Lier kommune - Detaljregulering for Rv 23 Dagslett - Linnes - Klage på kommunestyrets vedtak

Vår dato: 21.03.2014 Vår referanse: 2014/973 Arkivnr.: 421.4 Deres referanse: Saksbehandler: Fredrik Harvik Thoresen Lier kommune Postboks 205 3401 LIER Innvalgstelefon: 32266644 Lier kommune - Detaljregulering for Rv 23 Dagslett - Linnes - Klage på kommunestyrets vedtak VEDTAK Etter en vurdering av klagene fra Statens vegvesen, Øivind Skøien, FAU ved Gullaug skole og Linnesstranda vel er Fylkesmannen kommet til at kommunestyrets behandling av Rv 23 lider av flere alvorlige feil. Fylkesmannen viser i tillegg til at Statens vegvesen anser at støybegrensningene ikke gjør det mulig å bygge veien slik Lier kommunestyre har vedtatt reguleringsplanen. Med hjemmel i forvaltningsloven 34 fjerde ledd opphever Fylkesmannen Lier kommunestyres vedtak 18. juni 2013 om reguleringsplan for Rv 23 Dagslet Linnes som ugyldig. Med hjemmel i forvaltningsloven 34 fjerde ledd opphever Fylkesmannen Lier kommunestyres vedtak 12. november 2013 som ugyldig. Med hjemmel i forvaltningsloven 34 fjerde ledd opphever Fylkesmannen Lier kommunestyres vedtak 4. februar 2014 som ugyldig. Saken returneres Lier kommunestyre for ny behandling. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 6. februar og 7. mars 2014. Sakens bakgrunn Lier kommunestyre vedtok reguleringsplan for Rv 23 Dagslet Linnes med bestemmelser 18. juni 2013. Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no fax: 32 89 32 36 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111 E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

Side 2 av 11 Planen er første utbyggingsetappe i prosjektet Rv 23 Dagslet E18 og tilrettelegger for ny firefelts riksvei fra Dagslet i Røyken kommune til Linnes i Lier kommune. Vedtaket ble påklaget av: Øivind Skøien i brev av 1. september 2013 FAU ved Gullaug skole i brev av 1. september 2013 Linnesstranda vel ved Jon Enkerud i brev av 22. august 2013 Statens vegvesen i brev av 4. juli 2013 Øivind Skøien har hovedsakelig anført: Store deler av tiltaket er ikke tilfredsstillende konsekvensutredet for de alternativer og virkninger som gjør seg gjeldende på tiltaksnivå Det mangler beslutningsrelevante utredninger av konsekvenser for barn og unge, skolevei og støy Vilkårene for unntak fra KU-plikten er ikke oppfylt Støyskjermingstiltakene på brua over Daueruddalen er vedtatt etter en lukket prosess uten medvirkning fra berørte interesser Alternative anleggsveier er ikke drøftet eller konsekvenser utredet Vedtatt anleggsvei er ikke tilfredsstillende konsekvensutredet, og barn og unge har ikke fått anledning til å medvirke Anleggsvei over Kovestad må tas ut av reguleringsplanen Det er ikke klargjort hvordan anleggstrafikk og støyskjerming skal løses Retningslinjer for barn og unge er ikke oppfylt, og det er ikke redegjort for dette Det er ikke tilfredsstillende vurdert hvordan barnas interesser skal ivaretas i arealkonflikter med barn og unge Planvedtaket er i konflikt med temaveileder T-1513 om barn og unge FAU ved Gullaug skole har hovedsakelig anført: Reguleringsplanen er i realiteten et uferdig planforslag Utredningsplikten etter lov og retningslinjer for barn og unge er ikke ivaretatt i planen Det er ikke laget rapport om barn og unges situasjon i influensområdet, til tross for at veianlegget ligger nær Gullaug skole Det er lagt ut ny informasjon etter høringsfristen uten at berørte har hatt mulighet for innsyn eller