VENNESLA KOMMUNE. Bygg- og miljøutvalget. Dato: 10. 11.10.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 12/00011 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE Bygg- og miljøutvalget Dato: 10. 11.10.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 12/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00 Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Onsdag 10.10 blir i sin helhet avsatt til befaringer i tråd med diskusjon i sist utvalgsmøte. Oppmøte ved Herredshuset kl. 09:00 Torsdag 11.10 behandling av saker. SAKSKART Side 120/12 11/03786-17 121/12 12/02714-8 122/12 12/02787-5 123/12 12/02549-3 Saker til behandling Gnr. 58, bnr. 24, m.fl. -Lolandskollen -forslag til detaljregulering. Gnr. 102, bnr. 35, Løyningsvannet. Søknad om dispensasjon etter plan og bygningsloven - opparbeide veg frem til eiendommen. Tiltakshaver: Igors Jakovlevs. Saksfremlegg - Gnr. 91, bnr. 29, Lauvås. Ett- trinns søknad - ny hytte. Søknad om dispensasjon fra plankrav. Tiltakshaver: John Terje Ruenes. Søknad om dispensasjon etter Plan- og bygningsloven kap. 19 - gnr. 32 bnr. 25, Fjelltun på Homstean. 5 7 11 16 1

124/12 12/03619-6 125/12 12/04444-2 126/12 12/03155-3 Søknad om dispensasjon etter Plan- og bygningsloven kap. 19 - gnr. 5 bnr. 246, Tenndalen - Dalevegen i Vennesla kommune. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Gnr. 91 bnr. 4, Lauvås i Vennesla kommune. Søknad om delingssamtykke etter jordloven 12 - landbrukseiendom gnr. 44 bnr. 1, Greibesland i Øvrebø. 21 26 31 127/12 11/03388-7 Saksfremlegg - ATP, Myk pakke - rullering 37 128/12 12/04727-1 129/12 12/02431-5 Gnr. 1, bnr. 101 - Vennesla vegen 110 m. flere. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøyting av privat veg Gnr. 5, bnr. 402, Ålefjærvegen 593. Klage på avslag vedr. søknad om refusjon av utgifter i forbindelse med utskrifting av privat stikkledning for vann 40 42 130/12 12/04442-6 Vedr. plassering av ladepunkt for elbil. 46 Delegerte saker 220/12 12/02446-25 221/12 12/04396-3 222/12 12/04180-2 223/12 12/03474-7 224/12 12/02861-2 225/12 12/04565-3 Gnr. 5, bnr. 126 - Lundevegen 22 - Ny ett trinns søknad for oppføring av andre etasje med 1 utleieleilighet isteden for 2 stk. etter brann/riving Gnr. 23, bnr. 644, Moseidvegen 38A - Svar på søknad om tiltak uten ansvarsrett for oppføring av carport. Tiltakshaver: Torill Gunvaldsen. Gnr. 23, bnr. 748, Blåveisstien 6. Søknad om dispensasjon fra utnyttelsesgrad av tomt for oppføring av carport. Gnr. 6, bnr. 286 - Digemyr 6 C - Søknad om igangsettingstillatelse resterende arbeider. Gnr. 23, bnr. 790, Konvallvegen 76 - Søknad om rammetillatelse for oppføring av enebolig i konsentrert bebyggelse. Tiltakshaver: Hellvik Hus Søgne AS. Gnr. 2, bnr. 293 - Venneslavegen - Søknad om tillatelse i ett trinn - Bygging av enebolig. 48 48 49 50 51 51 226/12 12/01801-7 Gnr. 58, bnr. 42 - Lolandsbakken 37 - Øvrebø VGS - 52 2

227/12 12/04281-2 228/12 12/02864-2 229/12 12/02206-9 230/12 12/02857-2 231/12 12/02858-2 232/12 12/04397-2 233/12 12/04391-2 234/12 12/04386-2 235/12 12/04461-2 236/12 12/04253-2 237/12 12/04519-2 238/12 12/04542-2 239/12 12/03659-8 Søknad om igangsettingstillatelse resterende arbeider. Gnr. 23, bnr. 103 - Werglandsvegen 7 -svar på søknad uten ansvarsrett. Riving av eksisterende garasje og bygging av ny. Tiltakshaver: Rolf Arne Borgersen Gnr. 23, bnr. 792, Konvallvegen 80 - Søknad om rammetillatelse for oppføring av enebolig i konsentrert bebyggelse. Tiltakshaver: Hellvik Hus Søgne AS. Gnr. 65, bnr. 1 - Bringsvær.Svar på søknad om tiltak uten ansvarsrett - oppføring av kopi av gammel høyløe - dispensasjon fra LNF- formål. Tiltakshaver: Thor Sangesland. Gnr. 23, bnr. 791, Konvallvegen 78 - Søknad om rammetillatelse for oppføring av enebolig i konsentrert bebyggelse. Tiltakshaver: Hellvik Hus Søgne AS. Gnr. 23, bnr. 793, Konvallvegen 82 - Søknad om rammetillatelse for oppføring av enebolig i konsentrert bebyggelse. Tiltakshaver: Hellvik Hus Søgne AS. Gnr. 31, bnr. 121, Slettebrotan 84 - søknad om tiltak uten ansvarsrett - oppføring av frittliggende garasje BRA=42 m2 Gnr. 31, bnr. 131 - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett. Tiltakshaver: Tommy Torgersen Gnr. 23, bnr. 518 - Søknad om midlertidig bruksendring. Vedlegg: Brannprosjektering. Tiltakshaver: Hunsfos Næringspark AS Gnr. 6, bnr. 1593 - Pallanevegen 34 - søknad om tiltak uten ansvarsrett - bygge vinterstue på terrassen. Gnr. 16, bnr. 9, tomt 2, Skjervedal.Svar på ett- trinns søknadsbehandling for oppføring av garasje. Tiltakshaver: Eivind Øen. Gnr. 2, bnr. 137 - Venneslavegen 103 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - oppføring av støyskjerm. Gnr. 79, bnr. 181 - Smiheia 62 - Ett-trinns søknadsbehandling - Ny enebolig Gnr. 19, bnr. 78 - Kvernhusdalen tomt 4 søknad endret plassering av bolig og garasje 53 54 54 55 56 57 57 58 59 59 60 61 61 3

