foreslått en avgrensning av planen. Denne kan justeres dersom det gjennom oppstartsfasen fremkommer momenter som tilsier det. Sentrumsplanen kan ikke løse alle planinteresser, det vil være nødvendig med flere planprosesser for andre interesser og andre områder avsatt til sentrumsformål. 9.2 Boliger Felles uteareal i boligprosjekter er nødvendige for å sikre areal til lek og uteopphold i nærheten av boligen. Dette er i gjeldende reguleringsplan sikret gjennom bestemmelser, indre byggelinjer og krav til parkeringskjeller som sikrer etablering av kvartalsvise fellesareal for lek og opphold. Av hensyn til funksjonalitet, skjerming (støy) og tilhørighet (felles for et kvartal) skal uteareal etableres samlet i et indre gårdsrom, ikke som små striper rundt bebyggelsen på tomta. Gårdsrom bør ha rektangulær form og et minste tverrsnitt på1:3 (bygning gesimshøyde felt på gårdsrommets bredde) for å sikre rimelig sol- og lysforhold. Felles uteareal med gode solforhold vil i sentrum være viktig for at sentrum skal være et attraktivt sted å bo. Side 17 av 27

Planen må inneholde en betraktning mhp fordeling mellom bolig og næring ut fra nærhet til kollektivknutepunkt og torg/gågate og sannsynlig behov. Det skal følge en betraktning mhp boligtyper og fordeling av disse (mengde, størrelse o.l.), riktig lokalisering av disse, samt hvilke kriterier som skal stilles for å sikre gode bokvaliteter (sol, lune uteplasser, lekeplasser, offentlig og private rom, luftkvalitet). Det må sikres en variasjon i beboersammensetning (sosialt, aldersmessig, etnisk, familiestørrelse mm) da det er et mål at sentrum skal ha et boligtilbud for alle. Konsekvenser for eksisterende bebyggelse skal beskrives. 9.3 Næring og arbeidsplasser Sentrum har i dag en god variasjon i sitt tilbud, forretninger, kontorer, kulturtilbud og privat og offentlig tjenesteytelser m.m. Planen skal sikre en variasjon i arbeidsplasser og tilbud/tjenester mhp størrelse, type varer og tjenester, nisjebutikker, kjedebutikker osv. Det er ikke ønskelig at for eksempel alle hvitevarebutikker forsvinner ut av sentrum. Planen skal legge føringer for et levedyktig næringsliv i sentrum med tilstrekkelig fleksibilitet. Planforslaget skal inneholde en beskrivelse og vurdering av dagens tilbud i sentrum, mangler i dagens tilbud samt forslag til hvordan framtidas behov kan løses. I vurderingen skal tilgjengelighet (kunder og ansatte), vareadkomst, osv være vurdert/beskrevet. Antall kvadratmeter før og nå, parkeringsbehov/løsninger mm skal være vurdert. Konsekvenser for eksisterende bebyggelse og virksomheter skal beskrives. 9.4 Offentlig service (og sosial infrastruktur) Planforslaget skal inneholde en vurdering av behov for offentlig service og tjenester og mulig / optimal lokalisering av disse, eks skole, barnehage, idrettsanlegg, eldreomsorg, ulike omsorgsboliger, undervisning mm. Dette inkluderer også en vurdering / avklaring av evt. relokalisering av brann-, redning-, legevakt og ambulansetjenester innenfor planområdet. Planforslaget skal vurdere behov og egnet lokalisering og sikre dette gjennom planen for de aktuelle tema. 9.5 Kultur I 2015 åpner kulturhuset Kimen. Planforslaget skal sikre at kulturhuset i blir en motor i sentrumsutviklingsperspektivet, godt knyttet opp mot resten av byen. Kulturhuset bør sammen med andre «magneter» i sentrum lokaliseres strategisk for å gi liv og aktivitet i byrommene og gatene. 9.6 Transport og områdets tilgjengelighet Med økt utnyttelse av arealene i sentrum følger økt trafikk. Planen må vurdere transportsystemet mhp struktur og kapasitet. Planen skal gi god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, hvor bilister ledes raskt til parkeringsplasser for å unngå unødvendig letekjøring, busser har ruter og stopp sentralt i forhold til målpunkter og det er trygt og attraktivt å gå og sykle. Side 18 av 27

