Lkal Energiutredning 2010 Tynset Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010
Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær utrede, årlig ppdatere g ffentliggjøre en energiutredning fr hver enkelt kmmune i knsesjnsmrådet. Intensjnen med frskriften, er at lkale energiutredninger skal være med på å øke kunnskapen m lkal energifrsyning, stasjnær energibruk g alternativer på dette mrådet. Den skal gså være med å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Den lkale energiutredningen skal beskrive dagens energisystem, sammensetning av energibærere/brukere i kmmunen med statistikk fr prduksjn, verføring g bruk av stasjnær energi. Den skal gså innehlde en vurdering av frventet stasjnær energibruk de neste ti årene g den skal gså beskrive de mest aktuelle energiløsningene i mråder med vesentlig endring i energietterspørselen. Sm mrådeknsesjnær, er Nrd-Østerdal Kraftlag ansvarlig fr lkal energiutredning i kmmunene, Os, Tlga, Tynset, Alvdal, Flldal g Rendalen. Disse vil bli ppdatert årlig g legges ut på NØK sine internettsider; www.nk.n. Både mrådeknsesjnærer g kmmuner har viktige rller å ivareta i frhld til valg av lkale energiløsninger. Et gdt samarbeid mellm disse aktørene vil være vesentlig fr å ppnå rasjnelle lkale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kmmunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhanger vil være et viktig tema. Tynset kmmune g NØK har derfr innledet et samarbeid, hvr Lkal Energiutredning etter hvert skal bli en del av Tynset kmmune sin Klima- g Energiplan. Lkal Energiutredning vil da pphøre sm et eget selvstendig dkument. Kravet m ffentlige møter vil da bli tilfredsstilt gjennm samarbeidet g møter i frbindelse med presentasjn av Klima- g Energiplanen. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 2 av 54
Sammendrag. I likhet med resten av landet, har bruken av elektrisk energi i Nrd-Østerdal Kraftlag (NØK) sitt knsesjnsmråde økt de siste årene g gjennmsnittlig økning i periden 1993-2009 er på 0,5 % pr. år pr. innbygger. Ttal bruk av elektrisk energi har i samme peride økt med 0,2 % pr. år. Fr Tynset Kmmune er tilsvarende tall 0,4 % pr. år pr. innbygger g 0,4 % pr. år ttalt. Nasjnale mål, Regjeringen har fastslått at det er slutt på de stre vannkraftutbyggingene i Nrge, men hvis bruken av elektrisk energi frtsetter å stige i samme temp sm de siste ti årene, vil mengde etterspurt elektrisk energi, snart verstige prduksjnskapasiteten i landet. Ca 70 % av ppvarming av bliger i Nrge gjøres med elektrisitet g dette er unikt. Ingen andre land bruker så mye elektrisk energi til ppvarming av bygninger. Regjeringen har derfr satt sm mål, at satsingen gjennm Enva på sparing g vergang til nye frnybare energikilder, ttalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig skal det prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på frnybare kilder. Den lkale energiutredningen skal i denne prsessen være et virkemiddel fr å bevisstgjøre kmmunene g deres innbyggere, slik at regjeringen kan nå sitt mål. Det stasjnære energifrbruket i Tynset Kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet (70 % i snitt i periden 1991 2007) g frsyning skjer hvedsaklig gjennm Tynset Transfrmatrstasjn. Resten av energibruken er frdelt på ved, treavfall, bimasse (18,5 %), diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat (8,4 %), bensin, parafin (1,5 %), tunglje, spilllje (1,0 %) g gass (0,7 %). Lkale tiltak. Elektrisk energi: NØK har per 01.01.2010 g i uverskuelig fremtid ingen flaskehalser i sitt frdelingsnett g den elektriske frsyningen i kmmunen er stabil. Reduksjn av effekt/energibruk: Tynset Kmmune har iverksatt tiltak fr å redusere effekttpper i egne bygningsmasser. Det er gjrt ved å frskyve en del av effekt/energibruken til natt, slik at det blir en jevnere bruk ver hele døgnet. Energibruken er imidlertid den samme sm før tiltaket ble iverksatt. Alternative energikilder: Tynset Kmmune har vannbåren varme i de fleste kmmunale bygg. I Tynset sentrum blir disse g en del andre bygg, frsynt fra NØK Hlmen Bivarme, sm leverer vannbåren varme basert på fyring med pellet g lje. NØK eier 58 % av NØK Hlmen Bivarme, med Tynset kmmune g Hedmark fylkeskmmune sm minritsaksjnærer. Små vannkraftverk: Til sammen er det kartlagt ptensial fr 13 små vannkraftverk i Tynset kmmune, med samlet installert effekt på 8,4 MW g beregnet årsprduksjn på 36,9 GWh. Dette tilsvarer ca. 44 % av gjennmsnittlig årlig bruk av elektrisk energi i Tynset kmmune i periden 1993-2009 (84,1 GWh). Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 3 av 54
1. Frmål lkal energiutredning... 5 2. Aktører g rller... 6 2.1 Aktører... 7 3. Ulike energiløsninger, verføring g bruk... 22 3.1 Elektrisk energi - vann... 22 3.2 Bienergi... 23 3.3 Varmepumpe... 25 3.4 Petrleumsprdukter... 26 3.5 Spillvarme... 26 3.6 Slenergi... 27 3.7 Naturgass... 27 3.8 Vindkraft... 28 3.9 Ulike tiltak fr å effektivvisere g redusere energibruk... 29 3.9.1 Endring av hldninger... 29 3.9.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.... 30 3.9.3 Bruk av alternativ energi... 30 4. Status g prgnser fr energiprduksjn, verføring g bruk... 31 4.1 Energiverføring... 31 4.1.1 Elektrisitet... 31 4.1.2 Andre energikilder... 31 4.2 Kraftprduksjn... 31 4.3 Status fr bruk av energi... 32 4.3.1 Elektrisk energi fr hele frdelingsnettet... 32 4.3.2 Elektrisk energi fr Tynset Kmmune... 33 4.3.4 Energistatistikk fra Statistisk sentralbyrå.... 34 4.3.5 Ttal Energibruk fr Tynset Kmmune... 36 4.3.5 Oversikt ver ttal energibruk Tynset Kmmune 1991-2001... 38 4.4 Prgnser fr de ulike energibrukerne... 39 5. Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak... 42 5.1 De internasjnale energirammene... 42 5.2 De nasjnale energirammene... 44 5.3 Frdeling av nasjnal stasjnær energibruk.... 45 5.2. Lkale energirammer (Tynset Kmmune).... 49 5.2.1 Kapasitet i verføring av effekt (kw)... 49 5.2.3 Reduksjn av effekt/energibruk... 49 5.2.4 Erstatting av elektrisitet med alternativ energi.... 50 5.2.5 Samhandling mellm kmmunen g energiaktører... 50 6. Små vannkraftverk... 51 6.1 Innledning... 51 6.2 Frhld sm begrenser utnyttelsen av ressursen... 51 6.3 Samla plan fr vassdrag... 52 6.4 Ptensial fr små vannkraftverk i Tynset kmmune... 53 Kilder:... 54 Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 4 av 54