240/12 12/03680-8 241/12 12/04549-5 242/12 12/04448-2 243/12 12/04496-2 244/12 12/04463-2 245/12 12/03979-2 246/12 12/04757-2 247/12 12/04534-2 248/12 12/04814-2 249/12 12/02860-2 250/12 12/04462-2 9/12 12/04529-2 Gnr. 11, bnr. 7 Rønninga - Søknad om igangsetting av resterende arbeider. Gnr. 23, bnr. 624 - Ringvegen 5 Søknad i ett trinn for oppføring av tilbygg, samt bruksendring av 2. etg. i egen bolig til utleiedel. Gnr. 4, bnr. 81, Åsvegen 39. Ett- trinns søknadsbehandling for utvidelse av veg / mur. Gnr. 6, bnr. 914 - Nesvegen 39 - Bolig m/kjellerstue - hybel. Tiltakshaver: Vidar Ulstein Gnr. 1014, bnr. 57-37 -Øvrebø - søknad om tiltak uten ansvarsrett. Tilbygg. Tiltakshaver: John Erik Eriksen Gnr. 6, bnr. 966 og 967, Rundåsvegen 23 - Svar på etttrinns søknad om oppføring av tilbygg til bolig, stue og garasje. Gnr. 5, bnr. 40, - Lomtjønn - søknad om tiltak uten ansvarsrett for oppføring av tilbygg på basestasjon. Gnr. 2, bnr. 141, Høylandsvegen 8. Ett- trinns søknadsbehandling for oppføring av garasje. Inkl riving av eksist uthus og deler av langhuset Gnr. 23, bnr. 517 - Wergelandsvegen 3 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett for tilbygg. Gnr. 23, bnr. 794, Konvallvegen 84 - Søknad om rammetillatelse for oppføring av enebolig i konsentrert bebyggelse. Tiltakshaver: Hellvik Hus Søgne AS. Gnr. 31, bnr. 112 - Slettebrotan 66 C - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Forstøtningsmur Referatsaker Fylkesmannen rolle i arbeidet med å sikre en tilstrekkelig boligutbygging. 62 63 64 64 65 66 66 67 68 68 69 71 Vennesla, 01.10.2012 Torhild Bransdal ordfører 4

Saker til behandling 120/12 Gnr. 58, bnr. 24, m.fl. -Lolandskollen -forslag til detaljregulering. Arkivsak-dok. 11/03786-17 Arkivkode. 58/2 58/24 58/47 209/4 Saksbehandler Oddbjørn Sagedal 1 Bygg- og miljøutvalget 10.10.2012 120/12 SAMMENDRAG: Blå kors eiendom har besørget utarbeidelse av detaljregulering for 10 nye eneboligtomter på Loland. Planen er utarbeidet av konsulent Via Nova, som har samarbeidet med kommunen om planarbeidet. Det er lagt inn rekkefølgebestemmelse om g/s-veg langs fv 454. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til detaljregulering for Lolandskollen, gnr. 58, bnr. 24 m.fl., d. 11.09.2012, legges ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: - Planbeskrivelse - Plankart - Reguleringsbestemmelser - Innspill fra fylkeskommunen - ««fylkesmannen 5

Bakgrunn for saken: Via Nova har utarbeidet forslag til detaljregulering for eiendommer tilhørende Stiftelsen Blå Kors Eiendom Loland. Det er 8 eneboliger, en barnehage, Radio Lolands tidligere bygg, et bygg som forutsettes rives og Lolandshytta som ligger i planområdet. Det er innregulert 10 nye tomter i området, som er avsatt til boligformål i kommuneplanen, bortsette fra Lolandshytta som ligger i LNF-område. Planarbeidet ble meldt oppstartet 06.10.11. Fylkeskommunen legger vekt på at skiløypetraséen ivaretas gjennom planleggingen, anbefaler korridor på 8 m. Det bør reguleres parkeringsplass for skiutfart, kommunen kan søke fylkeskommunen og DN om midler til dette. Fylkesmannen gav bl.a. innspill om at kulturlandskapskvalitetene i byggeområdet bør tas vare på som positive elementer for planområdet. Det ligger rekkefølgekrav i kommuneplanen om g/s-veg til skolen, først og fremst langs fv 454, (fra Engeland til Sk.england skole). Blå kors søkte 14.2.12 om at kommunen stilte seg positiv til utbygging av noen tomter uten at det pålegges krav om bidrag til g/s-veg. Bygg- og miljøutvalget har behandlet denne saken i møte 19.04.2012, sak 56/12. Behandling i møtet: Utvalget foretok befaring før behandling av saken. Votering: Ved votering ble rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Bygg- og miljøutvalgets vedtak: 1 Nåværende rekkefølgekrav i planbestemmelsene til kommuneplanen 1.4 vedrørende g/s veg opprettholdes. 2 Forhandlinger vedrørende parkeringsareal og løypeomlegging anbefales gjennomført parallelt med forhandlinger vedrørende utbyggingsavtale. Planforslag datert 11.9.12 som er revidert etter møter mellom kommunen, konsulent og utbygger ble innsendt 12.09. Her er 7 (70 %) av nye tomter planlagt med tilgjengelighet for alle. Tomtene er nummerert i h.h.t. planlagt adressering. Det er innlagt rekkefølgebestemmelse ( 7.4) om g/s-veg langs fv 454 før tillatelse til tiltak gis, unntatt 2 tomter som er godkjent fradelt i den senere tid. Merknader: Rådmannen anbefaler at forslaget legges ut til offentlig ettersyn slik det nå foreligger, det synes som innspill i meldingsfasen er hensyntatt. Veier i området er regulert som offentlige. Teknisk enhet må vurdere ved off. ettersyn om forlengelsen av armene på den innerste snuhammeren skal være offentlige. 6

121/12 Gnr. 102, bnr. 35, Løyningsvannet. Søknad om dispensasjon etter plan og bygningsloven - opparbeide veg frem til eiendommen. Tiltakshaver: Igors Jakovlevs. Arkivsak-dok. 12/02714-8 Arkivkode. 102/35 Saksbehandler Silvio Krieger 1 Bygg- og miljøutvalget 10.10.2012 121/12 SAMMENDRAG: Tiltakshaver søker om dispensasjon fra 60 meter byggeforbudssonen mot vann og vassdrag (PTK 2.5.2) samt plankrav (PTK 1.2) til å anlegg veg frem til fritidseiendom gnr 102 bnr 35 fra dagens parkeringsplass, alternativt til eiendomsgrensa. Tiltaket søkes plassert i LNF område med tillatt spredt fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Med unntak for ca 35 meter så ligger tiltaket innenfor 60 meter byggegrense mot vann og vassdrag. Etter en samlet vurdering konkluderer rådmannen med at det i denne saken ikke er en klar overvekt av argumenter som taler for dispensasjon. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven (pbl) 19-4 avslår Vennesla kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om 60 meter byggegrense langs vann og vassdrag ( 2.5.2) for oppføring av veg til fritidsbolig på gnr. 102 bnr. 35. Vedlegg: 1. Søknad 2. Uttalelse fra fylkesmannen 3. Oversiktskart 4. Detaljkart 5. Kartskisse som viser 60 meter byggegrense 7

