Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen
Senter for statlig økonomistyring - SSØ Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tromsø Vadsø Verdier: Serviceinnstilling, troverdighet, initiativ Hensikt: SSØ skal tilrettelegge for god økonomistyring i staten og levere økonomitjenester til statlige virksomheter. Roller: Myndighetsutøvelse og forvaltning Konsernsystemer Frivillige økonomitjenester Trondheim Hamar Oslo (sentralenheten) Drammen Stavanger Kristiansand 300 ansatte
Hva skjer innenfor statlig økonomistyring - utiklingstrekk
Mål- og resultatstyring: Grunnleggende styringsprinsipp i staten Alle virksomheter skal: Fastsette mål og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet Sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås, ressursbruken er effektiv og at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder krav til god forvaltningsskikk, habilitet og etisk atferd Sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag
Utviklingstrekk innenfor statlig økonomistyring Større frihetsgrader i innretningen av styring og kontroll i statlige virksomheter (økonomiregelverket), men; Krav til risikostyring Krav til langsiktig planlegging Krav til gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer Utvikling av metoder for resultatmålinger Ny styringsinformasjon under utprøving i staten (periodiseringsprinsipp) Bedre tilskuddsforvaltning Økt bruk av elektroniske arbeidsprosesser Nytt innhold i mål- og resultatstyringen som skal understøtte mer effektiv ressursbruk i staten
Hva er tilstanden innenfor statlig økonomistyring God på budsjettering og regnskapsrapportering selv om budsjettene ikke alltid overholdes (budsjettstyringen) Svakheter innenfor helhetlig mål- og resultatstyring Målhierarkier Resultatmålinger og kobling mellom mål/resultater og økonomi Risikostyring Bruk av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer Og svakheter innenfor: Gevinstrealisering av investeringer IKT-sikkerhet Fortsatt mange brudd på det offentlige anskaffelsesregelverket Store svakheter i tilskuddsforvaltningen
Frigjøre ressurser - Bedre måloppnåelse med mindre administrative ressurser Fra Til Ressursforbruk, styring, administrasjon Mål- og resultatstyring Budsjettering og rapportering Håndtere transaksjoner, registrere og kontrollere Mål- og resultatstyring, risikostyring Analyse, budsjettering rapportering Håndtere transaksjoner, registrere og kontrollere
Øke bruken av IKT IKT-meldingen: regjeringa vil effektivisere og frigjøre ressurser ved bruk av IKT, for dermed å kunne styrkje det offentlege velferdstilbodet samtidig som administrasjonen blir redusert
Helhetlig virksomhetsstyring i staten Statlig virksomhetsstyring Samfunnsøkonomisk analyse Mål- og resultatstyring Budsjett/ regnskap Risikostyring Resultatmåling Evaluering Eksterne forhold Systemer Mennesker Prosesser
Hva bør din virksomhet sette fokus på i virksomhetsstyringen fokus nå
Særtrekk ved staten (det offentlige) Særtrekk ved statsforvaltningen i forhold til private virksomheter: Staten har andre mål enn private foretak velferds- og samfunnsmål (ikke overskuddsmål og eieravkastning) Opptjeningen av inntekter er grunnleggende forskjellig i staten og i privat sektor. Statens aktivitet er i hovedsak skattefinansiert, mens private foretak utnytter markedets betalingsvillighet for sine produkter Statlige virksomheter kan ikke gå konkurs For mange typer statlig aktivitet eksisterer det ikke noe ordinært marked for sluttproduktene Statsforvaltningen har ikke en klart definert bunnlinje Andre incentiver og pressmekanismer for effektiv ressursbruk enn de som gjelder i et konkurranseutsatt marked prisene mangler som informasjonsbærere av nytte og kostnader
Fokus nå Resultatmålinger Risikostyring Budsjettstyring og regnskapsoppfølging som understøtter mål- og resultatstyringen, herunder langsiktig budsjettering Øke bruken av samfunnsøkonomiske analyser ifm. tiltak og satsninger Øke bruken av evalueringer Bedre beslutninger, bedre styring og kontroll i gjennomføringen, og læring for å utvikle og forbedre virksomheten.
Resultatmålinger
Bedre resultatmålinger Økonomiregelverket Bestemmelsene 1.5.1:. Rapportering av resultater kan omfatte innsatsfaktorer, aktiviteter, produkter og tjenester, samt effekter i forhold til brukere og samfunn, innenfor hele eller deler av virksomhetens ansvarsområde
Resultatkjeden Årsakssammenheng Aktiviteter Produkter/ tjenester Innsatsfaktorer Brukereffekter Samfunnseffekter innenfor virksomheten i grenseland utenfor virksomheten Vi har kontroll Vi kan påvirke direkte Vi kan påvirke indirekte Produktivitet Effektivitet
Måleutfordringer i staten hva skal vi måle Bedre å måle viktige forhold på en måte som ikke er ideell, enn ikke å måle Bedre å ha få parametere som fanger opp det vesentligste enn mange som måler alt, men gir tap av oversikt og styringsevne Skille mellom styringsparametere - med ambisjoner (resultatmål) - og statistikk/tilleggsinformasjon Bedre å ha balanserte styringsparametere enn (mange) på et område, dvs. måling langs resultatkjeden
Risikostyring
Systematisk risikostyring 4 i Økonomiregelverket:. Styring, oppfølging, kontroll og forvaltning må tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet Metode som er i samsvar med det statlige økonomiregelverket, og basert på internasjonalt rammeverk Kan benyttes av alle statlige virksomheter
Systematisk risikostyring i staten skal gi Bedre (kvalitet) Mer fokusert (hva er viktigst) Enklere (unngå for mange detaljer) mål- og resultatstyring Risikostyringen skal relateres til mål (delmål, resultatmål): Det er nødvendig å ta utgangspunkt i klart definerte i mål for å kunne vurdere risikoen for ikke å nådisse målene Beslutningsfokus! Øke sannsynligheten for at målene nås med effektiv ressursbruk
Risikostyring i staten?