Planen skal sette av tilstrekkelig areal til framtidige transportbehov inkl. gater med fortau, sykkelfelt, bussholdeplasser med leskur, taxiholdeplasser, sykkelparkering og bilparkering (parkeringshus). Nødvendige infrastrukturtiltak skal knyttes opp mot rekkefølgekrav for utbygging for å sikre gode forhold i sentrum. Planen må gi gode forbindelse til Stjørdal stasjon og et tydelig lesbart bybilde. 9.7 Parkering inkl. kjellerparkeringer Med byggehøyder ut over 5 etasjer (særlig der hvor boliger utgjør en stor andel) har det vist seg å være vanskelig løse parkeringskravene i ett parkeringsplan i kjeller. Ved flere utviklingsprosjekter i sentrum har parkeringskjeller i to plan vært vurdert, men blitt forkastet av teknisk-økonomiske årsaker. En foreløpig strategi har vært å løse problemet gjennom å bygge ut over egen grunn (for eksempel under tilliggende offentlige gater og parker) eller å få godskrevet allerede etablert parkering i nærområdet om utbygger disponerer. Denne strategien flytter i realiteten problemet til neste prosjekt/naboen. Kommunen har i enkelte tilfeller gitt aksept for parkeringskjeller under fortau. En videre utstrekning av parkeringskjeller under kjørebanen vil gå på bekostning mulighet for kabler og rør i gatene og komme i konflikt med avstandskrav til kabler og VA-rør i gatene og bør av samfunnsmessige/økonomiske årsaker ikke aksepteres. Parkering under parkareal gir åpenbare begrensninger for vegetasjonsmessig opparbeidelse i tråd med parkens formål. Dette gjelder særlig plassering av større trær. Også håndtering av overflatevann vanskeliggjøres ved harde, tette overflater. Da 5 etasjer synes å være «knekkpunkt» for håndtering av parkeringskjeller anbefales at denne byggehøyden legges til grunn som et gjennomsnitt. Der man ønsker å gå ut over 5 etasjer må det stilles rekkefølgekrav om etablering av parkeringshus som dekker restbehov for ikke å legge uheldige føringer på andre/tilgrensende eiendommer. Dette sikres gjennom parkeringsnorm og rekkefølgekrav. Felles parkeringsanlegg bør legges strategisk med lett tilgang fra overordnet vegnett (for minst mulig å belaste sentrum for unødvendig trafikk) og nær viktige målpunkter. Det må gjennom krav i planen sikres tilrettelegging for syklister ved garderobefasiliteter med dusj og trygg sykkelparkering (beboere, ansatte og kunder). Planen skal vurdere parkeringsnorm/ krav til parkering, vurdere det reelle parkeringsbehovet/finne parkeringsløsninger samt beskrive konsekvenser for arealbruk, tilgrensende områder og trafikk. 9.8 Gate- og plassrom Både private, felles og offentlige uterom må sikres områder som er skjermet mot støy og som har gode solforhold. Krav i kommuneplanens arealdel skal legges til grunn. Uterom er viktige for folkehelsen. Bygningers høyde bør tilpasses gatebredden og avstand til nabobygg for å sikre rimelige sol- og lysforhold i gaterommet og for motstående bebyggelse. Norm fra Byggforsk anbefaler vanlige bygater på mellom 1 2,5 m ganger byggehøyden. Dette er særlig viktig i områder med boliginnslag. Planforslaget skal vurdere byggegrenser opp mot nye byggehøyder og beskrive konsekvenser av økt byggehøyde for gater, plassrom og grønne områder (uteareal). Side 19 av 27