Bakgrunn for saken: Tiltakshaver søker om dispensasjon fra 60 meter byggegrense langs vann og vassdrag (PTK 2.5.2) samt plankrav (PTK 1.2) for å anlegge 90 meter nye veg frem til fritidsbolig ved Løyningsvannet. Alternativt søkes om 50 meter ny veg frem til eiendomsgrense. Tiltaket søkes plassert i LNF område med tillatt spredt fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Med unntak for ca 35 meter så ligger tiltaket innenfor 60 meter byggegrense mot vann og vassdrag (jfr vedlegg 1). Tiltakshaver begrunnelse for dispensasjon er, sitat: «Årsak til å lage veien er til å komme lettere med bil til hytta til å frakte bygge materialer og sikkermessig å ha vei i tilfelle med skog/hytte brann.» Omsøkt eiendom har i følge matrikkeldata et grunnareal på 1,8 daa og er bebygd med en fritidsbolig med grunnflate på 51 m². Omsøkt tiltak medfører terrenginngrep. Etter samråd med skogbrukssjefen bør eventuell veg bygges som helårs landbruksveg (vegklasse 3). Vegbredde pluss skulder på hver side er minimum 4 meter. Merknader: Lovanvendelse: Dispensasjonssøknader skal behandles etter pbl 19-1, 19-2 og 19-4. Søknad skal være grunngitt og krever nabovarsling. For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinje ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av slutningen. Bygging av ny veg krever varig bruksrett over naboens landbrukseiendom og dermed samtykke etter jordloven. Eventuelt samtykke etter jordloven vil bli behandlet administrativt når dispensasjonsforholdet er avklart. Jf. pbl 19-1 og 19-2, skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav. Dispensasjon bør ikke gis når en overordnet myndighet har uttalt seg negativ. Det kan ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Disse to vesentlighetskriteriene må være oppfylt for å gi dispensasjon. Dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, er det ikke nødvendig å foreta en ytterligere samlet vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Dispensasjon er et unntak og kan ikke endre plangrunnlaget (reguleringsplan, kommuneplanens arealdel). 8

Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon, skal statlige og regionale rammer og mål, jf. pbl 19-2, fjerde ledd, tillegges særlig vekt. Saken ble i e-post datert 04.05.2012 sendt Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen og Vest-Agder fylkeskommune, plan- og miljøseksjonen for uttalelse. Det foreligger svar fra fylkesmannen datert 18.06.2012 (vedlegg 2). Fylkesmannen anfører, sitat: «Veien vil bli liggende i et vassdragsbelte som Stortinget har gitt en særskilt beskyttelse. I vassdragsbeltet skal det tas særskilt hensyn til naturmiljø, landskap, friluftsliv og andre allmenne interesser. Det er et nasjonalt mål at ei sone langs vann og vassdrag skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle, jf. St.meld nr. 26(2006-2007). Det er ikke spesielle registreringer av naturmangfold akkurat der veien skal anlegges, men Løyningsvannet er registrert som naturtype «ikke forsuret restområde». Det er derfor viktig å ta hensyn til naturmiljø, landskap og friluftsliv og andre allmenne interesser i dette området. Alternativet som innebærer inngrep (som) kommer lengst fra vannet gir mindre ulemper for disse interessene enn inngrep nærmere vannet.» Vurdering: Søknaden ansees grunngitt og nabovarslet. Omsøkte tiltak berører naturmangfold. Forholdet til naturmangfoldloven er gjennomgått og drøftet med plan-og miljørådgiver samt skogbruksansvarlig i kommunen. Konklusjonen er sammenfallende. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i direkte tilknytning til omsøkt veg. Som påpekt i uttalelse fra fylkesmannen er Løyningsvannet registrert som naturtype «ikke forsuret restområde». I tillegg er det registrert en viktig slåttemark av særs god kvalitet ca 350 meter sør for omsøkt veg. Tiltaket vurderes å ikke ha konsekvenser som berøre disse naturtypene. Det er heller ingen miljøregistreringer i skog (MIS). Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke dokumentert prioriterte arter, truede eller nær truede arter i vegområdet. Det foreligger opplysning i artsdatabanken.no om observasjon av 2 sårbare og 5 nær truet fuglearter i området ved Løyningsvannet. De fleste av observasjonene er fra 1970 og 80 tallet. Det er ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg naturtyper eller arter i vegområdet, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte tiltak og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er 9

nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven 9-12. Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes med det som ivaretatt. Jf. riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer på omsøkte eiendom. Tiltaket er i strid med statlige og kommunale rammer og føringer om forbud mot tiltak mv langs sjø og vassdrag (jfr pbl 1-8 og PTK 2.5.2). Innenfor byggegrensen (PTK 2.5.2) langs vann og vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene blir vesentlig tilsidesatt. Rådmannens vurdering er at omsøkt veg i noen utstrekning vil gå utover hensynet til natur- og kulturmiljø og landskapet men at ingen av hensynene, sett hver for seg eller samlet, blir vesentlig tilsidesatt. Dermed gjenstår vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Det er de samfunnsmessige fordelene og ulempene som kan tillegges hovedvekt i vurderingen. De fordeler som anføres i søknaden er lettere frakt av byggematerialer samt større sikkerhet gjennom tilgang for brannvern. Rådmannen kan ikke se at det er samfunnsmessige fordeler med noen tyngde i saken. Når det gjelder samfunnsmessige ulempe mener rådmannen slike ulemper i hovedsak er knyttet til mulig presedenseffekt av en dispensasjon. Kommune har gjennomført en streng dispensasjonspraksis innenfor byggegrensen mot vann- og vassdrag. Regelverket er skjerpet både gjennom endringer ved revisjon av plan- og bygningsloven og ved innføring av en generell byggegrense mot vann- og vassdrag ved revisjon av kommuneplanen i 2011. Rådmannen finner på dette grunnlag at det ikke foreligger tilstrekkelig overvekt av samfunnsmessige fordeler til å oppveie ulempene i denne saken. 10