1. Frmål lkal energiutredning Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m, trådte i kraft 1. januar 1991 g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Denne gir rammene fr rganisering av kraftfrsyning i Nrge. I følge energilvens 5 B - 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskap sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette energiverk. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges Vassdrags g Energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 g gjennmføre g utfylle lvens g dens virkemråde g lje g energidepartementet har gjennm NVE laget en frskrift m energiutredninger sm trådte i kraft 01.01.2003. Frskriften mhandler t deler, nemlig en reginal g lkal del. Den reginale kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Den reginale utredning er en langsiktig samfunnsøknmisk plan fr utnyttelse av elektrisk energi på reginalt mrådebasis. Frhldet fr lkal energiutredning er litt annerledes: Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert slik at slik at de rette beslutningene blir gjrt til rett tid. Nrd-Østerdal Kraftlag er mrådeknsesjnær i Tynset Kmmune g har derfr ansvaret fr lkal energiutredning i dette mrådet. Følgende andre instanser har vært invlvert i utfrming g gjennmføring av utredningen. Tynset Kmmune. NØK Hlmen Bivarme Kvikne-Rennebu Kraftlag AL Rllefrdeling mellm aktørene er mtalt mer i kapittel 2. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 5 av 54
Utredningssamarbeidet er en kntinuerlig prsess sm startet i 2004 g vil frtsette i årene fremver. Etter hvert vil innhldet i LEU bli en del av kmmunens Klima- g energiplan g LEU vil da pphøre sm eget dkument. Hvis en har innspill til utredningen kan følgende kntaktes: Navn Firma Telefn E-pst Kai Ståle Hlten Nrd-Østerdal Kraftlag 62 70 07 36 kai-staale.hlten@nk.n 2. Aktører g rller Sm vi mtalte i kapittel 1 er nettselskapene pålagt til å utarbeide en lkal energiutredning. Fr nen vil dette kanskje virke litt merkverdig da fkus i utredningen er å utnytte samfunnsmessige energiløsninger sm gjerne går på bekstning av elektrisitet. Men sm vi har vært inne på under kapittel 1, Frmål lkal energiutredning, representerer utredningen klare muligheter fr energiverkene, samtidig sm selskapene er mnplbaserte g har krav på seg til samfunnsøknmisk tankegang. Kmmunene på sin side bør ha en udiskutabel sentral rlle i utarbeidelse av en lkal energiutredning. Gjennm Plan g bygningslven skal kmmunene lage kmmuneplaner med arealdel g tilhørende reguleringsplaner, bebyggelsesplaner g eventuelle temaplaner hvr planlegging av infrastruktur skal inngå. Selv m lven er lite knkret med hensyn på å lage energiplaner bør dette være en viktig del av infrastrukturen. I frmålsparagrafen til PBL, 2, heter det: "gjennm planlegging g ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal lven legge til rette fr at arealbruk g bebyggelse blir til størst mulig gagn fr den enkelte g samfunnet". 9-3 mtaler samarbeidsplikt fr andre ffentlige rganer Organer sm har ppgaver vedrørende ressursutnytting, vernetiltak, utbygging eller ssial g kulturell utvikling innenfr kmmunens mråde, skal gi kmmunen nødvendig hjelp i planleggingsarbeidet. Slike rganer skal etter anmdning fra kmmunen delta i rådgivende utvalg sm kmmunestyret ppretter til å fremme samarbeid m planleggingsvirksmheten. Etter at kmmunen g vedkmmende rgan har uttalt seg, kan departementet frita fylkeskmmunalt eller statlig rgan fra å delta i slike samarbeidsutvalg. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 6 av 54
16. gir et pålegg m samarbeid g krdinering av planarbeid Planleggingsmyndighetene i stat, fylkeskmmune g kmmune skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv pplysningsvirksmhet verfr ffentligheten m planleggingsvirksmheten etter lven. Berørte enkeltpersner g grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprsessen Gjennm arealplanleggingen er det mulig fr kmmunen å sikre at bligbebyggelse, industri g annen virksmhet plasseres slik at en får en ttalt sett best mulig areal- g ressursutnyttelse, inkludert bruk av energi. Etter dagens lvgivning kan kmmunen sm reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser sm påbyr bestemte varmeløsninger fr enkeltbygg eller utbyggingsmråder, eksempelvis at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et avgrenset mråde. Kmmunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette frutsetter at det er gitt fjernvarmeknsesjn fr det aktuelle mrådet. I egenskap sm tmteeier eller planmyndighet kan kmmunen gi føringer m energiløsninger, gjennm utbyggingsavtaler/planer kan slike løsninger fastsettes. 2.1 Aktører Nrd-Østerdal Kraftlag ble etablert 1. ktber 1944 g er et andelslag hvr m lag 88 % av andelene eies av private g 12 % av det ffentlige. Antall årsverk i 2009 var 45 frdelt på 47 ansatte g msetningen var fr samme peride på 195,8 milliner krner. Kraftprduksjnen i Nrd-Østerdal Kraftlag fregår i t egne selskap. Det ene er det heleide datterselskapet NØK Andelsverk AS, sm har en eierandel på 4,4 % i Kraftverkene i Orkla (KVO). Det andre er Østerdalen Kraftprduksjn AS (ØKAS), hvr NØK har en eierandel på 33 %. Selskapet har kraftverk i Elverum, Flldal g Alvdal. Samlet prduksjn sm tilfaller NØK fra disse selskapene, vil i et nrmalår utgjøre ca 120 GWh. Nettvirksmheten har sm hvedppgave å drifte, vedlikehlde g frnye ca. 2 400 km ledningsnett. Ttalt er det i underkant av 10 000 nettkunder. Energitransprten i nettet var i 2009 på 279 GWH mt 272 GWh i 2008. Av dette utgjrde nettap 16,6 GWh (5,9 %). Sm knsesjnær, er Nrd-Østerdal Kraftlag ansvarlig fr gjennmføring av den lkale energiutredningen. Knsesjnær har gså ansvaret fr: Innkalling g krdinering mellm aktørene. Krdinering g verlevering av rapprt til kraftsystemansvarlig i reginen. Overlevering av rapprt til NVE Offentliggjøre referater. Dette gjøres via hjemmeside (www.nk.n) på internett. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 7 av 54
