SEMINAR FOR EKSTERNE AKTØRER, NATURFAGSENTERET 28. NOVEMBER 2013

Like dokumenter
Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013

Den naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter

Utdanning for bærekraftig utvikling

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Nordnorsk Vitensenter 17. April 2013

Bakgrunn og organsiering

Den naturlige skolesekken Janne Teigen Braseth, Trondheim,

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU,

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. Anders Isnes

Revidert læreplan i naturfag

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

DNS: Hva skal skolene gjøre?

Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole

SMART knyttet til kompetansemål i fag

Den naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter. Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie

Bærekraftig utvikling og undervisning

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Regional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom

Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie Naturfagsenteret

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

Hvordan kan nye læreplaner ivareta god tverrfaglig undervisning i bærekraftig utvikling? FN dagen 24. oktober 2017

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Søknad på midler i Den naturlige skolesekken: TENK- HANDLE-LEK! Kastellet AKS/skole. Hilde Norvalls

Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken

Referat fra regional samling for barne- og ungdomsskoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord, mandag 7. november 2016

Den naturlige skolesekken. Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret

Foto: Havforskningsinstituttet.

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Regional samling Vest-Agder, Aust-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark. 2. nov 2016

Regional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord

Meningsfull matematikk for alle

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis. Nettverkssamling Videregående skoler Torsdag 12.

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling

Den naturlige skolesekken. Regional samling sør-øst 18. mars 2015

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Regional samling i Den naturlige skolesekken Tromsø 8. november

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu januar 2016

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Den naturlige skolesekken

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Starter med forsøk: Egg i flaske

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Bærekraftig utvikling og undervisning høsten 2014, Eli Munkebye

Halvårsplan for 5. trinn Haukedalen skole- Høsten 2011

Regional samling. Høst 2016

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Emneplan Naturfag 1 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Utdanning for bærekraftig utvikling i Den naturlige skolesekken. 9. februar 2018 Eldri Scheie, Naturfagsenteret

Samarbeid med eksterne aktører og tverrfaglighet

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Læreplan i norsk - kompetansemål

Regional samling. 16.September 2016

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

Bakgrunn. Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09. Prosjektet skal bidra til å utvikle:

Gjenvinn spenningen!

Transkript:

SEMINAR FOR EKSTERNE AKTØRER, NATURFAGSENTERET 28. NOVEMBER 2013

Naturfagsenteret Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (8) Senteret er et nasjonalt ressurssenter for opplæring i naturfag i barnehage og grunnopplæring. Senterets hovedoppgave er å lede og koordinere landsdekkende arbeid med utvikling av arbeidsmåter, læringsstrategier og vurderingsformer for å utvikle kvaliteten på opplæringen i naturfag i samsvar med Kunnskapsløftet og nasjonal utdanningspolitikk.

Program 28. nov 10-15 10:00-10:05 Velkommen, Naturfagsenteret 10:05 10:15 Innledning, Anne Elisabeth Scheen, Miljøverndepartementet 10:15 10:25 Den naturlige skolesekken, Eldri Scheie og Majken Korsager, Naturfagsenteret 10:25 10:45 Reviderte læreplaner i Naturfag, Sonja M. Mork, Naturfagsenteret 11:00 11:30 Den naturlige skolesekken, Eldri Scheie og Majken Korsager, Naturfagsenteret 11:30 15:00 Workshop om feltarbeid i skolen, samarbeid skoleekstern aktør, utfordringer og muligheter, Merethe Frøyland, Naturfagsenteret 12:15-13:00 Lunsj, kantinen Helga Eng

Den naturlige skolesekken Eldri Scheie & Majken Korsager Eksterne aktører, 28. nov 2013

INNHOLD Den naturlige skolesekken - formål og forankring - Samarbeid med eksterne aktører - Muligheter i for utdanning for bærekraftig utvikling

Generell del Forankring Læreplaner for fag Prinsipper for opplæringen

Strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2012-2015 «Kunnskap for en felles framtid» Visjon: Norge skal ha et utdanningssystem som bidrar til bærekraftig utvikling lokalt og globalt

UBU Kompetanser (generell del) Bærekraftig utvikling i kapittel om det miljøbevisste mennesket Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om samspillet mellom menneske og natur. Prinsipper for opplæringen om bærekraftig utvikling: arbeidsformer som aktiviserer elevene og utfordrer elevenes fantasi og skaperevne tverrfaglig samarbeid og helhetlig kunnskap lokalsamfunnet skal brukes som undervisningsarena etiske problemstillinger skal vektlegges vurderingsformer som tar hensyn til et utvidet kunnskapsbegrep http://www.udir.no/kl06/nat1-02/

Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om natur og samfunn, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnopplæringen.