122/12 Saksfremlegg - Gnr. 91, bnr. 29, Lauvås. Ett- trinns søknad - ny hytte. Søknad om dispensasjon fra plankrav. Tiltakshaver: John Terje Ruenes. Arkivsak-dok. 12/02787-5 Arkivkode. 91/29 Saksbehandler Anne Lene S. Nilsen 1 Bygg- og miljøutvalget 10.10.2012 122/12 SAMMENDRAG: Det er søkt om dispensasjon fra plankravet i bestemmelser til kommuneplanen 1.2 for oppføring av ny fritidsbolig samt til ombygging/riving og bruksendring av eksisterende fritidshus på Lauvås i Vennesla. Ansvarlig søker er Eiken hytter ANS på vegne av tiltakshaver Liv Karin og John Terje Ruenes. Fylkesmannen frarår dispensasjon. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Etter Plan- og bygningsloven 19-2 og 19-4, gis dispensasjon på vilkår fra 1.2 i bestemmelser til arealdelen av kommuneplanen for Vennesla, til oppføring av ny fritidsbolig og til riving/ombygging av eksisterende fritidshus som omsøkt. 2. Vilkår: a) Eksisterende hytte tilbakeføres til opprinnelig stokkebygd form og bruksendres fra fritidshus til anneks med maksimal BYA på 32m2. b) Tomta skal kun omfatte en bruksenhet. c) Samlet BYA etter utbygging skal ikke overstige 120 m2. d) Nytt fritidshus gis en estetisk utforming som gjør at det passer naturlig inn i landskapet. Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad med tegninger 2. Brev fra Tiltakshaver 3. E-mail fra tiltakshaver 4. Situasjonskart i Målestokk 1:3000 5. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen 11

Bakgrunn for saken: Omsøkt tiltak ligger på Lauvås i Hægeland. Tomten er festet med et areal på 890 m2. Tomta ligger i et område satt av til nåværende fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Nåværende fritidsbolig har et bebygd areal (BYA) på 65 m2. Det er også et uthus med BYA 9 m2. Til sammen er BYA på 74 m2. Det er søkt om dispensasjon fra plankravet for oppføring av en ny fritidsbolig med BYA på 79 m2. Søkers begrunnelse for dispensasjonen er at fritidsboligen ligger i et område avsatt til eksisterende fritidsboliger og på en allerede bebygd tomt samt at fritidsboligen vurderes å ha en estetisk utforming og størrelse som gjør at den passer naturlig inn i omgivelsene. I tillegg søker tiltakshaver om å få bygge om/rive deler av eksisterende fritidsbolig og å bruksendre denne til anneks. Tiltakshaver uttrykker at fritidsboligen slik den står i dag er i dårlig stand men ønsker å bevare den stokkebygde delen som anneks. Eksisterende hytte har affeksjonsverdi for tiltakshaver da den har vært i familienes eie i mange år og var den første hytten som ble oppført på Lauvås. Tiltakshaver ønsker å tilbakeføre eksisterende fritidsbolig slik den opprinnelig var bygd, ved å rive to tilbygg som har to soverom og kjøkken samt rive kledning. Tiltakshaver har målt opp gammel fritidsbolig etter at uttalelse fra Fylkesmannen forelå. Da ble størrelsen korrigert fra 38 m2 til 32 m2. Om inngangspartiet ikke viser seg å være stokkebygd ønsker tiltakshaver å reduseres størrelsen til 24 m2. Administrasjonen befarte tomta 18.09.12. Omsøkt tiltak ble estetisk vurdert å passe inn i landskapet. Lov som kommer til anvendelse: Dispensasjonssaker skal behandles etter Plan- og bygningsloven (PBL) 19-1 og 19-2. Etter PBL 19-1 krever dispensasjon grunngitt og nabovarslet søknad. Jf. PBL 19-1, skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområdet blir direkte berørt, få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra plan og plankrav. JF. PBL 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelen ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Disse to vesentlighetskriteriene er kumulative, dvs. at begge kriteriene må være oppfylt for at lovens vilkår skal være oppfylt. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. 12

Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer eller plankrav skal statlige og regionale rammer og mål, jf. PBL 19-2, 4. ledd, tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. De ulike planer og bestemmelser har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. En eventuell dispensasjon skal ikke undergrave plangrunnlaget eller hensikten bak en bestemmelse. En eventuell dispensasjon er et unntak fra planen i ett enkelt tilfelle, men planen som sådan blir uendret. En dispensasjon er ment å være en sikkerhetsventil som skal sikre fleksibilitet. Søknaden skal også vurderes etter naturmangfoldloven 7, hvor det fremgår at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Søknaden skal vurderes etter riksantikvarens database for kulturminner. Kommuneplanen: Hensynet bak plankravet er å gi kommunen mulighet til å vurdere området og tiltaket i en større sammenheng før et enkeltstående tiltak gjennomføres. Gjennom en dispensasjonsvurdering vil kommunen kunne sikre at en eventuell dispensasjon blir et unntak fra planen i ett enkelt tilfelle samt at regionale og statlige myndigheter hvis saksområdet blir direkte berørt, får mulighet til å uttale seg. I retningslinjene til kommuneplanen for Vennesla er angitt nærmere bestemmelser til ulike arealformål. Under bestemmelser til arealformålet i 2.1.2 «Fritidsbebyggelse» står det: «Områdene skal brukes til fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg. Det tillates kun en bruksenhet pr. tomt. Der ikke annet fremgår av eldre reguleringsplan, skal maksimum BYA/BRA totalt ikke overstige 120 m2, inklusiv bod, anneks og liknende.» Anneks: Kommuneplanen for Vennesla med retningslinjer 2.1.2, tar ikke opp hvor stort et anneks kan være. PBL gir heller ingen entydig definisjoner av hva anneks er. I rundskriv fra miljødepartementet juli 1987 står det under punkt 7, sitat: «Størrelsen på bygning kan ha betydning ved vurderingen, men det kan også være bruken som avgjør om en bygning er et anneks. (Ofte kalt sidebygning.)» Direktoratet for norsk bygg kvalitet uttaler i e-post, sitat: «Plan- og bygningslovgivningen har ingen klar definisjon på anneks. Et anneks har imidlertid vært et tillegg til hovedhus som mangler en eller flere av hovedfunksjonene og således må benyttes i forbindelse med et bygg til som rommer øvrige hovedfunksjoner, eller er en selvstendig enhet i seg selv. Anneks kan ikke være en selvstendig enhet. Størrelse på anneks vil normalt fremgå av plan.» 13