Tynset Kmmune Tynset kmmune ligger i en regin, sm heter Nrd-Østerdal. Reginen blir gså kalt Fjellreginen g består i tillegg til Tynset av kmmunene Flldal, Rendalen, Alvdal, Tlga g Os. Tynset Kmmune grenser til kmmunene Alvdal, Rendalen, Flldal, Tlga g Os i Hedmark g Rennebu i Sør-Trøndelag. Tynset er reginsenteret i Nrd-Østerdal, med ca. 5 400 innbyggere. Hele kmmunen sett under ett er primærnæringene frtsatt grunnpilaren i næringslivet, men i Tynset sentrum er det ffentlig sektr g tjenesteytende næringer innen handel, data, jus, øknmi g bygg g anlegg sm dminerer. Mange interkmmunale tiltak er gså lagt til Tynset; krisesenter, familiekntr g pedaggisk-psyklgisk senter m.m. Mange fylkeskmmunale g statlige etater er plassert her, sm fr eksempel videregående skle g sykehus. Bsetting Kmmunen dekker et areal på 1 869 km 2 g er inndelt i 4 delmråder, Kvikne, Tynset Sør, Tynset Nrd g Tylldalen-Brydalen. Pr. 01.01.2005 var det bsatt 5 405 persner i kmmunen. Dette gir et snitt på 2,9 persner bsatt pr. km 2. Snittet fr Hedmark fylke er 6,9 persner pr. km 2 g fr landet er det 14,1 persner pr. km 2. Bsettingsmønster er vist på neste side (side 10) mens grunnkretser, delmråder g tettsteder er vist på side 11 g 12. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 8 av 54
Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 9 av 54
Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 10 av 54
Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 11 av 54
Beflkning Fra 1990 til 2009 har det vært en økning på 121 persner i beflkningstallet (5 490 pr 01.01.2010) i kmmunen g i denne periden har innbyggertallet vært frhldsvis stabilt. Basert på dette har Statistisk Sentralbyrå laget en prgnse fr beflkningsutviklingen i kmmunen. Tabell 2.1 Basert på tallene i denne tabellen, er det laget en prgnse fr fremtidig beflkningsutvikling i Tynset kmmune. Figur 2.1 Beflkningsutvikling i Tynset kmmune 1995-2030, basert på fremskriving av alternativ middels vekst. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 12 av 54
Kvikne-Rennebu Kraftlag A/L (KRK) er et energiverk med knsesjn i Rennebu Kmmune g en del av Tynset Kmmune. KRK er rganisert sm andelslag, g eies i sin helhet av kundene. Kraftlagets øverste rgan er rådet. Rådet skal ha 14 medlemmer. Rennebu g Tynset kmmuner velger 2 medlemmer hver g andelseierne har 10 medlemmer. Selskapet ledes av et styre på 6 medlemmer. 5 medlemmer velges av rådet g 1 medlem velges av g blant de ansatte. Elverksjefen står fr den daglige ledelse av bedriften. KRK sitt hvedfrmål er å sørge fr tilstrekkelig g sikker energifrsyning av tilfredsstillende kvalitet til kundene i frsyningsmrådet. KRK sitt frsyningsnett består av 272 km høyspentlinje, 390 km lavspentlinje, 51 km høyspentkabel g 257 km lavspentkabel. Antall transfrmatrer er 292. KRK har en kraftstasjn, Skauma Kraftverk sm prduserte 3,0 GWh i 2009. Videre har KRK et fjernvarmenett på ca. 450 m fra Tine Midt-Nrge på Berkåk. Dette fjernvarmenettet brukes bl.a. av Rennebuhallen. Tilført kraft til knsesjnsmråde i 2009 var 55,9 GWh, mt 54,0 GWh i 2008. Ved utgangen av 2009 hadde KRK 3.510 kunder. KRK sin rlle har vært å bidra med tallmateriale fra sitt frsyningsmråde. NØK Hlmen Bivarme er et fjernvarmeselskap med knsesjn fr Tynset sentrum. Selskapet eies av NØK (57,8 %) med Tynset Kmmune g Hedmark Fylkeskmmune sm minritetsaksjnærer. NØK Hlmen Bivarme ble etablert i 1999 sm et fjernvarmeselskap lkalisert i Tynset g tilbyr miljøvennlig varme til gamle g nye kunder. Selskapet vurderer fjernvarmeutbygging i andre tettsteder i fjellreginen g nærliggende mråder g tilbyr fjernvarme til både næringsbygg g enebliger. Ved å bruke skgsvirke fra fjellreginen til varmeprduksjn er selskapet med på å skape et bedre miljø g renere luft, samtidig sm det bidrar til reduserte CO 2 utslipp glbalt. Selskapets varmetraseer finnes i Tynset sentrum, Tlga sentrum g Vingelen sentrum. I Tynset sentrum er det t anlegg, i tilegg til eksisterende anlegg på sykehuset kan utnyttes. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 13 av 54
Det første anlegget NØK Hlmen Bivarme bygde i 1999, er et pelletsanlegg lkalisert ved idrettshallene. Anlegget har en sil sm rmmer 70 m 3 med pellets g bruker ca 1.100 tnn/år fr å fyre en pelletskjel på 1.100 kw. Ttalt prduserer dette anlegget ca 5700 MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 600 bliger. Anlegget varmer pp et areal på ca 40.000 m 2 Sm reserve finnes en ljekjel på 2.600 kw, samt en el-kjel på 900 kw. I 2007 ble kapasiteten på pelletsanlegget fr liten g det ble bygd et nytt anlegg på industrifeltet. Dette anlegget er basert på fyring med flis Selskapet samarbeider med t lkale firmaer sm leverer ttalt ca 13.000 lm 3 med flis til anlegget. Dette brukes til å fyre en fliskjel på 2.000 kw Ttalt prduserer anlegget ca 10.000 MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 1.000 bliger. Anlegget varmer pp et areal på ca 85.000 m 2 Sm reserve finnes en ljekjel på 2.000 kw Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 14 av 54
Figur 2.2. Fjernvarmenett Tynset sentrum. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 15 av 54
