Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15
Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied i Utdanning 7/2015.
Evidensbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser og tiltak. Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk praksis der en søker å påvirke barn og unge sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Ut fra et forskningsmessig ståsted er det i dag godt dokumentert at noen tilnærminger til og strategier i undervisning og pedagogiske aktiviteter gir bedre læringsresultater enn andre. Denne type evidensbaserte forskning som i dag eksisterer i et stort omfang, bør gi føringer for hvordan læreren skal arbeide.
Oversettelse av forskningsbasert kunnskap til praksis Det er imidlertid en lang vei fra forskningsbasert kunnskap til pedagogisk praksis, og denne veien er ikke nødvendigvis lineær, enkelt og rasjonell. Det er behov for en oversettelse eller kobling av evidensbasert forskning til pedagogisk praksis. Dette kan gjøres gjennom en interaktiv modell der forskningsbasert kunnskap møter de profesjonelles erfaringer og også forskere møter ansatte i barnehage og skoler. Lærere bør i fellesskap sette seg inn i og drøfte den forskningsbaserte kunnskapen opp mot egen praksis profesjonelle lærefellesskap, kollektiv kompetanseutvikling
Fra: Jeg synes og vi pleier Til: Jeg vet og det virker Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Alternativet en ideologisk og/eller erfaringsbasert pedagogikk? Læreren med full metodefrihet vil uansett ha noen kriterier eller en basis som ligger til grunn for valgene i undervisningen. Om det ikke skal være en forskningsbasert kunnskap vil alternativet være en verdiorientert/ideologisk pedagogikk eller at læreren kun bruker egne erfaringer og oppfatninger. En slik pedagogikk vil i liten grad gi lærere gyldige og pålitelige føringer for hva som bør gjøres i undervisningen. Ansatte i barnehage og skole mangler ikke uttalte verdier og gode intensjoner, men forskningsbasert kunnskap om hvordan intensjonene kan realiseres. Ansatte i barnehage og skole mangler ikke erfaringer og oppfatninger, men evidens på om det de gjør virker.
En ideologisk eller erfaringsbasert pedagogisk praksis En forskningsbasert pedagogisk praksis Overordnet forankring Lærerens autonomi Lærerens kunnskapsgrunnlag Ledelse og styringsprinsipper Endringsarbeid og kompetanseutvikling Politikk Pedagogisk praksis er forankret i ideologier eller ideer og læreres/lederes egne erfaringer Metodefrihet knyttet til å velge det en selv har tro på Subjektivt skjønn knyttet til verdier, oppfatninger og erfaringer Transformativ ledelse med fokus på prosesser og involvering av lærere Utviklingsarbeid ut fra lokale behov og individuell etter- og videreutdanning Nær kobling mellom politisk ideologi og pedagogisk praksis Pedagogisk praksis forankret i forskning om hva som har effekt på elevenes læring En evidensbasert ramme for valg av metoder og strategier Forskningsbasert kunnskap og oversettelse/kobling av dette til praksis Instruerende læringsorientert ledelse med fokus på mål og resultatoppfølging Samarbeid, profesjonelle fellesskap der praksis drøftes, kollektiv kompetanseutvikling En avstand mellom politikkutforming og pedagogisk praksis
Richard F. Elmore: I used to think And now i think Jeg pleide å tenke at utdanningspolitikk var løsningen. Nå tenker jeg at utdanningspolitikk er problemet.