Sol- og skyggestudier for foreslåtte tidspunkt skal følge plansaken og dokumentere at tillatte utbyggingsvolum gir gode nok solforhold både i eget utbyggingsprosjekt, men også for tilgrensende eksisterende og framtidig bebyggelse samt uteareal / gaterom. Solforhold skal dokumenteres for vår- og høstjevndøgn kl 12, kl 15 og kl 18 ( 21. mars og 21 sept), samt for 22 juli kl 12, kl 15 og kl 18. Planen skal komme med en vurdering av hvor mange timer sol og hvor stor andel av uteareal som skal ha sol for å kunne tilfredsstille krav om et bomiljø med livskvalitet. Planen skal også redegjøre for og sikre kompenserende solrikt areal i nærheten dersom man ikke greier å oppnå nok på egen eiendom. Planen skal stille krav til kvaliteten på uterom. 9.9 Grøntstruktur, friluftsliv og friområder Grøntstrukturen i byen er flerfunksjonell og skal ivareta mange hensyn. Grøntstruktur skal gi rom for rekreasjon, lek, opplevelse, fysisk aktivitet, sosialt samvær m.m. og omfatter parker, grønne elementer i gater og på plasser samt større grøntområder. En god grøntstruktur reduserer behovet for å reise ut av nærmiljøet for å få tilgang til grønne området og er viktig for folkehelsen. Grøntstrukturen fungerer ofte som transportåre for myke trafikanter, og er en del av det biologiske mangfoldet. Grøntstruktur har betydning for vannhushold og vannavrenning. Planforslaget skal vise framtidig grøntstruktur og krav til opparbeidelse av denne. Konsekvenser for eksisterende grøntstruktur skal også beskrives. Planforslaget skal opprettholde antall m 2 grøntareal som i gjeldende reguleringsplan fra 2008. 9.10 Overvannshåndtering, vann- og avløp Overvannshåndtering må sees sammen med grøntstruktur og annen infrastruktur. Planen må anbefale en strategi for håndtering av økt nedbør, mulige endringer i grunnvannstander ol. Økt andel tett overflater økter belastningen på overvannssystem og løsninger for håndtering av overvann på grunn av økt nedbørsintensitet skal beskrives og sikres gjennom reguleringsbestemmelser. Det må settes av tilstrekkelig areal til håndtering av vann. Konsekvenser av økt fortetting for overvann, spillvann og grunnvann og samt avbøtende tiltak skal beskrives. Eksempel på avbøtende tiltak kan være grønne tak, lokal magasinering/fordrøyning, permable dekker/overflater, regnbed, fordrøyningsdammer ol. 9.11 Grunnforhold Sentrum er i grove trekk allerede bebygd. Ved nybygging må det gjøres geotekniske vurderinger sett i forhold til det som skal bygges, konsekvenser for naboeiendommer skal vurderes og det skal vurderes avbøtende tiltak. Håndtering av overvann og betydning for grunnvannstanden skal også vurderes. Planforslaget skal gjennom kart, bestemmelser og planbeskrivelse sikre og ivareta disse hensyn. 9.12 Kulturminner Side 20 av 27

Det foreligger registreringer av kulturminner i sentrum. I gjeldende reguleringsplan er en del sikret gjennom formål bevaring. Planen må omfatte en vurdering av hvilke kulturminner som gjenstår av verdi i Stjørdal sentrum og hvordan kan disse best mulig ivaretas og sikres for framtida? Registrering, vurdering og anbefaling mhp kulturminner skal fremkomme av planforslaget. 9.13 Folkehelse Videre utbygging av Stjørdal sentrum skal gi grunnlag for god folkehelse. Økt aktivitet i hverdagen er viktig for folkehelsen. Planforslaget skal legge grunnlaget for en god folkehelse og valgte løsninger skal vurderes ut fra et folkehelseperspektiv. Stikkord her er fysisk aktivitet, støy, luftforurensning, klima og energitiltak, sol, grøntareal mm. 9.14 Universell utforming I offentlige rom (både ute og inne) skal universell utforming legges til grunn. I sentrum vil særlig fysisk opparbeidelse samt grep som tas for en logisk orientering være viktig. 9.15 Avfallshåndtering Avfallshåndtering skal være lett tilgjengelig for bruker og operatør samtidig som omgivelsene skal skjermes mest mulig for ulempene mhp tilliggende arealbruk, transport, støy og lukt. Planen skal inneholde en vurdering av alternativer, beskrive anbefalt løsning for avfallshåndtering og begrunne valgt løsning. Side 21 av 27