I Byggforskserien fra SINTEF (SINTEF er en selvstendig stiftelse som er nært knyttet opp mot NTNU.) står det i blad 312.035, under punkt 72, sitat: «Med frittliggende anneks og uthus kan man redusere det oppvarmede arealet og lettere skape et hyggelig tun og skjermede utearealer.» Videre står det: «Arealplaner bør tillate frittliggende anneks, uthus.» Videre står det i Byggforskserien: «Når arealet blir fordelt på flere bygninger, blir hver bygning så vel som den samlende bebyggelsen mindre ruvende. En liten klynge med små hus kan lettere plasseres inn i kupert treng enn en stor bygning. Slike husklynger kan i mange tilfeller passe godt med tradisjonelle naust eller seterbebyggelse.» Andre saker i Vennesla: Administrasjonen har ikke klart å finne sammenlignbare dispensasjonssaker. I regulert område for Båseland hyttefelt står de i bestemmelsene at anneks/bod /uthus ikke skal være større enn 15 m2. I reguleringsbestemmelsene for Lauvås hyttefelt står det i 3.3 at: Uthus/boder skal ikke være større enn 15 m2 pr. stykk og inntil 2 stykk. Uttalelser: Saken ble i brev datert 18.06.12 sendt Fylkesmannen i Vest Agder og Vest-Agder Fylkeskommune til høring. Den 27.06.12 mottok kommunen uttalelse fra Fylkesmannen. I uttalelsen skriver Fylkesmannen blant annet at den gamle hytten er for stor til å vurderes som et anneks, da den med en slik størrelse vil fungere som en selvstendig hytte. Fylkesmannen nevner også at etter det de kjenner til, så finnes det ikke klare definisjoner og regler for anneks. Videre skriver de at meningen med et plankrav er at en skal avklare de ulike interesser i et område og hvor det ut i fra en totalvurdering er fornuftig å plassere eventuell ny bebyggelse. Fylkesmannen tilrår at det ikke gis dispensasjon i et slikt område på grunnlag av størrelsen på annekset og at bygget vurderes å kunne fungere som en egen boenhet. Vest-Agder Fylkeskommune har ikke uttalt seg. Vurdering: Søknad foreligger og vurderes grunngitt og nabovarslet. Formålet med tiltaket er fritidshus. Dette er i samsvar med hva arealet er avsatt til i kommuneplanen. Hensynet bak plankravet tilsier at tiltaket må vurderes i en større sammenheng. Tiltakshaver redegjør i e-mail for at annekset kun skal brukes til overnatting sommerstid og inneholde 4 enkle køyer. Kravet om kun en boenhet per tomt vurderes som ivaretatt. Samlet BYA ligger innenfor kravet om maksimalt 120m2. Likevel blir spørsmålet om annekset størrelse på 32 m2 representerer en vesentlig tilsidesettelse av hensynet bak plankravet. Størrelsen er vesentlig større enn hva det er 14

åpnet for i områder regulert til fritidshus i Vennesla. Isolert sett er et anneks på 32m2 egnet til å romme alle funksjoner til en liten selvstendig fritidsbolig. Godkjenning kan skape presedens for tilsvarende saker og åpne for en praksis hvor det i strid med bestemmelsene til arealformålet, innredes flere boenheter pr. tomt. I såfall vil hensynet bak plankravet være vesentlig tilsidesatt og det vil ikke foreligge grunnlag for å gi dispensasjon. Rådmannen viser til uttalelse fra Fylkesmannen og mener det bør videreføres en praktisering av planbestemmelsene hvor anneks til fritidshus avgrenses til 15m2 med mindre det foreligger særlige grunner. Det bør vurderes å ta denne bestemmelsen inn ved neste revisjon av planbestemmelsene. I denne saken foreligger søknad om å tilbakeføre og bevare den første stokkebygde fritidsboligen i området gjennom å endre bruken til anneks. Rådmannen mener dette er en særlig grunn som i vesentlig grad bidrar til å redusere presedenseffekt. Sammen med at det settes vilkår til dispensasjonen mener rådmannen dette kan ivareta at hensynet bak plankravet ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelen ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Det er først og fremst de samfunnsmessige fordelene og ulempene som kan tillegges vekt. Personlige fordeler og ulemper kan kun unntaksvis tillegges betydning. Rådmannen mener det først og fremst er faren for presedens av å åpne for dispensasjon til et anneks på 32m2 som kan representere en samfunnsmessig ulempe i denne saken. Som allerede nevnt vil denne ulempen reduseres ved å knytte dispensasjon til bevaring av den stokkebygde bygningen og ved å knytte vilkår til dispensasjonen. Etter rådmannens vurdering kan det heller ikke anføres tunge samfunnsmessige fordeler som tilsier dispensasjon. Tiltakshaver vil imidlertid innenfor rammen av bestemmelser til kommeplanen kunne søke om å sette opp en fritidsbolig med samlet BYA på inntil 120m2. Dette forutsetter at gammel bygningsmasse rives. I dette perspektiv mener rådmannen det fremstår som en samfunnsmessig fordel mht. estetikk og miljø å bevare den stokkebygde bygningen, sikre utnyttelsen av bygget som anneks og at det settes opp en ny fritidsbolig tilpasset tomt og øvrig bygningsmasse innenfor en samlet BYA ramme på 120m2. Tiltakshavers bevaringsinteresse og vilje tilfører området kvalitet og verdi ved at den første hytta i området tilbakeføres slik den ble reist i 1943. Etter rådmannens vurdering må det settes vilkår før en ny fritidsbolig kan oppføres. Gammel fritidsbolig må tilbakeføres til opprinnelig størrelse ca. 32 m2 og bruksendres i matrikkelen til kode: 182 Garasje, uthus, anneks til fritidsbolig. Jf. Riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer på omsøkte eiendom. Jf. Naturbase, biologisk mangfold, er det ingen registreringer i omsøkte område. Tiltaket berører ingen kjente naturtyper eller arter. En dispensasjon innebærer ingen kjent risiko 15

for skade på naturmangfoldet. Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes med det som ivaretatt. Konklusjon: Generelt er rådmannen av den oppfatning at anneks til fritidsbolig normalt ikke skal være større enn 15m2. Etter en samlet vurdering har rådmannen likevel konkludert med å foreslå at bygg- og miljøutvalget gir dispensasjon til omsøkt tiltak på vilkår. Rådmannen mener vilkårene ivaretar at hensynet bak plankravet ikke blir vesentlig tilsidesatt samtidig som vilkårene gjør at fordelene er klart større enn ulempene. 16