å fremme sine interesser Det er ikke vist til hvor tidligere konsekvensutredninger fra 2002 og 2007 finnes Det mangler tilleggsutredninger om barn og unge, skolevei og støy Det mangler en god risiko- og sårbarhetsanalyse Det er ingen dokumentasjon i saken på hvordan barna på Gullaug er hørt, eller hvordan de har gitt innspill til barnas talsperson i kommunen Elevrådet og FAU ved Gullaug skole har ikke vært sikret en medvirkningsprosess Det er ikke i planmaterialet redegjort for bruken av Linnesjordet, eller konsekvensene for arealet og barn og unge. Erstatningsarealer er heller ikke vurdert. Støybelastningen ved Gullaug skoles utearealer ligger over grenseverdiene Det er ikke klargjort hvor, hvordan og når anleggstrafikk og støyskjerming skal løses Innholdet i reguleringsbestemmelsene 4.1.b. og 4.8 er ikke tilstrekkelig

Side 3 av 11 Linnesstranda vel har hovedsakelig anført: Grunnlaget for høringen var mangelfullt, og planbeskrivelsens tema om støy er endret etter at høringsfristen gikk ut Nye opplysninger om støy burde vært lagt ut til ny høring Støyretningslinjen krever at lokalsamfunnet får delta i prosesser om «stille områder» Plan- og bygningsloven krav til medvirkning i 5-1 er ikke oppfylt Det har vært en lukket prosess om mulige «stille områder» i influensområdet til Rv 23 Flere områder lokalt burde vært aktuelle for vurdering som «stille områder», herunder Gullaug skole og Linnesjordet som bl.a. brukes av barnehagebarn og skolebarn Det er ikke utarbeidet konsekvensutredning for tiltaket Det mangler rapporter om barn og unges situasjon i influensområdet Statens vegvesen har hovedsakelig anført: Innføring av «stille områder» i reguleringsbestemmelsene er ugyldig Det er ikke gjennomført en arealplanprosess i samsvar med støyretningslinjen Det kan ikke knyttes krav til 40 db til disse områdene Det er ikke redegjort for hvorfor akkurat dette området skal defineres som «stille områder» Traseer for anleggstrafikken må velges etter en helhetsvurdering Det er ikke holdbart at regulert anleggsvei ikke kan benyttes dersom det finnes andre grunneiere som er villig til å inngå avtale om en annen anleggsvei Det er usikkerhet rundt om regulert anleggsvei er en gyldig bindende plan Endringen av kommunestyret vil kunne frata vegvesenet rett til å erverve rettigheter som ligger i plankartet Endringen i reguleringsbestemmelsene 4.8 om støytiltak mot skole, lekeplasser, skoleveier og «stille områder» er uklar Klagene ble behandlet av kommunestyret 12. november 2013. Kommunestyret traff da følgende vedtak: «1. Klagene fra Linnestranda vel, FAU ved Gullaug skole og Øivind Skøien tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for videre klagebehandling. 2. Klagen fra Statens vegvesen tas delvis til følge ved at skoleveier tas ut av punkt 13 i kommunestyrets vedtak. Øvrige deler av klagen tas ikke til følge, og oversendes Fylkesmannen i Buskerud for videre behandling. 3. Lier kommunestyre vil presisere: a) Skolen og skolens uteområder skal sikres tilfredsstillende støyforhold, maks 55 db, gjennom skjermingstiltak ved kilden. (Jfr. kommunestyrets vedtakspunkt 7 i møte 18.06.2013 vedr. reguleringsbestemmelse 4.8 som forutsetter en etterskuddsvis prosess for lokal skjerming av skolen med uteoppholdsareal, som er beregnet å få støy over grenseverdiene.) b) For stille område mellom gamle Drammensbanen og marka er 40 db grenseverdien som var forutsatt i kommunestyrets enstemmige vedtak 18.06.13.»