I Tlga sentrum driver vi t anlegg Det ene anlegget ligger ved Tlga skle hvr vi fyrer med pellets. Det går med ca 300 tnn/år med pellets fr å fyre en kjele på 800 kw. Ttalt prduserer dette anlegget ca 1.500 MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 150 bliger. Dette tilsvarer ppvarming av et areal på ca 12.500 m 2 Sm reserve finnes en ljekjel på 1.000 kw Det andre anlegget ligger ved Tlga Omsrgstun: Dette anlegget fyres med pellets. Det går med ca 350 tnn/år med pellets fr å fyre en pelletskjel på 400 kw. Ttalt prduserer dette anlegget ca 1 700 MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 170 bliger. Sm reserve finnes en ljekjel på 510 kw samt en el-kjel på 450 kw. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 16 av 54
Figur 2.3. Fjernvarmenett Tlga sentrum. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 17 av 54
I Vingelen driver NØK Hlmen Bivarme et anlegg gjennm Vingelen Nærvarme AS, lkalisert hs Matrialbanken. Her fyres det med flis. Det går med ca 1.875 lm3 med flis fr å fyre en fliskjel på 400 kw. Ttalt prduserer dette anlegget ca 1.500 MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 150 bliger. Sm reserve finnes en ljekjel på 500 KW Tegning på neste side viser fjernvarmenettet i Vingelen. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 18 av 54
Figur 2.4. Fjernvarmenett Vingelen. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 19 av 54
Fjellreginen Interkmmunale Avfallsselskap AS (FIAS), er et kmmunalt eid aksjeselskap med kmmunene Hltålen, Rørs, Os, Tlga, Tynset, Alvdal, Flldal, Rendalen, Str-Elvdal g Engerdal sm eiere. Selskapet ble stiftet i 1996 g mdannet til aksjeselskap den 31. mai 2002, med virkning fra 1. januar 2002. Virksmhetens art FIAS skal ivareta kmmunenes ppgaver innen innsamling g behandling av avfall fra hushldninger, hytter g fritidseiendmmer. Kmmunene står selv fr frvaltningsmessige ppgaver sm fastsetting av gebyrer g innkreving av disse. FIAS har det krdinerende ansvar fr renvasjnssektren i reginen, g skal ivareta eierkmmunenes perative ppgaver. Selskapets administrasjn har kntr på Tlga. FIAS frestår både tjenesteprduksjn g avfallsbehandling g ivaretar både hushldningsrenvasjn inkludert fritidsbliger g næringsrenvasjn. FIAS leverer gså renvasjnstjenester til næringslivet i reginen. Fra 1. januar 2005 leveres disse tjenestene under merkevarenavnet Anlegg FIAS har minst ett betjent mttaksanlegg fr alle typer vanlig avfall i hver kmmune. I Rendalen g Tynset er det t slike anlegg. I tillegg er det fra t til fem ubetjente mttaksanlegg fr et utvalg avfallsfraksjner i hver kmmune. Det er ett sentralanlegg fr srtering g mlasting av restavfall, grvavfall, papp m.m. Det ligger på Eid i Tlga kmmune. FIAS driver gså rutegående innsamling av avfall. Til dette benyttes eksterne transprtører på kntrakt. FIAS har ikke egne anlegg fr sluttbehandling av avfall. Alt avfall leveres til eksterne mttakere. Ttalt ble 14 000 tnn avfall behandlet dette året. 90% gikk til gjenvinning hvrav 40% til materialgjenvinning g 50 % til energigjenvinning. Tynset kmmune FIAS har tre returpunkt g en gjenvinningsstasjn i Tynset kmmune. Plassering er vist på skissen under: Returpunkt 1) Kvikne 2) Fåset 3) Tynset renseanlegg 4) Tylldalen Gjenvinningsstasjn 5) Tynset, Tmtegata Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 20 av 54
Energigjenvinning av avfall FIAS har sendt restavfallet til energigjenvinning i flere år. Fr tiden skjer energigjenvinningen ved E-On (tidligere AB Sydkraft) sitt anlegg i Nrköping g transprt av avfall til energigjenvinning fra Tynset kmmune var i 2004 på 1 766 tnn restavfall. I tillegg ble det levert 208 tnn trevirke, sm gså er en ptensiell energikilde. Trevirket blir i dag kvernet g brukt til masse i kmpst ved FIAS sitt anlegg på Trpet (Tlga). Mengdene avfall pr. kmmune er beregnet, da FIAS ikke fører nøyaktig statistikk fr hver kmmune (ttal mengde frdelt på kmmunene etter beflkningsandel). Bente Streng ved Trndheim Energiverk (TEV), pplyser at frbrenning av 1 kg restavfall, gir i snitt 2,5 kwh utnyttbar energi. Dette er erfaringstall fra TEV sin varmesentral på Heimdal. Frbrenning av 1 766 tnn restavfall fra Tynset kmmune, vil ut fra disse tallene gi 4,42 GWh utnyttbar energi. Frbrenning av 1 kg ved, gir 4,3 kwh. Dette gjelder når veden har en fuktighet på ca 20 % (når vi bruker hele kubben sm brennmateriale) g dersm vi kunne fyre i et ildsted med 100 % effekt g utnyttelse. Hvis vi legger inn sm frutsetning at vi har en frbrenningsvn med 80 % utnyttelse, vil 208 tnn trevirke fra Tynset kmmune kunne gi 720 MWh, eller 0,72 GWh utnyttbar energi. Til sammen ble dermed 5,13 GWh med ptensiell energi fraktet ut av Tynset kmmune i frm av avfall i 2004. Det er en energimengde tilsvarende den ttale bruken av elektrisk energi fr 205 gjennmsnittlige hushldninger (25 000 kwh/år), eller 13,5 % av all bruk av elektrisk energi sm gikk til hushldninger i Tynset kmmune i 2009 (37,9 GWh). Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 21 av 54
3. Ulike energiløsninger, verføring g bruk Samfunnet er i dag g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr g bør frvaltes på en samfunnsmessig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. Dette kapittelet skal mtale de energiløsningene sm eksisterer i dag. Dette fr å klargjøre hvilke muligheter en har fr å lage en rasjnell plan fr utnyttelse av energi, samt skape en naturlig vergang til senere kapitler. Hvilke energiløsninger har vi? Hva krever de? Frdeler/begrensninger med de ulike metder. Hvilke tiltak har vi verfr brukeren? Stffet i dette kapittelet er hentet fra referanse 8, 9 g 11. Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. 3.1 Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er mdannet energi fra kilder sm vann, kjernekraft, varme g gass. I Nrge er det vann sm anvendes gjennm vannkraftverk. Den elektriske energien må verføres til frbruker via et eget nett gjennm små tap til mgivelsene. Blig, næringsbygg g annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning g strømfrsyning av apparater sm støvsuger, kmfyr, tv, vide, pc etc. Oppvarming av bliger g næringsbygg bruker hvedsakelig gså elektrisitet sm energikilde, sm er et særpreg i Nrge i frhld til land i Eurpa. Mini g mikrkraftverk er små vannkraftverk sm har blitt ppulære de siste årene. Frdeler: Allerede etablert en infrastruktur. Gd erfaring. Kstnadseffektiv metde. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget gd løsning. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 22 av 54
Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig str plass. Vann sm kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktr i Nrge. Ved nrmalår med nedbør g med et rimelig høyt frbruk av strøm, frbrukes mer elektrisk energi enn vi kan prdusere g det er ikke plitisk stemning pr. i dag fr å bygge ut nye vannkraftverk. 3.2 Bienergi Denne energien prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Fredlet bibrensel er typisk pellets g briketter g mer energieffektiv enn tradisjnell ved. Se figur 3.1. Figur 3.1 Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. Denne kan verføres via et nett fra prduksjnssted, men kan gså frbrennes på stedet. Eksempel på prduksjn, distribusjn g bruk: Avfallsfrbrenning blir brukt til ppvarming av vann sm igjen distribueres til bliger g næringsbygg gjennm et eget nett. J lengre avstanden er, j dyrere blir det. En enkel pelletskamin prduserer varme på stedet i en blig, hvr varmedistribusjnen er luftbåren. En pelletsfyrkjel, sentralanlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 3.2 Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 23 av 54
Mulig økning utver dagens behv er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWH (1) Regjeringen sitt mål er 4 TWH vannbåren varme innen 2010. Det største ptensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsfrbrenning hvr det i 2001 ble prdusert ca 800 GWh. Figur 3.3 Figur 3.3 viser avfallsfrbrenningsanlegget i Bergen, Rådal. Fana Kraftvarmeverk, er integrert i frbrenningsanlegget. Ved hjelp av 90 000 tnn avfall i året g en dampturbin vil BKK prdusere 230 GWh varmeenergi i året, ne sm er nk til å dekke varmebehvet til 20 000 husstander. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Mange bliger har kaminer/peiser sm kan utnytte bienergi g være et alternativ til elektrisitet i perider hvr prisene er høye g det er lite vann i magasinene. Frhldsvis rimelig. Ulemper: Større bienergianlegg med verføringsnett er kstbart. Kan bli knkurransedyktig med økte priser, skatter g avgifter på elektrisitet. Prduksjn av fredlet bienergi har ingen pparbeidet verdikjede g har i dag en fr høy kstnad ved etablering av mindre prduksjnsanlegg (inkludert bliger). Kan representere en frurensning. (Nye kaminer, vner i dag representerer en liten frurensning). Mangel på langsiktige avfallskntrakter til tilstrekkelig lønnsmme priser sm sikrer tilfredsstillende grunnlast g en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Prblemer med gd fysisk lkalisering av frbrenningsanlegget i frhld til anleggets varmekunder. Høye investeringskstnader g mangel på risikvillig kapital fr tppfinansiering. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 24 av 54
3.3 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke fr lav. (Sjø er ptimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 3.4 Figur 3.4 viser prinsippet fr varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil g relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik sm sjøvann g berggrunn. Pumpen installeres sm ftest hs frbruker g kan gså verføre varmen til vannbåren installasjn, gjerne gjennm et sentralt anlegg i en større installasjn eller små mindre lkale anlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket, sm har blitt et ppulært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskstnader. Miljømessig et gdt alternativ. Ulemper: Høye investeringskstnader. Kan gså være høye drift g vedlikehldskstnader. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 25 av 54
3.4 Petrleumsprdukter Denne energien prduseres ved frbrenning av fyringslje (lett/tung), parafin g varmen kan distribueres gjennm luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lkalt distribusjnsanlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Lave driftskstnader. Ulemper: Gamle anlegg representerer en frurensning. 3.5 Spillvarme Under prduksjnen til industribedrifter blir det fte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre frmål. Denne varmen kan utnyttes til ppvarming av bygninger eller ptimalisering av industriprsessen. Frdeler: Utnytter allerede prdusert energi. Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander g høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i prduksjnen hs industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energifrsyning. Ved lange verføringsavstander er det svært fte ikke lønnsmt. Studier (1) angir at det realistiske nivå fr utnytting av spillvarme er langt lavere enn ptensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 26 av 54
3.6 Slenergi Sla er en frnybar energikilde sm gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jrden. Men å bygge en kstnadseffektiv mfrming av slenergi til spesielt elektrisitet i strskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen sm typisk anvendes i dag: Elektrisitetsprduksjn. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeprduksjn g verføring gjennm et varmefrdelingssystem. Figur 3.5 Frdeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i mråder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig sm vanlig elektrisitet sm på hytter g fritidshus. Ulemper: Høye kstnader ved å etablere slceller fr energifrsyning. 3.7 Naturgass Gass er en ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen g verføres via gassrør til depnier via ilandføringssteder. Gassen kan frdeles til frbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen frbrennes på stedet g prduserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjnssystem. Gass kan gså selvfølgelig være kilden til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 27 av 54