Den naturlige skolesekken Kompetansemål og læringsmål Andre målsetninger Utforskende Tverrfaglig/ flerfaglig Generell del, Læreplaner for fag, Prinsipper for opplæringen Lokalt samarbeid med lag og foreninger, ressurs personer, lokale etater, bedrifter etc. etc. Vurdering av måloppnåelse Forankring Mål UBU i DNS Samarbeid med andre aktører Undervisnings Og Læringsaktiviteter Andre læringsarena Grunnleggende ferdigheter Stimulere til å bruke skolens nærmiljø som ressurs i opplæringen

Samarbeid mellom to departement og to direktorat

Naturfagsenteret -administrerer Den naturlige skolesekken EKSTERNE AKTØRER REGIONKONTAKTER REFERANSEGRUPPE SKOLER (LÆRERE og SKOLELEDERE) SKOLEPROSJEKTER

Regionkontakter -samarbeid med kompetanse i regionene Høgskolen i Bergen: Karstein Erstad Høgskolen i Finnmark: Stig Misund Høgskolen i Hedmark: Arne N. Jordet Høgskolen i Nord-Trøndelag:Jon Arve Huseby Høgskolen i Sør-Trøndelag Eli Munkebye Høgskolen i Telemark: Ingunn Fjørtoft Naturfagsenteret: Majken Korsager Regionkontakter

DNS-skoler 2013/2014

Midler Muligheter i Den naturlige skolesekken Til frikjøp for å planlegge og utarbeide undervisningsopplegg Til frikjøp for å opprette samarbeid med eksterne samarbeidspartnere Til kompetanseheving innen konkrete skoleprosjekter Til utstyr Nettverkssamlinger Veiledning gjennom regionale nettverk ved høgskoler og Naturfagsenteret Teoretisk påfyll innenfor perspektivene Tid til samarbeid innenfor skoleprosjektet Samarbeid og erfaringsutveksling med andre skoler

www.natursekken.no

SPØRSMÅL Hvordan har Den naturlige skolesekken bidratt til samarbeid med eksterne aktører og utdanning for bærekraftig utvikling?

BAKGRUNN

Data Spørreundersøkelse til lærere i DNS Lærere (n=217) 2013

HVEM ER MED I DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN?

Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 60% 2. 2. Hvilket årstrinn er prosjektet rettet mot? 50% 48,8% 40% 38,2% 30% 29,0% 20% 15,7% 10% 0% 1-4 5-7 8-10 Vg1

Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 4. 4. Hvor mange elever har vært involvert i prosjektet? 25% 20% 19,8% 22,1% 20,7% 15% 15,7% 10% 8,8% 6,5% 6,5% 5% 0% <20 20-30 30-50 50-100 100-200 200-300 Other

Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 5. 5. Hvor mange lærere har vært aktivt med i prosjektet? 30% 25% 24,9% 27,2% 20% 20,3% 15% 13,4% 10% 9,7% 5% 4,6% 0% 1 2 3 4 5 >5

TVERRFAGLIGHET

Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 7. 7. Hvilke av disse fagene har vært direkte involvert i prosjektet? 100% 99,1% 90% 80% 70% 70,0% 60% 50% 40% 35,9% 52,1% 48,8% 37,8% 37,3% 30% 20% 10% 6,9% 6,0% 12,4% 0%

KOMPETANSEHEVING I DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN HVA ETTERSPØR LÆRERNE?

Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 25. 15. Innenfor hvilke hovedområder mener du at du trenger kompetanseheving? 60% 50% 40% 52,2% 42,4% 49,8% 40,9% 30% 27,1% 20% 10% 0% 12,3% 3,4%

HVORDAN HAR DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN BIDRATT TIL SAMARBEID MED EKSTERNE AKTØRER?

Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 36. 21. Har dere i prosjektet benyttet dere av ekstern kompetanse (organisasjoner, lag og foreninger, kommunal etat, universitet etc) og i så fall fra hvem? Prosent 50% 40% 30% 20% 29,0% 30,4% 23,0% 25,3% 19,8% 23,0% 36,4% 10% 0% 4,1%

Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 38. 23. Hva bidro ekstern kompetanse med i prosjektet? 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 11,6% 54,5% 23,7% 52,0% 45,5% 13,1%

Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 39. 24. Hva har ekstern kompetanse ført til? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 75,0% 73,5% 72,0% 66,5% 62,0% 45,0% 6,0%

Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) Prosent 40. 25. Hvilken rolle hadde du/dere som lærer(e) når det var ekstern kompetanse tilstede? 60% 50% 40% 42,1% 34,2% 30% 23,7% 20% 10% 0% Faglig ansvarlig Faglig delansvarlig Organiserte elevene, men hadde ikke det faglige ansvaret

HVORDAN HAR DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN BIDRATT TIL BRUK AV NÆRMILJØET?

Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 15. 12. Den naturlige skolesekken har hatt som mål å realisere viktige sider ved Kunnskapsløftet. Mener du at du som lærer har lagt større vekt på områdene under ved å jobbe med undervisningsopplegget i DNS? Bruk av kompetansem ål Nedbryting av kompetansem ål til læringsmål Større vekt på Forskerspiren/ utforskende arbeidsmåter Bruk av nærmiljøet som klasserom Utdanning for bærekraftig utvikling Større vekt på grunnleggend e ferdigheter Større vekt på Vurdering for ingen grad stor grad Vet ikke N 5,1% 12,0% 42,4% 37,3% 3,2% 217 6,9% 14,7% 45,6% 30,4% 2,3% 217 3,7% 13,4% 41,0% 40,1% 1,8% 217 1,4% 4,6% 17,5% 70,5% 6,0% 217 4,1% 7,4% 40,1% 42,9% 5,5% 217 6,0% 20,3% 49,8% 20,7% 3,2% 217 7,4% 28,1% 44,2% 15,7% 4,6% 217

HVORDAN HAR DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN BIDRATT TIL UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING?

Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 12. I hvilken grad mener du at DNS har styrket din forståelse for undervisning for bærekraftig utvikling? Prosent 60% 56,2% 50% 40% 30% 29,5% 20% 10% 0% 2,3% ingen grad 12,0% stor grad

Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 14. I hvilken grad mener du at DNS har styrket ditt engasjement for undervisning for bærekraftig utvikling? Prosent 60% 50% 48,8% 40% 37,8% 30% 20% 10% 11,5% 0% 1,8% ingen grad stor grad

Gjennom dette opplegget har vi knyttet kontakter med ulike aktører i det lokale miljøet som vi kan bruke ved senere anledninger. For oss i skolen er det viktig at vi opprettholder denne kontakten med nærmiljøet og utvikler nye undervisningsopplegg opp mot andre bedrifter / yrker.

DNS Framtidsfokus Hvordan jobbe med UBU kompetanser koplet til vurdering? Hvordan jobbe med tverfaglighet?

UBU aspekter i læring Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Kompetanser Holdninger & motivasjon Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Eksempler fra læreplan Økologiske sammenhenger Suksesjonsprosesser Lokale og globale sammenhenger Politiske systemer Globalisering Kunnskap UBU Livslang læring Handlingskompetanse (UNESCO 2011, ENSI 2005, Gadotti 2008, Sterling 2009, Stibbe 2009, Murgatroyd 2010)

BAKGRUNN Fascinasjon for rovdyr. Økning av antall individ (bjørn) i kommunen. Kjennskap til lokale historier. Fokus i media på skadevirkninger. Diskusjoner i lokalsamfunnet - og rundt kjøkkenbordet Interessekonflikt Bjørn