Side 4 av 11 Vedtakets punkt 3a) ble påklaget av Statens vegvesen i brev 12. desember 2013. Det ble i klagen vist til at de nye støykravene kom inn under klagebehandlingen, uten at det er gjennomført prosess med høring og medvirkning etter plan- og bygningsloven. Denne klagen ble behandlet av kommunestyret 4. februar 2014. Klagen ble tatt til følge og punkt 3a) ble opphevet. Punkt 3b) var imidlertid ikke en del av klagebehandlingen i Kommunestyret 4. februar 2014. Vedtaket om å oppheve punkt 3a) er påklaget av Linnesstranda vel i brev av 14. februar 2014. Klagen er hovedsakelig begrunnet i at: Statens vegvesen har mistet sin klagerett siden klagen ikke er fremsatt innen treukersfristen fra Kommunestyrets vedtak 18. juni 2013 Klagen skulle ikke vært realitetsbehandlet Det er i planvedtaket 18. juni 2013 vedtatt en aksept av at plankart og reguleringsbestemmelsene ikke er helt i samsvar med hverandre Kommunestyrets vedtak 4. februar 2014 går uansett lenger enn vegvesenets klage, med betydelige negative konsekvenser for skolen og derved barn og unge Innstillingen til kommunestyret er basert på feil faktum Nye støyrapporter fra Sweco i januar 2014 viser at støyskjerming ved kilden ikke er urealistisk Lokal støyskjerming, som nå blir stående, har aldri vært konsekvensutredet Kommunestyret kan ikke delegere til administrasjonen å ferdigbehandle klagesaken Kommunen tok ikke klagen til følge. Saken er etter dette oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse ved kommunens brev 7. mars 2014. Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. delegasjonsfullmakt i rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet. Klagene vil bli behandlet samlet av Fylkesmannen. I anledning behandlingen av saken har Fylkesmannen gjennomført et møte med Statens vegvesen 14. mars 2014. Referat fra møtet følger vedlagt. Det er også avholdt møte mellom saksbehandler og Øivind Skøien 20. mars 2014. Det er ikke ført referat fra dette møtet. Vedlagt følger også referat fra møte mellom Lier kommune, Statens vegvesen og Fylkesmannen som ble avholdt 27. april 2013. Så vidt vi kan se er ikke dette referatet tidligere oversendt klagerne. Fylkesmannen vil presisere at vi først mottok kopi av møtereferatet 20. juni 2013, og dokumentet ble da journalført hos oss på vanlig måte. Fylkesmannens merknader Anmodninger om settefylkesmann Samtlige klagere unntatt Statens vegvesen har bedt om at det oppnevnes settefylkesmann. Fylkesmannen har vurdert habilitetsinnsigelsene men er kommet til at det ikke er noe i veien for at saken behandles av Fylkesmannen i Buskerud som klageinstans. Vi kan ikke se at det foreligger forhold i saken som medfører at Fylkesmannen i Buskerud er inhabil, eller at det er i strid med god forvaltningsskikk om vi behandler klagene.

Klagerett og klagefrist Statens vegvesen er part i saken. Øvrige klagere har etter Fylkesmannens syn rettslig klageinteresse i saken. Klagerne har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Side 5 av 11 Klagene er fremsatt innen kommunens forlengede klagefrist. Vi anser at også senere klager i saken er fremsatt innen klagefristen. Fylkesmannens kompetanse som klageinstans i plansaker Fylkesmannen understreker at Rv 23- saken behandles som en ordinær klagesak og ikke som en meglingssak. Vi skal således ikke forsøke å megle frem noen løsning i saken. På bakgrunn av de fremsatte klagene skal Fylkesmannen vurdere gyldigheten av kommunestyrets vedtak i forhold til reglene i plan- og bygningsloven og tilhørende regelverk. I henhold til plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er plan- og reguleringsmyndighet. Det er kommunestyret som ut fra en helhetsvurdering avgjør hvilke arealer som skal inngå i en reguleringsplan, og hva arealene skal benyttes til, herunder hvordan planen skal utformes. Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan, herunder også vedtak om reguleringsendring. Fylkesmannens kompetanse i klagesak på reguleringsplan er beskrevet i rundskriv T-8/86 fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og i brev av 16. januar 2004 fra Miljøverndepartementet. Hvis det foreligger klare saksbehandlingsfeil som fører til at vedtaket må oppheves, jf. forvaltningsloven 41, kan Fylkesmannen oppheve reguleringsvedtaket og sende saken i retur til kommunen for ny behandling. Fylkesmannen kan ikke treffe et vedtak som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen. Vi kan heller ikke foreta endringer som medfører at reguleringsplanen endres i hovedtrekkene. Andre typer endringer i planen kan Fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Dette gjelder endringer i realiteten, for eksempel endringer på kart eller i reguleringsbestemmelser. Det er i så fall en forutsetning at saken er tilstrekkelig utredet på dette punktet, og at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling av planen. Dersom Fylkesmannen mener det bør gjøres slike endringer og kommunen ikke er enig, må klagesaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse. Sivilombudsmannen uttalte følgende 9. mars 2010 (sak 2009/2016): «Myndigheten til å vedta reguleringsplaner er ved lov lagt til kommunestyret. I saken her var det tale om å reparere et planvedtak som var beheftet med en ugyldighetsgrunn ved at vesentlige spørsmål ikke var vurdert. En naturlig konsekvens er da at saken måtte ha blitt lagt frem for kommunestyret for at feilen skulle kunne repareres. ( ) Fylkesmannen burde da etter mitt syn sendt saken tilbake til kommunen med anmodning om at kommunestyret vurderte hvorvidt hensynet til barn og unge var tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planen. ( )

Side 6 av 11 Etter mitt skjønn er det klart at dette spørsmålet må vurderes av kommunen før det eventuelt blir prøvd på nytt av fylkesmannen som klageinstans. Dette følger av lovens system så vel som de rikspolitiske retningslinjene.» Med disse begrensningene kan Fylkesmannen prøve alle sider av det påklagde vedtak, også det rent skjønnsmessige. Det følger imidlertid av forvaltningsloven 34, 2. ledd, at Fylkesmannen som statlig myndighet skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 51 (1995-1996) side 41-42, står følgende: «I forhold til klagernes rettssikkerhet er regelen ikke ment å innebære noe signal om mindre prøving av det frie skjønn. Etter forvaltningsloven 34 andre ledd andre punktum skal klageinstansen vurdere alle anførsler fremsatt i klagen. Dette vil fortsatt være tilfelle, men tilføyelsen i 34 andre ledd tredje punktum innebærer at klageinstansen i tillegg til klagers anførsler skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre. I praksis vil dette innebære en viss terskel for klageinstansen i forhold til å endre kommunale eller fylkeskommunale vedtak på grunnlag av overprøving av det frie skjønnet.» Fylkesmannen er etter dette pålagt en viss terskel for å endre kommunale vedtak ved overprøving av det frie skjønnet. Dette er også fastslått av Høyesterett i «Trallfadommen», Rt. 2007 s. 257. Vurdering av klagene «Stille områder» Støy fra veitrafikk bør i henhold til støyretningslinje T-1442/2012 ikke overstige Lden 55 db for bebyggelse med støyfølsomme bruksformål og uteoppholdsareal. For «stille områder» er grensen enten Lden 40 db eller Lden 50 db, avhengig av områdets karakter, jf. støyretningslinjen T-1442. Når det gjelder «stille områder» er dette i Miljødirektoratets veileder M-128-2014 definert slik: «Stille områder er områder som kommunen vurderer som verdifulle friområder, frilufts- og rekreasjonsområder for befolkningen hvor stillhet er en ressurs». Kommunestyret endret innholdet i reguleringsbestemmelsene 6.1 og vedtok følgende formulering i reguleringsbestemmelsene den 18. juni 2013: «Støyskjerm på bru over Dauderuddalen skal være minimum 2 meter høy. Området mellom gamle Drammensbanen og marka sikres i henhold til T1442/2012 for stille områder» I kommunestyremøte 12. november 2013 presiserte kommunestyret vedtaket slik: «For stille område mellom gamle Drammensbanen og marka er 40 db grenseverdien som var forutsatt i kommunestyrets enstemmige vedtak 18.06.13.»