123/12 Søknad om dispensasjon etter Plan- og bygningsloven kap. 19 - gnr. 32 bnr. 25, Fjelltun på Homstean. Arkivsak-dok. 12/02549-3 Arkivkode. 32/25 Saksbehandler Rune Iveland 1 Bygg- og miljøutvalget 10.10.2012 123/12 SAMMENDRAG: Magnus Landås, Solknatten 16, 4715 Øvrebø, søker om deling av gnr. 32 bnr. 25, en eksisterende boligtomt på ca. 3,3 daa. Søknaden gjelder oppretting av ny grunneiendom og oppføring av bolighus og garasje. I tillegg søkes det om å rive bod og oppføre en ny garasje på den gjenværende boligtomta. Omsøkt eiendom ligger på Solknatten, et område som er avsatt med planformål boligbebyggelse. Gnr. 32 bnr. 25 omfattes ikke av reguleringsplanen som gjelder de fleste av resterende boligeiendommer i området. Omsøkte tiltak ligger innenfor 100 meter sona til Homsåna som er del av det verna vassdraget Songa. I den forbindelse søkes det om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om en bygg og anleggsfri sone på 100 meter langs verna vassdrag. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at hensynene bak bestemmelsene det søkes om dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Fordelen ved å gi dispensasjon vurderes som klart større enn ulempene og rådmannen anbefaler dispensasjon. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av Plan- og bygningsloven 19-1 gir Vennesla kommune dispensasjon fra plan-bestemmelse 2.5.2 om byggegrense langs vann og vassdrag for gnr. 32 bnr. 25, som omsøkt. 2. Vilkår for dispensasjonen er at det opprettholdes en sone på minimum 10 meter som ikke tillates opparbeidet langs vassdraget. I tillegg må tiltaket godkjennes gjennom byggesaksbehandling bl.a. med hensyn til VA ledning som omfattes av omsøkte tiltak og det skal entydig fremgå hvor de forskjellige bygningene skal plasseres. Vedlegg: 1. Søknad med kart, totalt 3 sider. 2. Detaljkart 1:1500 og oversiktskart 1:5000, totalt 2 sider. 3. Høringsuttalelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, 1 side. 17

Bakgrunn for saken: Magnus Landås, Solknatten 16, 4715 Øvrebø, søker om deling av gnr. 32 bnr. 25, en eksisterende boligtomt på ca. 3,3 daa. Søknaden gjelder oppretting av ny grunneiendom og oppføring av bolighus og garasje. Parsellen som søkes fradelt er på ca. 800 m². I tillegg søkes det om å rive en eksisterende bod og oppføre en ny garasje på den gjenværende boligtomta. Omsøkt eiendom ligger på Solknatten, et område som er avsatt med planformål boligbebyggelse. Gnr. 32 bnr. 25 omfattes ikke av en reguleringsplan som gjelder de fleste av resterende boligeiendommer i området. Omsøkte tiltak ligger innenfor 100 meter sona til Homsåna som er del av det verna vassdraget Songa. Derfor søkes det om dispensasjon fra planbestemmelsens 2.5.2 Byggegrense langs vann og vassdrag. Langs verna vassdrag er det en byggegrense på 100 meter. Langs alle andre vann og vassdrag gjelder en generell byggegrense på 60 meter. Det vil si at i 60 metersbeltet langs vassdrag, bekker, elver og ferskvann målt i horisontalplan ved gjennomsnittlig vannstand er tiltak nevnt i Plan- og bygningslovens 20-1 første ledd bokstav a, b, d, e, g, j, k, l og m ikke tillatt. Bestemmelsen om byggegrense langs vann og vassdrag gjelder uansett planformål. Merknader: Dispensasjonssøknader skal behandles etter Plan- og bygningsloven 19-1 og 19-2. Saken skal også vurderes etter Naturmangfoldloven, hvor det fremgår av 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Vurdering: Jf. plan- og bygningsloven (PBL) 19-1 krever dispensasjon en grunngitt søknad. Søknaden er grunngitt. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som fremgår av PBL 21-3. Nabovarsel er mottatt. Jf. PBL 19-1, skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav. Saken ble i brev datert 29. 8. 2012 sendt på høring til Fylkesmannen i Vest-Agder og til Vest-Agder Fylkeskommune. Kommunen mottok den 11. 9. 2012 en uttalelse fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Uttalelsen er i all hovedsak i tråd med kommunens vurdering. Det vises til vedlegg 3. 18

Saken har også vært på høring internt til plan- og miljøvernrådgiver ved seksjon for samfunnsutvikling i Vennesla kommune. Uttalelsen sammenfaller med kommunens øvrige vurdering. De ulike planer og bestemmelser har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. En eventuell dispensasjon skal ikke undergrave plangrunnlaget eller hensikten bak en bestemmelse. En eventuell dispensasjon i denne typen sak er et unntak fra planen i ett enkelt tilfelle, men planen som sådan blir uendret. En dispensasjon er ment å være en sikkerhetsventil som skal sikre fleksibilitet. Med bakgrunn i nevnte, må kommunen foreta flere vurderinger når det skal tas stilling til en dispensasjonssøknad fra plan. I følge plan- og bygningsloven (PBL) 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Disse to kriteriene er kumulative, dvs. at begge kriteriene må være oppfylt for at lovens vilkår for dispensasjon skal være oppfylt. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Vurderingstema 1: Hvilke hensyn ligger bak bestemmelsene det søkes om dispensasjon fra? Kommer hensynene i lovens formålsbestemmelse inn? Blir noen av disse hensynene vesentlig tilsidesatt? Hensynet bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra er å ivareta en bygg- og anleggsfri sone langs alle vann og vassdrag. Formålet med sona er bl.a. å sikre allmennheten mulighet til ferdsel langs vann og vassdrag. I tillegg er kantvegetasjonen, trærne, og vassdragsnaturen et generelt viktig leveområde for planter og dyr, samt et viktig element for å motvirke avrenning. Kantsona er vurdert som så viktig at den i 2001 ble gitt særlig lovbeskyttelse gjennom Vannressurslovens 11. Omsøkte tiltak berører naturmangfold og søknaden skal derfor vurderes etter Naturmangfoldloven. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er Homsåna registrert som et lokalt viktig bekkedrag (BN00052114). Det er ellers ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte område. Det er heller ingen miljøregistreringer i skog (MIS). Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Det er ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. 19