Frdeler: Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander. Det er derfr naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Nrge har stre reserver sm kan utnyttes innenlands, men sm eksprteres i str skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke frnybar energikilde. Øknmien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjn. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) 3.8 Vindkraft Vind er en energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder sm gir stabil energi g hvr det ligger til rette fr å kble seg til annen elektrisitetsverføring. Frdeler: Frnybar energikilde. Mulighet å prdusere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Nrge. Teretisk verdi er 76 TWH, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWH. (1) Figur 3.6 Ulemper: Gir stre inngrep i landskapet, estetisk innvirkning. Høyere prduksjnskstnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked g høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er gså et alternativ. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 28 av 54
3.9 Ulike tiltak fr å effektivvisere g redusere energibruk Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet. 3.9.1 Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Etc. Frskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 29 av 54
3.9.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.9.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært i Eurpa. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 30 av 54
4. Status g prgnser fr energiprduksjn, verføring g bruk Dette kapitlet skal gi en versikt ver dagens energiprduksjn, frbruk g infrastruktur fr verføring av energi. I tillegg innehlder det en prgnse på fremtidig energibruk. 4.1 Energiverføring 4.1.1 Elektrisitet Energifrbruket i Tynset Kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Frsyning skjer hvedsaklig gjennm Tynset Transfrmatrstasjn, sm frsynes via 132kV-linje fra Savalen Kraftverk. Frdeling ut fra stasjnen skjer via 22 kv luftlinjer g 22 kv kabler. Lavspenningsnettet er en kmbinasjn av luftnett g kabelnett g frsyner med både 230V g 400V. 4.1.2 Andre energikilder NØK Hlmen Bivarme har fjernvarmeknsesjn i Tynset sentrum g leverer vannbåren varme til sine kunder der (se kapittel 2.1). 4.2 Kraftprduksjn Det ligger t kraftverk i Tynset Kmmune. Det er Litjfssen Kraftverk g Ulset Kraftverk, sm sammen med tre andre kraftverk, utgjør Kraftverkene i Orkla (KVO). Begge disse kraftverkene ligger utenfr Nrd-Østerdal Kraftlag sitt knsesjnsmråde. Nrd-Østerdal Kraftlag eier 4,4 % av andelene i KVO. Litjfssen Kraftverk ble satt i drift i 1982. Installert effekt er 70 MW g årsprduksjnen er på 160 GWH. Eier er TrønderEnergi Kraft AS. Ulset Kraftverk ble satt i drift i 1985. Installert effekt er 35 MW g årsprduksjn er på 140 GWh. Eier er TrønderEnergi Kraft AS. I tillegg er det satt i gang undersøkelser på privat initiativ, fr å kartlegge mulighetene fr å starte nytt/ppruste Riva Kraftverk i Tylldalen. Riva ble første gang utnyttet av et småkraftverk bygd i 1919 g senere utvidet i 1946. Stasjnen ble imidlertid satt ut av drift på 1960-tallet Hvis verket blir dagens prsjekt blir realisert, har Riva en kraftressurs med en årsprduksjn på 7,5 GWh, frdelt med 4,2 GWh vinterprduksjn g 3,3 GWh smmerprduksjn. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 31 av 54
4.3 Status fr bruk av energi 4.3.1 Elektrisk energi fr hele frdelingsnettet De siste 16 årene har det vært en jevn stigning i energibruken i Nrd-Østerdal Kraftlag sitt nett g gjennmsnittlig økning er på 0,2 % per år. I 2002 g 2003 ble det derimt en markant nedgang i energibruken. Hvedårsaken til det, er at prisen på elektrisk kraft var frhldsvis høy sammenlignet med tidligere år g sammenlignet med alternative energikilder. Dette påvirket mange hushldninger til å spare energi eller bruke alternative energikilder. NØK har gså mange stre kjelekraftkunder (ca. 10 MW) med alternativ fyring (lje) g disse velger til en hver tid den rimeligste energien. Når prisen på strøm er frhldsvis høy, velger de fleste å fyre med lje g dette gjør stre utslag på statistikken. Energibruken i 2009 er mtrent på samme nivå sm i 1993. Temperaturen ute har gså innvirkning på årsvariasjnene g en merker at energibruken reduseres ne når man har milde vintre. Figuren (fig. 4.1) under viser en sammenheng mellm pris g bruk av elektrisk energi. Prisen sm er brukt, er snittpris av månedspris på kraftbørsen Nrd Pl i periden 1993-2009. Figur 4.1 Energibruk g sptpriser 1993-2009. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 32 av 54
4.3.2 Elektrisk energi fr Tynset Kmmune. Energibruken i Tynset Kmmune følger den trenden vi ser fr resten av Nrd- Østerdal Kraftlag sine kunder g fra 1993-2009 har vi en økning på 0,4 % i snitt per år. Figur 4.2 De elektriske dataene sm NØK har, er ikke kmmunefrdelte fr årene 1993 til 1999. Det er derfr antatt at frdelingen mellm de ulike kmmunene er lik frdelingen fra årene 2000-2003. Frdelingen mellm de ulike sluttbrukergruppene er reelle tall, sm er innrapprtert til NVE disse årene, men her vil det gså være unøyaktigheter. Dette på grunn av at det har vært endringer i praksisen på hvilke grupper de ulike kundene skal plasseres i. Derfr vil frdelingen de siste årene nærme seg det sm skal være riktig. Tall fr bruk av elektrisk energi i Tynset kmmune gjelder fr NØK g Kvikne- Rennebu Kraftlag sitt knsesjnsmråde. Tallene fra Kvikne-Rennebu Kraftlag A/L er levert til NØK av Arild Bruheim g er de samme tallene sm KRK tidligere har rapprtert til NVE. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 33 av 54