Fylkesmannen anser at planen med dette er endret på et vesentlig område i forhold til forslaget som lå ute til offentlig ettersyn. Statens vegvesen har i brev 27. september 2013 særlig vist til at: Side 7 av 11 «Støyberegningene viser at store deler av dette området får et støynivå på mellom Lden40 og 50 db. Det vil i praksis være umulig å skjerme støyen til under Lden 40 db i det aktuelle området med tiltak langs vegen. For støyskjerming av større områder som dette er det heller ikke aktuelt med lokale støytiltak. Hvis kommunes vedtak av reguleringsbestemmelse blir stående medfører det at det ikke er mulig å bygge vegen som vedtatt i reguleringsplanen. Skal kravene oppfylles må vegen planlegges på nytt med langt mer tunnel enn det som ligger i den vedtatte reguleringsplanen. Dette vil også øke kostnadene med flere hundre millioner kroner. Dette er uakseptabelt for Statens vegvesen» (vår utheving). Fylkesmannen hadde møte med Statens vegvesen 14. mars 2014, og vegvesenet bekreftet i møtet at det ikke er mulig å bygge Rv 23 slik den er vedtatt. Fylkesmannen legger således til grunn at Lier kommunestyre har vedtatt en reguleringsplan for Rv 23 som ikke kan bli gjennomført. Etter Fylkesmannens syn er dette i seg selv grunn til at planen bør behandles på nytt av kommunestyret. Vi viser i denne forbindelsen også til uttalelse fra Sivilombudsmannen 18. oktober 2013 vedrørende E 39 i Rogaland (sak 2012/136) der ombudsmannen uttaler: «Jeg stiller meg undrende til vedtakelse av en reguleringsplan som angivelig ikke vil «kunne bli gjennomført», og jeg anbefaler at Fylkesmannen i Vest-Agder også ser på dette forholdet ved sin nye behandling av saken». Fylkesmannen bemerker at Kommunestyrets vedtak ikke fremstår som utredet eller begrunnet på dette punktet. Dette er i strid med forvaltningslovens bestemmelser om at saken skal være så godt opplyst som mulig ( 17) og kravet til begrunnelse ( 24 og 25). Bestemmelsen har heller ikke vært på høring og det har ikke vært lagt opp til medvirkning verken fra beboerne i området eller fra Statens vegvesen. Dette er brudd på grunnleggende krav til planprosessen, se pbl. 5-1, 5-2 og 12-10. Etter Fylkesmannens syn medfører feilene at planen må behandles på nytt av kommunestyret. Midlertidig anleggsvei Det er i plankartet regulert en midlertidig anleggsvei fra Gullaugkleiva til Kovestad (tunnelåpningen). Denne er i hovedsak i samsvar med reguleringsplanen fra 2003. Kommunestyret vedtok følgende tillegg i punkt 9 i kommunestyrets vedtak den 18. juni 2013: «Som en del av planen for anleggsfasen, ref. reguleringsbestemmelsenes 4.1.b. skal alternative traseer til Gullaugkleiva vurderes og dokumenteres. Mørkveien og eventuelt andre private og offentlige veier skal vurderes og velges hvis det er sannsynlig at man kan komme frem til en avtale om bruk med eier av vei. Anleggstiden gjøres kortest mulig». I etterfølgende brev 21. august 2013 har administrasjonen utdypet innholdet i vedtaket slik:

Side 8 av 11 «Administrasjonen mener man i utgangspunktet må forstå bestemmelsen slik at alternative traseer skal velges så framt man oppnår enighet om rett til bruk, uavhengig av om denne faktisk er et bedre alternativ enn den regulerte traseen eller ikke. Det må imidlertid innfortolkes en forutsetning om at den alternative traseen faktisk er egnet som anleggsvei. Hvis den er egnet og man oppnår rett til bruk av veien, skal denne traseen velges fremfor den regulerte». Fylkesmannen er enig med Statens vegvesen i at kommunestyrets vedtak punkt 9, slik det er formulert, fremstår som problematisk sett i lys av at anleggsveien faktisk er regulert inn på plankartet. Innholdet i vedtaket retter seg også mot et sentralt punkt for beboerne i området, nemlig hvordan anleggstrafikken skal løses. Fylkesmannen bemerker at Kommunestyrets vedtak ikke fremstår som utredet eller begrunnet på dette punktet. Dette er i strid med forvaltningslovens bestemmelser om at saken skal være så godt opplyst som mulig ( 17) og kravet til begrunnelse ( 24 og 25). Bestemmelsen har heller ikke vært på høring og det har ikke vært lagt opp til medvirkning verken fra beboerne i området eller fra Statens vegvesen. Dette er brudd på grunnleggende krav til planprosessen, se pbl. 5-1, 5-2 og 12-10. Etter Fylkesmannens syn går vedtaket langt i å binde opp valget av anleggsvei til andre løsninger enn det som faktisk er vedtatt i plankartet, jf. formuleringen «skal vurderes og velges». Planen legger således langt på vei opp til en annen løsning enn den som har vært ute på høring ved offentlig ettersyn. Dette er etter Fylkesmannens syn problematisk, og etterlater inntrykk av at dette forholdet er for dårlig utredet før kommunestyret traff sitt vedtak. Mørkveien er nevnt som et alternativ som skal velges før den regulerte løsningen. Det fremgår imidlertid ikke av vedtaket hvilke konsekvenser dette eventuelt vil få, verken for beboere i området eller for barn og unges interesser. Fylkesmannen merker seg Rådmannens syn om at hovedhensikten med planen er å regulere ny Rv 23, ikke å regulere den midlertidige anleggsfasen. Vi kan imidlertid ikke se at dette i seg selv gir grunn til å se bort fra den problematiske løsningen anleggsveien nå har fått i vedtatt plan. Saksbehandlingsfeilene medfører etter Fylkesmannens syn at planen må behandles på nytt av kommunestyret. Konsekvensutredning Barn og unges interesser Gullaug skole I forbindelse med behandlingen av saken har Fylkesmannen innhentet følgende dokumenter, i tillegg til de dokumentene som tilhører selve plansaken fra 2013 (3400 sider): - Konsekvensutredning av Rv 23 Linnes Dagslet, juni 2002 - Konsekvensutredning av hovedvegsystemet i ytre Lier, juni 2007 - Temarapport nærmiljø og friluftsliv, juni 2007 - Temarapport vegtrafikkstøy, juni 2007 Det er på det rene at den nye 2013-planen ikke er konsekvensutredet. Det er imidlertid tidligere gjennomført konsekvensutredning i 2002 og i 2007.

