Nullvekstmålet: hva skal byene måles på? Alberte Ruud SOS, Vegdirektoratet Bystrategikonferansen 8. mars 2016 17.06.2016
Nullvekstmålet for personbiltrafikkhva er det? All persontransportvekst i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing betegnet som nullvekstmålet for personbiltrafikk Målet gjelder for de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler (jf. NTP 2014-2023). Forslag til utvidelse i plangrunnlaget til NTP 2018-2029 Gjennomgangstrafikk og nyttetransport (personreiser i nærings- /tjenestetransport, lett næringstransport og godstransport) holdes utenom målet om nullvekst. Nullvekstmålet gjelder hele byområdet sett under ett, og omfatter hele personbilparken
Minimum felles indikatorsett - bymiljøavtalene Målindikatorer Utvikling av persontransport, målt i Endring i antall kjøretøykilometer med personbil i byområdet Endring i ÅDT for lette kjøretøy (vegtrafikkindeksen) for byområdet «Støtteindikatorer» Endring i transportmiddelfordelingen Endring i antall kollektivreiser (påstigende/reiser) Utvikling av klimagassutslipp, målt i CO2-utslipp fra vei (tonn CO2 ekvivalenter) i byområdet 17.06.2016
Datagrunnlag for oppfølging av nullvekstmålet Reisevaneundersøkelser Trafikktellinger
Bruk av RVU-data til indikatorer i bymiljøavtalene Målindikator Endring i trafikkarbeidet med personbil byområdet (Antall kjøretøykilometer) Supplerende indikator til målindikatorene Endring i transportmiddelfordelingen Indikator for innsatsområde Andel arbeidstakere med fast oppmøtested som har gratis parkeringsplass, disponert av arbeidsgiver 17.06.2016
Nasjonale reisevaneundersøkelser i Norge RVU 1985 RVU 1992 RVU 1997 RVU 2001 RVU 2005 RVU 2009 RVU 2013/14
Overgang til kontinuerlige nasjonale reisevaneundersøkelser 2016-2019 - Basisutvalg på 10 000 over fire år - Ekstra utvalg i byområder som inngår bymiljøavtale - Fra 5000 i større byområder til 3000 i mindre byområder (årlig) - Fleksibilitet: - Mulig for alle å kjøpe seg inn med ekstra utvalg, for valgt periode - Mulig å få med lokale spørsmål - Ekstern bistand - Datainnsamling: Epinion - Faglig rådgivning: TØI
Todelt skjema - lange reiser - korte reiser Ramme for den nasjonale reisevaneundersøkelsen Skjema for reisevaneundersøkelsene tilknyttet bymiljøavtalene = skjemaet som for «korte reiser» i nasjonalt utvalg Pilotundersøkelse før påsken 2016- oppstart i mai
Trafikktellinger: Byindeksen - Beregnes ut i fra trafikktellepunkter (nivå 1) - Skal vise trafikkutviklingen i et byområde Beregnes etter de samme prinsippene som vegtrafikkindeksen Data fra kontinuerlige registreringspunkter Punkter som befinner seg på hovedvegnettet innen definert byområde Punktene skal representativt bilde av trafikkveksten i angitt område som gjelder for bymiljøavtalen
Antall trafikktellepunkter som grunnlag for byindeks Kvaliteten på et indekstall er avhengig av hvor mange registreringspunkter som bidrar med data. Behovet for antall punkter må ses i forhold til den totale trafikkmengden i byområdet, samt fordelingen på vegnettet. Det pågår en prosess med aktuelle byområder for å velge ut punkter som skal benyttes i byindeksen. 13
Beregning av gjennomkjøringsandel Gjennomkjøring: En biltur som passerer bymiljøavtaleområdet, men har start og stopp utenfor området. Foreløpig metode: Passering fra autopasspunkter - samme teknikk som www.reisetider.no. Basert på en vurdering av tidsbruk for en reise uten stopp Avstemmes mot nivå 1- tellepunkter Testet ut på strekningen Sandnes-Stavanger Sannsynlig metode også i øvrige byområder
Minimum felles indikatorsett - bymiljøavtalene Indikator for areal 1. Boligenes avstand til avtaleområdets større sentra/store kollektivknutepunkter. 2. Besøks-/arbeidsplassintensive virksomheters avstand til avtaleområdets større sentra/store kollektivknutepunkt. Kvalitative beskrivelser av betingelser og endringer Kvalitative beskrivelser av spesielle betingelser eller endringer som har betydning for kommunenes arealbruk 17.06.2016
Under arbeid! Operasjonalisering av indikator for areal Kommunene har ansvar for rapportering Utfordring: hva er et knutepunkt/senter? Fleksibel tilnærming, men vi anbefaler noen felles prinsipper: Samme metode for referanseår og påfølgende år (krav) Bygge videre på senterstruktur i vedtatt ATP Kjennetegn ved knutepunkt/senter: Høy intern tetthet (korte avstander mellom funksjoner) Mangfold av ulike funksjoner God tilknytning til kollektivtransport God tilgjengelighet for gående og syklende Lite tilrettelegging for bil 17.06.2016
Minimum felles indikatorsett - bymiljøavtalene Indikator for parkering 1. Andel arbeidstakere med fast oppmøtested som har gratis parkeringsplass (disponert av arbeidsgiver). 2.I gjeldende parkeringsnorm: Antall parkeringsplasser som tillates ved nye besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter i ulike områder. 3.Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i avtaleområdets større sentra/store kollektivknutepunkter. Kvalitative beskrivelser av betingelser og endringer Kvalitative beskrivelser av spesielle betingelser eller endringer som har betydning for kommunenes parkeringspolicy og effekter 17.06.2016
Under arbeid! Operasjonalisering av indikator for parkering Kommunene har ansvar for indikator 2 og 3 (parkeringsnormer og tellinger), indikator 1 hentes fra RVU Fleksibel tilnærming, men krav om samme tellemetodikk for referanseår og påfølgende år 17.06.2016
Minimum felles indikatorsett - bymiljøavtalene Videre framdrift for indikatorer og rapporteringsopplegg Indikatorveileder: 1. april 2016 Operasjonalisering og konkretisering av alle indikatorer i det felles minimum indikatorsettet Det vil henvises til veilederen i avtalene Rapporteringsopplegg: våren 2016 Webbasert Enkelt brukergrensesnitt Alle avtaleparter skal ha tilgang til data Fleksibilitet mulig å endre antall indikatorer som rapporteres inn 17.06.2016
Foto: Tommy Johansen