Interessekonflikt Bjørn Elevene på 6.trinn skal bli kjent med de fire store rovdyrene i Norge. Hovedfokus dette skoleåret vil ligge på bjørn. Elevene jobber i grupper med ulike tema som omhandler bjørn. Gjennom dette arbeidet skal elevene bli kjent med bjørnens anatomi og væremåte, rolle i naturen og i historien som en del av vår nasjonalarv. Mange muligheter for tverrfaglig samarbeid. Skolen løste det ved å Elevene skal også få en forståelse for at det finnes program som forvalter bjørnebestanden. timeplanlegge 3 timer til prosjektarbeid hver fredag hele Et av sluttmålene er at gruppene skal presentere sitt arbeid for hverandre, samt lage ei utstilling året. som Bjørneprosjektet vises på skolen og pågikk andre fra steder. Videre skal gruppene lage en natursti oktober / opplevelsesløype til april med tema bjørn, der 4. og 5. trinn skal delta.

Interessekonflikt-Tverrfaglig Kompetansemål: Norsk Opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner. Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer Presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler. Beskrivelse Hver gruppe skal presentere arbeidet sitt for de andre elevene og foreldre.gruppen som jobber med eventyr/sagn og drama skal ha høytopplesing og dramatisering av et eventyr.flere grupper skal bruke intervjumetoden I gruppeprosessen må elevene både kunne gi uttrykk for egne meninger og lytte til andres. Ved muntlig framlegg skal elevene kunne gi konstruktiv kritikk på framføringer. Elevene må tenke på at framføringen skal skje foran elever i samme aldersgruppe, men også for yngre elever og foreldre

Interessekonflikt-Tverrfaglig Kompetansemål: Naturfag beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene Beskrivelse Alle elevene skal få kjennskap til bjørnen og dens plass i naturen. De skal kunne beskrive kjennetegnene på et rovdyr, spesielt bjørnen I samarbeid med aktuelle aktører ( SNO, Fjelltjenesten, Leve i naturen) Hvordan skal vi se etter spor, hva er typisk bjørneterreng, se bilder og lignende bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid Rapportskriving sentral del av feltarbeidet. Dette skal skrives på data.

Interessekonflikt-Tverrfaglig Kompetansemål: Samfunnsfag forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis Beskrivelse Elevene skal lære om rovdyr vs husdyr, intervjue ulike grupper og diskutere bjørnestamme bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester. presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing Gruppene skal ved hjelp av statistikk bruke papirbaserte og digitale kart for å finne ut hvor det er registrert bjørn. De skal plotte inn registreringer av bjørn på et kart. ( gjerne lokalt.) Elevene vil diskutere rovdyr vs husdyr og hvilke utfordringer som kan oppstå

Interessekonflikt-koblet til Generell del MÅL «Elevene skulle få en større innsikt og mer kunnskap om det komplekse feltet rovdyrforvaltning, slik at de selv kan danne egne meninger.»

Interessekonflikt-koblet til Generell del Elisabeth Iversen, UMB

Interessekonflikt Bjørn og UBU LÆRER «Vi visste at vi kunne komme til å bevege oss inn på et noe betent område ( rovdyr kontra husdyrhold) Spørsmålet vi stilte oss var læringskultur eller harmonikultur? Vi ville øke forståelsen for at det finnes program som forvalter bjørnestammen, få en respekt for den naturen som vi har rundt oss og få en innsikt i begge sider av rovdyrforvaltning. Mange tilbakemeldinger i etterkant.at det var fint av vi tok det opp.»

Elevene diskuterer rovdyr vs husdyr og hvilke utfordringer som kan oppstå Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Drama Eksempler fra læreplan Økologiske sammenhenger Suksesjonsprosesser Lokale og globale sammenhenger Politiske systemer Globalisering Elevene fikk større innsikt og mer kunnskap om det komplekse feltet rovdyrforvaltning Elevene fikk oversikt over rodyrsproblematikk i fortidnåtid-framtid Kompetanser Kunnskap UBU Holdninger & motivasjon Elevene danner egen meninger om rovdyrsproblematikken Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Elevene engasjeres i en lokal problemstilling Livslang læring Handlingskompetanse (UNESCO 2011, ENSI 2005, Gadotti 2008, Sterling 2009, Stibbe 2009, Murgatroyd 2010)