Forskrift om konsekvensutredninger stiller krav om konsekvensutredning for denne reguleringsplanen, jf. forskriften 2 f) og vedlegg 1 punkt 27/28. Side 9 av 11 Det er imidlertid i forskriften 2 annet ledd gjort unntak for krav om konsekvensutredning dersom: «det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på et høyere plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan» Fylkesmannen bemerker således at det etter forskriftens ordlyd som utgangspunkt ikke fremstår som tilstrekkelig at den forrige reguleringsplanen av 2003 ble konsekvensutredet i 2002, jf. kravet om «høyere plannivå». Fylkesmannen har gjennomgått konsekvensutredningen fra 2002. Delrapportene fra 2002 er imidlertid ikke innhentet av oss. Det er derfor uklart for oss om konsekvensutredningen fra 2002 er dekkende i forhold til den reguleringsplanen som nå er vedtatt i 2013. Når det gjelder konsekvensutredningen fra 2007 er det også uklart for oss om denne kan sies å være tilstrekkelig eller dekkende for reguleringsplanen slik den er vedtatt i juni 2013. Vi bemerker imidlertid at denne konsekvensutredningen tar for seg veisystemet i hele ytre Lier, altså et langt større område enn ny Rv 23. Fokus i utredningen synes dessuten å være på valg av trase. Vi har for øvrig ikke hatt samtlige delrapporter tilgjengelig ved behandlingen av saken. Fylkesmannen viser til klagernes bemerkninger om at dette materialet ikke er gjort tilgjengelig under planprosessen og høringen i 2013. Etter Fylkesmannens syn gjør dette det vanskelig for berørte å vurdere hvordan konsekvensutredningene er lagt til grunn for, og har påvirket de løsninger som er valgt, i reguleringsplanen for 2013. Klagerne har bl.a. vist til at KU fra 2007 sier at skoleveier må sikres spesielt, og at dette ikke er fulgt opp i den vedtatte planen. Klagerne har da spesielt pekt på Gullaugkleiva som eneste mulige vei til skole og fritidsaktiviteter for mange barn, og at konsekvensene for barn og unge ikke er tilstrekkelig utredet ved valget av anleggsvei. Som planmyndighet plikter kommunen å ta stilling til spørsmålet om konsekvensutredning er påkrevet eller ikke. Vi ser at kommunen i denne forbindelsen har vist til at det er gjennomført konsekvensutredninger i 2002 og 2007. Vi kan imidlertid ikke se at kommunen på tilfredsstillende måte har vurdert om konsekvensutredning likevel er påkrevet i saken, eller om tidligere konsekvensutredninger er dekkende i forhold til 2013-planen. Kommunen synes heller ikke på en tilfredsstillende måte å ha vurdert om endringer i regelverket gjør det påkrevet med ny konsekvensutredning. Fylkesmannen vil særlig peke på tre forhold som burde vært vurdert. Det ene er det faktum at det er gjort endringer i regelverket om konsekvensutredninger, jf. ny forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2009. Det andre er Miljøverndepartementets forsterkede fokus på barn og unges interesser i planleggingen, jf. rundskriv T-2/2008 om barn og planlegging (nå oppdatert i temaveileder T-1513). Det tredje er nye støy- og miljøkrav, herunder innføring av naturmangfoldloven. Vi bemerker at oppstart av planarbeidet ble varslet 7. mars 2011.