I og med naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte tiltak, jf. uttalelse fra F.M. miljøvernavdeling, og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven 9-12. Prinsippene i Naturmangfoldloven og hensynet til natur vurderes som ivaretatt. Etter rådmannens vurdering blir hensynet om å ivareta en sone som sikrer atkomst for allmennheten langs vassdraget tilsidesatt. Derimot er området Solknatten avsatt med boligformål og gjennom reguleringsplan er det åpnet for bygging nærmere vassdraget. Slik boligområdet fremstår, mener rådmannen at hensynene ikke kan sies å bli vesentlig tilsidesatt ved en eventuell dispensasjon. Vurderingstema 2: Vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering? Foreligger det statlige eller regionale rammer eller mål som har betydning? Har statlige og regionale myndigheter uttalt seg negativt? Omsøkte tiltak ligger som nevnt i et område med nåværende boligbebyggelse. Gjennom godkjent reguleringsplan er det tillatt bygging relativt nær vassdraget. I tillegg har Vennesla kommune nylig gitt tillatelse til bygging av ny atkomstveg og bru til en boligeiendom vis a vis omsøkte eiendom. Etter rådmannens vurdering skaper det presedens for omsøkte tiltak som blir liggende minst 20 meter fra vassdraget og nevnte bru. Vennesla kommune ser ingen vesentlige negative virkninger av tiltaket. En eventuell dispensasjon er et unntak fra planen i ett enkelt tilfelle og planen som sådan forblir uendret. Fordelen ved å gi dispensasjon vurderes som klart større enn ulempene. Etter rådmannens vurdering foreligger det ikke statlige og regionale rammer eller mål av slik betydning at det vil være avgjørende for utfallet av denne konkrete saken. Jf. askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer på omsøkte eiendom. Konklusjon: Etter en samlet vurdering mener rådmannen at hensynene bak bestemmelsene det søkes om dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Fordelen ved å gi dispensasjon vurderes som klart større enn ulempene og rådmannen anbefaler dispensasjon som omsøkt. Det vises for øvrig til Fylkesmannens uttalelse om at det entydig må fremgå av vedtaket hvor bygningene skal plasseres. 20

124/12 Søknad om dispensasjon etter Plan- og bygningsloven kap. 19 - gnr. 5 bnr. 246, Tenndalen - Dalevegen i Vennesla kommune. Arkivsak-dok. 12/03619-6 Arkivkode. 5/246 Saksbehandler Rune Iveland 1 Bygg- og miljøutvalget 10.10.2012 124/12 SAMMENDRAG: I forbindelse med en søknad om deling, samt søknad om tillatelse til oppretting av ny grunneiendom, søker Magnhild Askekjær om dispensasjon fra LNF-formålet. Søknaden gjelder en ubebygd parsell ved Dalevegen. Omsøkte parsell er på ca. 1 daa. og er del av en skogteig på ca. 46 daa. Parsellen ligger adskilt fra hoved skogteigen. Det er kun søknad om dispensasjon som behandles nå. Ved et eventuelt positivt vedtak kan delingssamtykke/oppretting av ny grunneiendom behandles administrativt. Etter en samlet vurdering finner rådmannen det kumulative kriteriet om at fordelen ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene, ikke oppfylt. Søknaden om dispensasjon tilrås avslått. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av Plan- og bygningsloven 19-1 avslår Vennesla kommune søknaden om dispensasjon som omsøkt. Vedlegg: 1. Søknad med kartvedlegg (totalt 3 sider). 2. Oversiktskart i målestokk 1:5000 (1 side). 3. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Vest-Agder (1 side). 21

Bakgrunn for saken: Magnhild Askekjær, Sentrumsvegen 143 B, 4700 Vennesla, søker om samtykke til deling av grunneiendom, gnr. 5 bnr. 246. Omsøkte grunneiendom er en ubebygd skogteig på ca. 46 daa. Parsellen som søkes fradelt er på ca. 1 daa. Den har sammen bruksnummer, men ligger for seg selv, naturlig adskilt fra hoved teigen. Grunneiendommen ligger langs Dalevegen på Vikeland, inn mot Dalletjønna. Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt med landbruks-, natur- og frilufts formål (LNF). Omsøkte parsell ligger nærmest/grenser til et område som er avsatt til nåværende boligbebyggelse. Merknader: Dispensasjonssøknader skal behandles etter Plan- og bygningsloven 19-1 og 19-2. Saken skal også vurderes etter Naturmangfoldloven, hvor det fremgår av 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Vurdering: Jf. plan- og bygningsloven (PBL) 19-1 krever dispensasjon en grunngitt søknad. Søknaden er grunngitt. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som fremgår av PBL 21-3. Søknaden ansees nabovarslet. Jf. PBL 19-1, skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav. Saken ble i brev datert 5. 7. 2012 sendt på høring til Fylkesmannen i Vest-Agder og til Vest-Agder Fylkeskommune. I brev datert 31. 7. 2012 uttaler Fylkesmannen følgende. Sitat «Dette er en sentral del av kommunen, men i utkanten av boligområdene mot skogen. Vi mener det er uheldig å dispensere like utenfor etablerte boligfelt. Etablering av ny boligbygging i slike områder bør skje gjennom planlegging og ikke ved enkeltdispensasjoner. Denne tomta blir liggende mellom eksisterende frittliggende tomt og det som er lagt ut til boligformål i kommuneplanen. Tomta går heilt ned til en bekk. Dersom det er en bekk med års sikker vannføring må det etter vannressurslovens 11 opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte mot bekken» sitat slutt. Vest-Agder Fylkeskommune, kulturminneforvaltningen, skriver i e-post datert 15. 8. 2012, at de ikke har merknader til søknaden. Saken har også vært på høring internt til plan- og miljøvernrådgiver ved seksjon for samfunnsutvikling i Vennesla kommune. Uttalelsen sammenfaller med kommunens øvrige vurdering. 22