4.3.4 Energistatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå beregner årlig tall fr energifrbruk av kull, kks, bibrensel, gass g petrleumsprdukter på kmmunenivå til internt bruk i SSB, men dette har ikke tidligere blitt publisert. Kmmunetall beregnes ut fra SSBs energiregnskaps nasjnale tall ved at frbruket enten frdeles ut fra faktisk kunnskap m energibruken eller ut fra relevant bakgrunnsstatistikk. Kvaliteten på disse beregningene g resultatene er varierende, g det er derfr et behv fr å gå igjennm de eksisterende beregningene g datakildene før man eventuelt kan vurdere m disse tallene kan publiseres. Krt m beregning av nasjnalt energifrbruk Det nasjnale energifrbruket framkmmer ved utarbeidelsen av energiregnskap g energibalanse, sm er et samarbeid mellm Seksjn fr miljøstatistikk g Seksjn fr energi- g industristatistikk i SSB. Energiregnskapet gir en versikt ver frbruket av alle energivarer (f.eks. kull, kks, ved, frskjellige ljeprdukter, gass, elektrisitet g fjernvarme) i alle sektrer i Nrge (energisektrer, industri, bygg g anlegg, transprtsektrer, tjenesteyting, primærnæringer g private hushldninger). Sektrinndelingen er basert på NACE næringsgruppering. Viktige datakilder er industristatistikk, utenrikshandelsstatistikk, salgsstatistikk fr petrleumsprdukter g prduksjns- g frbruksdata fr utvinning av rålje g naturgass. Energiregnskapet g energibalansen brukes både internt i SSB g av ffentlige g private virksmheter sm arbeider med ulike typer energispørsmål g analyser. Energibalansen brukes ved internasjnal rapprtering av energistatistikk til f.eks. IEA/OECD. Energiregnskapet utgjør en viktig del av grunnlaget fr beregningene av utslipp til luft, sm beregnes av SSB g SFT. Andre brukere er skler, media, rganisasjner g øvrige interesserte. Krt m beregning av kmmunalt energifrbruk Etter beregninger av nasjnalt frbruk kan energifrbruk allkeres til kmmunene ved å benytte t alternative metder. Frbruket kan enten allkeres ut fra faktisk kunnskap m energibruken, eller det kan allkeres ved hjelp av frdelingsnøkler. I det siste tilfellet frdeles frbruket etter relevant bakgrunnsstatistikk sm f.eks. antall husstander med ljefyring. Disse dataene er i hvedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås egne statistikker. Hvis det ikke er mulig å lage nøklene ut fra eksakte data m energivarefrbruket frdi det ikke finnes reginalfrdelt statistikk på mrådet, brukes surrgatdata. Med surrgatdata menes et datasett sm har en mer eller mindre sterk sammenheng med aktiviteten sm står fr energifrbruket. Surrgatdata kan f.eks. være ansatte innenfr en næring, antall husstander eller beflkning. Kvaliteten av frdelingsnøkler sm benytter surrgatdata avhenger både av kvaliteten på surrgatdataene g sammenhengen mellm surrgatdataene g aktiviteten sm skal kmmunefrdeles. Med et slikt system med frdelingsnøkler vil en feil fr én kmmune føre til feil gså i alle andre kmmuner, siden man bruker en tp-dwn-metde der det nasjnale frbruket er gitt. Statistisk sentralbyrå publiserer i dag ikke frbrukstall fr avfall, fssile brensler g bibrensel på kmmunenivå, men det blir utarbeidet tall til internt bruk i SSB i arbeidet med beregning av kmmunefrdelte utslipp til luft. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 34 av 54
Usikkerheter i nivå g trend Siden tall på kmmunenivå er utarbeidet fra nasjnale ttaltall, vil de sm regel være mer usikre enn disse. Årsaken er at det i utgangspunktet freligger en usikkerhet i de nasjnale beregningene, g når energifrbruket videre skal kmmunefrdeles, innføres en ny usikkerhet sm følge av frdelingen. Sikkerheten i kmmuneberegningene vil variere fra aktivitet til aktivitet g mellm kmmuner. Fr enkelte aktiviteter kan det f.eks. være liten usikkerhet i nivåtallene, slik at man får et gdt bilde av hvilke aktiviteter sm bidrar mest til kmmunenes ttale energifrbruk. Likevel kan trenden i frbruket være usikker da enkelte frdelingsnøkler rett g slett ikke er egnet til å fange pp endringer i kmmunene. Fr andre aktiviteter kan man få et bra bilde av trenden i frbruket selv m nivået i den enkelte kmmune er usikkert. Følsmhetsanalyse Følsmhetsanalyser viser at kmmunefrdelingen er relativt rbust med hensyn til feil i trend g nivå. Dette vil si at selv m man tar høyde fr feil i de frdelingene sm SSB vurderer sm usikre, vil dette gjennmsnittlig få begrensede knsekvenser fr det ttale energifrbruket i kmmunene. Kmmuner sm har en str andel av frbruket knyttet til aktiviteter med str usikkerhet, bør imidlertid ta spesiell høyde fr det i tallmaterialet fr kmmunen. Knklusjn Etter en vurdering av kvaliteten på beregningene g hvrdan disse gjenspeiler endringer i frbruk ver tid, velger Statistisk sentralbyrå å publisere tall på energifrbruk av avfall, fssile brensler g bibrensel i nrske kmmuner fr både siste beregningsår (p.t. 2001) g 1991, 1995 g 2000-2003. Statistisk sentralbyrå vurderer energitallene sm gde nk til å benyttes i kmmunale energiplaner, men de kmmuner sm har en str andel av frbruket knyttet til aktiviteter med str usikkerhet, bør ta spesiell høyde fr dette i tallmaterialet fr kmmunen. I alle kmmuner må det tas frbehld m usikkerhet i tallene g at de i mindre grad fanger pp lkale tiltak. Det er derfr viktig at kmmunene sjekker m tallene er egnet til å fange pp lkale tiltak før disse benyttes til resultatppfølging. Bruken av tallene bør derfr kmbineres med lkalkunnskap. Mer utfyllende frklaring på hvrdan tallene er fremkmmet, finnes i dkumentet Energifrbruk utenm elektrisitet i nrske kmmuner - en gjennmgang av datakvalitet. Dkumentet kan finnes på følgende adresse: http://www.ssb.n/emner/01/03/10/ntat_200440/ntat_200440.pdf Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 35 av 54