10. PROSESS, FRAMDRIFT OG MEDVIRKNING Samtidig med kunngjøring om oppstart av planarbeid vil forslag til planprogram bli utlagt til høring og offentlig ettersyn i 6 uker. Under høringen er det aktuelt å invitere tiltakshavere, myndigheter og andre særskilt berørte til orienteringsmøte. Disse vil være: - Berørte grunneiere - Offentlig myndighet som Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, NVE og Statens vegvesen. - Berørte organisasjoner og lignende som FRIFO, Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, Ungdomsrådet. Etter gjennomført høring og offentlig ettersyn fremmes planprogrammet for endelig fastsettelse i kommunestyret som planmyndighet, jfr PBL 12-9. Planprogrammet vil være grunnlaget for planprosessen. Etter fristen for innspill utarbeides det et planforslag i samråd med berørte. Når rådmannen har fremmet et forslag til 1. gangs behandling, følger plansaken en lovpålagt reguleringsplanprosess jfr. Pbl. 12-2, 12-10, 12-12 og 12-14. Planforslaget legges ut på høring og offentlig ettersyn i minst 6 uker før planforslaget tas opp til 2. gangsbehandling og endelig vedtak i kommunestyret. 10.1 Gjennomførte medvirkningsprosesser Det er gjennomført to medvirkningsprosesser før utarbeidelse av planprogram, en administrativ idedugnad 17.03.2014 og en politisk idedugnad med komite plan 08.05.2014. 10.1.1 Oppsummering administrativ idedugnad 17.03.2014 Under oppsummeres stikkordsmessig de innspill som kom fram: Helhet langsiktighet forutsigbarhet Utrede økonomiske konsekvenser av plan Behov for kommunale arealer til fremtidige behov Ny brannstasjonstomt for fremtiden (samling av nødetater) Utvikling av rådhuset (store muligheter på dagens tomt) Helsestasjonsareal for lite Bør ha noen kommunale utleieboliger i sentrum Leiligheter i alle livsfaser, mangfold i sentrum Fremme/muliggjøre selvstendighet Bo lengre hjemme (tilpassing) Samlokalisering av flere tjenester Side 22 av 27

Sykehjem/dms/legevakt (ikke nødvendigvis i sentrum) Forebyggende og lavterskeltilbud for barn/ungdom barnas hus? Infrastruktur: VA, veg, energi, drift, renovasjon, elbil, brannsikkerhet rekkefølgekrav i forhold til infrastuktur Tilgjengelighet: bygg, næringsliv, infrastruktur, brann, UU Grønne lunger, byrom, nordover mot Sandskogan Skøytebane / skatebane, svømmehall, uorganisert aktivitet Samlesteder utendørs med lekeapperater/lekefigurkunst og trimapparater Flerkulturelle møteplasser Aktivitetssenter Helseaspektet Lav biltetthet minst mulig konfliktpunkter Kollektivtrafikktilbud sentrum som en del av et helhetlig kollektivsystem Nisjehandel i bevaringsområde Kirkevegen Mer fokus også på eldre bebyggelse - bevaringsverdi 10.1.2 Oppsummering idedugnad i komite plan 08.05.2014 Under oppsummeres stikkordsmessig de innspill som kom fram, først hva som er bra i dagens sentrum og så hva som kan bli bedre: HVA ER BRA: Trygg by Bra kulturtilbud mot barn Bra tilgang til helsetjenester for barn Skoletilbudet Byparken Park i sentrum Gode turmuligheter Sandskogan Sandskogan, Øverlands mindre uten biltrafikk Gode idrettstilbud Gågate og torg uten biltrafikk Torgkvartalet (kjøpesenter) i sentrum Tett senter mht handel Randkommune til storby, men beholder småbypreget Side 23 av 27

Kompakt by Avgrensningen av sentrum Adgang til hele verden kort veg Beliggenhet Bra med nytt kulturhus Vi får tak i alt vi trenger på Stjørdal / Byen er passe stor Har hva vi trenger God tilgjengelighet Gode politikere Bondens marked og lignende Mye er ugjort det er derfor mange muligheter Potensialet Mulighetsrommet Styringsmulighetene HVA KAN BLI BEDRE / HVA MANGLER: Utvikle de grønne lungene Bedre gaterom, parker og grønne arealer, byrom og møteplasser Miljøgate Attraktive uteområdet Nærhet til rekreasjonsområder Oppstramming av torget og gågata For få plasser tilrettelagt for barn (lekeapparat) Aktiviteter til barn og unge Opplevelser og aktivitet i sentrum Torget møteplass, aktivitet, noe som lokker Gjøre Torgkvartalet mer attraktivt «Magneter» som trekker folk som folk beveger seg mellom Flere små butikker Servicetilbudet i vestre del av sentrum Handelen må gjøres mer attraktiv Utendørsaktiviteter for barn/ungdom eks Sandskogan Viderefør gang og sykkelstisystemet Parkering Turmuligheter på nett Arrangementer i sentrum - et sentrum bedre tilrettelagt for aktivitet Handelslekkasje til Evja undergraver sentrum Bedre og flere offentlige toaletter Område for kildesortering (glass, metall, klær ol) Nytt omsorgsbygg Tilstrekkelig parkering Økt dimensjonering av driftsapparatet ala bydrift (park/idrett) Ny sentrumsskole Side 24 av 27