Evidens og kontekst rammeverk for overgang fra evidens til praksis Evidens Sterk Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Rammeverk for overgang fra evidens til praksis Med evidens menes her institusjonens innstilling til og anvendelse av evidensbasert kunnskap. En privatisert institusjon med stor metodefrihet og der den enkelte har stor tillit til egne erfaringer, vil innebære svært svak evidensorientering. Kontekst forholder seg til institusjonens kjennskap til egen kultur, praksis og resultater. Lite kunnskap om egen praksis og barn og unge sin utvikling og læring på egen institusjon, vil være svak kontekstorientering. Her vil sterk kjennskap til egen kontekst ofte kreve kartlegging av institusjonens praksis og resultater. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Evidens og kontekst rammeverk for overgang fra evidens til praksis Evidens Sterk Ideelt for forbedringsarbeid Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kapasitetsbygging og implementering av forskningsbasert praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Utfordring Skolen som system kan sammenlignes med et fotballkamp der du selv kan velge hvilke lag du vil spille på, hvor målene skal stå og hvilket mål du vil skåre i (Weick 1996). Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Endringsarbeid og Newtons første lov En gjenstand blir i ro eller beveger seg med konstant fart hvis ingen kraft virker på gjenstanden eller hvis summen av kreftene er null. En lærers eller en skoles/barnehages praksis som beveger seg etter treghetsloven vil motsette enhver endring av enten bevegelse eller fornyelse. Lederes oppgaver: Er det i ro må det settes i bevegelse. Er retningen feil så må retningen endres Er hastigheten for sakte må hastigheten økes. Endringskreftene være sterkere enn den motstand som finnes i enhver institusjon Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kapasitetsbygging Ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap. Profesjoner skal kjennetegnes ved at de gjør det som virker. Ha fokus på resultater og bruk resultatene som grunnlag for å forbedre praksis. Utvikle de ansattes og institusjonens kapasitet og kompetanse kollektivt, profesjonelle lærefellesskap Etabler en meningsbasert ledelse bygd på et moralsk imperativ Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsbaserte profesjonsutøveren. Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kartlegging og bruk av data I implementeringsarbeid er nødvendig med kartlegging og bruk av data. Det er to grunnleggende forhold som bør kartlegges Resultater tilknyttet barn og unge sin læring og utvikling Undervisning og andre pedagogiske aktiviteter realiseres det som skal realiseres? Data i dag er ny praksis i morgen Data gjøres tilgjengelig for skoleledere, lærere, elever, foreldre Data drøftes og intervensjoner iverksettes på bakgrunn av tilgjengelige data
Nottingham/Hattie 2013
Nottingham/Hattie 2013
Endringsarbeid, kompetanse og kunnskapsmobilisering Utvikling av kompetanse hos lærere og skoleledere handler om to grunnleggende forhold: 1. Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok. 2. Tilegnelse og bruk av ny forskningsbasert kunnskap Kunnskapsmobilisering dreier seg i stor grad om å knytte forskningsbasert kunnskap til de erfaringer og den kompetanse som finnes blant lærere og skoleledere. Observasjon, veiledning og refleksjon sammen med andre omkring egen praksis opp mot forskningsbasert kunnskap blir her avgjørende. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap (evidens) Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.
Utfordringer ved ledelse i pedagogiske institusjoner Vi er sterkt konsensusorientert, og vi legger stor vekt på at alle må være med. Ledelsen lar seg ofte lett distrahere og mange ansatte har stor distraksjonskompetanse. Motkrefter, utfordringer med barn, uhensiktsmessige politiske vedtak og lignende, blir lett overfokusert. Ingen reformer eller strategier er perfekte. Alt endringsarbeid skaper også problemer. Ingen ting har bare plussider. Mange ledere har for lavt ambisjonsnivå. Det holder ikke å si at vi har blitt litt bedre, eller at vi er litt uheldige med denne barnegruppen.
En gjennomsnittlig elevs utvikling over tre år 100 Prosentiler 80 60 40 Prosentiler 20 0 Gjennomsnittlig skole og lærer Dårlig skole og dårlig lærer Svært god skole og dårlig lærer Svært god skole og svært god lærer Dårlig skole og svært god lærer
Grunnskolepoeng Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for kullet som avsluttet grunnskolen 2013/14 nasjonalt fylkesvis oversikt. Kilde: Skoleporten
Kilde: SSB Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng har stor betydning for gjennomføring i videregående opplæring