Side 10 av 11 Flere av klagerne i saken har etterlyst en vurdering av planens konsekvenser for barn og unges situasjon i influensområdet. Fylkesmannen har derfor gjennomgått konsekvensutredningene fra både 2002 og 2007 med særlig fokus på dette. Vi har også gjennomgått planbeskrivelsen, uttalelsen fra kommunens barnerepresentant, innstillingen til kommunestyret m.m. Sett i lys av at forholdet til barn og unge bør være et sentralt tema i en konsekvensutredning, stiller vi spørsmål ved om konsekvensene for barn og unge er tilfredsstillende vurdert, vektlagt og fremhevet i forhold til den planen som nå er vedtatt. Vi ber derfor kommunestyret, kommunens planavdeling og Statens vegvesen gjøre en ny og grundig vurdering av om forholdet til barn og unge er tilstrekkelig vurdert og om dette fremkommer på en klar og tydelig måte, både overfor berørte beboere, men også i forhold til kommunestyret. Barn og unges interesser skal utredes og vektlegges særskilt under planbehandlingen, og det er ikke i seg selv tilstrekkelig om planen eventuelt totalt sett på sikt vil kunne føre til bedre forhold for barn og unge samlet sett. Vi anser at det er skjedd feil i kommunestyrets behandling av planen så lenge ikke spørsmålet om konsekvensutredning er tilfredsstillende vurdert. Før kommunestyret behandler planen på nytt, ber vi om en grundig vurdering av om det er påkrevet med ny konsekvensutredning eller ytterligere delutredninger i saken. Kommunen må også vurdere behovet for å utrede nærmere forholdet til anleggsvei og eventuelt «stille områder». Fylkesmannen understreker at når kommunestyret ønsker å endre planen på viktige områder, er det viktig at kommunestyret sender planforslaget tilbake til planutvalget og planavdelingen for ytterligere behandling, før planen sluttbehandles i kommunestyret. Øvrige klageanførsler Det er i tillegg fremsatt en rekke andre klageanførsler i saken. Siden det påklagede vedtaket uansett oppheves, er det ikke nødvendig for Fylkesmannen å ta stilling til alle anførslene. Vi ber imidlertid kommunen nøye vurdere de anførslene som er fremsatt, for å vurdere om det eventuelt er andre feil eller forhold som bør rettes opp ved den fornyede behandlingen av saken. Det er nå svært viktig at saken kommer «på rett spor», og at det videre planarbeidet følger plan- og bygningslovens og forvaltningslovens regler. Klagerne har spesielt pekt på at utvidet varsel om oppstart 11. januar 2013, som bl.a. omfatter areal for anleggsveier, ikke ble kunngjort i noen avis. I tillegg er det pekt på at det under høringen lå ute feil støysonekart, og at det er snakk om store avvik i forhold til korrekt støysonekart.

Side 11 av 11 Konklusjon Fylkesmannen er kommet til at reguleringsplan for Rv 23 Dagslett Linnes er behandlet i strid med bestemmelsene i plan- og bygningsloven og forvaltningsloven. Vedtaket om godkjenning av reguleringsplanen lider av feil og mangler som medfører at planvedtaket er ugyldig. Vedtaket oppheves derfor, og planen må behandles på nytt av kommunestyret. Vi anser at feilene også gjør seg gjeldende for Kommunestyrets vedtak 12. november 2013 og 4. februar 2014. Disse vedtakene oppheves derfor. Dette sikrer i tillegg at kommunestyret kan gjøre en fullstendig ny behandling av planen, uavhengig av tidligere behandlinger. Med hilsen Helen Bjørnøy Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Bente Nyegaard Fjell Vedlegg: Møtereferat 14. mars 2014 Møtereferat 27. april 2013 Kopi til: Røyken kommune Rådhuset 3440 RØYKEN Øivind Skøien Gullaugkleiva 49 3427 GULLAUG Linnesstranda vel v/jon Enkerud Linnesstranda 58 3426 GULLAUG FAU Gullaug skole v/trude Andresen Pb. 205 3401 LIER Statens Vegvesen region sør Pb. 723 Stoa 4808 ARENDAL