4.3.5 Ttal Energibruk fr Tynset Kmmune Tabellene under viser status fr den ttale energibruken fr Tynset Kmmune årene 1991, 1995, g 2000-2007. Grunnen til at disse årstallene er brukt i denne versikten, er at de samme årstallene er brukt i underlaget fra Statistisk Sentralbyrå. Sm nevnt i kap. 4.1, er det elektrisitet sm er den største bidragsyteren til energibruken g dette går klart frem av diagrammet (fig. 4.3), sm viser den ttale energibruken. Primærnæringer (GWh) FORBRUK 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 9,8 11,9 12,0 12,5 9,8 9,1 11,0 11,1 10,6 10,7 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 0,0 0,2 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 4.1 Primærnæringer Industri, bergverk (GWh) FORBRUK 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 5,2 5,8 7,0 7,4 6,2 5,7 6,6 6,9 6,4 6,3 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 7,2 2,4 0,0 0,0 0,0 0,4 5,6 9,7 Gass 0,2 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,2 0,1 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 5,0 2,0 3,2 3,0 3,6 2,8 2,6 3,7 4,6 5,3 Tunglje, spilllje 3,7 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 4.2 Industri, bergverk Prduksjn fjernvarme (GWh) FORBRUK 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 1,4 1,1 1,1 0,7 1,2 1,0 1,5 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 4,0 4,9 4,7 5,3 5,7 6,5 9,1 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 1,0 1,0 1,2 0,9 1,1 0,6 1,9 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 4.3 Prduksjn fjernvarme Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 36 av 54
Sum Tjenesteyting (GWh) FORBRUK 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 25,3 27,9 31,2 29,2 26,2 24,1 32,9 32,0 32,0 32,2 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,2 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,2 0,2 0,2 0,3 0,6 0,8 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,0 0,1 0,2 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 3,9 4,6 4,0 4,1 4,9 7,2 9,6 0,0 0,0 0,0 Tunglje, spilllje 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 4.4 Tjenesteyting Hushldninger (GWh) FORBRUK 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 30,7 35,4 38,5 36,9 32,9 28,6 33,2 34,7 34,3 34,5 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 7,8 11,5 15,3 13,6 16,7 16,9 19,6 15,3 16,6 15,2 Gass 0,0 0,1 0,1 0,4 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 Bensin, parafin 2,3 2,2 1,9 1,7 1,7 1,9 1,6 1,3 1,1 1,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 2,0 2,4 1,5 1,5 2,5 3,9 2,5 1,8 1,9 1,5 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 4.5 Hushldninger Sum frbruk (GWh) FORBRUK 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 71,0 81,1 88,7 87,4 76,1 68,5 84,3 86,0 84,3 85,2 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 7,8 11,5 22,5 20,1 21,7 21,8 25,1 21,4 28,7 34,0 Gass 0,2 0,4 0,3 0,6 1,0 1,3 1,5 0,9 0,8 0,7 Bensin, parafin 2,4 2,3 1,9 1,8 1,9 2,1 1,8 1,3 1,1 1,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 11,0 9,0 8,8 8,6 11,2 14,2 14,9 5,6 6,7 7,0 Tunglje, spilllje 3,9 0,0 0,0 1,0 1,1 1,2 1,0 1,1 0,6 1,9 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 96,3 104,3 122,2 119,5 113,1 109,1 128,6 116,3 122,2 129,8 Tabell 4.6 Sum energibruk Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 37 av 54
4.3.5 Oversikt ver ttal energibruk Tynset Kmmune 1991-2001 Tallene fr elektrisk energibruk fra 1991 er heftet med en del usikkerhet, da det ikke ble innrapprtert til NVE på samme frm sm fra 1993 g fremver. I tillegg var det ikke mulig å ppdrive tall fra Kvikne-Rennebu Kraftlag fr dette året. Derfr er det brukt et frhldstall, sm beskriver frhldet mellm mengde levert energi i NØK g KRK sitt knsesjnsmråde i Tynset Kmmune i årene 1993-2003. Av ttal mengde levert elektrisk energi i Tynset kmmune disse årene, leverer NØK i snitt 89 % g KRK 11 %. Figur 4.5 Oversikt energibruk Tynset Kmmune 1991-2007 Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 38 av 54
4.4 Prgnser fr de ulike energibrukerne Ut i fra tallene fra Statistisk Sentralbyrå m energibruk i årene 1991, 1995 g 2000-2007, er det laget en prgnse fr fremtidig energibruk. Denne går 10 år frem i tid g det er snittøkningen fra de ti fregående årene g antall innbyggere i beflkningsprgnsen, sm er lagt til grunn. Det er imidlertid vanskelig å frutse trender med de tallene vi har g usikkerheten i tallene er gså str. Da bruken av energi i nen tilfelle er relativ liten, vil stre avvik fra et år til et annet gir meningsløse utslag i prgnsen. Skal vi kunne lage en skikkelig prgnse, er vi avhengige av tallmateriale fra en lengre tidsperide (30 år), hvr årsakene til stre endringer er kjent. Prgnsene sm er vist under, er derfr krrigert etter frventet innbyggertall g dagens energibruk pr. innbygger. Tallene er, unntatt fra elektrisitet, hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Prgnsen fr elektrisk energibruk er laget ut i fra Nrd-Østerdal Kraftlag sine egne tall. Her er det gså usikkerhet knyttet til tallene. Dette gjelder frdi tallene fra 1994-1999 ikke er kmmunefrdelte g dermed er frdelt etter snittfrdeling fra 2000-2003. I tillegg har det vært knyttet usikkerhet til m hvr man har plassert de ulike sluttbrukergruppene eller i hvilke grupper sluttbrukerne har vært registrert. Andre faktrer sm gjør stre utslag på energibruken, er temperaturen, pris på alternativ energi g ikke minst prisen på elektrisk kraft. Dette fører til stre variasjner g det blir dermed vanskelig å se en klar trend ver en så krt tidsperide sm 10-12 år. Prgnsene må derfr leses med dette i tankene. I tabellene er det tatt med prgnser kun fr de energibærerne hvr det finnes tall på frbruk fra tidligere år (1991, 1995 g 2000-2007). Primærnæringer (GWh) PROGNOSE 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Elektrisitet 10,8 10,8 10,8 10,9 10,9 10,9 10,9 10,9 10,9 10,9 11,0 11,0 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 4.7 Energiprgnse primærnæringer Industri, bergverk (GWh) PROGNOSE 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Elektrisitet 6,3 6,3 6,4 6,4 6,4 6,4 6,4 6,4 6,4 6,5 6,5 6,5 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 2,7 2,8 3,0 3,2 3,4 3,6 3,8 4,0 4,2 4,5 4,8 5,0 Gass 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 3,7 3,9 4,0 4,2 4,4 4,6 4,7 4,9 5,1 5,4 5,6 5,8 Tunglje, spilllje 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 4.8 Energiprgnse industri, bergverk. Lkal Energiutredning fr Tynset Kmmune Side 39 av 54