Risikostyring i staten?
Risikostyring - utfordringer i statlige virksomheter Hvordan integrere? Risikostyring forholder seg til at det er fastsatt gode mål og målhierarkier. Stortingets vedtak og forutsetninger, mål i tildelingsbrev, operasjonalisering i underliggende virksomheter Kultur i staten for aktiv risikohåndtering? Ta stilling til sine risikoer og sin risikotoleranse Vurdering av tiltak nytte/kostnader Risikovurderinger i styringsdialogen? Hvordan få dette til i praksis slik at det for begge oppleves effektivt
Vi har vurdert vår risiko og driver innenfor vår risikotoleranse
Budsjettstyring og regnskapsoppfølging
Langsiktig budsjettering/planlegging Budsjettstyring skal sikre at mål- og resultater oppnås innenfor de bevilgninger som er stilt til disposisjon. Ettårs budsjetter, men langsiktig planlegging nødvendig: Virkemidler i forhold til brukerbehov, utvikling av produkter/tjenester, utvikling av ressurser/kompetanse, Økonomiregelverket: Alle virksomheter skal innenfor sitt ansvarsområde sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås på en effektiv måte For å sikre dette skal virksomhetene: planlegge med både ettårig og flerårig perspektiv
Forutsetninger for en god budsjettprosess Forutsetninger Mål- og resultatstyring resultatmålinger Risikostyring integrert i mål- og resultatstyringen Budsjettstyring er tildeling av penger (ressurser) til de aktiviteter som skal oppnå de mål og resultatkrav som er satt for virksomheten, herunder penger (ressurser) tiltak for å sikre at virksomheten er innenfor sin risikotoleranse Valg av budsjettmodell, budsjettmetode, økonomimodell må tilpasses virksomheten styringsbehov. SSØ kommer med ny veileder Budsjettering internt i statlige virksomheter.
Periodiseringsprisnipp vs. kontantprinsipp i virksomhetsstyringen Effektivitetsmål (kostnadseffektivitet, resultateffektivitet, nytte-/kostnadseffektivitet) forutsetter kunnskap om KOSTNADER, dvs. periodiseringsprinsipp
Bruk av kostnadsinformasjon Mål for bruk av periodiseringsprinsipp: Bedre informasjonsgrunnlag for styringen i statlige virksomheter slik at ressursbruken blir mer effektiv Informasjon om kostnader skal gi et bedre grunnlag for å vurdere ressursbruk i forhold til mål, aktiviteter og resultater Sammenlignbar kostnadsinformasjon Over tid i egen virksomhet Med andre virksomheter (statlige og/eller private) Mellom norske og tilsvarende utenlandske virksomheter Bedre oversikt over statens eiendeler (aktiva) Hvem skal bruke informasjonen: Virksomhetene i sin interne styring Departementene i etatsstyringen Tilleggsinformasjon til Stortinget
Prosjekt virksomhetsstyring med periodisert regnskap Forutsetninger: Kontantprinsippet, ettårsprinsippet, fullstendighetsprinsippet og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet uten endringer. Stortingets bevilgninger vedtas fortsatt etter kontantprinsippet. Periodiserte regnskaper er supplerende informasjon. Standard kontoplan og regnskapsstander er etablert Tilpasninger til statsspesifikke problemstillinger (bevilgninger kan ikke gi overskudd eller egenkapital ) Ti piloter prøver dette ut (regnskaper fom 2005) Evaluering høsten 2006 (Gul Bok 2007) - Ny evaluering i 2009
Øke bruken av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer
Formål med å analysere og evaluere Sørge for effektiv ressursbruk i staten Bidra til effektive beslutningsprosesser Øve kontroll med virksomheten Virksomhetsstyring og etatsstyring Formål: Økt informasjon kontroll og styring bidra til bedre måloppfyllelse og effektivitet Læring og utvikling Legitimitet og gjennomslagskraft overfor samfunnet Fremme organisatorisk læring
Øke bruken av samfunnsøkonomisk analyser og evalueringer Samfunnseffekter Planlegging Aktiviteter Produkter og tjenester Innsatsfaktorer Brukereffekter Samfunnsøkonomisk analyse Evalueringer Bedre beslutninger!
Gjennomføring av en samfunnsøkonomisk analyse Spesifisering av tiltak Spesifisering av virkninger Problembeskrivelse Sammenstilling av samfunnsøkonomisk nytte I forhold til kostnader Følsomhetsanalyse Oppfølging og evaluering Før: Samfunnsøk onomisk analyse Beslutning Underveis og etter: Evaluering Selv enkle analyser kan gi mye informasjon!
Verdsatte og ikke-verdsatte virkninger Prosjektets virkninger Verdsatte virkninger Ikke-verdsatte virkninger Kostnadsvirkninger Nyttevirkninger Ikke-verdsatt kostnad Ikke-verdsatt nytte Nåverdimetoden Metode for å sammenstille ikke-verdsatte virkninger
Verdien av en evaluering kan være lav når skaden allerede er skjedd
Avslutning
Mål- og resultatstyring ligger fast. men økt fokus på virksomhetstilpasset økonomistyring med vurdering av risiko/vesentlighet, bedre resultatmålinger, bruk av kostnadsinformasjon, økt bruk av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer samt langsiktig planlegging. Økt styringskraft i mål- og resultatstyringen