De ulike planer og bestemmelser har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. En eventuell dispensasjon skal ikke undergrave plangrunnlaget eller hensikten bak en bestemmelse. En eventuell dispensasjon i denne typen sak er et unntak fra planen i ett enkelt tilfelle, men planen som sådan blir uendret. En dispensasjon er ment å være en sikkerhetsventil som skal sikre fleksibilitet. Med bakgrunn i nevnte, må kommunen foreta flere vurderinger når det skal tas stilling til en dispensasjonssøknad. I følge plan- og bygningsloven (PBL) 19-2 kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Disse to kriteriene er kumulative, dvs. at begge kriteriene må være oppfylt for at lovens vilkår for dispensasjon skal være oppfylt. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Vurderingstema 1: Hvilke hensyn ligger bak bestemmelsene det søkes om dispensasjon fra? Kommer hensynene i lovens formålsbestemmelse inn? Blir noen av disse hensynene vesentlig tilsidesatt? Hensynet bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra er landbruk-, natur- og friluft. Hensynet til landbruk ivaretas i denne sammenheng først og fremst gjennom kommuneplanens arealformål. Herav følger at det i LNF områder kun er tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til landbruk/stedbunden næring. Andre tiltak tillates ikke. Det er også gitt egne planbestemmelser og retningslinjer til LNF områder. Hensynet til natur ivaretas bl.a. gjennom Naturmangfoldloven. Omsøkte tiltak berører naturmangfold og søknaden skal derfor vurderes etter Naturmangfoldloven 7. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ingen registreringer i eller på omsøkte parsell. Det er diverse registreringer på hoved skogteigen og i nærområdet. Det er heller ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper. Det er ingen miljøregistreringer i skog (MIS). Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Det er derimot registrert livskraftige forekomster av flere arter i området. Det er ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte tiltak og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er 23

nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven 9-12. Prinsippene i Naturmangfoldloven og hensynet til natur vurderes som ivaretatt. Naturhensynet ivaretas også gjennom den særlige beskyttelse Stortinget har gitt vassdragsbeltet ved å definere det som et område hvor det skal tas særlige hensyn til naturmiljø, landskap, friluftsliv og andre allmenne interesser. Kantvegetasjon og trær langs vann og vassdrag et viktig leveområde for planter og dyr, samt et viktig element for å motvirke avrenning. I tillegg er kantsona vurdert som så viktig at den i 2001 ble gitt særlig lovbeskyttelse gjennom Vannressurslovens 11. Den nylig vedtatte kommuneplanen med planbestemmelser sammenfaller med de nasjonale mål. I omsøkte område er det eksisterende boligbebyggelse. Bebyggelsen ligger i all hovedsak innenfor område avsatt til boligbebyggelse og omfattes i stor grad av detaljreguleringsplaner. Bekken på omsøkte parsell er liten, men vurderes å ha årssikker vannføring. Omsøkt parsell er snauhogd og det er lite eller ingen kantvegetasjon langs bekken. I tillegg ligger parsellen betydelig lavere enn vegen og terrenget skrår ganske bratt ned mot bekken. Ved en eventuell oppføring av bolig vurderes det som vanskelig å sette vilkår i h.h.t. Fylkesmannens uttalelse, om oppretting av en naturlig kantsone langs bekken. Et vilkår som etter rådmannens vurdering kunne ivaretatt hensynet til natur. Etter en samlet vurdering mener rådmannen en eventuell dispensasjon vil være uheldig i forhold til naturhensynet, men hensynet anses ikke vesentlig tilsidesatt. Frilufts hensyn gjør seg etter rådmannens vurdering lite gjeldende i omsøkte område. Vurderingstema 2: Vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering? Foreligger det statlige eller regionale rammer eller mål som har betydning? Har statlige og regionale myndigheter uttalt seg negativt? Omsøkte parsell ligger i et LNF-område, men grenser til et område hvor planformålet er nåværende boligbebyggelse. Atkomst til omsøkte parsell skjer via Bjørkelivegen og den private Dalevegen. Det innebærer kryssing av jernbanen ved Liebermanns bakeri. Vennesla kommune har i tidligere saker uttalt at det ikke er ønskelig med utbygging i området før det eventuelt er gjennomført nødvendig utbedring av planovergangen. Utbygging som er godkjent i senere tid har skjedd etter detaljreguleringsplan. I vedtak er det satt vilkår om anleggsbidrag til fremtidig utbedring/trafikksikkerhetstiltak. Den private Dalevegen har over korte strekninger en stigning på opp mot 20-25 %. Det oppfyller ikke kravene til atkomstveg som følger av kommuneplanens bestemmelser 1.5. For ordens skyld nevnes at det ikke er vedlagt noen dokumentert fremtidig bruksrett til Dalevegen. 24

Etter rådmannens vurdering begrenser fordelene ved en dispensasjon seg til personlige økonomiske fordeler for søker. Den omsøkte parsellen har liten verdi som produktivt skogbruksareal i forhold til verdi som boligtomt. Kriteriet om at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene gjelder i større grad fordelene for allmennheten enn personlig. Kriteriet anses som ikke oppfylt. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at det ikke bør dispenseres for fradeling av boligtomt i området. Fylkesmannen i Vest-Agder har i tillegg uttalt seg negativt til å dispensere like utenfor et etablert boligfelt og at eventuell ny boligbygging bør skje gjennom plan. Etter rådmannens vurdering foreligger det ikke statlige og regionale rammer eller mål av slik betydning at det vil være avgjørende for utfallet av saken. Jf. askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer på omsøkte eiendom. Konklusjon: Atkomst til omsøkt parsell krysser jernbanen ved Liebermanns bakeri. Ved behandling av detaljreguleringsplaner for utbygging i området er det satt vilkår om anleggsbidrag til fremtidig utbedring/sanering av planovergangen. Dalevegen er privat og deler av vegen har en stigning på ca. 20-25 % på et par korte strekninger. Vegen tilfredsstiller ikke kravene som følger av kommuneplanens bestemmelser til atkomstveg. Vennesla kommune er restriktiv til utbygging i området før det eventuelt er gjennomført nødvendig utbedring/sanering av jernbaneplanovergangen. Utbygging på bakgrunn av dispensasjon vurderes som uheldig og lite ønskelig. Rådmannen tilrår ikke dispensasjon. 25