Ny sentrumsbarnehage Korridorer fra sentrum til skoler, friluft mm. Kollektivknutepunkt Planfrie kryssinger av trafikkerte veger? Begrenset trafikk mellom Torgkvartalet og Bunnpris og i Sandgata mellom nedkjøringsrampene Viser Stjørdals historie / arrangementer gjennom utsmykning/bygg Øke stoltheten av å være fra Stjørdal Estetikken bakgårdsinntrykket Mer spenstig estetikk fremover Mer inviterende for mye betong, for lite aktivitet på Torget Involvering av barn og unge ved å bruke Ungdomsrådet og etat Oppvekst 10.2 Planlagte medvirkningsprosesser I tillegg til mulighet til å komme med skriftlig innspill ved oppstart av planarbeidet, høring av planprogrammet og i høringsperioden for planforslaget foreslås følgende: Offentlig møte i oppstartsfasen av planarbeidet / høring av planprogram Workshop Åpen dag Offentlig møte i høringsfasen av et planforslag Barnetråkkregistrering Møter med berørte grunneier etter behov 10.3 Framdrift- og prosessplan Foreløpig framdrifts- og prosessplan ser slik ut: Vinter 2015 Vår 2015 Vår/sommer 2015 Sommer/høst 2015 Høst 2015 Høst/vinter 2015/16 Varsel om oppstart av reguleringsarbeid med høring av planprogram Fastsetting av planprogram Utarbeidelse av planforslag Vedtak om utlegging av planforslag og godkjenning av konsekvensutredning Høring av planforslag Vedtak av planforslag Mer detaljert framdrifts- og prosessplan finnes i vedlegg. Framdrift er avhengig av sakens kompleksitet, mengde innspill og nødvendige avklaringsprosesser. Ved større endringer etter høring av planforslaget kan det bli ny høringsrunde. Side 25 av 27

11. ORGANISERING Side 26 av 27

12. VEDLEGG 12.1 Framdrift/prosessplan 2014 2015 TIDSLINJE MARS APRIL MAI OKTOBER NOVEMBER DESEMBER JANUAR FEBRUAR MARS FORMELL POLITISK IDEDUGNAD MÅL VEDTAK OPPSTART PLAN- ARBEID OG HØRING PLAN- PROGRAM KUNNGJØRE PLANOPPSTART OG HØRING AV PLANPROGRAM 6 UKERS HØRING PLANPROGRAM ADMINISTRATIV AVKLARE ETATSBEHOV EKSTERNE IDEDUGNAD LAGE UTKAST TIL PLAN- PROGRAM REVIDERE UTKAST PLAN- PROGRAM OG SKRIVE SAK FORBEREDE UTSENDING AV PLANPROGRAM OG PLANLEGGE MEDVIRKNING KUNNGJØRE OPPSTART REGULERING OG HØRING AV PLANPROGRAM ENGASJERE KONSULENT Infomøte Idedugnad, workshop, questback?, nett, GI INNSPILLL TIL PLANPROG RAM OG PLANFORSL AG DELTA I PROSESSER REVIDERE PLAN- PROGRAM OG SKRIVE SAK 2015 2016 JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER JANUAR KUNNGJØRE PLANOPPSTART OG HØRING AV PLANPROGRAM 6 UKERS HØRING PLANPROGRAM FASTSATT PLANPROG RAM FASTSETTE PLAN- PROGRAM 1. GANG VEDTAK UTLEGGING 6 UKERS HØRING 2.GANG VEDTATT PLAN KOMITE PLAN KOMITE PLAN => KST KOMITE PLAN VEDTAK KST KUNNGJØRE OPPSTART REGULERING OG HØRING AV PLANPROGRAM ENGASJERE KONSULENT Infomøte Idedugnad, REVIDERE workshop, PLANquestback?, PROGRAM nett, OG SKRIVE SAK GI INNSPILLL TIL PLANPROG RAM OG PLANFORSL AG DELTA I PROSESSER UTARBEIDE PLANFORSLAG OG SKRIVE SAK TIL POLITISK BEHANDLING UTREDNINGER WORKSHOPS / PLANUTARBEIDELSE GI INNSPILLL TIL PLAN DELTA I PROSESSER INFORMASJONS MØTE GI INNSPILLL TIL PLANFORSLAG BEARBEIDE PLANFORSLAG ETTER HØRING SKRIVE SAK TIL 2.GANGSBEHANDLING KUNN- GJØRE VEDTAK 12.2 Samlet saksframstilling «Utredning byggehøyder i Stjørdal sentrum» med vedlegg 12.3 PS 40/13 10.04.2013 Spendegården Side 27 av 27